Han hørte dusjen og i tankene manet han frem synet av den lille, slanke, smidige, pur unge, splitter nakne jentekroppen

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

Andpusten rev han opp døren, og der sto hun! – våt, forpjusket, rødkinnet og med et litt usikkert smil. Han tok på seg sitt aller varmeste – håpet han:

– Heisan – vennen – han holdt på å si «elskling», men tok seg i det. (Oppfør deg skikkelig, men hyggelig! Jada, jada!)

– Kom inn, kom inn! Ufyselig vær, da, men solen skinner jo alltid når du er her! Kommer du rett fra skolen?

Han så at hun nikket da hun tok av seg de våte skoene og hengte opp den like dryppende jakken. Nervøst og hektisk fortsatte han å plapre i vei:

– Du er sikkert sulten? I dag skal du vel ikke jobbe, du trenger å komme deg etter ferien, tenker jeg? Jeg skulle nettopp til å stelle i stand noe mat, eller skal vi ringe etter pizza?

Hun bare så på ham med store, forundrede øyne. – Kanskje du vil ha en cola først?

Han mente å se at hun nikket, så han ilte ut på kjøkkenet, åpnet kjøleskapet, åpnet fryseren, tok ut isbiter, åpnet kjøkkenskapet, fant frem glass, hadde isbiter oppi, ilte så tilbake med glasset i den ene handa og colaboksen i den andre.

– Se her ja, værsågod! Du verden, så godt du ser ut. Har du hatt en trivelig sommerferie?
Historien fortsætter under reklamen

Veronica satt i sofaen, fremdeles uten å si noe – kanskje jeg skravler henne i hjel? tenkte han. Han la merke til at hun hadde jeans på seg – sikkert et adgang forbudt-signal, tenkte han. – Får nok ikke se henne i skjørt på veldig, veldig lenge! Men du verden, så nydelig hun var! Lyst, blondt hår og knall blå øyne – Veronica-blå, tenkte han plutselig og husket den lille sjarmerende fjellblomsten. Og hun hadde da sannelig vokst – litt – på disse par månedene også, hadde hun ikke det, da? Både i høyden og – ehhhhmmm – ellers! Han bare verket etter å ta henne i armene og – – – men han MÅTTE jo bare beherske seg – for ikke å skremme henne på flukt igjen!

Med ett la han merke til at den fyldige underleppen skalv lett og at de vakre øynene var fuktige. Sannelig piplet en liten tåre frem i den venstre øyekroken hennes.

– Li- liker du meg ikke – lenger? kom det, lavt og betuttet fra de myke, fulle leppene som han bare lengtet etter å kysse. – H- har du f- funnet en – en annen – venninne, kanskje?

Stumt fulgte han den lille tåredråpen som løste seg fra øyekroken og rant nedover det røde kinnet, som nå forresten ikke var fullt så blussende lenger. Den ble fulgt av en kollega fra høyre øye, og fascinert fulgte han de to dråpene som med ulik hastighet rullet nedover – nedover . herregud! hun gråt jo! – på grunn av ham?

Stumheten hans fikk henne til å fortsette: – J- jeg vet d- det har vært – v- vært lenge – – lenge siden jeg har vært her, m- men jeg måtte reise på – på kjedelig ferie hos bestemor, og – og da jeg kom hjem, – d- da var du bortreist, j- jeg ringte på døren – f- flere ganger, og – og så fikk bestefar – hh- han som ikke er gift med b- bestemor, h- han fikk hjerteinfarkt og var nesten død og vi var hos ham, og – og jeg kom for sent til – til skolestart og – og – – –

Hun snufset høyt og tørket øynene, mens hun trakk pusten i rykkvise drag, – Og – og i dag hadde jeg planlagt å – overraske deg, og – – og – – Så tok hun et dypt åndedrag og hikstet frem: – Og – nå er du sånn – over-høflig og over-ekstra hyggelig, sånn – sånn som mamma er når hun egentlig ikke liker noen . så – så – – –

Med ett befant han seg på kne tett inntil sofaen, der han nølende og forsiktig grep begge hendene hennes – heldigvis trakk hun dem ikke til seg. Han merket at han åpnet munnen, men fremdeles famlet han etter ord, fordi det stormet sånn inni ham.

– B- blå – – stammet han frem, nesten uten å vite hva han sa. – V- Veronika-blå – – –

Hun så uforstående på ham. – H- huh? – – hva – – ? Han brukte enda et par sekunder på å fatte seg.

– Øynene dine – de er som – som to vakre, blå fjellveronika. Vero, – jeg – jeg skylder deg – ti tusen, nei – hundre tusen unnskyldninger! Jeg har – – sparket meg selv hundre ganger i sommer – for – for at jeg kunne være så dum! – så – så uforstandig, så plagsom og pågående! Kan – kan du tilgi meg? Kan vi være venner igjen?

Hun la hodet litt på skrå og tittet spørrende på ham med – de veronika-blå øynene sine. Det kom ikke lenger tårer fra dem nå. – Venner – igjen? Har – har vi vært uvenner, da? Og – og tilgi deg? – for hva da?

Han trakk pusten dypt et par ganger, han også. – For at jeg – var så nærgående mot deg den siste gangen! For at jeg skremte deg vekk, slik at – slik at – jeg skjønner godt at du har jeans på deg i dag og – og ikke skjørt! Men jeg lover at det jeg gjorde, det – det skal ikke skje igjen. Jeg skjønner godt at du løp din vei, og jeg er SÅ glad for at du kom hit i dag! Jeg vil ikke miste vennskapet ditt for alt i verden. Du – du er det eneste lyspunktet i tilværelsen min, etter den triste skilsmissen og det hele. Vero – – – jeg – – –

Med ett så han at hun hadde slått hendene foran ansiktet og at skuldrene hennes ristet. Herregud! – gråt hun igjen? Men så gikk det opp for ham at hun lo! – og prøvde å undertrykke latteren. – Vero? – kjære lille, søte Veronica – er du ikke sur på meg likevel?

Hun tok hendene vekk fra ansiktet og lot latteren få fritt utløp. – Nei — hihi – h – ha-ha – haaa – jeg er ikke sur på deg. Hun svelget og fikk etterhvert kontroll over lystigheten.

– Det – det som skjedde den siste gangen, det – det – jeg VILLE det jo! Det – det kriblet og kilte så deilig – i hele meg da – du du kjælte med – med lårene mine, og jeg var altså såååååå spent da du – da jeg skjønte at du ville – at du ville – ta på – mmmm, kjæle med – med – – men – men så kom jeg på at – at akkurat den dagen – da – da hadde jeg fått mensen, – og da ble plutselig alt så flaut, og – og jeg burde ha sagt det, selvfølgelig, men – men jeg klarte det ikke, og jeg ville ikke at du skulle føle – tampongen, eller den – den stumpen som stikker ut, – – og så – så – ja. så bare løp jeg!

Lettelsen overveldet ham helt, og denne gangen var det han som kjente at tårene piplet frem i øyekroken. Han kysset hendene hennes.

– Betyr det at – at alt blir som før? – han merket at stemmen var grøtete og hes.

Hun ristet på hodet, og et øyeblikk ble han forskrekket, før han så det skøyeraktige smilet. De små hendene grep om et par av fingrene hans og trakk ham opp i sofaen.

– Ikke som før! Bedre – enn før! Men – du har ikke kysset meg ennå! kom det bebreidende.

Det rettet han på – grundig og inderlig – det neste – – – var det minuttet? – kvarteret? – – han visste ikke, ante ikke, tenkte ikke, han bare druknet seg i de villige leppene hennes, følte sjokket da tungen hennes spilte mot hans egen – hadde han virkelig tungekysset henne før? – noe av det hun hadde sagt, malte i bakhodet, i ryggmargen – – og i – i – – «jeg VILLE det jo!» – «- bedre enn før» – «jeg VILLE det jo!» – «BEDRE – enn før!» – «JEGVILLEDETJO!» – alle gode forsetter var som blåst bort, og han smøg den høyre hånden under T-skjorten hennes, inn på den bare ryggen, opp mot den stramme bh-stroppen – hadde brystene hennes vokst litt, tro? – og hendene hennes var i ferd med å smyge seg rundt halsen hans – da rev hun seg plutselig løs, og igjen fikk han nesten panikk.

Men denne gangen løp hun ikke sin vei. Ansiktet var enda mer blussende rødt enn han kunne huske det noen gang, og pusten hennes – og hans egen! – gikk i hivende hikst: – V- vent – vent! J- jeg sa jo at jeg hadde en – en overraskelse til deg, men – – kan jeg – kan jeg låne badet først?

Uten å vente på svar, småløp hun mot baderomsdøren. – Sett på Luddes femte så lenge, da! kastet hun over skulderen.

– Sannelig husker hun godt! smilte han for seg selv, mens han reiste seg for å finne den rette CD-en. Han hadde en gang spilt Beethovens Måneskinnsonate for henne, og i den forbindelse fortalt at svenskene hadde funnet opp kjælenavnet «Månskens-Ludde» på komponisten. Nå ville hun altså høre sin egen «signaturmelodi» – V-temaet i begynnelsen av førstesatsen av «Skjebnesymfonien».

Da de kjente, dramatiske taktene tonet ut over høyttalerne, strakte en slank, naken jentearm seg ut av døråpningen, og den lyse stemmen hennes stemte i:

– Ta-ta-ta- TAAAAA! Ta-ta-ta- TAAAAA! Snart dukket mere naken jentehud frem – legg og lår denne gang, og hun viftet kokett med føttene.

– Ta-ta-ta- TAAAAA! Ta-ta-ta- TAAAAA! lød det igjen, og dermed dukket hele den spebygde, slanke skjønnheten frem, I sekundet før raste det gjennom ham: – jøss! – hun har kledd seg splitter naken! – men, nei – ikke helt, – men sannelig så absolutt nesten!

I det diminutive undertøyet virket hun enda mere opphissende og fristende enn om hun HADDE vært naken, og den veldige ereksjonen han hadde pådratt seg under det lange, intense gjensynskysset, presset så smertefullt på at det ble trangt om plassen i boksershortsen.

Det han fikk oppleve, var både yndig, opphissende og – smått komisk. Glidende bølgende bevegelser med armer og ben, noe kanskje inspirert av jazzballett, noe hadde hun åpenbart funnet på selv, da hun i ti lange sekunder stanset foran ham og bare roterte og rykket med hoftene, – noe var ren gymnastikk, blant annet slo hun hjul, og da bena var på det høyeste, sprikte hun så bredt at kløvningen hennes truet med å sprenge seg ut gjennom det tynne stoffet. Og ja – brystene hennes VAR blitt – ihvertfall litt – større – eller kanskje det bare virket sånn, fordi de rosa knoppene struttet så friskt og var så hissende hovne under det flortynne stoffet.

Hun gjorde et lite nummer av å vise dem frem også, de bølgende, slanke armene og hendene foretok stadig bevegelser inn mot og opp under de yndige fruktene, og hun smilte ertende da hun så hvor blikket hans var festet.

Det hele varte kanskje bare et par-tre minutter, men han nøt hvert eneste sekund, og da hun til slutt spant rundt i en tåspisspiruett og sank ned på kne foran ham med bøyd hode, gikk pusten hennes som en blåsebelg.

Han klappet vilt og begeistret i hendene mens hun langsomt reiste seg, smilende fra øre til øre. Ansiktet var både blussende og glinsende etter den åpenbare anstrengelsen.

– Bravo! utbrøt han entusiastisk, – tusen ganger bravo, Vero! – eller rettere sagt – Brava! Dette skulle Måneskinns-Ludde ha sett! Jeg tror det må være aller første gang i musikkhistorien at det har vært danset erotisk ballett til musikk fra Skjebnesymfonien. Får jeg lov å gi ballerinaen et kyss?

Veronica tok et skritt mot ham inntil de små, halvt gjennombrutte, hvite trusene var bare noen centimeter fra ansiktet hans. De var ikke helt gjennomsiktige, men den lille kameltåen fremsto i klart relieff foran det sultne blikket hans.

Varsomt grep han om de slanke hoftene, merket seg den myke rundingen og trykket et sugende kyss på den svette navlen . Den unge jenta utstøtte et forskrekket, fnisende hyl og prøvde å vrikke seg løs, men han holdt henne fast mens han nappet lett i truselinningen med tennene. Hun gispet og trakk ham i håret, åpenbart engstelig for at han skulle trekke plagget nedover, men han slapp straks taket og så smilende opp på henne.

– Det var sannelig en gledelig – og opphissende – overraskelse, Vero! Og her synes jeg jeg ser enda et lite V-symbol? – eller to? Victoria’s Secret, ikke sant? – med «Veronica’s Secret» like innenfor!

Hun nikket rødmende og brast ut i en forlegen latter. – Jeg fikk en del ekstra penger til bursdagen, og så tenkte jeg å overraske deg når vi møttes igjen etter sommerferien. Hun kniste igjen.

– Men – jeg torde ikke helt gå alene, så jeg tok med meg bestevenninnen min, Linda, vet du? – enda hun er enda mere sjenert enn det jeg er! Jeg spanderte et sexy sett på henne også. Åh, det skulle du ha sett! DET er sexy, det! Linda tør ikke ha det på seg engang, hun har gjemt det helt innerst i den nederste skuffen.

Knisende og rødmende trakk hun seg et skritt tilbake.- Så nå har du sett Victoria’s Secret, men – men den andre – den får du IKKE se! – ikke ennå, ihvertfall! Nå trenger jeg en dusj.

Dermed forsvant hun ut på badet igjen, mens han ble sittende igjen med to små ord kvernende rundt i hodet: – ikke ennå? – ikke ennå! – ikke ENNÅ? Verkingen i skrittet ble ikke mindre av den tanken!

Plutselig spratt han opp. Lille Veronica var ikke den eneste som hadde overraskelser på lur! Han skyndte seg inn på kontoret og fant frem en liten pakke fra en av de små skuffene øverst. Så hentet han en flaske champagne fra kjøleskapet og gikk tilbake til stuen, der han plukket med seg to glass fra barskapet. Pakken gjemte han bak en pute så lenge. Dermed satte han seg makelig til rette i sofaen og ventet.

Han hørte dusjen og i tankene manet han frem synet av den lille, slanke, smidige, pur unge, splitter nakne jentekroppen, glinsende av sildrende blanke vanndråper. Han forestilte seg hvordan hun såpet inn de små spente ungjentebrystene, som han HADDE fått lov å ta på og kjærtegne – og kysse! – hvordan de små, nette hendene gled nedover den svakt rundede magen og vasket den svulmende lille – kløften – som han IKKE hadde sett – «ikke ennå» – med det samme såpestykket som han selv hadde brukt til å vaske pikken med for bare noen få timer siden! Kanskje gned hun den ørlille strittende – følsomme – knoppen sin litt ekstra også, for dansen hadde nok opphisset henne, den hemmeligheten hadde ikke den NESTEN gjennomsiktige Victoria’s Secret-bh-en greid å skjule.

Å herregud! – det gjorde bankende, men behagelig vondt bare å tenke på det! Tenk om HANS hender fikk lov til – – – mens HENNES små, slanke, søte fingre! – – – nei, nei, tenk på noe annet, for svingende! – tenk – på – noe – annet! – men – men hva da?

Aksjemarkedet var elendig om dagen – men du HAR jo ikke så mange aksjer, så – who cares!

Og – var det ikke valg til høsten? – nei det var ikke før til neste høst, og forresten – who cares?

Du må få ferdig den artikkelen – – herregud, den ER jo nesten ferdig, og det er lenge til deadline.

Sukk! – pikken var like stiv og verkende.

«Ikke ennå» – ikke ennå – – ikke ennå – – var hun – – ja, hun VAR – villig! – hun var sikkert usigelig trang – og han visste han hadde brukbart mannfolkutstyr, så – ville den lille deiligheten hennes være stor nok? – kom hun til å skrike? – – hvis da i det hele tatt – – – nei, nei, – TENK PÅ NOE ANNET!

Før han rakk å finne på noe nytt og nøytralt å tenke på, dukket hun frem igjen, med nyvasket, fremdeles litt fuktig hår. Føneren i hånden hennes summet og gikk. – Jeg fant hårføneren din – bruker DU den, eller?

Hun flirte ertende. – Eller er det noe du bare MÅ ha liggende til alle bertene som kommer på besøk? Kommer snart, bare et par minutter til, så!

Dermed forsvant hun igjen.

Han ville ikke åpne champagnen før hun var der sammen med ham, men øynene falt på det halvtømte whiskyglasset. Nettopp hva han trengte! Han tømte det i to langsomme, nytende drag, og reiste seg for å bevilge seg en liten en til.

Regnværsdagen hadde brått forvandlet seg til strålende solskinn, – men ikke utenfor vinduene, riktignok. Men sannelig hadde den siste – jøss, var det virkelig bare en drøy halvtime? – vært litt av en følelsesmessig berg-og-dalbane!

Han tok en stor slurk av sin andre drink for dagen, og kjente at den begynte å virke. Vanligvis drakk han lite, og sjelden brennevin på denne tiden av døgnet, men nå kjente han at det bredte seg en beroligende, avslappende varme i ham.

Den ustyrlige kåtheten slapp taket – ihvertfall delvis. Det blir ikke noe jentemus på deg i dag, kamerat! fór det gjennom ham, og han smilte for seg selv. Men – det må være lov å drømme, ikke sant? Forresten er det skikkelig lenge siden det ble noe på deg i det hele tatt. Ikke rart at du – – –

Tankene ble avbrutt ved at målet for de uanstendige drømmene igjen åpenbarte seg for ham – i tankene brukte han faktisk det ordet! – «åpenbarte» – med nyfønet, nykjemmet hår, duftende av sjampo og såpe. Og alt hun hadde på seg var – et av de store badehåndklærne hans! Å herregud! – og under det var hun helt sikkert splitter naken! – deilig, ung, fristende – og duftende – naken!

– Jeg brukte opp resten av sjampoen din! forkynte hun. – Men du har vel råd til å kjøpe mere?

– Det skal nok ordne seg, smilte han, la armene om – den nakne! – skulderen hennes og førte henne bort til sofaen og den ventende champagnen.

– Jeg kom på, – og du nevnte det jo selv også – at du hadde fylt tretten år i sommer. Så – selv om du egentlig er litt for ung til champagne, så kan vi vel tillate deg et lite glass – for å feire, ikke sant?

Hun nikket smilende, og selv om det ikke var helt korrekt, lot han korken sprette ut med et lydelig, lite smell og skyndte seg å fylle glassene da den brusende væsken kom farende ut av flasketuten.

– Skål, min skjønne blomst – og velkommen i de NESTEN voksnes rekker. Tenk! – nå er du tenåring! Nå skal du nok skikkelig plage livet av moren din, hva? Alle tenåringer er jo helt umulige å ha med å gjøre! – ikke sant? Han blunket ertende til henne.

Hun drakk dypt av glasset og ristet bestemt på hodet. Selv om hun skjønte at han fleipet, satte hun en fornærmet trutmunn.

– Ikke jeg! erklærte hun. – Jeg er moden for alderen, jeg er fornuftig, skikkelig og ordentlig og flink på skolen! Jeg er en pryd for norsk ungdom! Så det, så! Dette smakte forresten overraskende godt!

Hun tømte glasset og forsynte seg på nytt. – Skål, gamlefar!
Historien fortsætter under reklamen

Hun kniste og prøvde å trekke seg unna da han grep etter henne. Men han holdt henne lekende lett mens han kilte henne ubønnhørlig, samtidig som han prøvde å holde fingrene borte fra de «forbudte» stedene. Det lyktes han ikke helt med, for hun vred og vrikket på seg, mens hun hylte knisende om nåde. Så at hendene kom borti de struttende, små brystene, var ikke til å unngå. Men han trøstet seg med at der hadde de jo vært før også – og med hennes tillatelse!

Til slutt ba hun gispende om nåde.

– Jeg mente det ikke, jeg mente det ikke! hikstet hun. – Du er ikke gammel, du er ung og sprek og – og viril!

Han ble forbløffet. – Bruker ungdommen sånne ord nå for tiden?

Hun reiste seg opp sammen med ham og rettet litt på håret. Fremdeles pustet hun tungt. – Jeg trenger mere champagne, kniste hun, før hun tømte det andre glasset.

– Nei, mmmmm, det ordet har jeg hørt mamma bruke når hun sladrer med venninnene sine. Og så har jeg googlet det på Internett, selvsagt. Hun løftet hånden, slik en flink elev gjør når hun vil imponere læreren: – Viril, av det latinske ordet vir, som betyr mann. En viril mann er en som er – er utpreget mandig og potent!

Hun kniste igjen, og han mistenkte at champagnen begynte å virke på henne.

– Og potent, det – det VET jeg jo at du er! Det har jeg bildebevis på – som du har sett! Plutselig fikk hun latterkrampe, bøyde seg forover og hikstlo helt til hun hev etter pusten.

– Hihi, heh – – jeg – jeg har forresten en overraskelse TIL til deg! Hun lo igjen, sprut rød i kinnene.

Dette begynte å skli ut, han kjente at «den onde lyst», som en prest sikkert ville ha sagt, den steg opp i ham og gjorde ham ekstra – «potent». Han løftet hånden for å bremse henne.

– Først – aller først må jeg få overbringe deg MIN overraskelse! Han grep bak en av sofaputene og tok frem den lille pakken.

– Riktignok ble jeg ikke bedt i bursdagsselskapet ditt – –

– Da var du bortreist, jo! kom det protesterende,

– – men likevel, fortsatte han, – likevel har jeg – av mitt hjertes iboende godhet – kjøpt en liten presang til deg. Gratulerer med dagen – litt forsinket, – enda en gang. Får jeg et kyss?

– Ikke før jeg har sett på gaven! – hun satte opp en bestemt mine, men øynene lyste av spent forventning.

Det var en fornøyelse å iaktta henne men hun ivrig rev av papiret, som en åtteåring på julaften. Da hun åpnet esken, sperret hun øynene vidt opp.

– Gubbanoa! gispet hun. – En – en iPhone, og – og så DEN, da! – Denne her – den er jo ikke kommet i butikken engang! Hun kikket uforstående på ham.

– Den – den kommer jo ikke hit før – før – –

Han strakte hånden ut og kjærtegnet de lyse lokkene. – En kamerat av meg skulle på noen dagers forretningsreise til Statene, og da ba jeg ham ta med en til meg, – to faktisk, så du og jeg er foreløpig de eneste her i landet som har den. Liker du den?

Hun nikket stumt, med hodet bøyd. Han kilte henne litt i nakken. – Da er den kanskje verdt et lite kyss, da?

Plutselig gikk det opp for ham at hun satt og gråt – av glede, håpet han. Og med ett hadde han henne om halsen, og hun klemte og klynget seg til ham mens hun gråt så hun hikstet.

– D- du er så snill! snufset hun. – Du er så – så – jeg ELSKER deg, altså!

Dermed kysset hun ham så hardt og så vått at han måtte trekke ansiktet til seg litt, men hun fulgte etter, presset ham over ende i sofaen, rundkysset ham over hele ansiktet, med tunge, med halvåpen munn, og med gledestårer som rant nedover både hans og hennes kinn.

– Jeg elsker deg! – elsker deg, ELSKER deg, hulket hun gråtende, mens hun presset tungen inn i munnen hans, inntil han til slutt gispet etter luft, løftet ansiktet hennes varsomt vekk og klemte det lille, lyslokkede hodet inn i halsgropen.

– Jeg elsker deg også, vesla mi! Det høres kanskje dumt ut fra en mann på førti år, men du – du har en helt spesiell plass i hjertet mitt!

Hun hikstet og tutet enda litt høyere, mens han strøk henne over hodet helt til hun lå helt stille i armkroken hans.

Hvor lang tid det var gått, ante han ikke, ikke hun heller, men brått satte hun seg opp, spill munter og våken. – Det skåler vi på! forkynte hun med klar og høy stemme, mens hun strålte over hele ansiktet.

– Første gang du har sagt at du elsker meg!

– Du også! smilte han tilbake.

Hun så på ham, halvt alvorlig, halvt skøyeraktig. – Jeg? Jeg har vært forelsket i deg hele tiden, jeg!

Så ble hun alvorlig. – For du må ikke tro at det er bare på grunn av den fine gaven, altså! Jeg – jeg håpet at du ikke ville begynne å – å ligge med mamma, etter at dere begge var skilt. Faktisk lurer jeg på om ikke mamma tenkte på det også – og kanskje håpet på noe sånt.

Hun kikket på glasset sitt, så at det var tomt og grep hans halvfulle.

– Skål for at du aldri havnet i mammas seng! fniste hun, så lo hun høyt igjen og drakk ut glasset.

– Min førti år – unge, spreke, virile – og potente voksenkjæreste! Hun slo armene om halsen hans og kysset ham nok en gang, denne gangen skikkelig, inderlig – og ytterst opphissende.

– Hvordan kan du vite at jeg er så viril og potent da? spøkte han etter den feberaktige omfavnelsen. Hun kniste, rødmet, men smilte, ertende og provoserende.

– Det – KJENNER jeg når du klemmer og kysser meg, – og så stikker – den! – meg i rumpa når jeg sitter på fanget ditt!

Han rykket til av forskrekkelse da hun langsomt strakte ut en slank liten hånd og lot den hvile lett på den svulmende, pulserende og bankende bulen i buksene hans. Pusten hans gikk fortere da hun strøk med to fingre, nedenfra – oppover – og så tilbake igjen.

Plutselig tok hun hånden bort, hoppet i sofaen og klappet i hendene av begeistring. – Åh ja! – det er min ANDRE overraskelse til deg. Hun kniste igjen – var hun litt pussa, tro? tenkte han. Jenta pleide da ikke å være SÅ fnisete, heller!

Uten å tenke over det, strakte han hånden ut mot henne, men hun viftet avvergende og trakk seg enda litt lengre unna.

– Nei, vent – vent litt, – la meg få snakke ferdig. Dette er en del av – av overraskelse nummer to, skjønner du.

Han åpnet munnen for å si noe, selv om han ikke ante hva, men hun løftet igjen hånden for å stanse ham. – Vent, vent, vær så snill – dette er – er litt – – –

John så at hun strevde for å samle tankene, så han nøyde seg med å smile – oppmuntrende, håpet han.

– Mhmmmmm – jeg vet ikke helt om – om det er overraskelse nummer to – eller tre – hun kniste igjen og rødmet enda litt mer, hvis det var mulig.

– Altså, – ehmmmm – kan jeg få litt mere champagne? – pleeeease – jeg er litt tørr i munnen.

Litt nølende, og under sterk tvil, ga han henne et nytt glass. Flasken var nå omtrent halvtømt, og hun hadde drukket det aller meste. For sikkerhets skyld skjenket han i et glass til seg selv også.

Han ville ikke skjenke henne full heller, hva ville Erika si om hennes tretten år gamle datter kom hjem og fniste fjollet og snakket utydelig?

Da han så opp, hadde hun allerede tømt glasset – nesten. – Herregud! tenkte han, – hvordan skal dette gå?

Men – pussig nok var det ikke så mye å merke på henne, bortsett fra den hektiske rødmen i kinnene og knisingen som kom stadig oftere.

Hun var tydelig nervøs, tenkte han. Men, hva VAR det hun ville ut med, som var så vanskelig å få frem? Da hun satte fra seg glasset, så han at hun tok seg kraftig sammen.

– Altså, (knis) – mmm, altså da du – da kjælte så deilig med meg den gangen, ehhhh – sist gang, altså forrige gang jeg var her, da – da – – nei, – FØR det – lenge før, altså da jeg tok – de bildene, og viste dem til Linda, da – da ble hun helt sånn – helt på tuppa, som jeg sa før – altså —– mmm – kåt, vettu? – (knis) – og hun spurte om jeg hadde sett – DEN, pikken din, altså, og jeg sa nei, selvfølgelig, fordi det hadde jeg jo – – det HAR jeg jo ikke, – ikke ennå – – hihi! – og så – så spurte jeg om HUN ville se den (knis, latter) -hun lo og rødmet noe veldig, hihihhi – så sa hun – – «ååååh JAAAA», og vi lo veldig, begge to – men jeg vet at hun mente det, selv om hun er veldig sjenert, og jeg ble litt overrasket, vettu – for – for – ja hun prater fint med meg når vi er alene – for – for vi er jo bestevenninner og sånn, men – men sammen med andre, så er hun helt stum. Det har du jo sett, husker du?

Han ristet på hodet. – Jo da. Du spanderte en burger på oss, jo!

– Å ja, det stemmer visst. Jeg la ikke så mye merke til henne, tror jeg.

Hun kniste igjen. – Nei, der ser du! Hun gjør alt for at folk ikke skal legge merke til henne. Forresten fortalte hun at dere hadde møtt hverandre en gang før det også.

– Sier du det?

– Ja, det var også på kjøpesenteret. Hun snublet i trappen og slo benet sitt, og du hjalp henne.

Han rynket brynene ettertenksomt.

– Var det henne, det også?

– Ja, hun sa du var SÅ grei og såååå hyggelig. Alle folk bare skyndte seg forbi, men du var den eneste som stanset og spurte om det gikk bra.

– Mmmm, OK, hvis du sier det, så.

Hun la hodet på skakke og fniste høyt. – Mmmmm, det sier jeg, ja. Til og med fortalte hun at du hjalp henne på med skoen og sa at hun hadde vakre føtter! Det har du aldri sagt om MINE føtter, så!

Hun satte en liksom-furten trutmunn igjen, strakte en av de bare føttene opp i luften og viftet med tærne. Så kniste hun igjen og ga fra seg et tydelig hikk. –Så DET, så!

Hun la seg bakover i sofaen og ga fra seg et høyt latterhikst. Nå var det tydelig at de – var det tre? – eller fire? glassene med champagne begynte å virke.

– Vent litt, Veronica! Straks tilbake. Han reiste seg brått, skyndte seg ut på kjøkkenet og kom tilbake med et glass vann med isbiter. Da oppdaget han at hun igjen hadde skjenket i glasset sitt, men ikke rukket å drikke av det ennå.

– Veldig god champagne, onkl – onkel John!

Før hun rakk å løfte det til munnen, tok han det fra henne og plasserte det på motsatt side av salongbordet.- Se her, drikk dette i stedet. Hvis du ikke renner full for meg, kan du kanskje få litt mere når du er ferdig med å for telle.

Han ga henne isvannet, og hun drakk lydig ned halvparten. Det søte ansiktet gjorde en pussig liten grimase. – Champagne er bedre! fniste hun.

Så rettet hun seg i ryggen og tok seg kraftig sammen. – Altså, mmmm – Linda syntes du var grei den første gangen du møtte henne, den andre gangen, da pratet du så hyggelig med oss – mest med meg, kanskje (knis) – over den burgeren, og da syntes hun du var veldig kul og OK og sånn – og så (knis igjen) – så har jo jeg fortalt en masse om deg, da – og – og så viste jeg henne de bildene, og da – da – – har jeg ikke fortalt det før, forresten? Hun så forvirret på ham og grep etter – vannglasset denne gangen.

– Joda. Du spurte om hun ville se – den – i virkeligheten, og hun svarte ja.

– Åja, nettopp. Akkurat! Hun ble helt ivrig, spurte og grov om jeg hadde tatt på den – eller sett den og sånn, og jeg sa nei, selvfølgelig, for det har jeg jo ikke, – og da vi hadde lagt oss den kvelden – hun overnattet hos meg, det gjør hun ganske ofte – så ville hun – kose – (knis og forlegen latter) – mye mer enn vanlig. Vi pratet mye om å ha sex – på orntli’ – – og det var da JEG sa – jeg sa at jeg ville at – at du skulle være den første!

Nå torde hun ikke se på ham, men drakk vannglasset tomt. Hun brukte noen sekunder på å tenke seg om, så kom det:

– Og – og da ble Linda helt stille en lang stund, og så sa hun: – Tror du – at han ville gjøre det med meg også?

Det ble helt stille i stuen hos John også – en lang stund. Han visste ikke helt hva han skulle si.

Veronica så opp på ham. – Ville du det?

– Skulle du liksom spørre for Linda, da – eller?

Hun nikket. – Mmmm. Det er det som er min overraskelse nummer to – eller kanskje tre?

– Men herregud! – hun – hun kjenner meg jo ikke!

Veronica kniste igjen, men denne gangen var det ikke et sånt «champagne-knis». – Vi har snakket om det også, og både Linda og jeg – og du – vet at gutter sjekker opp damer på bar eller diskotek – eller damer sjekker opp gutter – og så vet vi jo at – mmmmm – så danser de litt, og – og – – et par timer senere så – så går de hjem og – og – og puler – med hverandre – – – og sånn – – selv om –

Hun ble sprut rød i ansiktet da hun sa det «forbudte» ordet, men fortsatte:

– selv om de ikke har sett hverandre før i det hele tatt! Så – så sånn sett, så – – Linda har møtt deg – to ganger – og sett deg – og snakket med deg – litt, ihvertfall, og jeg har fortalt en MASSE, og – og hun liker deg skikkelig godt.

– Jøss! Nå var det han som grep etter champagneglasset – og tømte det.

– Du verden! Han fylte glasset igjen, og merket at Veronica så på ham med bedende hundeøyne. Uten å si noe, tok han det fulle glasset hennes og rakte det til henne.

Begge nippet til glasset, fremdeles uten å si noe.

– Du verden! gjentok han seg selv. – Var det ikke så at hun – Linda – er så beskjeden av seg, da?

Veronica lo, lettet – nå som hun hadde fått frem ihvertfall DEN hemmeligheten.- Joda, men ikke på tomannshånd, når hun er trygg og sammen med folk hun liker.

Hun tenkte seg om litt. – Det er forresten ikke så mange, kanskje bare meg – og deg – helt sikkert. Hun kommer til å prate med deg.

John smålo og tømte halve glasset. – Det håper jeg da virkelig! Det ville føles nokså merkelig å ligge med en helt stum jente.

Veronica klappet begeistret i hendene. – Så da sier du ja, altså? Flott! Supert! Jeg visste at du ville! Nå kan jeg ringe og – –

Hun brøt av da han hevet hånden bydende. – Stopp litt nå! Jeg har IKKE sagt ja – ikke nei, heller – men – men dette kom veldig brått på, da! Jeg tenker fremdeles!

Han strøk seg fortumlet gjennom håret og merket seg at Veronica la hånden for munnen for ikke å le høyt.

– Har du flere overraskelser på lager, kanskje? Jeg vet ikke om hjertet mitt tåler noen flere, forresten! Jeg tror jeg må ha noe sterkere!
Historien fortsætter under reklamen

Han reiste seg, gikk bort til barskapet med det tomme whiskyglasset og fylte det. Da han snudde seg, så han at hun satt med ansiktet vendt oppover, og de siste dråpene i glasset hennes var i ferd med å forsvinne. Da hun møtte blikket hans, rødmet hun – veldig kledelig, syntes han. – Ikk- ikke vær sur, onkel John, jeg lover å ikke bli full – men – men jeg HAR altså en hemmelighet nummer tre også! – eller er det fire? Hun fikk et litt undrende, ettertenksomt uttrykk i ansiktet. Så ventet hun til han hadde satt seg, og denne gangen flyttet hun seg tettere inn til ham i sofaen. Så satte hun fra seg det tomme glasset og tok hånden hans mellom begge sine.

– Da du – da du kjælte så deilig med meg sist og – og NESTEN tok på – på musa mi, da – – hun rødmet helt ned til halsen, – – da visste jeg – kanskje sikkert – at du ville – mmmm – at du ville – pu- – øhhhh – knu- ehhh – – – kanskje – ihvertfall nesten helt sikkert – – ligge med meg – sånn på orntli’. Og – og det – det ville – mmmm, det vil jo jeg også! Så – – hun løftet hånden og pekte ut i gangen, – i skolevesken har jeg tannbørste og – og et par rene truser, – igjen kniste hun litt usikkert, – for – for jeg tenkte jeg kunne lig- at – at jeg kunne være her i natt!

Hun pustet dypt og lettet ut. – Det var overraskelse nummer – – tre? – tror jeg – eller kanskje fire? – og nå har jeg ikke flere, mmmm – jo forresten, kanskje en til – men bare kanskje. Nå kniste og lo hun ordentlig og holdt hendene for munnen. – Du – du har ikke EGENTLIG dårlig hjerte, – har du vel?

Læs næste afsnit

5 kommentarer

1. en gammel gnavpot

   12/05/2019 kl 12:13

   Dejligt at du er fortsat med at skrive. Selv om jeg ikke selv har lyst til så unge piger, er dine historier altid meget læseværdige. Jeg har læst de fleste af dine gode fortællinger, så dette er en fælles kommentar.

   5+

   Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   27/04/2019 kl 9:35

   Endnu en god historie fra vores onkel. 🙂
   Havde overset første del, men har nu læst begge.

   Spændende bliver det at læse hvilke overraskelser denne Veronica har til den stakkels mand. 🙂

   Glæder mig til næste del.

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     27/04/2019 kl 18:21 - som svar på Den gamle jumfru

     Tusen takk for det, jumfru, du er.blant de trofaste – og de tålmodige. Det er nå engang slik at flere av mine noveller utvikler seg ganske langsomt og ikke kommer til – klimaks – før i det siste kapitlet. Jeg kan berolige med at DENNE novellen er på bare fire kapitler! ?

     2+

     Besvar kommentar
3. JanMax

   26/04/2019 kl 14:53

   Deilig å sett at det kommer noveller i fra deg igjen Onkel Waldo. Har savnet novellene dine og gleder med til de nye noveller du kommer med. 🙂

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     26/04/2019 kl 16:24 - som svar på JanMax

     Takk skal du ha, JanMax. Akkurat denne her blir ikke så godt mottatt, ser jeg, men, men ………. You can’t win ‘em all! ?

     1+

     Besvar kommentar