Johanne del 1

Hun var muligens for ung til at den lille jomfrufitta hennes kunne ta imot en voksen kuk, men i løpet av den kommende påsken

Forfatter: Anders Nabo

Anders Lunvei hadde sin første arbeidsdag på «Bruket» 5 år tidligere, nærmere bestemt 13. august 1990, og ennå i dag mente han at han hadde funnet drømmejobben. Det var egentlig bare på folkemunne at det hette «Bruket». For mange år siden, før krigen, lå der et sagbruk som gikk under navnet Fossbruket – det offisielle navnet var Fossestrand Bruk.

Nå var det ingenting på sletta nede ved elven – bortsett fra det gamle navnet – som minnet om den virksomheten som hadde vært der en gang. De gamle bygningene og de tilhørende bryggene brant ned på femtitallet, og noen år etterpå etablerte Arbeidsdirektoratet og kommunen en vernet arbeidsplass på eiendommen. 

På Bruket hadde altså Anders vært personalsjef de siste 5 årene. Nå – i 1995 – var dette en ASVO-bedrift der rundt 100 personer med ulik grad av fysiske eller psykiske handicap arbeidet.
Alle disse – unntatt de i ledende funksjoner – var uføretrygdede og hadde i tillegg noen kroner pr time i lønn på Bruket – eller Lilleby ASVO som var det offisielle navnet.

Han hadde kjøpt et riktig fint hus ca en kilometer fra arbeidsplassen, med en flott utsikt over byen, elva, og litt av fjorden. Den øverste veistubben, der han bodde, hette da også Utsikten.
Han var nyskilt da han flyttet hit til Lilleby. Ekskona hadde overtatt leiligheta i Storeby, og bodde der sammen med dattera Hilde. En helg i måneden var Hilde hos ham – en ordning som fungerte utmerket. Det fungerte også utmerket at han og ekskona møttes halvveis mellom Storeby og Lilleby når dattera skulle reise fram og tilbake. Da ble det en kjøretur på to timer tur/retur i stedet for fire.

Utsikten – og hele området der oppe – var veldig barnevennlig, stille og rolig, og med lite biltrafikk. Hilde fikk ganske fort venner som hun tilbragte mye tid sammen med. Eiendommen hans grenset mot en lekeplass, og bortenfor den, bodde Johanne som var året eldre enn Hilde. I løpet av disse årene hadde de blitt perlevenner, og hang i hop som erteris de helgene de kunne være sammen.

Jentene skulle fylle 10 og 11 år denne sommeren, og begge to hadde fødselsdag i august. De var nå i en alder da det var mye tisking og hvisking, fnising og hemmeligheter. 

Anders hadde de siste månedene lagt merke til en gradvis kroppslig utvikling også hos de to
bestevenninnene, kanskje mest hos Johanne – naturlig nok – hun var jo ett helt år eldre. Kroppen hennes var merkbart rundere og mykere nå enn for noen få måneder siden. Det var ikke så mye spisse knær og albuer lengre, mer lår og rumpe for å si det sånn.

Hilde var like lang som Johanne – 140 cm – men litt tynnere, og veide 30 kg – så mye visste han. Han hadde ennå ikke sett noen tegn på at hun var kommet i puberteten, det eneste var at hun hadde et par – så vidt synlige – utbulinger på brystet. Hun var den av de tre som hadde lysest hår, og det rakk litt ned på ryggen.

Han følte det ikke naturlig for ham å se på dattera si på samme begjærlige måte som han så på Johanne og Camilla.

Johanne hadde mørk-blondt, ganske kort hår som harmonerte godt med det ovale ansiktet hennes. Hun hadde en sexy, liten munn, og en nese som sammen med et par nydelige blå øyne på ingen måte trakk ned det positive inntrykket.

Hun hadde også fått noen riktig herlige små pupper, og dem var det ikke lett å rive blikket fra – selv om hun ennå ikke hadde fylt 11. Jentene oppholdt seg jo en del inne i stua, og det hendte ofte at de bare hadde t-skjorte og truse på seg.

Det var ikke helt fritt for at han var nysgjerrig på hvordan Johanne så ut helt naken – om hun hadde noen hårvekst, hvordan fitta ¬hennes så ut. De gangene han hadde sett henne i stram leggings – eller i bare truse – hadde det framtredende venusberget hennes alltid vært i fokus for de lange blikkene hans.

Han mistenkte at hans interesse for de spirende deilighetene hennes hadde blitt lagt merke til. Hun hadde ikke sagt noe, men hun hadde sendt ham noen blikk som klart fortalte ham at hun visste …

Hadde han bare visst at Johanne i et års tid hadde skrevet dagbok …

Fra Johannes dagbok

«Søndag 19. februar 1995

Det var dårlig vær i helga, så vi var nesten bare inne, Vi gjorde forskjellige ting. Vi spilte yatzy og monopol og sånt og vi hørte på musikk inne på Hildes rom. Camilla var også sammen med oss, men ikke hele tiden. Vi så også en film på video, vi så Ronja Røverdatter. Vi har sett den før men den er veldig morsom og går an å se flere ganger.

Vi bruker å sitte i sofaen og lese. Altså, det er Anders som sitter mellom oss og leser for oss. Da holder han armen sin omkring oss og det er så godt. Noen ganger kiler han meg på armen eller magen eller låret og da kribler det så deilig. Det kribler veldig mye når han kiler magen, og aller best på låret for da kribler det DER NEDE også hihihi.

Da vi spilte Monopol på fredag da oppdaget jeg noe rart hehe. Jeg oppdaget 4 ganger at han kikket LENGE på puppene mine. Jeg lot som jeg ikke så det. Men da jeg så på han da så han veldig rar ut i ansiktet hehe. Jeg ble ikke flau engang men jeg lurte på hvorfor han gjorde det, for puppene mine er jo ikke store og fine som for eksempel Camillas pupper hehe. Men jeg ble litt stolt også fordi han så at jeg har litt pupper. Og så ble jeg så glad for at han endelig har lagt merke til dem. Han bruker også å kikke på meg lengre nede også. Altså DER NEDE. I alle fall når vi bare har truse på oss hihihi. Hvis noen andre hadde kikket sånn så hadde jeg blitt veldig flau eller irritert men ikke når HAN gjorde det. Da kilte det veldig mye i magen. Og DER også. Jeg har lenge lurt mye på hva han egentlig synes om meg, om han synes jeg er litt fin og sånn.

Jeg er kanskje helt sikkert forelsket.

Begge foreldrene til Johanne – Karen og John Olav – var uføretrygdet og de jobbet på Lilleby ASVO.

På fritida hadde han aldri personlig kontakt med noen av de yrkeshemmede på Bruket – heller ikke Johannes foreldre, selv om jentene var bestevenner og Johanne ofte var hjemme hos ham.

Selvfølgelig hendte det ofte at de vekslet noen ord som gode naboer gjør, i alle fall nå, som døtrene deres var så gode venninner.

Johanne kunne nå komme og gå hjemme hos ham som hun selv ønsket, og foreldrene hennes så ikke noe galt i det. Hun kom – i alle fall en gang i uka – innom ham for å få hjelp med lekser. Karen og John Olav hadde ikke evner til alltid å hjelpe dattera med leksene, så derfor hadde Anders tilbudt seg å tre støttende til – hun var jo nesten blitt et familiemedlem etter hvert.

Det ble nesten en selvfølgelighet at hun overnattet hos dem når Hilde var hos ham, og det hendte at hun var sammen med dem når de av og til dro på små turer, og hun skulle også få bli med dem på hytta hans en hel uke i august. Dette så de fram imot alle tre, om enn av ulike årsaker.

Han hadde med stor glede sett henne utvikle seg fysisk det seneste året. Hun hadde også gjennom årene fått et tillitsfullt forhold til ham, og elsket å sitte i armkroken hans i sofaen når de så på TV eller når han leste høyt for dem fra en bok.

Hun ble også mer og mer raus med klemmer, og klemmene ble etter hvert tettere og varte lengre for hver gang – noe han visste å utnytte ved å holde henne tett inntil seg, og oftere og oftere «helt uforvarende» streife brystene eller rumpa hennes. Da så hun på ham med et hemmelighetsfullt, lite smil.

Han hadde også nå – forsiktig – begynt å kjæle med henne de gangene hun overnattet hjemme hos ham, og det skjedde første gang i januar. Hilde sovnet alltid straks hun hadde lagt seg i senga – til forskjell fra Johanne, som pleide å legge seg noe senere enn venninna.

Johanne kunne derfor, om hun selv ville, komme ut i stua og sitte en stund sammen med ham – og det ville hun selvfølgelig alltid.

I starten satt hun i armkroken hans mens de så på TV. Han hadde da armen «faderlig» – og helt «uskyldig» – rundt skulderen hennes før handa nesten umerkelig, og «helt av seg selv» begynte å vandre oppover og nedover overarmen hennes. Den eneste merkbare reaksjonen var at hun trykket seg tettere inn mot ham.

Fram til nå hadde handa hans besøkt flere steder på kroppen hennes – på magen, der fingrene beveget seg i en liten sirkel rundt navlen. Han kunne kjenne små rykninger i magemusklene hennes, men ingen annen reaksjon – av og til et undertrykt knis, og hos ham var det bare fingrene som beveget seg – de flyttet seg så lengre syd, og sirklet nå rett ovenfor trusestrikken – og av og til strøk fingrene «rent tilfeldig» under strikken. Når disse «tilfeldighetene» oppsto, trakk hun inn magen som om hun ville gi mer plass for fingrene, og han merket samtidig at hun løftet underlivet en smule. Det virket som om hun – ubevisst – prøvde å lokke fingrene ned til den lille uberørte musa si.

Når hun da satt på fanget hans – sprikte en smule med lårene – rompa på den stenhårde pikken, da kunne han se en våt flekk i skrittet på trusa– en flekk som ble større og større.

Når fingrene kjælte med lysken hennes, signaliserte hun med hele kroppen at dette var det hun likte aller best.

Han beveget et par fingre i sirkler, langsomt på innsiden av lårene hennes, fra knærne og oppover. Etter hvert som fingrene kom nærmere lysken, spriket hun mer med lårene, og løftet underlivet merkbart. Selv om hun forsøkte å undertrykke – og dempe – lydene som trengte seg opp fra halsen hennes, kunne han hele tiden høre svake stønn, dype sukk, klynking og mjauing.

Det var enormt anstrengende for ham å holde fingrene unna fitta hennes, for det hadde så langt ikke vært med i planen hans.

Flere ganger hadde det vært nære på, men i løpet av disse kosestundene hadde han aldri berørt verken brystene eller fitta hennes direkte. Han hadde heller aldri kysset henne på munnen. Hver gang de satt slik, hadde han gått et steg videre, og hun higet stadig etter MER kos – uten at hun ennå ikke var klar over hva det ville føre fram til.

Han ville fortsette på denne måten slik at hun ble mer og mer kåt for hver gang, og når han endelig bestemte seg for å knulle henne, ville hun tro at det var HUN som «lokket» HAM til å ta det avgjørende steget.

Hun var muligens for ung til at den lille jomfrufitta hennes kunne ta imot en voksen kuk, men i løpet av den kommende påsken hadde han som mål å få høre henne stønne, sukke og klynke i ekstase når fingrene – og tunga – hans kjælte henne til en etterlengtet orgasme.

De pratet aldri om disse kosestundene – like lite som de hadde pratet sammen i løpet av de stundene de koset. Begge to lot som de lekte en uskyldig – og hemmelig – lek.

«Søndag 19. mars 1995

Hilde har reist til Storeby igjen, og nå er jeg hjemme helt alene for mamma og pappa er på besøk hos noen nede i byen. Jeg har vært sammen med Hilde hver dag denne helga når hun var her. Jeg har sovet sammen med Hilde denne helga også, og Anders sa at jeg kan sove der når hun kommer om 4 uker også. Jeg gleder meg veldig mye allerede, for det er så morsomt når jeg sover der. Og så liker jeg så godt å sitte sammen med han om kvelden når Hilde har sovnet. Da sitter vi i sofaen veldig lenge, helt til over kl 11 og prater litt om forskjellige ting eller vi ser på TV.

Men det som er aller best, det er at jeg kan sitte i fanget hans og da koser han med meg. Da er det nesten som om vi leker en hemmelig lek, for vi prater ikke om det. Da blir det nesten som om han koser med meg uten at han og jeg er klar over det. Jeg vet jo selvfølgelig at han bare later som at han ikke tenker over hva hendene og fingrene hans gjør. Da later jeg også som om at jeg ikke merker hva han gjør. Og da er det jo såååå spennende liksom hehehe.

Det er så veldig deilig når han kiler meg sånn veldig sakte på ryggen og på magen. Jeg liker det best når han kiler meg på magen. Han kiler nesten helt opp til puppene mine, og det er så deilig at jeg nesten ikke kan puste. Åååå, jeg ønsker så veldig at han skal ta på dem også, men han har ikke gjort det ennå. Jeg håper at han gjør det snart.

 Men det som er aller best er når han kiler meg på lårene med fingrene sine. Når han stryker på innsiden nesten helt opp DIT, da er det nesten som jeg dør, for så godt er det. Han har aldri tatt på tissen min, men fingrene hans kiler veldig, veldig lenge helt oppe på lårene – nesten på tissen, og rundt tissen. Rundt og rundt.

ÅÅÅÅÅ da er det helt umulig å sitte stille og late som at jeg ikke merker hva han gjør, og da ønsker jeg SÅ veldig mye å kjenne fingrene hans på tissen min. Det er det eneste jeg kan tenke på akkurat da.

Men det er så veldig flaut fordi jeg blir så våt i tissen, og trusa blir også våt, og jeg vil jo ikke at han skal merke det.

Noen ganger har jeg kjent noe som er hardt når jeg sitter på fanget hans. Da vet jeg at jeg sitter på tissen hans som har blitt stor og hard. Jeg vet at det kalles ståpikk og ståkuk, men jeg synes det er for flaut å si sånne ord. Jeg blir litt flau når jeg skriver det også hihihi.
Åååå nå lengter jeg så mye til Hilde kommer hit neste gang, for da er det påske og jeg håper at det blir FIRE kvelder med MYE KOS!»

Så ble det påske, Hilde skulle tilbringe ferien i Lilleby, og Johanne «flyttet inn» – hun også. Han hadde planlagt en liten tur til hytta ved Fuglevannet i påsken, og de tok likeså godt en overnatting mens de var der.

Våren hadde kommet til Fuglevannet, og det var riktig varmt i været, så det var veldig godt å være ute. Jentene ville selvfølgelig ned på brygga for å fiske, så han fant fram redningsvester og fiskeutstyr til dem, og lovte dem stekt ørret til middag om de kunne fiske den.

Han hadde en del lettere vedlikehold å gjøre etter vinterens slitasje, og i løpet av et par, tre timer hadde han utført det som var nødvendig.

Etterpå gikk han ned og sjekket fiskefangsten – de hadde faktisk fisket nok ørret til en middag for alle tre, og han renset ørretene og tok dem opp til hytta for å steke dem. Det var to stolte frøkner som troppet opp i kjøkkenet – lokket av matlukta. Han gratulerte dem, og ga dem begge en skikkelig bamseklem. Hilde skyndte seg inn på badet for å tisse, mens Anders fremdeles sto og holdt armene omkring Johanne. Han kysset henne først lett på panna – hun la hodet mot brystet hans, og han kysset henne i nakken og strøk over rumpa hennes med begge hender før han tok begge rumpeballene i hendene sine.

Hun kikket opp på ham med de vakre dådyrøynene sine, med armene sine om midjen hans.
Hun så ham først i øynene med et stort smil før hun flyttet blikket til munnen hans … trakk pusten langsomt, og løftet ansiktet sitt mot hans.

Han bøyde nakken og fant leppene hennes med sine.

Hun stivnet til et øyeblikk av overraskelse før hun slappet av og møtte kysset hans, og med ett ble han oppmerksom på hvordan de små, hårde puppene hennes ble presset mot magen hans.

Fortryllelsen ble brutt da de hørte Hilde skylle ned i toalettet, og Johanne brått avbrøt kysset. Hun sukket henført, så på ham med et strålende smil, og sprang til baderommet.

Etter toalettbesøket kom de ut og satte seg ved middagsbordet. Hilde pratet som en foss mens de spiste, og fortalte om fiskingen nede på brygga – om fiskene de fikk – hvem som fikk hvilken fisk – fiskene de nesten fikk – fiskene de kunne ha fått. Johanne spiste uten å prate – kikket bare ned i tallerkenen, og unnvek blikket hans. Det var noe som trykket henne, og det hadde nok sikkert en sammenheng med at han kysset henne.

Det var jo blitt ganske vanlig at hun fikk klemmer – og kyss på kinn og panne – av ham, på samme måte som Hilde, men dette var noe helt annet enn de diskrete, «uskyldige» kjærtegnene han tidligere hadde gitt henne, og forholdet mellom dem hadde med ett utviklet seg på en måte hun tydelig ikke kunne håndtere.

Han strakte ut benet og berørte foten hennes lett og forsiktig med sin egen. Hun kikket bort på ham, og han smilte så varmt som han klarte og ga henne et par svake nikk. Han ble belønnet med et blygt lite smil, og smilte varmt tilbake.

Da de var ferdige med middagen, var det ingenting igjen av verken fisk, poteter eller grønnsaker, men da var alle tre stappmette – det vil si, jentene hadde akkurat plass til en porsjon iskrem.
Hilde gikk bort til kjøkkenet for å hente iskrem fra fryseren, og legge opp to gode porsjoner til dem.

Anders strakte seg, tok Johannes ene hånd i sin, så henne inn i øynene, og sa «Kjære Johanne! Tusen takk for at jeg fikk lov å kysse deg. Det var den deiligste munnen jeg har kysset i hele mitt liv. Jeg hadde ingen anelse om at du kunne kysse så godt. Jeg håper at jeg får et kyss av deg en annen gang.»

Øynene hennes strålte der hun satt og så tilbake på ham, og han syntes å kunne høre et dypt sukk.

Hilde kom med to boller iskrem, og jentene gikk i gang med desserten mens Anders ryddet av bordet.

Etterpå forsvant de inn på Hildes rom for å spille Game Boy, og Anders kunne sette seg ned med en kaffekopp og en bok.

Boka ble imidlertid liggende på bordet – tankene hans kretset omkring Johanne – den deilige lille munnen som han nettopp hadde kysset, rumpa hennes – som var så sexy, og som kjentes så fast og fin ut under hendene hans, ungpikepuppene som trakk øynene hans til seg som en magnet, og han hadde utallige ganger stirret på fitta hennes – som alltid var skjult innenfor trusestoffet.

Det var ennå fire måneder til hun skulle fylle 11, så hormonene hadde ikke ennå begynt å ta kontrollen over henne. Kåthet og seksuelt begjær lå – kanskje – ennå noe fram i tid, men hun syntes nok helt sikkert at det var uhyre spennende – om enn litt skremmende at en voksen mann SÅ at hun hadde blitt «mer voksen».

«Pappa, kan vi ikke lese en liten stund, nå? Jeg tok boka med meg.»

Både Hilde og Johanne elsket lesestundene, og de kunne sitte inntil ham i sofaen. Jentene pleide å bytte på å holde boka slik at han kunne ha en arm rundt hver av dem.

Som så ofte om kveldene hadde de bare truse og t-skjorte på seg, og han satt og strøk dem begge lett på de bare overarmene mens han leste.

Etter noen minuttet flyttet han armene sine ned og la hendene på magene deres.

«Jeg vil at du kiler magen min, pappa!»

«Din også, Johanne?»

«Mmhmm»

Han smøg hendene under t-skjortene og strøk fingrene lett opp og ned over magene deres, og ble belønnet med et par sukk.

Høyrehanda hans begynte så gradvis å bevege seg lengre og lengre oppover Johannes mage til den støtte mot armen hennes og ikke kom lengre.

Hun løftet armen og la handa si på skuldra hans, og han kunne nå kjenne undersiden av det lille pubertale brystet hennes.

Hun trakk pusten hardt – nesten som et lite hikst – og holdt den noen sekunder før hun sakte pustet ut.

Han trykket armen svakt mot siden hennes, og kunne kjenne at hun ga skuldre hans et lite trykk.
Han lot fingrene lage små sirkelbevegelser på brystet hennes, og det kom noen små sukk fra henne. Så la han handa under det faste, lille brystet hennes mens den stive brystvorta ble massert av tuppen av langfingeren. Det var nok første gang kåte mannehender hadde fått kjæle med de spisse, små jentebrystene hennes.

Hun pustet tungt, nå – støtvis, og han skjønte at han måtte bremse nå – hvis ikke, kom de til å bli avslørt.

Heldigvis hadde han klart å lese ferdig kapitlet i boka – og kunne avslutte, og jentene forsvant inn på Hildes rom igjen for å spille Game Boy.

Jentene gikk og la seg i nitiden, og en halv time senere kom Johanne ut i stua igjen – i t-skjorte og truse

«Kan jeg få lov å sitte her en stund – sammen med deg, Anders?»

«Ja, selvfølgelig kan du det! Du vet jo at du ikke trenger å spørre om det.»

«Jeg visste ikke at gjelder her på hytta også.»

«Samme regel på hytta som hjemme, jenta mi. Kom og sett deg i fanget mitt, du!»

«Jeg synes det er litt kjølig her, kan jeg få ligge i sofaen med hodet i fanget ditt. Da kan jeg ha et pledd over meg.»

Hun lå og så opp på ham med et sjenert, lite smil om munnen. Han hadde lagt en arm over magen hennes og holdt den ene handa hennes i sin.

«Du er ei søt jente, Johanne!»

Det er ingen som sier sånt til meg.»

«Jeg gjør det!»

«Takk, Anders, du er alltid så veldig snill. Jeg elsker å være sammen med deg – sånn som nå …»
«Jeg elsker det, jeg også, jenta mi, du har sikkert skjønt det.»

«Ja – jeg tror det … mmm … du, Anders, … altså … mmm … kan du ikke – kose litt med – med meg – sånn som – som du bruker å gjøre?»

«Det vil jeg svært gjerne, lille kjæresten min. Jeg elsker å kose med deg – med kroppen din, og du har nok sikkert skjønt det også, tenker jeg.»

«Ja, jeg har skjønt det for lenge siden – og jeg elsker at du gjør det – med meg.»

«Du kysset meg i dag, Anders – mitt aller, aller første kyss – og knærne mine kjentes som … som spagetti, og jeg ble helt varm i kroppen … altså, ikke hele kroppen, men … men hihihi … uff – rødmer jeg mye nå, Anders?»

«Jo, litt rødmer du jo, men jeg synes bare det er søtt, jeg. Du er forresten alltid søt, du. Hvor var det du følte deg så varm da? Jeg tar vel ikke mye feil om jeg gjetter at det var i puppene dine – men aller mest i den fine, lille musa di?»

Nå rødmet hun kraftig, der hun lå med hodet i fanget hans – og gjemte ansiktet i hendene.

«I hele kveld», fortsatte han, «har jeg gått og lengtet etter å få kysse den deilige munnen din igjen, Johanne. Kan jeg få et kyss nå?»

Hun nikket sakte et par ganger, senket armene, og så blygt opp på ham med halvt lukkede øyne.

«Da må du sitte i fanget mitt, for jeg rekker ikke ned til munnen din når du ligger slik. La meg hjelpe deg opp, så legger jeg pleddet omkring deg slik at du ikke blir kald.»

«Jeg kan sette meg opp selv, jeg», hun fniste – og satte seg overskrevs – vendt mot ham – på fanget hans. Han dekket kroppene deres med pleddet, la begge armene sine omkring henne, og holdt henne hårdt mot seg.

Hun hadde også lagt armene sin omkring ham – satt først en stund med ansiktet mot brystet hans før hun løftet hodet og så ham inn i øynene med halvåpen munn og litt slørete blikk – så på munnen hans, og beveget hodet en smule som om hun ville løfte sin munn opp mot hans.

Han strøk leppene sine noen ganger lett over panna hennes, og hun sukket dypt.

Leppene hans kjærtegnet det ene kinnet hennes mens handa hans kjærtegnet det andre.

Hun pustet tungt med åpen munn nå, og han kunne kjenne hvordan hun mer og mer – ubevisst – hadde begynt å bevege underlivet mot ham.

Han la handa om bakhodet hennes, og leppene hans fant den ventende, myke munnen hennes.

I noen sekunder satt de slik – urørlige – lepper mot lepper. Han merket hvordan kroppen hennes sitret – han merket det sterkest der hun sitret mot den våknende pikken hans.
Historien fortsætter under reklamen julekalender
Han lot leppene sine kjærtegne overleppen hennes, deretter underleppen og munnvikene.
Hele tiden forsøkte den halvåpne munnen hennes utålmodig å fange hans. Da han endelig «ga etter», og lukket munnen hennes med sin, slo hun armene om halsen hans og møtte kysset hans sultent og begjærlig mens hun stønnet og klynket inn i munnen hans.

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (82 har stemt, 4,28 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

8 kommentarer

  1. Ikkebarebare

    26/11/2022 kl 21:16

    Suverent bra! Fortellertalent 😄

    3+
  2. Anonym

    24/11/2022 kl 9:34

    En mycket upphetsande start.
    Väntar med spänning på att läsa om den kommande defloweringen.

    5+
  3. Reha

    24/11/2022 kl 9:13

    Hej Anders Nabo, det er en rigtig god fortælling du debuterer med. Den er rigtig godt skrevet, så den giver lyst til at læse mere fra din pen. Jeg glæder mig til næste udspil, gerne en fortsættelse.

    3+
    • Anders Nabo

      26/11/2022 kl 11:48 - som svar på Reha

      Tusen takk for din rosende kommentar, Reha.  Det vil komme en fortsettelse – når den er klar.

       

      1+
  4. OnkelWaldo

    24/11/2022 kl 3:38

    Riktig bra, Anders – SVÆRT bra, til og med! Du gir deg god tid til å skildre både miljø og personer, du har med mange fine detaljer, og du veksler godt mellom direkte og indirekte tale. Akkurat slik det bør være! Jeg mistenker faktisk at du er profesjonell skribent, eller iallfall at du skriver endel i ditt daglige virke, for norsken din er aldeles utmerket! Positivt er det også at du åpenbart tar deg tid til å lese skikkelig korrektur!

    Jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget at dette er din debutnovelle her på TS! – gratulerer så mye med en aldeles glimrende start! Hold fram som du stevner – jeg gleder meg til å lese fortsettelsen!

    5+
    • Anders Nabo

      26/11/2022 kl 12:26 - som svar på OnkelWaldo

      Å få en slik positiv og inspirerende kommentar fra OnkelWaldo, var noe jeg ikke hadde forestilt meg! Takk! Det varmet.

      Den mistanken du nevner, er noe også jeg har hatt – betreffende en viss onkel, men kanskje har vi begge tatt feil her?

      Jeg er alt annet enn ung lengre, og skriver langsomt. Mine skriverier vil bli postet etterhvert som jeg føler at de tåler publisering.

      …og, så ser jeg selvfølgelig fram til å lese stadig nye noveller skrevet av deg!

      1+
      • OnkelWaldo

        26/11/2022 kl 12:56 - som svar på Anders Nabo

        Takk i like måte, Anders – og jeg tviler sterkt på at jeg er noe særlig yngre enn deg – om i det hele tatt! 😜 – og ja, kanskje vi tar feil, begge to, skjønt jeg HAR bedrevet en del journalistisk virksomhet dengang jeg fremdeles var yrkesaktiv.

        Men – “det var DA, det – og itte nå!” – som han sa, Prøysen! 😁

        2+
  5. Anonym

    24/11/2022 kl 2:19

    Fantastisk historie! Håber på meget mere

    4+

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *