Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Om det var den hektiske elskoven med Annifrid som var årsaken, eller om det var de småprosjektene han hadde satt i gang med i sin pensjonisttilværelse, var han ikke helt klar over, men etter at han hadde dusjet denne morgenen, slo det ham plutselig at – herregud! jeg har jo ikke ringt Wenche på aldri så lenge! Han hadde holdt kontakten med svigerdatteren ganske jevnlig gjennom disse ukene, skjønt det hadde bare vært enveis kommunikasjon. Han hadde fortalt henne at det gikk fremover med pengeaffærene hennes, selv om noen av aksjespekulasjonene hennes hadde gått i tap, hadde andre vist lovende utsikter, hadde advokaten fortalt ham. Jens hadde prøvd å være så optimistisk i stemmen som bare mulig, og legen hadde fortalt at hun ihvertfall hadde lyttet, selv om hun ikke hadde sagt et ord. I sin fortvilelse hadde han også gitt telefonnummeret hennes til advokaten, i håp om at en som forsto seg på alle vanskelighetene hennes, som kunne kunne hanskes med dem, og ikke minst – opptre med autoritet – ville sette mot i henne. Men alt Jens – eller jentene – ble møtt med, var taushet. Det virket som om motløsheten helt hadde tatt overhånd der nordpå, og jentene virket også ganske nedslått etter hver gang de hadde snakket med – eller til! – moren sin.

Jentene var forlengst gått på skolen, han hadde vasket opp og ryddet etter frokosten, og nå var han nettopp ferdig med å skifte laken på den madrassen der den deilige virksomheten hadde foregått. Det var faktisk helt nødvendig også – Annifrid produserte rikelig med væske i løpet av de stønnende orgasmene sine, og selv produserte han mere sperma enn han trodde var mulig i hans alder! – Se, pappa Jens! – jeg er helt våt i rumpa mi! hadde hun knist denne morgenen før hun kysset ham lett på munnen og pilte ut på badet. Gudskjelov at hun er på pillen! tenkte han, selv om han visste at minst like mye av fuktigheten kom fra henne selv.

Nå skiftet han ut det våte, krøllete lakenet, til og med før frokost. Han tok seg i det og smilte litt av seg selv. Sannelig er du blitt litt av en ordensmann på dine gamle dager, Jens! Men det hadde han igrunnen alltid vært, når han tenkte etter, særlig etter at han ble alene.

Han rettet seg opp og strammet beltet i slåbroken. På høy tid med kaffe og frokost. Men nå MÅTTE han bare ringe Wenche – selv om hun sikkert ikke kom til å si et ord denne gangen heller. Legen hadde forsikret ham at det gikk fremover – psykologen hadde visstnok fått noen ord ut av henne, men det visste ikke den kvinnelige legen så mye om.

Før han satte over kaffen, slo han seg ned i sofaen sin og ringte sykehuset – om han kunne få snakke med Wenche Martinsen? – Et øyeblikk, bare, så! Det gikk ti sekunder, det gikk tyve, så lød stemmen til sentralborddamen igjen: – Fru Martinsen ble utskrevet for tre dager siden!

Jens ble forbløffet. – Hva? – hvordan? – snakket du med henne før hun dro? – Nei, dessverre, jeg vet ikke noe mere enn det som står her i journalen, lød det. – Du får snakke med legen hennes.

Han ble sittende stum med mobiltelefonen i hånden. På de ti dagene han hadde forsømt seg, hadde hun altså blitt så bra at hun kunne bli utskrevet! Og hun hadde ikke ringt, hverken ham eller jentene! Hva var det som gikk av henne? Bekymringen han hadde følt den dagen han i hui og hast hadde beordret ambulanse til henne, tatt fly og taxi og sett henne ligge fullstendig stum i sengen, motløs og oppgitt – den meldte seg nå igjen med full styrke!

Wenche hadde alltid vært litt gammeldags på noen områder, og hun foretrakk en fasttelefon, visste han. Så han ringte hjemmenummeret hennes – nei, der hadde hun koblet inn telefonsvareren. Vent litt! – hun hadde jo mobiltelefon, hun også, selv om hun nesten aldri brukte den. Hvor hadde han nå DET nummeret, tro – – ??

Men før han rakk å ringe mobilen hennes, ringte det på døren. Det var svært sjelden at det skjedde, så han undret seg. Kunne det være Heidi som hadde skulket skolen? – nei, hun hadde jo fått mensen, så – –

Han reiste seg, strammet beltet i sin kjære slåbrok enda en gang – du burde jo ha kledd på deg skikkelig, Jens! – og gikk ut i den lille gangen for å åpne.

Da han åpnet, var det ingen andre enn Wenche som sto der! – svigerdatteren hans! – blid, smilende og kledd i en mørk, elegant buksedrakt. Og før han rakk å få frem et eneste forbauset ord, kastet hun seg om halsen hans og kysset ham stormende, over hele ansiktet, før hun endte med å presse leppene mot hans – noe hun faktisk ALDRI hadde gjort før! Ikke bare det – hun presset kroppen inn mot ham også! – og beveget samtidig hoftene i noen megetsigende, provoserende bevegelser. Det hadde hun heller aldri gjort før! – han hadde nesten ikke tenkt på henne som et seksuelt vesen i det hele tatt! Men nå! – tungen smøg seg inn i munnen hans, og han oppdaget – faktisk for første gang! – at svigerdatteren hans var en både tiltrekkende og sexy kvinne! Det burde jo ikke overraske ham, egentlig, for døtrene hennes – barnebarna hans! – var jo SVÆRT så tiltrekkende! – og sexy! – og kåte! og hennes eldste datter hadde både suttet ivrig på pikken hans – og ridd på den! – men han hadde faktisk aldri tidligere tenkt på Wenche i forbindelse med – sex! Og nå sto hun her i armene hans og duftet til og med av en eller annen eksotisk og pirrende parfyme!

– Pappa! pustet hun i øret hans – tusen takk – tusen MILLIONER takk! – for at du har reddet mitt liv, ja – for at du har gitt meg et helt NYTT liv! Hun kysset ham stormende igjen, og Jens følte seg ytterst forlegen, særlig fordi han kjente at noe begynte å røre på seg innenfor slåbroken!

Det kjente tydeligvis Wenche også, for hun kniste som en skolepike og presset underlivet megetsigende mot den voksende bulen. Hun var ganske langbent, så venusberget hennes presset seg lokkende mot den øverste delen av låret hans. Jens ble enda mere forlegen. – Stakkars pappa Jens! kurret hun mykt – du skaffet deg aldri noen ny kjæreste etter at mamma – ble borte, gjorde du vel? Han ristet stumt på hodet.

Wenche tok et lite skritt tilbake, fremdeles med det brede smilet på ansiktet. – Ikke jeg heller – som du vet! fastslo hun. – Men nå – du har virkelig gjort meg til et nytt menneske, altså! Forbauset så han at hun begynte å knappe opp de små, gjennomsiktige knappene i den velfylte blusen. – Så nå – Pappa Jens! – nå vil jeg feire at jeg omsider er kommet i balanse igjen – at livet mitt kan begynne på nytt! – og jeg vil at du skal feire det sammen med meg. Feire – SKIKKELIG! Jeg håper du er klar for det? – selv om du sikkert ikke har levd i sølibat like lenge som jeg! Tenk! – over TI ÅR, pappa!

Den elegante og sikkert dyre blusen gled nedover de slanke armene og havnet i en krøll ved føttene hennes. Buksene fulgte snart etter, så merket han et ertende og utfordrende uttrykk dukket frem på det – forbausende vakre! – ansiktet, da hun smøg hendene bak på ryggen. Den vesle bh-en satt stramt, og han syntes han hørte et ørlite pop! da hempen løsnet og de nakne brystene hennes liksom hoppet frem mot ham! Det diminutive plagget havnet på gulvteppet, det også, sammen med blusen.

Han ble ikke klar over at det var blitt stille mellom dem før Wenche begynte å snakke igjen. Stemmen hennes var lav, sensuell og en smule sløret – syntes han. – Vet du, Jens, jeg har ikke ligget med en mann – ikke kysset noen engang! – siden Marius døde! Det er snart elleve år siden nå!

Hun hektet tomlene inn under truselinningen og begynte å trekke det lille plagget nedover, men plutselig stanset hun. – U- unnskyld, Jens – jeg er visst ikke lite frekk! – jeg burde selvsagt spørre først! Hun stammet litt og var åpenbart både forlegen og usikker. Det røpet den blussende rødmen i ansiktet hennes. – V- vil du – ligge med meg, Jens – vær så snill? Synes du at jeg er – tiltrekkende – nok?

Jens hadde fulgt den hastige avkledningsprosessen med stigende opphisselse – og beundring. Femogtredve år gammel var svigerdatteren hans en aldeles praktfull og velskapt kvinne, med fulle, runde og faste bryster, middels store, smal om livet og smekre, runde hofter. Den småkrøllete, lille trekanten minnet ham om nakne jenter fra hans egen ungdom, før det var blitt vanlig å barbere seg «nedentil», som det het på dannet språk den gangen. Selv om han hadde knullet datteren hennes for under to timer siden, var pikken hans allerede hamrende stiv igjen under slåbroken.

Uten et ord løsnet han beltet og lot plagget falle – det eneste plagget han hadde på seg. – Tiltrekkende – NOK? smilte han. – Det kan jeg ikke si før du har fått av deg alle de klærne! Det siste lille plagget var allerede halvveis nede på lårene hennes.

Lemmet hans rykket og nikket med hodet, og Wenche smilte fornøyd. Da de små trusene havnet på toppen av kleshaugen, ble han stående noen sekunder i stum beundring. Blikket hans gled langsomt over kroppen hennes som en slikkende flamme, og Wenche følte at hun ble sitrende varm over det hele. Endelig strakte han hånden ut etter henne, men da kniste hun ungpikeaktig og flyktet – inn på soverommet hans. – Gudskjelov at jeg byttet ut lakenet! tenkte han. – Nå må jeg visst snart gjøre det en gang til!

Det var lenge siden det hadde ligget en naken, yppig og VOKSEN kvinne i sengen hans, og han unnet seg noen lange, nytende sekunder før han senket ansiktet ned mot hennes. Han syntes hun hadde et spørrende uttrykk i øynene, men da han var så nær at hennes støtvise pust streifet over kinnet hans, gled de igjen, og de fulle leppene åpnet seg, villig og sultent.

Wenche var het og utålmodig – det merket han fort. Hun sugde seg fast til leppene hans, hun klynket kjælent da han kilte og kjærtegnet det venstre brystet hennes, hun lo av fryd da han lukket leppene om den strittende knoppen, men da han slapp den for å kysse seg vei nedover den sitrende, slanke kroppen, rev hun ham i håret og stønnet: – nei, nei – nok, pappa Jens! – kom! – kom over meg! – ta meg! – jeg ER allerede klissvåt! – bare kjenn – å jaaaa – kjenn hvor våt fitta mi er! – kom inn i meg! – vær så sniiiiiill – – nå – nå – nååååååååå – – !

Han kunne ikke gjøre annet enn å adlyde, så han gled inn mellom de sprikende lårene hennes, og det gikk en bølge av fryd gjennom ham da han følte den søkende hånden hennes, som lukket seg om lemmet hans og ledet ham inn i den trange, sugende varmen sin. – Like trang som Annifrid, jo! jóg det gjennom ham, og det var bare så vidt han ikke sa det høyt!

Det var en helt uvirkelig følelse å pule sin svigerdatter for første gang – bare et par–tre timer etter at han hadde knullet datteren hennes – faktisk for tredje gang! – på samme natt! Den tanken gjorde ham bare enda ivrigere, enda kåtere – og enda mere sulten på den lidenskapelige kvinnen som lå stønnende og jamrende under ham. Det at det var gått så kort tid siden han hadde følt Annifrids kjønn omslutte pikken sin, gjorde at han kunne holde seg mye lenger nå som han knullet moren hennes.

Det gikk for henne før det var gått så mye som et minutt engang! – hun jublet ut sin orgasme, skrek frydefullt og sparket ham i ryggen med hælene – å jaaaaaa, pappa, du har sånn en stor og deilig pikk! – pul meg meeeeee – reeee, vær så snill – – og han gjorde sitt beste for å oppfylle hennes ønsker – utløsningene hennes kom med forbausende korte mellomrom, og da hun hulket og hikstet og hylte for fjerde gang, kom han endelig i henne, han også, med et befriende, langtrukkent stønn.

Hun ble liggende lenge og puste ut, med hodet hvilende på skulderen hans og lukkede øyne. Da hun endelig åpnet dem igjen, var det kommet en avslappet ro over ansiktet hennes, og hun smilte dovent mot ham.

– Uvanlig oppførsel, synes du ikke det, pappa? kniste hun, litt forlegen nå som den brusende bølgen av ekstase hadde lagt seg.

Jens smilte til henne og kysset henne på kinnet. – «Uvanlig» er et ganske mildt uttrykk! humret han. – Sjokkerende – og høyst uventet – passer kanskje bedre! Men jeg er naturligvis SVÆRT takknemlig for at jeg ble den utvalgte! skyndte han seg å tilføye.

Wenche lo en lav, kjælen latter. – Jeg også! smilte hun. – Men jeg har i stor grad DEG å takke for at jeg nå er blitt – skal vi si – frisk igjen! For jeg var – utrolig langt nede, Jens! sa hun, og nå var ansiktsuttrykket dødsens alvorlig. – Det var faktisk like før jeg gikk hen og tok livet av meg! – for jeg øynet absolutt ingen vei ut av elendigheten!

– Men bedringen din skjedde da usedvanlig fort! mente Jens. – Hva var det som skjedde mens du lå på sykehuset?

Hun reiste seg opp på albuen – nå kunne Jens nyte synet av de fulle, hvite brystene hennes, som hadde danset foran ansiktet hans de siste tyve-tredve minuttene. Men det var ikke dem hun ville vise ham.

– Tre ting, egentlig, begynte hun. – Telefonoppringningene dine beroliget meg, samtidig som jeg ikke våget å tro helt på dem, for jeg skjønte jo at du prøvde å sette mot i meg. Dernest – den kvinnelige psykologen som du hadde insistert på at jeg måtte ha – og endelig – den aldeles skjønne advokaten som du satte på saken! En helt vidunderlig mann, Pappa Jens! Nesten like vidunderlig som deg!

Hun smilte strålende, bøyde seg over ham, slik at de nakne brystene ble presset mot kroppen hans igjen, og kysset ham, lenge, varmt og sugende. Sannelig begynte lemmet hans å våkne til live igjen!

Men akkurat nå var det ikke sex hun var ute etter. – Markus ringte meg hver dag! smilte hun – etter at du hadde gitt ham nummeret mitt. Og fordi jeg jo visste at han satt med de sørgelig rotete papirene mine foran seg, så trodde jeg på ham når han kom med noe positivt. Etter et par dager begynte jeg til og med å svare på spørsmålene hans – hun kniste forlegent – ja, for jeg var så langt nede, Jens, at ikke engang den forståelsesfulle psykologen fikk et ord ut av meg – lenge!

Wenche trakk pusten dypt og så ham like i øynene. – Da det først løsnet for meg, var det som om jeg hadde fått en – mirakelkur! – nå var stemmen hennes lys og jublende. – Vet du, Markus tok til og med fly oppover for å besøke meg på sykehuset! – vi fikk altså SÅ god kontakt! – og vi snakket ikke bare om gjeld og regninger, heller!

Hun smilte skjelmsk. – Faktisk tror jeg han er interessert i meg – altså som kvinne – men han er altså slik en gentleman, så han har ikke gitt åpent uttrykk for det. Hun kniste litt og gned den deilige, varme kroppen sin mot ham. – Jeg kom med morgenflyet i går og tok inn på hotell med det samme – ja, jeg vet det, jeg burde ha oppsøkt deg og jentene med det samme – men for det første ble vi opptatt med disse papirene, ikke minst hva han har funnet ut, Jens! – så inviterte han meg på middag, og så ble vi sittende og prate enda mere utover kvelden. Blikket hans fortalte – ganske mye, egentlig! – men han prøvde seg aldri – den fullkomne gentleman! – og det var jeg glad for, Jens, for jeg MÅTTE nesten ha avvist ham – jeg vil jo ikke virke altfor – lettvint, heller!

Plutselig lo hun høyt og la den nakne kroppen sin over hans. – Tenk! – det sier JEG – som nesten voldtar svigerfaren min straks jeg får se ham! Hun famlet etter pikken hans og tredde seg langsomt ned på den, mens hun stønnet av fryd. Så fortsatte hun å fortelle, mens hun red ham med ytterst langsomme, dvelende og nytende bevegelser.

– Du skjønner, Jens, pustet hun, med munnen like ved hans venstre øre – for noen år siden investerte jeg altså en MASSE penger i – i noe som jeg ikke forstår selv engang – noe som kalles «kryptovaluta» – vet du noe om det, pappa?

Det varme, våte kjønnet hennes omsluttet ham på en så kriblende herlig måte at det var vanskelig å tenke på noe annet! Han strøk sine store never ømt om den faste runde enden hennes, åpnet munnen for å svare, men akkurat da kysset hun ham hett nok en gang og spiddet seg helt ned på hans svulmende, harde lem. Hun stønnet inn i munnen hans og begynte å bevege seg fortere, men var ikke helt ferdig med å fortelle. – Ååååhhh, det er helt skjøøøønt å pule med deg – Pappa Jens! – hun kniste igjen – og så blir jeg liksom ENDA mere kåt når jeg kaller deg «pappa» – men – men la meg fortsette!

Jens smøg hånden sin inn mellom de halvsvette, arbeidende kroppene deres og fant Wenches strittende klitorisknopp, som var begravd i hårbusken hans. Hun hylte overrasket, men lo samtidig høyt og kysset ham stormende. – Pappa Jens! hikstet hun inn i munnen hans – når du gjør det så – deilig for meg, så – så klarer jeg nesten ikke å tenke engang! Lov meg at vi kan pule oftere, hva?

Han prøvde å nikke, men hun fortsatte uten å vente på svar. – Vet du, pappa – plutselig begynte de der – kryptoaksjene å gå til HIMMELS! – og jeg var ikke klar over det engang, for da var jeg så langt nede at jeg ikke gadd å åpne konvoluttene – jeg tenkte at det bare var flere regninger! Men nå har Markus solgt – bare halvparten av dem, Pappa Jens – og jeg er helt GJELDFRI – tro det eller ei! Plutselig har jeg penger i banken også, til og med! Ikke så mye, riktignok, men så har jeg altså alle disse – gullkantede aksjene i tillegg! Og jeg er GJELDFRI, Pappa Jens! – gjeldfri! – gjeldfri!

Det var tydelig at ordene opphisset henne noe enormt, for nå konsentrerte hun seg om å knulle ham – fort, hardt og intenst – og det tok ikke lang tid før det gikk for henne for – var det fjerde eller femte gang? – Jens hadde helt mistet tellingen. Men av en eller annen grunn holdt han seg hard i henne – uten å komme! Det kan jeg takke datteren din for! tenkte han da han rullet henne over på ryggen og tok henne – lenge og grundig. Wenche hylte ekstatisk igjen, hælene hennes trommet på ryggtavlen hans nok en gang, og den omtåkede hjernen hans prøvde å regne etter: – var det to eller tre ganger med Annifrid? – blir det like mye med Wenche, mon tro? – han stønnet overgivent ned i det blussende kvinneansiktet, og hun misforsto – åhhh jaaaa, Pappa Jens – har vi det ikke deiiiiiiiiii–liiiiiiiig – – !! – og det var som om det sugende kjønnet hennes bare klamret seg til pikken hans – det ville ikke gi slipp! – ikke før det hadde gått for henne to – eller var det tre? – ganger til, og han tømte seg i henne – det lille han hadde igjen! – med et nesten klagende stønn. Da – endelig! – etter et par-tre andpustne, hikstende minutter kjente han at pikken langsomt ble slapp og gled ut av henne.

Wenche kysset ham over hele ansiktet. – Du var helt fantastisk, Pappa! hvisket hun. – SÅÅÅÅÅ hard – og sååååå utholdende! – det er tydelig at du ikke har fått noe på flere år – ikke sant? Jens bare gryntet sløvt til svar. – Men du har tydeligvis ikke glemt gamle kunster! kniste hun i øret hans. – Hva er klokken, forresten? – når kommer jentene hjem fra skolen?

– Ca. klokken halv tre, mumlet han. Wenche strakte hals og fikk øye på vegguret hans. – Milde måne! – og nå er den snart to! utbrøt hun. Med et rykk vred hun seg fri og spratt opp på føttene. – Jeg MÅ altså dusje, og så må vi komme oss i vei til flyplassen! Flyet går klokken seks, jeg tar med jentene, men vi kommer nedover igjen så snart som mulig!

Hun snakket febrilsk mens han fulgte etter henne inn i dusjen. Fremdeles kunne han beundre den slanke, faste og velskapte kroppen hennes, men selv mens han såpet inn både henne og seg selv, selv om han hørte henne knise kjælent og frydefullt, så forble lemmet hans sammenskrumpet og mismodig. Han lurte på om det noen gang ville kunne reise seg igjen!

Den livlige stemmen hennes brøt inn i tankegangen hans – – du skjønner, pappa, at Markus vil tilby meg jobb på kontoret sitt, for sekretæren hans skal snart gå av med pensjon, han «arvet» henne etter sin eldre partner, som OGSÅ skal gå av snart! – og jeg er en FLINK sekretær, forstår du, har jobbet som det i alle år! – og han sier at jeg burde fullføre juridikum, som jeg såvidt begynte på før jeg giftet meg med sønnen din og fikk barn – da kan jeg kanskje fremdeles bli advokat før jeg er førti, pappa Jens – og da kan kanskje JEG bli hans nye partner – ville ikke det være flott?

Jens var i ferd med å ta på seg buksene, nå rykket han forskrekket til. – Har du tenkt å flytte hit, altså? Wenche nikket mens hun børstet håret og gjorde ferdig påkledningen. – Mmmm, jeg kikket på noen leiligheter da jeg var på kontoret hans – han driver jo med eiendomsmegling også, vet du – og når jentene og jeg kommer nedover igjen – om ikke så lenge – da flytter vi inn i en ny leilighet. Jeg må bare selge den jeg har først. Da kan jentene fortsette å gå på skolen her, da kan de besøke deg oftere, vet du – du liker jentene mine, ikke sant?

Jens nikket, helt overveldet av alle nyhetene. Heldigvis var både han og Wenche ferdige med påkledningen da det klikket i dørlåsen, og jentene stormet inn. Begge stanset brått da de fikk se at han ikke var alene. – Hei – mamma! stammet Annifrid. – Er DU her?

Wenche smilte bredt og omfavnet dem begge varmt. – Ja, men nå må dere pakke og bli med meg nordover, for snart flytter vi hit for godt. – Hit? – til Pappa Jens? brast det ut av Astrid.

Moren deres lo. – Neida, vi kjøper oss en ny leilighet, og jeg tror vi kan finne en i nærheten også. Men nå må vi hjem og rydde leiligheten der nordpå, ordne med flyttelass og alt slikt, men om et par uker er vi tilbake igjen.

Den neste halvtimen ble et virvar av pakking av vesker, spørsmål og svar og forklaringer og gode nyheter – og forbausede utbrudd fra begge jentene. Men endelig var de ferdige, og alle tre kysset ham – varmt og – ja, lidenskapelig! – til avskjed. Jens håpet at svigerdatteren ikke la merke til HVOR varmt og lidenskapelig de to jentene hadde tatt adjø med ham. Man skulle ikke tro det var bare en midlertidig avskjed! tenkte han da døren klikket i lås bak dem. Da hadde taxien ventet på dem i nesten ti minutter.

I Jens’ beskjedne leilighet var det inntrådt en nesten øredøvende stillhet. Helt utmattet dumpet han ned i en stol og lukket øynene. For hans indre øye flimret en naken, stønnende kvinne som klamret seg til ham – « – lov meg at vi kan pule oftere, hva?» – en forbudt og naken Annifrid som red ham med dansende tenåringsbryster, med halvåpen munn og slørete øyne – skjelmske blunk og øyekast fra begge søstrene: – «vi kommer snart igjen, Pappa Jens!» – Can-Can og dansende, nesten nakne jentekropper – «Folies Bergère, Pappa Jens» – «fruktbarhetsdans fra Borneo» og HELT nakne jentekropper! – «vi kommer snart igjen, Pappa Jens!» – søte, hissende, kriblende minnebilder – men akkurat nå trengte han bare å hvile! – hvile – og slappe ordentlig av! Han trakk pusten dypt inn – to – tre – og fire ganger – og følte den behagelige slappheten sige innover seg. Det store vegguret klippet sekunder i en velkjent, doven rytme. Endelig – alene – endelig ro og fred – og stillhet!

Med ett ringte det på døren. Hadde de glemt noe nå? lurte han på. Motvillig strevde han seg opp fra sin kjære «godstol» og ruslet – ikke altfor raskt! – ut i den lille gangen for å lukke opp. Utenfor sto en smilende ung jente som straks kastet seg om halsen på ham. – Gode nyheter, Pappa Jens! jublet – ingen andre enn – Solfrid! Han åpnet munnen, men var så forbløffet at han ikke fikk frem et eneste ord!

– Tenk! – nå har vi flyttet tilbake hit! sprudlet hun. – Mamma har fått en mye bedre jobb også! – og heldigvis hadde vi ikke leid ut leiligheten vår! Så nå blir vi naboer igjen! Er du ikke glad? Kan vi komme inn litt? Mamma kommer ikke hjem før senere, forstår du! MYE senere! understreket hun med et lite blunk.
Historien fortsætter under reklamen

Jens smilte litt anstrengt og tok et skritt bakover. – Javisst kan du komme inn, jenta mi! – han prøvde å lyde så vennlig som mulig. – Riktig – hyggelig å se deg igjen! «Vi» hadde hun sagt, husket han plutselig – og først nå oppdaget han at det sto en blid og rødkinnet jente bak henne. – Åhh, du må hilse på bestevenninnen min! smilte Solfrid. – Bare kom inn, Heidi!

Læs næste afsnit

13 kommentarer

1. Orpheus

   07/06/2022 kl 15:45

   I ukevis har jeg gått og ventet på fortsettelsen. Til jeg til slutt oppdager at du Jar ment dette som siste kapittel. Det går ikke an! Dette er den beste historien jeg har lest av deg. Da kan du ikke avslutte med en «cliffhanger» som dette!! Jeg vil lese mer om hva som skjer med Solfrid og Hilde…

   26+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     07/06/2022 kl 16:47 - som svar på Orpheus

     Hmmmm – mener du det altså, Orpheus? Nå ser jeg jo at det er et par andre som er inne på den samme tanken, men som – kanskje litt motvillig – likevel har godtatt at det er ment som en avrunding av historien. Og at det følgende dermed er overlatt til lesernes egen fantasi.

     Men – jeg lover å ta det under overveielse, Orpheus. Forutsatt at jeg kommer på en vri – som ikke fører til “same procedure as last year, James” – eller Jens, i dette tilfellet! 😁 Kanskje det “tål att tänkas på”, som svenskene uttrykker det.

     20+

     Besvar kommentar
     • Orpheus

       10/06/2022 kl 10:17 - som svar på OnkelWaldo

       Jeg tåler veldig godt litt mer av «Same procedure….

       22+

       Besvar kommentar
     • Orpheus

       11/06/2022 kl 10:26 - som svar på OnkelWaldo

       Solfrid er bestemt verd mye mer enn ett kapittel. Du kunne f.eks fortelle litt om hva hun har opplevd mens hun var bortreist. Og Heidi vil jeg også gjerne bli bedre kjent med. Der har du skapt forventninger!

       21+

       Besvar kommentar
       • OnkelWaldo

         11/06/2022 kl 11:16 - som svar på Orpheus

         Vi får se, Orpheus, vi får se! Men nå HAR jeg faktisk begynt på et nytt kapittel om stakkars Pappa Jens! 😜

         17+

         Besvar kommentar
         • Jim

           12/06/2022 kl 1:19 - som svar på OnkelWaldo

           Härligt, kan knappt vänta att få läsa om Pappa Jens sköna stunder med de två unga grannarna.

           37+

           Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   05/01/2022 kl 3:16

   Ups, uhada, ja nu får papa Jens problemer… 😀 Men bare gode problemer, masser af piger… håber ikke de slider han op 😀

   Glæder mig til næste kapitel.

   12+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     05/01/2022 kl 3:44 - som svar på Den gamle jumfru

     Takk for hyggelige ord, jumfru, men jeg tenkte at – siden 7 er et lykketall, så kunne DETTE være det siste kapitlet! Noe bør man vel overlate til lesernes fantasi, ikke osse? 😜 Riktig godt nytt år til deg!

     3+

     Besvar kommentar
3. Reha

   04/01/2022 kl 9:15

   Det blev en skøn overraskende afrunding af pappa Jens, Onkel Waldo 👍

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     04/01/2022 kl 9:47 - som svar på Reha

     Tusen takk for det, Reha! 😁

     1+

     Besvar kommentar
     • Kark90

       06/01/2022 kl 12:50 - som svar på OnkelWaldo

       Jeg syns du skal bygge videre på samme historien! Med din fantasi og utmerkede måte å skrive på er jeg skikker på at det kan bli mange kapitler til!

       Dine skriverier har en standard som det er vanskelig for mange av oss andre å leve opp til

       12+

       Besvar kommentar
       • OnkelWaldo

         06/01/2022 kl 14:48 - som svar på Kark90

         Jeg sier tusen takk for blomstene, Kark90, men pr. i dag aner jeg ikke hvordan en eventuell fortsettelse skulle arte seg. Mye fordi jeg var mentalt innstilt på at dette skulle være det siste kapitlet da jeg satte siste punktum. Og jeg liker at det er en viss utvikling og progresjon i en langnovelle – ikke bare “same procedure as EVERY year, James!” 😁😜

         Men takk for innspillet, og ha et fortsatt godt nytt år!

         2+

         Besvar kommentar
     • Anonym

       17/02/2022 kl 12:23 - som svar på OnkelWaldo

       More please.

       32+

       Besvar kommentar