«Plutselig var han der. Jeg ble redd, selv om jeg hadde ventet på ham. Det var noe skremmende ved ham.


Forfatter: kinky1

Læs del 1 – del 2
Automatisk Google-oversættelse:

«Hvilken vei var latrinen igjen?» spurte Anja.

«Vi trenger ikke å gå til latrinen hvis vi bare skal tisse. Det kan vi gjøre hvor som helst i skogen,» svarte Shirley,

Nok en gang kom de rett mot ham. De gikk med omtrent halvannen meters mellomrom, og passerte ham på hver sin side av ham. Han kunne lett ha grepet ei av dem og dratt henne ned, voldtatt henne. Men da ville de ha skreket opp, og så hadde de andre kommet til. Han hadde sikkert rukket å gjøre seg ferdig, men så hadde han fått juling, og de ville ha kommet seg unna. Nei, han skulle ha dem alle, etter tur, gjerne voldsomt, men mer kontrollert.

De stoppet et stykke bak ham. Han kunne ikke snu seg for å se. De sa ikke noe mer, så han hadde ikke kontroll på hvor de var.

Litt etter hørte han dem passere igjen, denne gangen begge på samme side. De gikk tett inntil hverandre, ned til vannet. Der gikk de ned på huk. Han så ikke hva de gjorde, men hørte at det plasket i vannet. De vasket seg i skrittet, begge to.

Igjen passerte de ham, noen få meter foran ham. Fortsatt lå han helt urørlig, som han hadde gjort lenge. De to ungjentene plukket opp tannglassene og tannbørstene sine, gikk ned på kne og krabbet inn i teltet, Shirley først og Anja etter.

Inne i teltet var det litt forvirring til å begynne med.

«Hvor er min sovepose og sekk igjen?» spurte Anja.

«Her!» sa Iliana og Dalia i kor.

Olaf reiste seg. Så stille han kunne, gikk han i en bue bort fra teltet og vannet, før han igjen nærmet seg teltet deres, denne gangen fra baksida. Han ville komme så tett inntil som mulig, i hvert fall så nær at han kunne høre hva de sa.

«Vil dere høre på en fantasi nå, da? spurte Iliana.

«Jaaa,» kom det fra den ene etter den andre.

«Hvilken vil dere høre, da? Om at jeg blir behandlet som et dyr eller at jeg blir tatt av en mann som oppfører seg som et dyr?»

Det ble stille. Olaf sto også helt i ro, både fordi han var spent og fordi han ikke ville røre seg når de var stille. Etter noen sekunder sa Shirley:

«Når du blir behandlet som et dyr.»

Når Shirley hadde sagt noe, var det bestemt. Hun var sjefen. Nå ventet de spent på historien.

«Jeg kom hjem fra skolen. Så snart jeg var innafor døra, sanset jeg at pappa var hjemme. Raskt kledde jeg av meg.»

Iliana tidde ei lita stund. Hun skiftet litt toneleie, før hun fortsatte:

«Altså… pappa er ikke den ordentlige faren min. Han er min sugardaddy, liksom. Jeg får bo gratis hos ham, jeg får mat, klær, og andre ting jeg trenger og lommepenger. Til gjengjeld bestemmer han over meg.

Jeg ble kjent med ham på ei sånn side der sugardaddies og sugarbabes finner hverandre. Dere vet, sånn at mannen er voksen og jenta er ung.»

«Ja, vi vet!» kom det fra Anja.

«Jeg måtte lage meg profil. For å gjøre det, måtte jeg ta en sånn personlighetstest. Der viste det seg at jeg var masochist og at jeg trengte en bestemt type mann. Og så ble jeg matchet med en mann som passet da… en sadist… en mann som likte å bestemme.»

Hun tidde et lite øyeblikk, før hun fortsatte:

«Jeg skal spare dere for detaljene. Vi møttes noen ganger og… altså sånn sugardating. Han misbrukte meg sånn… vanlig noen ganger. Han var streng og bestemt og sånn, men… jeg hopper fram igjen til det jeg skal fortelle. Okei?!»

«Mmm!» kom det nærmest i kor fra de andre jentene.

«Okei, jeg rakk å kle av meg i gangen. Med en gang jeg var naken, gikk jeg ned på kne og krabbet inn i stua. Der stilte jeg meg, på alle fire, midt på gulvet.»

Olaf hadde begynt å tvile på om dette var den spinkle jenta. Han fikk det ikke til å stemme. Det måtte være den lille, hun som var lavere enn de andre, men hadde store bryster i forhold til størrelsen ellers.. Det måtte han i hvert fall finne ut.

«Jeg sto der på alle fire og ventet…» fortsatte Iliana. «Jeg begynte å tvile. Var han ikke hjemme likevel? Jeg lyttet. Det var helt stille i huset.»

Iliana tidde ei god stund nå. De lyttet alle intenst, og spenningen steg, for de følte alle at de var Iliana i historien. Den som også var stille, var Olaf, ikke fordi han følte at han var Iliana, men at han så henne for seg. Hun fortsatte:

«Det er noe av det verste ved å bli dominert… å vente… Det er spennende på feil måte, fordi det er kjedelig. Jeg vil jo heller at det skal skje noe. Men det var vel nettopp derfor han gjorde det, for å pine meg. At du er sadist. betyr jo at du liker å pine andre. Jeg vil heller bli slått…»

«Vil du virkelig det?» avbrøt Anja. «Vil du bli slått på ordentlig?»

«La henne fortelle, da!» sa Patricia.

«Jeg vet ikke. Det er pirrende å lese historier om sånt, i hvert fall, og å fantasere om det. Så jeg tror vel at jeg vil prøve litt etter hvert. Man vet jo ikke hva man liker før man har prøvd,» svarte Iliana.

Olaf smilte for seg selv og hikstet, helt ufrivillig. «Du skal nok få prøve, jenta mi», tenkte han. Jentene var igjen helt stille. Hadde de hørt ham?

«Skal jeg fortsette?» spurte Iliana.

«Ja!» sa de andre i kor.

Noen meter unna pustet Olaf lettet ut. De hadde ikke hørt ham. Den myke stemmen fortsatte:

«Plutselig var han der. Jeg ble redd, selv om jeg hadde ventet på ham. Det var noe skremmende ved ham. Jeg føler at han er ond på en måte og det er skummelt. Han er en stor, voksen mann. Jeg følte meg veldig lita.»

Alle følte spenningen. De var helt stille. Alle så for seg Iliana på alle fire og en stor, voksen mann som sto over henne.

«Han tok en runde rundt meg. Jeg var helt stiv. Det var fordi jeg visste at han kunne gjøre hva han ville med meg. Det står i kontrakten. Jeg har ingen rettigheter. Han kan til og med sparke meg hvis han vil. Det er noe av det jeg er mest redd for. Han har gjort det før.

På ryggen! sa han kort.

Jeg la meg ned og rullet meg over på ryggen. Raskt spredte jeg bena. Jeg skal alltid ligge med bena spredt. Han skal ha fri tilgang til hele kroppen min. Nå følte jeg meg enda mer sårbar

Armene opp! sa han.

Jeg strakte armene i været. Han gikk og hentet vottene. Da han kom tilbake, dro han med seg en stol som han satte seg på, rett ved hodet mitt.

Han trædde den høyre votten på først. Med en gang hånda mi var inne i votten, knyttet jeg den. Det er ikke plass til at jeg kan ha utstrakte fingre inni votten. For at den skal nå ned til håndleddet, må neven være knyttet. Mester snørte den stramt og knyttet igjen.

Straks gjorde han det samme med den venstre hånda. Nå kunne jeg ikke gripe noe eller klore. Jeg kunne heller ikke få av meg vottene uten hans hjelp.

Er du sulten? spurte han.

Ja, mester! sa jeg.

Ydmyk! var det neste han sa.
Historien fortsætter under reklamen

Bare ett ord, men det var nok. Raskt samlet jeg bena, rullet meg over på magen, trakk meg tilbake og stilte meg på kne. Jeg la armene på ryggen. Dette kaller han for ydmyk posisjon. Den skal jeg stille meg i når han sier ordet «ydmyk».

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?