Mitt lille harem 11

Silke lå over meg – og jeg var fremdeles dypt inni det silkeglatte, trange kjønnet hennes ..

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Det var helt stille i huset da jeg låste meg inn og plasserte varene på kjøkkenet. På hjemveien hadde jeg kjøpt med meg en stor pose nystekte wienerbrød fra det lille bakeriet bak bensinstasjonen. Det var nesten rart at det hadde klart seg i disse tider med billigkjeder og oppkjøp og sammenslåinger – men jeg visste at det var mange i nabolaget som satte stor pris på at det fantes.

Jeg hadde jo håpet å kunne dele de deilige wienerbrødene med noen av «haremsdamene» mine, men huset var tomt, og de ville jo holde seg godt til i morgen også, tenkte jeg. Så jeg satte over kaffen, slo på radioen og ryddet bort matvarene. Deretter aktiverte jeg laptopen, gjorde noen raske, nesten unødvendige rettelser og smilte for meg selv da jeg lagret det siste dokumentet og satte laptopen i hvilemodus igjen.

Historien fortsætter under reklamen

VAGINAL KUGLER SEXDUKKER SEXGYNGER DILDO

Dette siste bokprosjektet hadde tatt lang tid, det hadde krevd mye research og dyp konsentrasjon – pluss en del reisevirksomhet. Ikke bare dagene, men ukene og månedene hadde bare forsvunnet som en røyk. Det var nesten så jeg ble overrasket da jeg kikket ut av vinduet og kunne konstatere at det var sommer – riktignok sensommer – og at mørket såvidt var i ferd med å senke seg. Gjennom høyttaleren lød den karakteristiske stemmen til Povl Dissing: – – «livet er ikke det verste man har – og om lidt er kaffen klar» – ord som jeg bare kunne nikke til – helt enig! Det var lenge siden jeg hadde sett jentene – «haremet mitt», og når jeg tenkte etter, var det ganske lenge siden jeg hadde hatt en av dem i sengen også. Det var jeg egentlig litt glad for, det viste at det vi hadde sammen, ikke bare var sex og flørt og erotiske danser som de fremførte – med meg som eneste publikum – det vennskapelige samværet vårt var minst like viktig. De små betroelsene, de undrende spørsmålene mens de satt i armkroken min – fullt påkledd! – de ivrige diskusjonene, lyttestundene våre, der jeg tok dem gjennom et musikkstykke eller leste et dikt for dem og snakket om det etterpå – alt dette var for meg enda viktigere og mere minneverdig enn hektisk og lidenskapelig nakenlek i sengen med en – to – eller tre! – kåte «haremsdamer» rundt meg, under meg eller over meg. Vel – hmmmm, ihvertfall LIKE viktig! Jeg humret for meg selv når jeg tenkte tilbake.

Litt underlig var det å tenke på at det nå var gått omtrent tre år siden Monica og hennes mor besøkte meg for første gang. Pussig var det også at det faktisk var Kristina som hadde vært min første sengekamerat etter at jeg kjøpte huset. Vi hadde hatt vellykket, varm – og vennskapelig sex, men det hadde tatt flere måneder før vi gjentok det. I løpet av disse tre årene hadde vi ligget sammen – kanskje fem-seks ganger til sammen. Jeg hadde knullet datteren hennes oftere, og det visste hun. Men vi var svært gode venner. Egentlig skulle jeg gjerne hatt Kristina og Monica – mor og datter – i sengen samtidig! slo det meg. Men hittil hadde jeg kviet meg for å be om det.

Kaffen VAR faktisk klar da jeg slo meg ned ved kjøkkenbordet med to deilige wienerbrød på en asjett foran meg – men så måtte det naturligvis ringe på døren. Hvem kunne det være? lurte jeg på. Jeg hadde jo gitt Monica egen nøkkel – i egenskap av «Første Haremsdame» – men hadde egentlig TENKT på – ganske lenge, å gi en til Uschi også. Det som hadde holdt meg tilbake, var tanken på at Monica kanskje ville bli både såret og fornærmet! Hun var jo den første som ble «utvalgt» – det vil si, hun valgte vel egentlig ut seg selv! – og hun likte å føle seg litt spesiell, selv om – eller kanskje nettopp fordi – hun var den yngste. Faktisk var Monica egentlig den jeg sjeldnest delte seng med, selv om hun bodde i nabohuset. Jeg følte at vi var mere gode venner enn sengekamerater. Sunniva, derimot, var en mye hyppigere – og en mye mere lidenskapelig! – gjest i sengen min.

Og så var det nettopp Uschi som sto utenfor døren, sammen med Silke og moren deres, som jeg bare såvidt hadde hilst på, men som aldri hadde besøkt meg før. I likhet med moren til Mette hadde hun takket meg for at jeg hadde «skapt et så godt og trygt møtested for den lille jenteklubben». Nå sto hun her, sammen med begge døtrene sine, og alle tre hadde alvorlige – og litt opprørte – ansiktsuttrykk. Det fór et lite stikk av engstelse gjennom meg, men jeg lot meg ikke merke med det.

– Nei, så hyggelig! smilte jeg og tok et skritt til siden. – Bare kom inn, jeg har kaffen klar og ferske wienerbrød. Jeg strevde litt med å komme på morens fornavn – å jo! – Hyggelig å få besøk av deg også, Gunn-Britt – det er faktisk første gang, ikke sant?

Jeg fikk et lavmælt – takk! og et tynt smil fra moren, pluss en varm, men ikke så langvarig klem fra begge jentene. Silke, som nå var blitt nesten femten år, var den siste jeg hadde hatt i sengen, men det var, som sagt, lenge siden.

Jeg satte tre kaffekopper på bordet i tillegg til min egen, men Silke gikk til kjøleskapet og hentet seg en Cola. Moren kikket litt undrende på henne, men jeg fikk inntrykk av at datteren ville vise henne at her var hun hjemmevant.

Det måtte være en grunn til at moren var kommet sammen med dem – svært uvant, etter at døtrene hadde vanket her i – over to år for Uschis vedkommende, endel kortere når det gjaldt Silke. Jeg skjøv kakefatet litt nærmere henne og sa «værsågod», men hun ristet bare lett på hodet og nippet til kaffekoppen sin.

Det var Silke som først brøt stillheten. – Mamma vil flytte tilbake til Tyskland, brast det ut av henne, – men det vil hverken Uschi eller jeg! Søsteren nikket, bestemt og bekreftende.

Moren fuktet leppene nervøst. – Vi har – ehmmm – vært litt uenige den siste u- – –

– LITT uenige? avbrøt Uschi indignert. – Vi har KRANGLET, har vi – hver dag! – i bortimot en uke – nesten slåss! Denne gangen var det Silke som nikket enig.

Gunn-Britt vred hendene nervøst. Hun var en riktig stilig og pen dame, merket jeg meg nå, med kortklipt, lysebrunt hår, velskapt og velkledd. Hun fuktet leppene igjen, det var tydelig at begge døtrene hadde tatt parti mot henne – og at hun følte seg rådvill.

Hun kremtet. – Det er slik at – jeg har egentlig alltid trivdes svært godt i Tyskland, fortalte hun, – vi hadde i grunnen et lykkelig ekteskap inntil mannen min begynte å – å drikke og vanke i dårlig selskap. Hun så på døtrene, som stirret taust tilbake. Hun tok en liten slurk av kaffen og fortsatte.

– Altså, jeg har ikke tenkt å vende tilbake til – til min eks – altså barnas far, men jeg hadde mange gode venner der nede, noen har jeg fortsatt god og nær kontakt med – – Stemmen døde likesom hen, og Uschi overtok.

– Mamma har funnet seg en ny type der nede, forkynte hun, – og nå vil hun at vi flytter inn hos ham!

– Ikke «ny», Uschi, innvendte moren, – jeg har kjent ham lenge, han var jo en venn av pappa også – før – –

Nå var det Silke som tok ordet. – Jada, mamma, vi vet det – og han var alltid vennlig og hyggelig mot oss – særlig mot Uschi.

– ALTFOR vennlig og hyggelig! avbrøt søsteren, rød i ansiktet. – Men – han rørte dere aldri, gjorde han vel det? kom det fra moren, hun var blank i øynene nå.

– Neida, svarte Uschi, – men han kom stadig med – upassende komplimenter, og jeg var bare tolv-tretten år den gangen.

– «Du vokser deg større og penere for hver dag, du!» siterte Silke. – «Har du tenkt på modellyrket, kanskje? Jeg kjenner en veldig flink fotograf».

– Men – han ville jo bare være hyggelig, kom det svakt fra moren. – Og det er mange jenter som – jeg mener – de store motehusene trenger jo modeller i alle aldre – for å vise frem nye klær – og sånn – ikke sant?

Uschi smilte, men det var et kaldt smil – uten humor. – Jada, jeg husker de bildene han viste meg, og de websidene han foreslo at jeg skulle kikke på. Jenter helt ned i åtte-tiårsalderen – i helt anstendige badedrakter, jada!– smilende tilbakelent i en fluktstol – med lett sprikende ben – eller hvilende på en velfrisert gressplen mens de bladde i et eller annet blad, kledd i en stram, ettersittende bikini – tilfeldigvis med lett sprikende ben – eller på alle fire, med rumpa vendt mot kamera – – HEEEEELT anstendig – javisst! – og FULLT påkledd – jaaaaa da! – mens de så seg kokett over skulderen – og smilte – SÅÅÅÅÅÅ søtt – og med lett sprikende ben, slik at den yndige, lille kameltåen deres kom tydelig frem! Det var bare så HELT tydelig hva de EGENTLIG «reklamerte» for! Uschi var hissig i stemmen og rød i hodet, mens hun laget anførselstegn i luften med fire fingre, og moren rødmet indignert. – Jeg tror du legger – mye mere i det enn det som er – som er – – hun gikk litt i stå og skiftet brått tema.

– I alle fall – jeg kan få en mye bedre jobb der nede enn den jeg har her, fastholdt hun, – og som passer bedre til mine kvalifikasjoner også! Og dere vil nekte meg den muligheten! Hun hadde tårer i øynene nå, så jeg, derfor våget jeg meg til å bryte inn i samtalen – eller krangelen.

– Jeg forstår at dere har vært igjennom dette hjemme også, smilte jeg. Alle nikket. – Flere ganger! innskjøt Silke – men uten å bli enige? – fullførte jeg. Alle nikket igjen. – Såååå – hva kan jeg gjøre for dere, da? Jeg så spørrende på dem.

De tre så på hverandre, deretter møtte jeg blikket til begge søstrene, og det var Uschi som tok ordet – litt forlegen, la jeg merke til. – Altså, vi har jo ofte fått lov å være alene her i huset når du har vært bortreist, for Monica har jo egen nøkkel, ikke sant? Jeg nikket. – Unnskyld, altså – men vi har vært litt frekke og gått på – «oppdagelsesreise» i hele huset – ikke bare nede i «klubbrommet» vårt – eller kjellerstuen. Av og til har vi jo overnattet også – hele gjengen.

Hun tok en liten pause og så engstelig på meg, for å se hvordan jeg reagerte. Jeg beholdt et helt nøytralt ansiktsuttrykk og ventet på fortsettelsen. Det var Silke som overtok.

– Altså, du har det lille soverommet nede i underetasjen, ved siden av badet, ikke sant? Hun ventet ikke på svar, men fortsatte: – I tillegg har du to store rom på – på – altså i annen etasje. Hun pekte opp mot taket. – De er fulle av – av saker og ting, som det sikkert går an å flytte på – for eksempel har du et rom bak garasjen, som – som – unnskyld, altså, men – der er det en god del skrot – nesten skrot, iallfall, som du sikkert kan selge på et – et loppemarked eller noe.

Nå så hun litt nervøs ut og kikket bort på sin eldre søster. Uschi tok ordet igjen.

– Vi vil selvsagt hjelpe deg med alt det, hvis – altså hvis du vil leie ut de to rommene på loftet – eller i annen etasje – til Silke og meg. Du skjønner, mamma vil ikke la oss få bo alene i den leiligheten vi har nå – enda jeg er snart sytten år! – her overdrev hun litt, visste jeg! – men hun festet et forurettet blikk på moren – så den vil hun si opp, men hun har god råd til å betale deg husleie, hvis – altså hvis du er villig til å ha oss – her.

– Vi kan til og med bo sammen på ETT rom, innskjøt Silke, – hvis du ikke vil flytte på – på for mange av tingene dine. Uschi nikket. – Du skjønner, fortsatte hun, – vi har fortalt om Monica og Sunniva, som bor i nabohuset, og at de får lov å overnatte her – nesten så mye de vil, og at mammaen deres, Kristina, er helt trygg på at du – at du passer på dem – og sånn.

Jeg så at det rykket i munnvikene til Uschi da søsteren sa det siste, og jeg strevde litt for å holde meg alvorlig, jeg også. Jeg lot også være å rette på dem – Sunniva var jo bare kusinen til Monica, ikke søsteren hennes. I tillegg var hun og Silke de to kåteste av de fem, de hadde funnet hverandre også, og tok gjerne initiativet til en het og lidenskapelig trekant i sengen til «Store Pasja». Men jeg bevarte masken og så bort på moren deres. Ingen av oss hadde sagt et ord mens søstrene snakket. De virket svært godt forberedt, så dette hadde de åpenbart gjennomgått i detalj, og tydeligvis hatt opphetede diskusjoner med sin mor også. Det bekreftet hun så snart hun åpnet munnen.

Hun smilte – litt resignert, kanskje. – Ja, disse jentene mine kan være ganske sta av og til – det har du kanskje merket allerede? – hun så litt spørrende på meg. Jeg smilte tilbake og nikket bekreftende. – Det har jeg, ja – og det setter jeg pris på! At jenter vet hva de vil, det kan jo bare være positivt – og det vil sikkert komme dem til gode når de blir voksne – om ikke så mange år, heller. Moren smilte takknemlig, synlig lettet. Jeg fortsatte.

– Det har vært bare hyggelig for meg å ha både dine jenter og venninnene deres her – de oppholder seg forøvrig mest i underetasjen, der de selv har innredet det de kaller «klubbrommet» sitt. De to søstrene smilte – de tenkte sikkert på de andre betegnelsene de av og til brukte.

– Det å ha dem boende her permanent, er selvfølgelig en både ny og overraskende tanke! sa jeg – langsomt og ettertenksomt. Jeg så at Silke – faktisk også moren hennes! – fikk et litt engstelig uttrykk i ansiktet. – Det er fristende å si – «det må jeg tenke på», men av og til kan jeg ta ganske spontane avgjørelser også. Og jeg tror nok at jeg kjenner disse to så godt nå – jeg så at Uschi anstrengte seg for å holde seg alvorlig, men jeg fortsatte ufortrødent: – og jeg har fått et svært positivt inntrykk av dem i den tiden de har vært her, så – – her gjorde jeg en liten, meningsfylt pause – egentlig har jeg ikke særlig store betenkeligheter med å si ja til forslaget deres!

Begge søstrene spratt opp og jublet – YESSSS! – og ga hverandre en high five. Det så nesten ut til at de var på nippet til å kaste seg om halsen min, kanskje til og med kysse meg, så jeg løftet hånden og så strengt på dem.

– Vi må selvsagt bli enige om noen husordensregler! fortsatte jeg, og så at moren nikket anerkjennende. – Dere installerer dere altså i de to rommene i annen etasje, presiserte jeg og pekte kort opp mot taket. Jentene nikket begeistret. – Dere blir ansvarlige for å holde orden der oppe – og holde rent! – Ikke noe problem! forsikret Uschi, og jeg så at moren himlet med øynene. – Det blir jo noe nytt, i tilfelle! kommenterte hun tørt, og Silke protesterte indignert. – Mamma! – du VET jo at både Uschi og jeg er noen skikkelige ordensmennesker!

Moren lo, med nydelige, hvite tenner – hun var i det hele tatt en svært tiltrekkende kvinne, og det var tydelig å se hvor – særlig Silke – hadde fått utseendet sitt fra. – Du har ihvertfall sans for humor, jenta mi, klukklo hun godmodig, og Silke lot som hun ble fornærmet.

– Altså – skyndte hun seg å innskyte – du skal ha tusen, tusen takk for at du vil ta vare på jentene mine – Jonas – det er kjekke jenter, begge to, og jeg tror ikke du kommer til å få vanskeligheter med dem! Og det er såpass god greie på dem at de sikkert kan BLI ordensmennesker – når ikke mamma er der og rydder etter dem! Jeg tror nemlig at de KAN – når de vil!

De to søstrene kikket på hverandre og blunket. – Du verden, Silke! kom det fra Uschi, – mamma sitter her og SKRYTER av oss! Tror du det blir snø i morgen? De kniste ertende og ga hverandre en god klem. Men Gunn-Britt lot seg ikke provosere, hun smilte sammen med dem. Så rettet hun blikket mot meg igjen.

– Som Uschi sa for litt siden – jeg vil selvsagt betale husleie for dem – og utgifter til mat – det at de får lov å bo her, skal ikke koste deg noe – ingenting! presiserte hun.

Jeg kremtet, og tok en ørliten pause. – Gunn-Britt, de pengene kan du gi til jentene, slik at de kan holde seg med klær og sminke og ellers det som ungdommer bare er NØDT TIL å ha! smilte jeg. Jeg så at hun var på vei til å protestere, så jeg løftet hånden. – De rommene har jeg egentlig aldri brukt til noe fornuftig, og når jeg nå får trivelig selskap i huset, så er det bare hyggelig, det. Dessuten har de alltid hatt fri adgang til kjøleskapet mitt – de gjelder alle de andre som kommer her også, det er bare trivelig, det – og den tradisjonen har jeg tenkt å fortsette med. Altså – du holder dem med klær og lommepenger – jeg sørger for at de har tak over hodet – og at de ikke sulter i hjel! Jeg blunket og smilte avvæpnende, så strakte jeg ut en hånd. – Skal vi si at det er en avtale?

Det var lett å se at hun fortsatt hadde god lyst til å protestere, men kanskje forsto hun allerede at hun ville tape den diskusjonen. Så hun tok nølende hånden min og klemte den varmt. Jeg registrerte at hun hadde lange, slanke fingre og et fast håndtrykk, akkurat slikt som jeg setter pris på.

– Det er bare så altfor generøst av deg, Jonas – og vi er svært takknemlige, alle tre. Ikke sant, jenter? Begge søstrene nikket entusiastisk.

Jeg møtte blikket til Gunn-Britt. – Når hadde du tenkt å reise til Tyskland, da? Hun smilte, det var tydelig at hun var lettet. – Når som helst, egentlig – jeg trenger noen dager på å pakke og rydde ut av leiligheten, vaske og si den opp – og sånn. Jobben står klar til meg, og ihvertfall inntil videre kan jeg bo hos – min venn. Jeg hørte Uschi utstøte en lavmælt, fnysende lyd, jeg så at moren hennes rødmet lett, men Silke smilte søtt til henne: – Takk for at vi får lov å bo hos VÅR venn, mamma! Jeg håpet at moren ikke ville legge noen – dobbeltbetydning i den bemerkningen, men det så det ikke ut til at hun gjorde. Og Uschi var raskt ute med å spørre: – – Kan vi begynne å rydde og vaske rommene våre, Jonas? Vi kaster selvsagt ingenting før vi har snakket med deg. Hvis vi trenger deg, så roper vi på deg, OK?

– Skal dere ikke hjelpe MEG, da? innvendte moren. Silke ristet på hodet. – Vi har en MASSE å gjøre her, mamma! Vi stikker innom i morgen og pakker tingene våre. Kommer du og henter oss når vi er klare, Jonas?

På meg virket det som de ville straffe moren sin, og det syntes jeg var for galt! Så jeg innvendte med fast og bestemt stemme: – Nei, jeg er enig med Gunn-Britt! Dere drar hjem og hjelper henne FØRST! Når dere er klare til å flytte hit, så kommer jeg og henter både dere og tingene deres. Da får jeg litt ro på meg til å gå igjennom alt rotet, og sortere ut det som er verdt å ta vare på. Men når dere kommer, skal DERE få lov til å vaske – og stå for ominnredningen!

Gunn-Britt smilte takknemlig, mens jentene så litt mellomfornøyd ut. Men jeg håpet at jeg ville klare å sette dem i bedre humør senere!

Det ble noen hektiske dager fremover. Etterat de to søstrene pliktskyldigst hadde hjulpet moren sin å rydde, vaske og pakke, kjørte jeg først Gunn-Britt og bagasjen hennes til Gardermoen – i hennes egen bil, som hun ikke hadde lyst til å kvitte seg med riktig ennå. Så den skulle bli stående hos meg inntil videre. På flyplassen klemte de hverandre varmt til avskjed, og jeg så at Gunn-Britt hadde tårer i øynene da hun omfavnet dem. – Jeg kommer til å savne dere sååååå! snufset hun. Både Uschi og Silke kysset henne. – Det er jo ikke SÅ langt til Tyskland, mamma, smilte Uschi, – og vi kan jo besøke hverandre, ikke sant? Du kan komme hit og besøke oss også – det er jo tre ekstra soveværelser her – og vi bruker bare to av dem – eller vi kan komme ned og besøke deg – da kan vi bo på hotell! Gunn-Britt så litt overrasket på henne, men kom antagelig på det som datteren hennes hadde antydet tidligere, så hun sa ingenting.

Jentene – og deres mor – hadde selvsagt både hverandres telefonnummer, epostadresse, Line, Messenger og What’sApp og hva det nå heter alt sammen, så den lille familien kunne gjerne holde kontakten med hverandre døgnet rundt, om de ville. De skiltes etter nok en tårevåt omfavnelse fra Gunn-Britt.

Da vi kom hjem, gjøv de løs på sin egen lille «leilighet» i annen etasje. Der hadde de hvert sitt rom, der de kunne sove, gjøre lekser, lese, se på TV osv, men for å kunne bruke kjøkken og bad/WC osv, måtte de komme ned i første etasje, der jeg holdt til. Dessuten var det bad og WC i kjelleretasjen også, det kjente de naturligvis godt til fra før.

Jeg hjalp dem med å flytte de tyngste tingene, men deretter ville de gjøre alt selv. Jeg var glad til, for da kunne jeg lukke døren til kontoret, parkere meg foran laptopen min og klapre løs. Litt uvant var det å høre travle føtter og ivrige jentestemmer, både ute i gangen og over hodet på meg. Men jeg klarte å koble ut og konsentrere meg om det som etter hvert vokste frem på skjermen foran meg. Kanskje ble det ikke så ille likevel, å ha permanent selskap i huset. Skjønt – hva ville Første Haremsdame si NÅ? Nå som jeg altså bodde sammen med to av de andre? Og Mette – Haremsdame nummer Fem, som bodde litt lengre unna, ville hun bli misunnelig, BÅDE på Uschi og Silke, mon tro? – OG på Monica og Sunniva, som tross alt bodde omtrent vegg i vegg? Ville det oppstå gnisninger og sjalusidramaer? lurte jeg på. Jeg følte et kriblende, kanskje litt engstelig – sug i maven, og fingrene mine stanset i et par minutter, hvilende over tastaturet, mens jeg tenkte på det – men jeg kom ikke frem til noe svar. OK, tenkte jeg til slutt – I’ll cross that bridge when I come to it!

Tredje og Fjerde Haremsdame hadde travet frem og tilbake, ut og inn av dørene, opp og ned trappene en lang stund, og jeg fant ut at det var på tide å lage middag. Jeg laget hamburgere, det var lettvint, og jeg visste at de likte det, og så laget jeg min spesielle, egenkomponerte potetsalat ved siden av. Den hadde de fått en gang før, og jeg visste at de likte den også.

– Maten er ferdig! ropte jeg, og det varte ikke lenge før raske skritt ramlet nedover trappene. – OK, takk, Jonas! – hylte Uschi. – Vi kommer snart! – VELDIG snart! tilføyde Silke idet hun smatt inn på baderommet mitt, og Uschi kniste lystent, hørte jeg. – Bare dusje først! hylte Silke, deretter hørte jeg opphisset, lattermild mumling fra badeværelset mitt – som jeg altså heretter måtte dele med de to – kunne jeg tenke på dem som «samboerne» mine nå, kanskje? – slo det meg plutselig. Det var lenge siden vi hadde hatt en skikkelig hektisk trekant, så antagelig kunne jeg vente meg et par anstrengende timer etter middag.

Likevel var det et lite sjokk da to splitter nakne, såpeduftende, smilende nymfer åpenbarte seg i kjøkkendøren og stilte seg opp i en utfordrende – eller oppfordrende! – positur. Slik ble de stående i ti – kanskje femten opphissende sekunder, før de dreide seg langsomt rundt – tre hundre og seksti pirrende, eggende grader – jeg vet sannelig ikke fra hvilken vinkel de fremsto som mest fristende. Begge hadde utviklet seg særdeles harmonisk i løpet av de siste par årene – nå var femten – straks seksten år gamle Ursula en nesten fullt utviklet kvinne, mens hennes halvannet år yngre søster var – aldeles henrivende. Silke hadde i grunnen alltid vært «haremets» ubestridte skjønnhet – uten at JEG noen gang hadde gitt uttrykk for det! For et par uker siden hadde hun brukt et hårfjerningsmiddel på den yndige lille dusken sin, og nå så hun ut som en tolvåring der nede – mens de fjortenårige brystene struttet – friskt og freidig – og de rosa brystvortene sto svulmende og hovne – og pekte utfordrende rett mot meg. Jeg fant faktisk et svært så passende tysk uttrykk for det jeg så foran øynene mine – og da regnet jeg selvsagt med Uschis mørkhårede, sensuelle skjønnhet også: – Atemberäubend! hvisket jeg med hes, grøtete stemme, og de deilige søstrene lo smigret, for jeg pleide ellers ALDRI å snakke tysk til dem – eller med dem.

– Vi tenkte vi kunne spare litt tid – etter maten! smilte Silke og satte seg ved bordet i hele sin nakne ynde. – Men akkurat nå er vi SULTNE, altså! Det ante meg at de begge hadde god appetitt på det som skulle skje etterpå også!
Historien fortsætter under reklamen

DILDO GLIDECREME MASTURBATOR SEXMASKINE

Det fikk jeg helt rett i – etter langvarig, intens, lidenskapelig – og lenge etterlengtet elskov, sovnet vi endelig utmattet i armene til hverandre – intimt sammenfiltret. Da vi våknet, lå Uschi på min venstre arm – dusken hennes, som hun IKKE hadde fjernet, kilte min venstre hofte – mens Silke lå over meg, med sitt høyre kne trukket opp i vinkel – og jeg var fremdeles dypt inni det silkeglatte, trange kjønnet hennes. Begge de nydelige søstrene hadde små, tilfredse smil om munnen. Og heretter kunne jeg altså se frem til MANGE slike oppvåkninger! I sannhet – «livet er ikke det verste man har!»

Skjønt – fremdeles bar jeg på en litt nagende tvil – hvordan ville de tre ANDRE «haremsdamene» reagere?

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (77 har stemt, 4,29 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

2 kommentarer

  1. Hera

    08/04/2021 kl 7:42

    Det blev et dejligt gensyn, jeg glæder mig til at høre resten af, hvad resten af haremmet siger til den nye situation 👍.

    3+
    • OnkelWaldo

      08/04/2021 kl 8:31 - som svar på Hera

      Hmmmmmm – vi får se, jeg har ikke snakket med de andre “haremsdamene”

      ennå! 😜

      0

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.