Hun gråt hjelpeløst, fanget som hun var mellom to sterke, kåte mannskropper
ADVARSEL: voldtægt

Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne
I denne historien skal vi ganske langt tilbake i tida. Dette KAN ha funnet sted i Sverige, men det kan også godt ha skjedd i hvilket som helst annet land der det finnes overlegne, arrogante overklassefrøkner – og brutale, lystne overfallsmenn. Vi skal altså få være med frøken Ulla på ridetur – faktisk mer enn EN ridetur også! En ridetur der hun lærer mye nytt – og får en lærepenge på kjøpet!

Dette er forfatterens første – og eneste – forsøk på en voldtektshistorie – det er ellers ikke noe som hører til mitt vanlige repertoar!

Frøken Ulla Stjärnfryd var sytten år, vakker som en solrik sommerdag, med store, himmelblå øyne og langt, skinnende, gyllenblondt hår som hun satte opp i en kunstferdig topp når hun skulle på ball, men som hun lot flomme fritt, bare løselig sammenholdt av et blått hårbånd, når hun var ute på en av sine mange og lange rideturer. For hun elsket å ri – de duvende rytmiske bevegelsene fra den muskuløse hesten mellom bena hennes sendte rislende gysninger gjennom henne når hun sporet den til galopp.

Hennes mor bekymret seg ofte over at hun red så langt, og alene, men frøken Ulla nektet plent å ta med seg en stallgutt eller to «til beskyttelse». – Jeg møter nesten aldri noen på disse turene, mamma, forsikret hun. – Og de få jeg ser, de viker til side og står pent med luen i hånden når jeg passerer. Gjør de ikke det, så får de et rapp med ridepisken!

– Ja, vær bare forsiktig, lille venn, formante hennes mor og klappet henne litt fraværende på hånden. – Og tenk på at du snart skal bli en adelig frue! Hun hadde mye å tenke på, for en rik, ung adelsmann hadde anmodet om hennes vakre datters hånd, og etter en tids overtalelse, hadde hennes unge datter motstrebende gitt etter. – Men jeg ELSKER ham jo ikke, mamma! hadde hun klaget, noe hennes mor bare hadde avfeid. – Romantisk sludder, Ulla! Du leser for mange av disse tøvete romanene dine. Om en kvinne ikke får den mannen hun elsker, så får hun elske den mannen hun får! Så hadde hun rettet et mistenksomt blikk mot sin litt misfornøyde datter. – Eller er det kanskje en ung mann som har fordreiet hodet på deg? – noen som jeg ikke vet om?

– Neida, neida, slett ikke! hadde Ulla forsikret hastig – og det var jo egentlig sannheten, tenkte hun, der hun red i luntetrav opp forbi den store låvebygningen og slo inn på den stien som ville føre henne inn på den lengste rideturen av dem hun kunne velge mellom. Riktignok var det et par unge, fyrige kavalerer som hadde stjålet et raskt kyss eller to den forrige ballkvelden, men hun husket bare såvidt hva de het.

For såvidt kjente hun knapt nok den unge adelsmannen som hun hadde sagt ja til, heller. Men han så godt ut, han var åpenbart helt betatt av hennes skjønnhet, og Ulla hadde følt seg smigret. Hun hadde fått et vakkert halssmykke med diamanter i forlovelsesgave, og moren hennes hadde vært over seg av begeistring. – Tenk, nå blir du adelsdame! hadde hun jublet, for selv om Ullas pappa hadde et stort gods og nok av penger, så tilhørte de altså ikke adelen. – Du blir grevinne, Ulla! – Baronesse, mamma! hadde Ulla rettet på henne. – Det er faren hans som er greve.

– Men din mann arver tittelen! sprudlet moren videre. – Og du er ung – du kan vente. Tenk, min datter, grevinnen! Hun var rød i kinnene av opphisselse og begeistring.

Ulla var mere nervøs ved tanken på å få en – nesten fremmed – mann i sengen. Moren hadde forberedt henne på det også. – Menn har slike – syndige lyster, hadde hun sukket. – Men det er slikt vi kvinner må holde ut med, for å føre slekten videre. Bare lukk øynene og be en bønn, vennen min. Det pleier å hjelpe. Og som oftest er ubehaget fort overstått.

I løpet av sine funderinger hadde hun kommet langt inn i skogen, og stien utvidet seg. Hun sporet hesten over i lett galopp, og igjen kunne hun nyte den rytmiske støtvise bevegelsen hver gang hennes fyrige hingst satte de kraftige bakbena i bakken. Hun rundet en slak sving, og oppdaget plutselig to mørkkledde skikkelser foran seg. – Unna vei! skrek hun og løftet ridepisken til et sviende rapp over kinnet til den ene idet hun fór forbi. Men uheldigvis snublet hesten litt i en trerot akkurat da, den skjente ut til siden, steilet og frøken Ulla tumlet hodestups i bakken.

Det var ikke første gang hun falt av en hest, så hun hadde lært seg å falle slik at hun skadet seg minst mulig. Likevel slo hun den ene skulderen mot en trestubbe og satte i et skrik av smerte. Straks var de to karene der, den ene knelte ved siden av henne og spurte medfølende: – Slo De Dem, frøken? Har De vondt?

– Bare – litt vondt i den ene skulderen, takk. Det går over. Hjelp meg opp på hesten, er De snill, så – – Nå oppdaget hun det hissige røde merket over kinnet hans. – Åh, jeg – jeg er lei for at – at jeg slo Dem, men – men dere kom så brått på og – og – –

Nå hadde den andre karen kommet til også. Han var mye kraftigere og hadde et svart, grovt skjegg. Den første var også skjeggete, men var slankere, mere senesterk. – Hvordan går det med den fine frøken Ulla! gliste den store mannen. Nå så hun at han var en del eldre enn den andre også.

– Kj- kjenner De meg? stammet hun. – Alle har vel hørt om den vakre, overlegne frøkna på godset, gliste den yngste. – Hun som snart skal bli – grevinne og alt mulig!

Hun begynte å ane uråd, og det knøt seg litt i magen hennes. – Baronesse, rettet hun automatisk. – Vel, dere skal ha takk for at dere – viste slik omsorg, erklærte hun og prøvde å anlegge en bestemt mine, slik at de skulle vite hvem som hadde makten. – Nå skal jeg bare komme meg videre. Hun strevde for å komme seg på bena, men den eldste grep henne hardt i armen.

– Ikke så fort, lille frøken, gliste han bredt, og tennene glimtet i det buskete skjegget. – Først må vi se til at hesten ikke er blitt halt, så må vi se på den vonde skulderen din, og så har vi et par-tre andre saker som vi må gjøre opp.

Ulla ble plutselig engstelig. – Hva – er det for – saker? De svarte ikke, men den ene tok hesten i bisselet og førte den inn på en nesten gjengrodd sti, som skrådde oppover. Jerker, som den eldre mannen het, beholdt det faste grepet om armen til den unge jenta, og dro henne etter. seg Hun snublet i de høye ridestøvlene, og mannen gliste igjen.

– Å, jeg glemte jo at frøkna er vant til å ri. De støvlene der passer det nok dårlig å gå i. Dermed grep han henne resolutt om livet og slengte henne opp på skulderen som en sekk poteter. Ulla protesterte vilt der hun hang med hodet ned langs ryggen hans. – Nei, nei, jeg kan gå selv! hylte hun og slo med de små nevene sine mot den muskuløse ryggen. Til svar fikk hun en sviende klaps på den stramme rumpa som nå hang ved siden av ansiktet hans. – Bare rolig, frøken, vi er snart framme, og da skal vi se hva vi kan gjøre for deg.

– Jeg trur hu ska bli fornøyd med behandlingen! ropte han som gikk foran, dermed kom det et samstemmig latterbrøl igjen. Ulla begynte å få panikk, men tvang seg til ikke å gråte, en overklassefrøken måtte ikke vise seg svak overfor disse – disse bøllene!

Frøken Ulla visste så å si ingenting om menn. På godset holdt moren streng kustus på datteren, i huset fantes ikke andre enn ærbødige og servile tjenestejenter som bare mottok ordrer, og ute på tunet var hun bare når hun skulle ut og ri eller stige opp i en vogn for å bli kjørt til et ball eller et annet selskap. Stallgutten som salte på hesten for henne og holdt den til hun satt i salen, var det nærmeste hun hadde kommet en vanlig mann. Et par dristige unge menn hadde prøvd seg på et hastig kyss i løpet av de to-tre ballene hun hadde deltatt på, gjerne etter at de hadde fått litt å drikke, men som regel hadde hun avvist dem med et lite, kokett smil.

Men nå var hun i hendene på to – landeveisrøvere – var det DET de var? Hva var de ute etter? – hvorfor bar de henne så langt inn i skogen? Kanskje de ville holde henne fanget lenge og kreve løsepenger av henne? Slikt hadde hun lest om at sjørøvere og arabiske pirater gjorde. Ville de gi henne mat, tro? Kanskje hun kom til å sulte ihjel før faren fikk hentet den nødvendige pengesummen!

Etter noe som virket for henne en uendelig lang tid, men som nok bare var omtrent et kvarter, kom de fram til ei lita grasbevokst slette, en lysning i skogen, der det sto en lav tømmerbygning, som en gang i tiden hadde blitt brukt til uteløe. Ulla rakk å undre seg litt over at den store mannen hadde klart å bære henne så langt uten å hvile, og det så ikke ut til at han var andpusten engang.

Døra skrek på hengslene da han åpnet den. Da han dumpet henne ned på det hardtrampede jordgolvet, så hun bare endel høy ved den ene kortveggen, en trekubbe som åpenbart var blitt brukt som hoggestabbe, og et par hestedekken. Ingen skikkelige vinduer, bare et par åpne glugger på den ene veggen, som slapp inn brede striper av dagslys. Men de høye trærne, som sto bare noen meter fra veggen, filtrerte sollyset, slik at det falt et skyggeaktig grønnskjær over rommet.

Den andre karen kom inn og lukket døra etter seg. – Nå har hesten det bra, flirte han. – Nok av gras, og det renner en liten bekk forbi her borte også. En skal stelle pent med dyra, det vet vel frøkna? Han festet et par lyseblå øyne på Ulla og blunket. – Og nå skal vi stelle litt pent med deg også! Han kastet et blikk bort på kameraten, og de to lo hjertelig sammen igjen.

Hjertet hamret vilt og nervøst i brystet til den unge jenta. Hun hikstet litt, for selv om hun ikke engang hadde hørt ordet «voldtekt», så ante det henne at de ville – – gjøre noe med henne som de ikke hadde lov til. Noe som ville gjøre vondt – – som ville føre skam over henne – – Tårene begynte å piple fram i øynene hennes, selv om hun prøvde å holde gråten tilbake. – Hv- hva vil dere med meg? fikk hun til slutt presset fram med halvkvalt stemme.

Den eldste gliste bredt gjennom det buskete skjegget. Han var mørkhåret, slik som kameraten, men øynene hans var mørkebrune. Uten det uflidde skjegget ville han kanskje vært en kjekk, eldre kar, fór det gjennom hodet hennes. Det var alltid spennende, når hun satt sammen med de andre, ugifte venninnene sine på ballene og hvisket, kniste og kommenterte de forskjellige eksemplarene av hankjønn som var til stede – pluss noen som IKKE var til stede akkurat da.

Det hadde oppstått en liten pause etter det nervøse spørsmålet hennes. Hun så at den yngre mannen slikket seg forventningsfullt om munnen. Så blunket han til henne. – Først må vi se litt på den vonde skulderen din, frøken. Kom, så skal jeg hjelpe deg av med den jakka.

Nå begynte hun å bli virkelig redd! Hun merket seg også at det ikke lenger var «De» og «frøken Ulla», men «du». Det var tydelig at de ikke hadde den fornødne respekt for henne. Hun bestemte seg for å legge bort den overlegne minen, det var tydelig at den ikke virket.

Han kom mot henne med et lystent smil, og Ulla rygget forskrekket tilbake. – Nei, nei, det er slett ikke nødvendig, det – det er ikke så vondt lenger – – Men nå var han helt framme ved henne, hun kjente den grove tømmerveggen mot ryggen, og hun klynket da han åpnet de få knappene i ridejakken hennes. – Ikke – ikke gjør det – – protesterte hun svakt, men skjønte også at det ikke nyttet med protester.

Mannen trakk jakka bestemt av henne og slengte den bort i en krok. – Så var den den fine, hvite blusen, frøken, gliste han. Store, litt gulaktige tenner glimtet mellom de fuktige, lystne leppene. – Nei, nei, ikke blusen! hvinte hun forskrekket og krysset armene foran brystet.

Nå sto også den store mannen like foran henne. – Jeg tror det er best du tar av blusen selv, frøken, sa han med forbausende vennlig stemme, men Ulla skjønte at det var en klar og bestemt ordre. – Du skjønner det, vesla, at hvis Knut må gjøre det, med de klønete fingrene sine, så blir det bare filler igjen av hele det fine plagget. Og du vil vel se pen ut når du rir hjemover igjen?

– Selv om du kanskje må STÅ i salen mesteparten av veien! gliste Knut igjen, noe som atter utløste et tostemmig latterbrøl. Ulla skjønte ikke hvorfor det var så morsomt, men begynte å få en ubehagelig, kriblende følelse i magen. Så da den yngre mannen strakte de grove arbeidsnevene sine mot henne, ristet hun på hodet og begynte skyndsomt, med skjelvende fingre, å knappe opp blusen.

Under hadde hun en liten chemise av fin, tynn silke, båret oppe av tynne stropper. Gjennom det tynne stoffet struttet to fulle, unge bryster. Knoppene avtegnet seg tydelig, og Ulla hikstet av forlegenhet. Hun kikket ned på den ene skulderen, der det var et tydelig blåmerke. – D- der ser dere, stammet hun. – B- bare et blåmerke! Kan jeg – ta på meg igjen nå?

Men den store, skjeggete mannen bare ristet på hodet. – Vi må nok se ordentlig etter, frøken. Det kan være andre skader som vi ikke ser. Så – vil du være så vennlig å ta av deg det – hva kaller du den fine undertrøya for noe?

– Ch- chemise, hikstet Ulla. – J- jeg kan ikke ta av meg den! Jeg har – ingenting under!

– Jovisst har du noe under! flirte den yngste igjen. – Der har du noe som vi veldig gjerne vil se – og leke med! Han stakk hånden fram og kløp henne i den ene brystvorten som stakk fram gjennom dett tynne tøyet. Ulla skrek til, men han grep tak i den andre også og kløp til så hun hylte høyt. Smertefølelsen gjorde at de rosa knoppene vokste og ble stive. Mennene flirte. – Trur du hu begynner å bli kåt allerede? klukket den yngste.

– Det får vi snart vite, når vi bare har fått av henne resten av fillene, humret hans eldre kamerat. Til Ullas forskrekkelse trakk han plutselig en stor, blank kniv opp fra en slire han hadde hengende i beltet. Hun klynket forskrekket: – Nei, nei, vær så snill – –

– Ikke bli forskrekket, frøken, flirte han – Denne kniven kan brukes til mange ting, forklarte han. – I et knipetak kan den skjære halsen over på noen jeg ikke tåler trynet på – – han la det kalde metallet mot den hvite huden hennes, og Ulla skalv og sutret av redsel – så er den nyttig når jeg skal ha et måltid mat, når jeg skal skjære fliser for å tenne opp et bål – og – den kan brukes til å skjære fillene av ei motvillig jente. Men da BLIR det jo skikkelige filler også. Og noen stygge risper i den fine, hvite huden din, kanskje. Begge karene skrattlo. – Så hvis jeg må gjøre det, må du gå naken hjem – GÅ, – for hvis du ikke er snill jente, så tar vi med oss hesten din også!

– Du kan få beholde ridestøvlene, skjøt den yngste inn, – så du ikke ødelegger de fine, små føttene dine!

– Men hvis du er snill og føyelig, fortsatte den eldste, som tydeligvis var lederen, – så blir klærne dine hele og pene, og du kan komme hjem akkurat sånn som du red ut.

– Ikke AKKURAT sånn, kanskje, flirte den andre, – men atskillige erfaringer rikere!

– Jeg skal – ta av meg chemisen, lovte Ulla med spak, skjelvende stemme. – En bra begynnelse, roste Jerker, og begge så lystent på hvordan hun trakk resten av det tynne silkeplagget opp fra ridebuksen og smøg det over hodet. De fulle, unge brystene struttet stolt i været i de få sekundene hun sto med armene over hodet.

Hun lot armene falle og la plagget ved siden av seg, tett inntil veggen.

– Gjør det der en gang til! befalte lederen plutselig. Ulla var i villrede. – Hva da? Jeg har ikke – –

– Strekk armene over hodet. Sånn ja. Se de flotte puppene, Knut!

Den yngre var allerede borte hos henne. Ulla klynket, for hun ventet at han skulle klype i de følsomme knoppene hennes igjen, men denne gangen la han leppene rundt de hovne brystvortene, og slikket og suget på dem, først den ene, så den andre, så Ulla til slutt gispet og hikstet. – Vær så snill, ikke – ikke – – det – det kiler så forferdelig.

– Vi skal nok snart få det til å kile noe forferdelig i den vesle musa di også! kommenterte den største og kraftigste av dem, og Knut slapp brystvorten og brølte av latter. Ulla skjønte selvsagt ikke hva han snakket om. Musa?

Men lederen var tydelig utålmodig. Bare det å se de nakne, hvite brystene til en så fin frøken hadde hisset ham opp, slik at det nå spente alvorlig i buksene hans. – Sett deg her, frøken, så skal vi hjelpe deg av med de trange ridestøvlene, kommanderte han, med mild, men bestemt stemme. Ulla visste nå at de kom til å kle henne helt naken, men hun visste også at protester var helt nytteløse. Resignert satte hun seg ned på det ene hestedekkenet, som lå over en haug med gammelt høy og så de to mennene knele ned og trekke av henne ridestøvlene.

– De ser trange ut, de ridebuksene også, mente lederen. – Jeg tror du skal hjelpe henne av med dem også.

Kameraten lot seg ikke be to ganger. Han fomlet litt med spennene, så Ulla måtte hjelpe ham – kjære Gud, jeg hjelper en mann å kle av meg! – fór det gjennom de forvirrede tankene hennes, idet plagget løsnet rundt livet hennes, og de grove nevene til – Knut, husket hun – trakk dem nedover de slanke lårene. Han passet på kjenne litt på den faste, runde rumpa hennes også, og Ulla protesterte svakt – neiiii, ikke ta på meg – deeeer – – men det gikk ikke lang tid før hun sto der i bare de lange underbuksene og et par lange, hvite silkestrømper, som ble holdt oppe av et par lyseblå strømpebånd.

Hun hikstet av forlegenhet, tårene piplet nedover kinnene hennes, men hun var altfor forskremt til å komme med ville protester. Hvis hun måtte gå hjem – naken! – det ville hun ikke kunne overleve!

Da ridebuksene også lå i en haug ved veggen, fortsatte den yngste å kjæle med den fristende bakdelen hennes. – Nydelig rumpe, Jerker! gliste han. – Kom her og kjenn!

– Jeg vil gjerne SE den først, gliste den store mannen, som nå hadde full, bankende ståpikk. – Du hjelper sikkert den unge damen av med det siste plagget også, du, kamerat.

Det ville kameraten mer enn gjerne. Det lemmet som hadde gitt ham et visst klengenavn, sto nå sprenghardt innenfor de grove arbeidsbuksene og bare lengtet etter å slippe ut – – og slippe inn!

Ulla følte Knuts opphissede, pesende pust mot kinnet da de ru håndflatene kjælte med det nakne midtpartiet hennes og begynte å famle med båndet som holdt underbuksene hennes oppe. Nå gråt hun fortvilet av redsel, men tvang seg til å hjelpe til likevel, av frykt for at han bare ville rive det i fillebiter i sin iver etter å få henne naken. Hvorfor ville de se henne naken, forresten? Hva var det de ville gjøre med henne? De ville nok ydmyke henne, fant hun ut, for det var jo skamfullt for en fin dame å være splitter naken foran to fremmede menn! Hun kjente skamrødmen stige i kinnene da det lette plagget også gled nedover de strømpekledde bena, godt hjulpet av Hardeknuts grafsende hender.

– For et nydelig støkke kvinnfolk! hørte hun ham stønne i øret sitt da han lot nevene gli rundt den nakne kroppen hennes og legge seg som skåler rundt de glatte, hvite brystene. Han kløp i brystvortene hennes igjen, ikke fullt så hardt denne gangen, og hun kjente søte ilninger jage gjennom kroppen. Hva var det den frekke mannen gjorde med henne? Frøken Ulla hikstet av forlegenhet og skam.

Nå hørte hun han som ble kalt Jerkers bydende stemme igjen. – Slipp henne, Knut, så vi kan se henne danse. La henne beholde strømpene på, – de sarte små føttene tåler sikkert ikke det møkkete golvet. Dans for oss, frøken Ulla, så vi virkelig kan nyte den deilige kroppen din! EN to-tre – EN to-tre – EN to-tre – – han begynte å klappe taktfast, og Knut dyttet henne i ryggen.

Hun torde ikke annet enn å falle inn i den klappende valserytmen. Ulla var flink til å danse, stolt av det også, men dette var første gang hun danset helt – eller nesten – naken! – foran øynene på to lystne mannfolk! Begge to falt inn i den klappende rytmen og begge kom med oppmuntrende tilrop: – Vrikk på den rumpa! – Strekk armene over hodet! – Spark ut med beina!

Frøken Ulla var et eggende syn der hun danset med lette steg over det hardtrampede jordgolvet. Ingen av ordrene passet egentlig sammen med vals, men hun gjorde så godt hun kunne, strakte armene over hodet så de runde brystene sto rett ut og hoppet og danset, de også, i takt med klappingen. De lyseblå strømpebåndene trakk blikket til den vesle, småkrøllete, lyse trekanten mellom bena hennes, og mennene stønnet av lyst hver gang de fikk et glimt av den lubne, fremdeles fast lukkede spalten mellom de slanke, hvite lårene.

-Se på den lekre, lille musa, Jerker! Trur ‘u den har hatt besøk noen gang? – Sikkert ikke, gliste den eldste lystent. – Har du hatt en mann mellom beina noen gang, frøken Ulla? Hånden hans gjorde en talende bevegelse, da den lukket seg rundt det som bulet ut under det slitte plagget som ble holdt oppe av en taustump rundt livet.

Ulla skjønte ikke helt hva han mente, men hun ristet bestemt på hodet så de gylne lokkene danset. Hun begynte å bli andpusten nå, men torde ikke slutte å danse så lenge de klappet takten. Hun var rød i ansiktet og kastet bedende blikk mot den kraftige mannen.

Jerker lot hendene synke og flirte mot den tungt pustende ungjenta. – Takk for dansen, frøken Ulla! gliste han. – Nå går vi over til neste del av – underholdningen vår. Stikk ut og se til hesten, Knut, beordret han. – Og ta med deg ridepisken hennes når du kommer tilbake!

Den yngste skrattet av forventning da han smatt ut gjennom døra. Hjertet til Ulla gjorde et hopp av forskrekkelse. Ridepisken? Hva skulle de med den? Hun hadde alvorlig bange anelser, men – ville ikke helt tro på dem – ikke ennå.

Da de var alene, pekte Jerker på den lille forhøyningen der hestedekkenet lå over ei såte av gammelt høy. – Du kan knele over den, kommanderte han. – Så kan du både – hvile deg litt, bekjenne dine synder, han flirte igjen – og motta straffen din.

Blodet banket i tinningene hennes så hun nesten fikk hodepine. – Synder? – hun svelget – Straff? – for hva da? Hva har jeg gjort? Hun hikstet, og tårene begynte å piple fra de vakre, blå øynene.

– Du har vært litt for hissig med den pisken din under rideturene dine! knurret den store mannen. – Sånne piskeslag svir i ansiktet til folk, særlig når hesten rir forbi i full galopp.

– Jeg – jeg slo ham bare én gang! protesterte hun, – og det har jeg bedt om unnskyldning for!

Mannen klukklo. – For det første er det ikke sikkert han er fornøyd med bare en unnskyldning, og for det andre er det ikke første gang du har passert oss med pisken i handa. Så jeg for min del har TO piskeslag som jeg krever bot for. Og jeg vet om flere andre også, som ikke har kommet seg unna raskt nok. Du trenger en lærepenge, frøken – og vi to er akkurat de rette karene til å gi deg den!

Døra åpnet seg, og Knut kom tilbake med ridepisken hennes i handa. Han gliste godt da han så den unge frøkenen knelende over hestedekkenet, med den stramme, nakne rumpa pekende rett ut. Han slikket seg forventningsfullt om munnen og så spørrende og oppfordrende på sin eldre kamerat. Langsomt og meningsfylt begynte han å slå pisken mot den ene håndflaten. Ulla kikket seg nervøst over skulderen og klynket av redsel.

– Du har helt rett, hun prøvde å smile opp mot ham – – ehhh, jeg synes jeg hørte at du heter – Erik? Mannen gliste. – Det var nok det presten døpte meg, men du kan kalle meg Jerker. – Også kalt Storkuken, innskjøt den andre, og begge brølte av latter. Ulla skjønte ingenting, men smilte høflig. – Javel, ehhh – Jerker. Hvis du og vennen din – – De kaller meg Knut, kom det fra den yngste, – men jentene kaller meg gjerne Hardeknut. Mennene brast i hjertelig latter igjen, og Ulla svelget. Hva som var så morsomt, ante hun ikke, men hun fortsatte med vennlig stemme: – Ja vel, så – så — hvis du – Jerker og du – ehhh – Hardeknut – kommer til godset i morgen, så skal jeg sørge for at dere får et pent pengebeløp som bot.

Hun svelget igjen da hun så – Jerker, lederen – riste langsomt på hodet. Han smilte vennlig til henne, men det ante henne at det lå noe helt annet i det smilet. – Dessverre tror jeg ikke du lærer ordentlig hvis du ikke får en smak av pisken, du også! erklærte han. Han så på kameraten. – Hva sier du, Knut?

Den andre brast ut i henrykt latter. – Absolutt! – helt enig. Først en skikkelig smak av pisken – og deretter en dugelig smak av – pikken! Pisk og pikk! – det er det som jenta trenger!

– Det er det som alle jenter trenger, mente Jerker, – særlig det siste. Ulla skjønte ikke alt, men den brølende, samstemte latteren fortalte henne at hun ikke hadde noe godt i vente. De kom til å piske henne! – på naken rumpe! Hun brast ut i fortvilet gråt. – Vær så – vær så – inderlig snille! hulket hun. – Jeg skal – jeg lover – jeg skal aldri – aldri – ALDRI – gjøre noe slikt mer! Bak seg hørte hun de små klaskene når Knut slo pisken langsomt og rytmisk mot håndflaten, og hun sutret engstelig.

– Det du får nå, er straff for det du HAR gjort, fortalte Jerker henne. – Hvis du ikke gjør det mer, så er det bra, men det vet vi jo ikke ennå. Hvor mye er passende, syns du, Knut?

– To dusin er vel passelig? mente den yngste. Han tok et par skritt nærmere den stramme rumpa hennes og kilte rumpesprekken hennes med med enden av pisken. – NEIIIIIII, hvinte Ulla, helt skrekkslagen nå. – Ik- ikke to dusin, værsåsnill! Tårene sprutet fra de vidåpne øynene.

– Jeg tror vi nøyer oss med ett dusin, avgjorde Jerker. – Og pass på at du ikke slår for hardt. Jeg vil ikke ha blod på – lekeplassen vår! Nye latterbrøl fikk bare Ulla til å gråte og hikste enda høyere.

– Her ser du en ekspert, skrøt den yngste. – Pene, røde striper, sånne som sveller litt opp, vet du og pent plassert ved siden av hverandre. Han kilte fittesprekken hennes og flirte igjen. – Og denne her får vi bare kile litt forsiktig. Sånn at den er klar når den får – storfint besøk!

Stakkars Ulla skjønte ikke helt hva de snakket om, men hun skjønte at de kom til å piske henne – på bar rumpe! – tolv slag! Det hadde hendt at faren hadde brukt ridepisken på henne da hun var yngre, men da alltid utenpå klærne. Det hadd gjort vondt nok, det!

Hun skar i å hulke og gråte igjen, men de to lystne mennene var mer opptatt av den hvite, velskapte rumpa hennes, som pekte så fristende til værs, og den lille kløvningen de kunne skimte mellom de lett atskilte lårene.

Hun sutret igjen da hun følte piskesnerten kile hennes mest intime og hemmelige sted, det som hun av og til hadde våget seg til å kjæle med, enda hun visste det var stor synd. Hun håpet at de ikke ville slå henne akkurat der, for det ante henne at det kunne gjøre ekstra sviende vondt.

Mannen kilte opp og ned i sprekken hennes, og det føltes egentlig kriblende behagelig, tenkte hun. Kanskje de – – AUUUUUUU! skrek hun plutselig til da hennes egen ridepisk ga rumpa hennes det første, sviende rappet.

Begge mennene sto og beundret den første, ildrøde stripen som vokste fram tvers over den ene rumpeballen hennes. Hardeknut smilte, stolt over håndverket sitt, og igjen smøg han den kilende lærtuppen inn mellom lårene hennes. – Ser du, kamerat, humret han, den vesle fitta hennes liker en sånn behandling – og så lurer den såre rumpa hennes på når det neste slaget kommer. – AUUUUUUU! hylte hun igjen og tårene strømmet fra det fortvilte ansiktet. – Se der, ja, kommenterte hennes plageånd, – like ved siden av den første stripa – akkurat passe. Dette er en sånn jobb jeg kunne tenkt meg, gitt! flirte han og hevet pisken til et nytt slag. Den såre gråten hennes så ikke ut til å ha noen virkning på de to flirende mannfolkene. – AUUUUUUU! hvinte hun for tredje gang, og denne gangen kom det en kommentar fra lederen: – Riktig pent arbeid, Knut – nå kan du legge tre sånne striper på den andre rumpeballen – så blir det liksom likt.

Tre ganger til hvinte pisken gjennom lufta, og Ulla skrek like høyt hver gang. Da kameraten hevet armen for syvende gang, strakte Jerker ut en kraftig arm og stanset ham. – Nå vil jeg også være med på moroa! gliste han, og Ulla jamret seg forskrekket da hun hørte det. Jerker var sikkert dobbelt så sterk som kameraten og ville slå henne dobbelt så hardt!

Knut flirte og rakte ham pisken, men den eldre mannen ristet på hodet. – Nei, jeg foretrekker å bruke disse her, humret han og løftet de digre arbeidsnevene. – De liker godt jenterumper, enten de blir brukt på den ene eller andre måten!

Ulla så seg skremt og tårevåt over skulderen da den store mannen kom mot henne. Hun jamret seg igjen, enda hun visste at det ikke nyttet, men hun kunne ikke noe for det. Nå følte hun seg aldeles hjelpeløs. Hvor lenge skulle denne torturen fortsette? Seks slag til! – denne gangen av de harde, hornete nevene hans!

Resignert bøyde hun hodet og merket at hun ble løftet opp, lett som en filledukke. Jerker satte seg på den arrete hoggestabben og la den nakne jenta over fanget sitt. Frøken Ulla klynket svakt igjen og prøvde fortvilet å stålsette seg.

Hun gispet da den store neven først la seg over den ømme rumpa hennes og fingrene strøk langsetter de såre stripene. – Vakkert arbeid, kamerat, hørte hun hans glisende kommentar, – de stripene kommer hun nok til å ha helt til bryllupsnatta! Men nå skal jeg sette en litt jevnere farge på disse to yndighetene – – KLASK! – AUUUUUUU! hylte Ulla igjen, nesten mer av overraskelse enn av smerte. For selv om det gjorde sviende vondt, så sved pisken mer, og – kanskje han ikke slo fullt så hardt, heller – eller så begynte rumpa hennes å bli nummen – – KLASK! – AUUUUUUU!

Denne gangen ble slaget etterfulgt av en tykk, undersøkende finger, som strøk langsetter de lubne, små skamleppene hennes og tvang seg såvidt innenfor. – Å neiiiii, kjære vene, hulket hun, – ikke deeeeet – ikke deeeeeer! – – –

– Jeg trur hu begynner å bli våt, kom det fra den dype stemmen, og Ulla rødmet, der hun hang med hodet ned. – Hadde hun virkelig – tisset på seg? Noe sååååå pinlig!

– Gi ‘a et par skikkelige omganger til, så tenker jeg hu begynner å dryppe! hørte hun Knuts flirende stemme, og hun følte med hele seg at den kraftige armen hevet seg til et nytt slag. KLASK! – AUUUUUUU! – hun kunne ikke se det, men den store hånden satte et tydelig, rosa avtrykk på den skjelvende baken hennes hver gang den landet der. Og hvert slag ble etterfulgt av denne frekke, kilende, nærgående berøringen. Hver gang trengte fingertuppen litt dypere inn, hun ynket seg og flyttet bena litt fra hverandre for at det skulle gjøre mindre vondt.

– Mmmmm, hu blir tydelig glattere, humret Jerker fornøyd, og boret fingertuppen enda litt dypere, før han trakk den langsomt ut og holdt den i været. Begge de lystne mennene så den glinsende fuktigheten, og etter to nye og raskere KLASK! – AUUUUUUU! – – KLASK! – AUUUUUUU! kunne Jerker stikke fingeren helt inn, og Ulla skrek til enda en gang da en sviende smerte jóg gjennom henne.

Hun kunne ikke se det, men Hardeknut hadde benyttet anledningen til å vrenge av seg både den grove arbeidsskjorta og de enkle buksene. Nå sto han like bak henne, og hånden hans beveget seg langsomt opp og ned langs det tykke pikkskaftet som hadde gitt ham klengenavnet. Han var stolt av at han ikke mistet ereksjonen, selv om det gikk for ham både to og tre ganger.

– Jeg trur hu er klar, legg ‘a der borte igjen, kom det fra Jerker, og denne gangen var det den andre mannen som løftet henne og slengte henne ned på hestedekkenet. – Det er min tur først, denne gangen, hørte hun den flirende stemmen hans. – Du tok møydommen på hu derre – – hva var det hu het igjen?

– Eva Christina, humret den eldre. – Innmari trang, men både våt og kåt og villig.

– Det er vel ikke mange som IKKE er trange rundt den hestepikken din! skrattet den andre. – Du blir ikke kalt Storkuken for ingenting.

Ulla rykket til da hun hørte navnet. Hun visste bare om en jente som het Eva Christina, og det var den yngste datteren på nabogården. Hun var seksten år, ett år yngre enn Ulla, og hadde nylig fått lov å være med på ball. Men – hvordan kjente hun disse grove mannfolkene? Ulla visste nesten ingenting om det som foregikk mellom mann og kvinne, men hun visste at «møydom» var det samme som jomfrudom, og at det var det dydige unge piker ikke ga fra seg før på bryllupsnatten. Men akkurat hvordan DET skjedde, det var hun ikke riktig klar over. Det hun visste, var at en ung pike aldri måtte la noen mann røre ved kroppen hennes, og aldri måtte noen mann få se henne naken.

Og nå lå hun her – helt naken og med sviende rumpe, og ut fra det de to mennene sa, så kom de snart til å røve denne «møydommen» fra henne. Hun hikstet og lukket øynene i fortvilelse, mens hun kjente at – Hardeknut – famlet med lystne fingre mellom bena hennes. Samtidig kjente hun noe hardt og glatt som gned seg rytmisk mot rumpeballene hennes.

Brått kjente hun et hardt grep rundt den lange hårmanken, hodet hennes ble rykket oppover, og foran seg så hun for første gang – en helt naken mann! Jerker hadde også kastet av de få plaggene han hadde på seg, og nå sto han på kne foran henne, med det digre lemmet bare et par tommer foran de forskrekkede øynene hennes.

Noe som hun aldri helt hadde skjønt, og som de litt eldre unge damene ikke ville røpe overfor de yngre, var hva som lå i de kryptiske, halvt hviskede kommentarene: – Jeg tror han har en stor en, altså! – Kjente du den da dere danset? – Ja, han passet på å trykke den mot magen min når han fikk en liten anledning, men jeg trakk meg fort vekk igjen! Slike kommentarer ble gjerne etterfulgt av hemmelighetsfulle blunk og henrykt knising.

Det måtte være det hun nå så foran seg, som de hadde snakket om. – Har du sett en sånn en før, vesla? brummet den dype stemmen. Neven hans strøk rytmisk fram og tilbake over det svulmende, årete lemmet.

Hun ristet på hodet. – N- nei, stammet hun. – Hva – er det for noe?

Latterbrølet som fulgte det naive spørsmålet, var høyere enn noen gang. – Denne krabaten skal du bli godt kjent med snart, vesla! knurre han lystent. – VELDIG godt kjent – og VELDIG snart!

Plutselig gikk det opp for Ulla hva som var i ferd med å skje! Hun kom til å bli – skjendet! – slik hun hadde lest om i de spennende, romantiske bøkene. Det sto selvsagt aldri hva det ordet betydde, men piker som ble skjendet, dem gikk det dårlig med. De var utskjemt for livstid – ingen ville gifte seg med dem, ingen ville snakke med dem – – –

– NEIIIIIIII! hulket hun vilt og kravlet seg opp på de strømpekledde føttene. – Neiiii – åååå – neiiiii!! Dere kan ikke gjøre dette mot meg! Drep meg heller! Jeg kan ikke – leve mer – – hvis – hvis dere – – Hun sank ned på kne, slo hendene for ansiktet og hulket så hele kroppen hennes ristet.

Men hun fikk ikke lov å gråte lenge. Med ett kjente hun en sviende smerte i hodebunnen, da den eldste – Jerker – grep tak i håret hennes og ristet henne så hun hvinte av smerte. – Nå skal du høre på meg, frøken! Ordene kom med en myk, lav stemme som fikk Ulla til å bli enda reddere. – Du skal slutte å hyle og høre på meg! Han ristet henne igjen, og Ulla klynket. – J- ja – – ja, jeg skal – –

Han tvang henne ned på kne og knelte selv like foran henne. – Se på meg! forlangte han, og Ulla torde ikke annet enn å lystre. – Det du kommer til å oppleve de neste par timene, det er noe som alle jenter opplever før eller siden – og de fleste liker det godt også. Du kommer til å bli knullet, frøken Ulla, og det grundig også! Vi kommer til å pule deg, begge to, både forfra og bakfra – og – vi skal få deg til å like det også!

Ulla tillot seg å riste fortvilet på hodet. – Dere kommer til å – ødelegge meg – gjøre meg vondt – jeg kan aldri se noen i øynene mer – –

Jerker bare lo av henne. – Alle jenter har litt vondt første gang de får pikk, frøken Ulla, men det er ikke så ille som du tror. Se på meg! brølte han igjen, og Ulla lystret. Til hennes forbauselse smilte han til henne – et vennlig smil, ikke det skremmende ulvegliset fra tidligere. Men det han sa, var skremmende nok.

– Vi kan gjøre dette på to måter, fortsatte han. – Uansett hva du velger, så kommer du til å være skikkelig gjennomknullet når vi er ferdige med deg. Knut her – han har god lyst til å gi deg et par dusin piskeslag til før han kjører pikken i deg. Deretter overtar jeg, og jeg kommer til å pule deg til du besvimer. Da får du mere juling, til du våkner, og så knuller vi deg begge to igjen – samtidig. Når vi er ferdige med deg, kommer du ikke til å klare å reise deg igjen!

Ulla ristet på hodet igjen, tårene silte nedover de runde kinnene hennes. – Neiiii, nei – ikke – ikke – – Hun følte seg helt svimmel av skrekk.

Jerker smilte til henne igjen. – Det er den ene måten, fortsatte han. – Hvis du derimot velger den andre – som vi også liker best, da kommer det ikke til å være flere merker på kroppen din enn det allerede er. Når du rir herfra på den flotte hesten din, kommer klærne dine til å være hele og rene, og ingen kommer til å se på deg hva du har vært med på – hvis du da ikke viser fram den nakne rumpa di! Hun hørte Knut – Hardeknut – le frydefullt i bakgrunnen.

Ulla tidde – resignert – oppgitt. – Og i tillegg, hørte hun den dype stemmen igjen, – så kommer du til å ha svar på alle de spørsmålene du ligger og tenker på om kvelden etter at du har lagt deg. For det er tydelig at du ikke vet noenting om det som gutter og jenter foretar seg i sengehalmen. Alt det kommer vi til å lære deg – på den ene eller den andre måten. Den harde og brutale måten – eller den andre.

– Hva – må jeg gjøre da? kom det svakt fra den unge frøkenen. – Bak seg kjente hun Knuts harde never begynne å stryke henne – forbausende mykt – over den ømme bakenden. – Du skal bare gjøre akkurat det vi ber deg om, hørtes Jerkers stemme. – Da kommer det ikke til å gjøre vondt engang – og når vi er ferdige med deg, kommer du til å tigge om mere! Knut lo igjen, han fortsatte å kjæle med rumpa hennes, og snart kjente hun fingrene hans der de hadde vært tidligere, da det sved så grusomt i – sprekken hennes – men nå – nå føltes det plutselig helt annerledes.

– Mens Knut kjæler med den kåte musa di og gjør den klar, fortsatte Jerker, så skal du først kysse meg – som om jeg var kjæresten din og du bare lengtet etter å gifte deg. Ulla rykket til. – Åååååhhh, husket hun plutselig – jeg skal gifte meg om tre uker! Kjære, snille – – –

Mennene brølte av latter igjen, og Knut, som nå var så kåt at han skalv, førte det sprengharde lemmet inn mot spalten hennes, som nå var blitt litt fuktig. Ulla skrek og rykket til da hun følte ham gni det glatte, glinsende pikkhodet mot sitt mest følsomme punkt. Det var såvidt hun oppfattet ordene da Jerker fortsatte: – Det passer helt utmerket, frøken – snart må vi si fru – Ulla! De to voldtektsmennene flirte igjen, og Knut fortsatte å kile fitta hennes med den stive, hamrende pikken.

– Når du rir hjemover i dag, så vet du hva som venter deg i brudesengen, og da er du ikke redd lenger. Fitta di kommer til å være litt sår og øm, men på tre uker går det over, og da kommer du bare til å lengte etter det som den fine ektemannen din kommer til å gi deg, og da vet du også hvem som knuller deg best.

Fremdeles klynket Ulla fortvilet, men den uvante, kildrende følelsen mellom bena hennes ble gradvis sterkere,- Det skjeggete ansiktet nærmet seg hennes, så møttes leppene deres i et – overraskende mykt kyss, men hun rykket forskrekket til da den tykke tunga hans boret seg inn i munnen hennes. Hun klynket igjen da Jerker grep om de fulle, unge brystene hennes igjen, knadde og klemte på dem med de erfarne nevene sine og kjærtegnet brystvortene med de ru, harde tommelfingrene. Helt uten å vite det, vrikket hun på den rødstripete, smertende enden sin og kjente at pikken til Hardeknut begynte å sprenge ut den vesle åpningen hennes. Frøken Ulla skrek ut igjen, – inn i Jerkers sugende og slikkende munn – mer av forskrekkelse denne gangen, overrasket over at kroppen hennes syntes å ønske den ubedte gjesten velkommen.

– Jeg trur hu er klar, kamerat! hørte hun Knuts ertende stemme bak seg. – Fitta hennes er rent som en sildrende liten vårbekk! Pikken hans gled dypere, og det svulmende hodet glapp innenfor den trange ringmuskelen. – Javisst! – frøken Ulla – nå er du ikke jomfru lenger! Hun rev løs munnen, gispet etter luft og satte i et hyl da den kåte mannen gjorde et kraftig støt, så den grove staken gled mer enn halvveis inn i henne. – AUUUUUUU! – aiiiiii – – AUUUUUUU! – aiiiiii – – AUUUUUUU! – aiiiiii – – AUUUUUUU! – aiiiiii – –

Skrikene hennes kom i rytmiske hikst mens Knut fortsatte å knulle henne med seige, harde, langsomme støt, det føltes for Ulla som om han kom dypere for hver gang, men den krøllete hårveksten støtte mot de hovne, såre stripene etter piskeslagene og sendte fremmede og ukjente ilninger gjennom kroppen hennes, en blanding av smerte og vellyst som hun aldri hadde opplevd før. Jamringen hennes gikk snart over i andpustne hikst og stønn, og de to mennene så på hverandre, flirte og blunket. – Jenta er trang som en fjortenåring! gliste Knut, som nå var kommet inn i en rytme han likte godt – tre-fire harde, dype støt, etterfulgt av noen langsomme, dvelende bevegelser. Stønnene hennes var som musikk i ørene hans, begge mennene visste at den fine, overlegne frøkna snart skulle oppleve sitt livs aller første orgasme.

Foran henne hadde Jerker sluppet taket i brystene hennes, men de digre nevene hans ble snart erstattet av to andre, idet Knut lente seg framover og grep om dem, uten å avbryte sine rytmiske bevegelser. Ullas øyne var glidd halvt igjen, men nå sperret hun dem opp igjen, da hun kjente noe glatt og varmt og fuktig stryke mot ansiktet. Blikket hennes falt på den digre, årete staken til den eldre mannen. Den piplet en klar, liten dråpe ut av det lille øyet øverst på det rødlilla pikkhodet.

– Kom med tunga di, frøken! lød den kommanderende stemmen, – Nå skal du lære å suge pikk!

– Og etterpå kan du skryte til alle venninnene dine at du har sugd selveste Storkuken! lød Knuts flirende stemme bak henne. – Og at det er selveste Hardeknut som har tatt møydommen din! humret Jerker, mens han strøk det svære, tykke lemmet fram og tilbake over jentas halvåpne, hikstende lepper. – Nå slikker du med den vesle, flinke tunga di over den godsaken her, instruerte han, – og deretter åpner du den søte munnen din så mye du kan og lar den gli inn. Du kan late som du suger på et sukkertøy. Men om du skraper med tennene på gromgutten min her, så vanker det minst et dusin piskeslag til på den såre stumpen din!

Ulla sutret engstelig da hun forsiktig strakte fram tungen og slikket den glinsende, plommelignende gjenstanden foran henne. Den sviende smerten i rumpa var nå en mere avdempet smertefølelse, og den hamrende, stålharde pikken som gled fram og tilbake i den stadig glattere fitta hennes, sendte stadig disse kildrende vellystbølgene gjennom den uerfarne jentekroppen.

Hun passet på å gape ekstra høyt da hun tok Jerkers «storkuk» forsiktig inn i munnen, lukket leppene om den og hørte at han knurret fornøyd langt nede i halsen. Hodet hennes rykket fram og tilbake, ettersom Knut fortsatte å pule henne med et fast grep om hoftene, slik at leppene hennes også gled fram og tilbake over det tykke pikkskaftet. Over det lyslokkede hodet hennes møttes de to mennenes lystne blikk nok en gang. Hardeknuts blikk var sløret av begjær, og han hamret pikken stadig hardere og fortere inn i den glinsende, rosafargede åpningen som han fikk et hissende glimt av hver gang han trakk seg tilbake. – Nydeligste fitta jeg har hatt på lenge! stønnet han hest, mens lysten sprengte på i ballene hans. – Trur jeg må sprute snart, gitt!

– Passer bra, peste Jerker, som beveget pikken fram og tilbake i Ullas sugende munn. – Da skal jeg gi henne litt å spise samtidig. Som i en døs hørte den unge frøkenen hva de sa, men visste ikke hva de snakket om, før mannen bak henne plutselig ga fra seg et andpustent brøl og støtte så hardt og fort inn i henne at hun jamret seg – med munnen full, og i neste øyeblikk følte hun at hennes indre ble fylt opp av noe varmt, flytende og forbausende behagelig. Nesten samtidig svulmet det plommestore pikkhodet opp i munnen hennes også, og fylte den med en tyktflytende væske – i støt etter støt, så det flommet over og rant nedover haken hennes.

Hardeknut ble værende inne i henne i enda et langt og dvelende minutt, like hamrende stiv, mens han pustet ut etter anstrengelsen og klappet henne på den ømme rumpa. Ulla ynket seg, men da han langsomt trakk seg ut, følte hun seg forbausende tom. Motvillig måtte hun innrømme for seg selv at hun ønsket han hadde fortsatt! Hva var det som gikk av henne? Var hun i ferd med å bli en – tøyte? Hun hikstet av fortvilelse, og tårene steg opp i øynene hennes igjen.

Jerker så tårene hennes og klukklo. – Frøken Ulla er misfornøyd med deg kamerat. Den vesletassen din sprøyta for tidlig! Det er nok best at hu får seg en skikkelig ridetur, tenker jeg. Kom her, jenta mi!

Han satte seg ned på hestedekkenet med den digre staken pekende rett opp i lufta, glinsende av safter. – Her skal du få skikkelig voksenpikk, vesla. Elleve solide tommer som bare venter på å mette den vesle musa di!

Ulla hikstet forskrekket over det skremmende synet. – Jeg – jeg klarer aldri å – å – – hun visste ikke helt hva hun skulle si. Jerker gliste og vinket med pekefingeren. – Kom her og sett deg på pappas fang, vesla, så skal vi ride, ride ranke!

Han grep om hoftene hennes og dirigerte henne i stilling. Da hun kjente det enorme pikkhodet mot den vesle, ømme åpningen sin, jamret hun sårt – og skrek høyt da fitteleppene hennes ble strukket til bristepunktet. – Aiiiiiiiiiiiii – – – ååååååååhhhh, neiiiiiiii – det – AUUUUUUUU! – hvinte hun da det mektige lemmet pløyde seg vei opp i den nyåpnede musa hennes. Heldigvis hjalp den rikelige, men litt for tidlige utløsningen til den andre mannen, slik at det kraftige lemmet gled forholdsvis lett opp mot livmormunnen. Men hun følte det som om hun mistet jomfrudommen for annen gang den dagen – og hun ynket, jamret og bar seg mens de digre nevene holdt henne fast om hoftene og pumpet henne opp og ned i en langsom, nytende rytme.

– Jeg trur sannelig hu er enda trangere enn hun Eva Christina, stønnet Jerker henrykt, – Så, hypp nå, vesla, vis at du er flink til å ri!

Hun torde ikke annet enn å sette hoftene i bevegelse. – Har dere virkelig – voldtatt – stakkars Eva Christina også? pustet hun mens hun gled opp og ned over det digre, stangende lemmet. – Aiiiiii! – du – du er helt oppe i – magen min, jo! Jerker lo.

– Akkurat det sa hu også, flirte han. – Og der var det ikke nødvendig med noen voldtekt, nei! Det gikk nesten for henne så snart hu fikk SE en skikkelig mannfolkpikk. At hu har beholdt møydommen så lenge, det er jo et mirakel.

«Gikk for henne» – det var mye Ulla ikke skjønte, og mange nye ord hadde hun lært i dag. Men mens hun red på den tykke, stive «mannfolkpikken» til Jerker, kjente hun igjen den intense kilende kriblingen som hun hadde følt stige i seg da Knut knullet henne.

Hun ynket seg stadig litt, hver gang det stangende, svulmende pikkhodet støtte aller dypest inn i henne, men red tappert videre. Nå hadde Knut stilt seg opp ved siden av henne også, med pikken stikkende skrått opp i lufta. Han hadde stått og nytt synet av den hvite, velskapte, unge kroppen som beveget seg så ivrig opp og ned, sett kontrasten mellom den og den hårete, kraftige mannskroppen, og de røde stripene han hadde tegnet på den velskapte jenterumpa trakk blikket hans til seg som en magnet. – Legg deg bakover, kamerat, ba han, – så jeg kan få en smak av den nydelige rumpa her!

Jerker skjønte hva han ville, så han la seg bakover i høyet, slik at frøken Ullas stramme, men fremdeles ømme rumpe struttet rett til værs. Nå gnisset brystvortene hennes mot den grove hårveksten på brystet hans, men de kraftige nevene hans hjalp fremdeles til med å holde den intense knullerytmen i gang.

Hardeknut knelte bak de dansende rumpeballene og delte dem med hendene, slik at den lille, rynkete rosetten kom til syne. Pikken hans var fremdeles glatt og glinsende, men han spyttet kraftig på fingeren likevel og boret den inn i den pinetrange, bakerste åpningen hennes. Ulla skrek forskrekket – hva er det du – gjøøøøøøøøør? – og fikk svar på det noen sekunder senere, da lemmet som hadde gitt Knut tilnavnet, lette seg vei innover i den fremdeles uåpnede enden hennes.

– AUUUUUUU! – aiiiiii – – AUUUUUUU! – aiiiiii – – AUUUUUUU! – aiiiiii – – AUUUUUUU! – aiiiiii – – hylte hun da Hardeknut boret seg inn med hissige støt, og smerteilningene fikk kroppen hennes til å riste og skjelve. Like før hadde den trange musa hennes begynt å venne seg til Jerkers mektige stake, og en behagelig varme hadde begynt å bre seg i henne. Nå var plutselig alt bare vondt igjen. Hun gråt hjelpeløst, fanget som hun var mellom to sterke, kåte mannskropper, men det virket som om hulkene hennes bare hisset dem opp ytterligere.

Hun hikstet og ga opp da smertene rev gjennom henne, hun var sår og øm overalt og lå bare og hulket inn mot Jerkers hårete brystkasse. Mennene fortsatte å knulle den eggende hvite kroppen hennes,den første utløsningen hos begge hadde lettet det verste trykket, og nå visste de at de kunne holde på til jenta skrek om nåde – det hadde de gjort før! Men etterhvert som minuttene gikk, gled også denne sviende smertefølelsen over i en dump, murrende varme som vekket til live igjen den følelsen som Jerkers grove stake hadde vært i ferd med å bygge opp. Klemt mellom de svette, arbeidende mannskroppene begynte frøken Ulla å stønne og jamre seg, men ikke av smerte denne gangen. Noe steg i henne som hun aldri hadde opplevd før, og som hun ikke kunne holde ut, hun bare måtte få dem til å slutte – stønnene gikk over i hikstende, usammenhengende protester – – ikke mer – ååååhhh – ikke meeeeeer – åh-åh-åh-åh-ååååååååååå – jeg klarer – ikke mer – jeg – jeg – åååå – kjære jomfru Maria, hjelp meeeeg – mammaaaaaa – ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ – NEIIII – NEI-NEI-NEIIIIIII – åååååååååååååhhhhhh – -åh-jaaaa- åh-jaaaa- åh-jaaaa- ååååhhh- – – JAAAAAAAAA – – –

De ubevisste, jublende vellystskrikene hennes fylte det vesle rommet og hisset de to karene opp til å arbeide frenetisk med hoftene – kna og elte de spente, unge brystene og kjøre seg til bunns i henne – igjen, igjen og igjen, stadig fortere og hardere, inntil de også tømte seg i henne for annen gang. Da lå hun mellom dem med lukkede øyne, slapp som en vaskefille.

– Der trur jeg jaggu det gikk for frøkna! flirte Knut, som fremdeles drøyde en stund med å trekke seg ut av den varme, klemmende hulen han hadde begravd seg i.

– Ja, det kan du skrive opp, kamerat! pustet Jerker og kikket ned på det ildrøde, svetteglinsende jenteansiktet. – Den trange fitta hennes rykket og slet i pikken min så jeg trudde rent hu skulle rive den av!

I samme øyeblikk slo Ulla opp de blå øynene og så seg forvirret omkring. – Hv- hva skjedde? stammet hun. – P- plutselig var det liksom ikke – vondt lenger?

Begge mennene skrattlo, og Knut trakk langsomt pikken ut av den ømme rumpa hennes. – Det gikk for deg, vesla, opplyste Jerker. – Det kalles orgasme på fint – denne gutten har lest bøker, skjønner du. Det er det både gutter og jenter strever etter når de knuller – og når det først har gått for dem én gang, så bare lengter de etter å oppleve det om igjen.

Ulla puste ut, lukket øynene, og hodet hennes seg ned på det hårete brystet. Etter en stund slo hun de vakre, blå øynene opp igjen, slikket seg om munnen og smilte opp mot det skjeggete ansiktet. – Kan vi – hvile litt først?

ETTERSPILL.

TUREN HJEMOVER GIKK GANSKE LANGSOMT. Mens de hvilte, hadde karene tatt fram et brød, et stykke ost og en flaske brennevin som de hadde delt med Ulla. Deretter hadde begge to knullet henne en gang til, men hun hadde bedt så pent om ikke å bli tatt i rumpa. Nå verket det i hele kroppen hennes, men særlig i rumpa, der hun hadde blitt pisket. Fitta hennes – det var et nytt ord hun hadde lært i dag – var også sår og øm, men hun hadde en tung, varm og mett følelse i kroppen der hun satt. Hun måtte ikke akkurat stå i salen, men det var første gang hun red hjem uten en eneste gang å spore hesten over i galopp. Og det sterke brennevinet fikk det til å summe behagelig i hodet hennes, slik at hun nesten glemte at hun hadde vondt.

Vel hjemme forlangte hun en stor badebalje med varmt vann. I speilet så hun på den mishandlede bakenden sin og håpet at de hissige, røde stripene ville gå bort før bryllupsdagen – eller natten. Etter at hun hadde sittet i det deilige varme badevannet til det var nesten kaldt, satte hun seg til å skrive i dagboken sin. Det fortsatte hun med også etter kveldsmåltidet. Hun bare MÅTTE sette alle dagens opplevelser – og alle de nye ordene – ned på papiret.

«I dag ble jeg voldtatt av to menn», skrev hun. «Først voldtok de meg, både i fitta og i rumpa, deretter spiste vi, og så voldtok de meg igjen»: Hun kniste da hun leste igjennom de to setningene, det lød pussig, også for henne. Hun strøk over ordet «voldtok» og skrev «knullet» isteden.

Hun skrev mange sider, og passet på å få med alle de nye ordene. «Jerker har en veldig stor pikk, det er derfor han blir kalt for Storkuken. Den er elleve tommer lang, to tommer mer enn Hardeknut, men jeg vet ikke om andre menn har like store. Og så er den TYKK!» Hun understreket det siste ordet.

«Det gikk for meg flere ganger», skrev hun videre. «Det kalles orgasme og føles himmelsk deilig. Den første og den siste gangen besvimte jeg. Jeg håper at jeg får det like deilig sammen med Joachim, baronen jeg skal gifte meg med. Nå gruer jeg ikke til bryllupsnatten lenger – nå bare gleder jeg meg».

Det var langt etter sengetid da hun endelig var ferdig med å skrive. Hun gjemte dagboken på det hemmelige stedet – nå var det ENDA viktigere at ingen fant den! Så gikk hun til sengs, og til tross for den ømme bakdelen og den verkende kroppen, sov hun så godt som hun ikke hadde gjort på flere måneder.

BRYLLUPSDAGEN opprant med strålende sol, og den unge baronen var helt betatt og stolt av sin vakre, unge brud. Bryllupet ble holdt på grevens staselige gods, som hennes mann en gang skulle arve, og bruden ble godt mottatt av den aldrende greven. Ulla var det helt naturlige, strålende midtpunktet hele dagen, hun danset med så mange av gjestene at hun til slutt måtte be for seg. Hun merket seg at flere av mennene passet på å trykke henne godt mot seg under dansen, og nå visste hun godt hva som svulmet så frekt under buksene deres også. Også greven selv, Joachims far, holdt henne litt for tett av og til – og lot henne merke hvor velutstyrt han var. Til og med blunket han til henne da han førte henne på plass.

Hun var litt overrasket over at hennes månedlige blødninger ikke var kommet uken før, slik hun hadde ventet. Kanskje det var spenningen og forventningen som gjorde det, avgjorde hun for seg selv.

Men – bryllupsnatten ble en skuffelse! Ulla hadde tatt på seg en nydelig, tynn lyseblå silkenattkjole, som sto godt til de himmelblå øynene og det lange, lyse håret hennes, og lå forventningsfull midt i den store brudesengen og ventet. Langt om lenge kom brudgommen hennes, i en lang, hvit nattskjorte og med blussende røde kinn. Han var en pen mann, syntes Ulla, og vel hadde han drukket noen skåler med vennene sine, men han var ikke full, heller.

Baron Joachim skyndte seg å blåse ut lyset så det ble stummende mørkt i rommet, deretter smøg han seg inn under teppet ved siden av sin vakre kone. Han kysset henne ømt på pannen og hvisket: – Jeg vet at ærbare kvinner aldri viser seg nakne, selv ikke for sin mann, så du kan stole på at jeg skal respektere det! Og – – ikke vær engstelig, jeg vet at du er en dydig jomfru, så jeg skal være veldig forsiktig.

Dermed kysset han henne forsiktig igjen, på munnen denne gangen og skjøv nattkjolen hennes opp til litt over magen. Hun hørte ham pese opphisset, kjente at han klemte, kort og litt for hardt om de spente brystene hennes, deretter stønnet han – ååååhhhh, så nydelig du er! – så kjente hun det stive lemmet stryke mot innsiden av lårene.

Full av spent forventning lot hun lårene gli lengre fra hverandre, hennes ektemann tok plass mellom dem og stønnet: – ikke vær redd, min vakre Ulla, jeg skal være rask – – ikke vær redd, gjentok han enda en gang, og så – endelig – kjente hun det stive lemmet gli inn mellom de lengtende skamleppene sine. Hun ga fra seg et lite stønn – nå skulle det endelig skje! – men han hvisket: ja, ja, elskede – jeg vet det, jeg vet at det gjør vondt, men jeg skal være rask! – og da det slanke lemmet hans var halvveis inne i henne, hørte hun ham stønne ekstatisk: – ååååååhhhhh, du er så skjønn! dermed følte hun at det ble klissvått mellom bena hennes og han trakk seg raskt bort fra henne.

– Du var aldeles vidunderlig, elskede! hørte hun ham hviske, og litt etter hørte hun en dør som ble åpnet og lukket igjen. Åpenbart skulle de adelige ektefellene ha hvert sitt soveværelse!

Var dette det hele? undret hun. Kanskje det var fordi han hadde drukket? Det ville sikkert bli bedre etter hvert. Det måtte det da bli – han elsket henne jo, og han var helt betatt av hennes skjønnhet.

Men – det ble ikke annerledes. Etterhvert ble hun vant til å få besøk av ham en gang i uken, hver gang like hastig og kortvarig som på bryllupsnatten.

Etterhvert som ukene gikk, undret hun seg stadig mer over at blødningene hennes uteble. Greven var enkemann, sin mor kunne hun ikke spørre, men på godset fantes en vennlig oldfrue, en enke som hadde født fem barn og som den unge baronessen følte hun kunne snakke med.

– Vi kvinner er fruktbare visse dager i måneden, forklarte den eldre damen. – Det er størst sjanse for å bli gravid hvis man er – ehhh – sammen med sin mann – omtrent fjorten dager etter siste blødning. Hun smilte konspiratorisk. – Selv fikk jeg det rådet fra en klok, eldre kone da jeg selv hadde født fire barn, med bare halvannet år mellom hvert. Deretter prøvde jeg å unngå – – hmmmm – samkvem med min mann i nettopp de dagene, og i årene etterpå fikk jeg bare ett barn til.

Ulla tenkte mye på dette da hun var tilbake på sitt værelse og satt og skrev i dagboken sin. Hun tok et stykke papir og gjorde noen små notater. De månedlige blødningene burde ha kommet uken før bryllupet. Det betydde at hun hadde vært fruktbar – – to uker før det igjen. Hun husket – det sto til og med i dagboken – at det hadde vært tre uker til bryllupet den dagen hun ble – knullet – av de to brunstige mannfolkene. Det skyllet en varm bølge gjennom henne da det gikk opp for henne at – akkurat nå gikk hun antagelig og bar på barnet til – – Knut eller – – Erik! Hun ville tenke på ham som det – Erik, ikke Jerker – eller Storkuken.

Nå var hun altså omtrent tre måneder «på vei», som damene pleide å si. Det er også tre måneder siden du ble skikkelig knullet! fór det gjennom hodet hennes, og hun rødmet over sine egne tanker. Etter den korte matpausen, hadde de tatt henne etter tur, – og knullet henne til skakende, hylende orgasmer to ganger – hver! Den siste gangen hadde vært med Je- Erik – og det hadde vært så sterkt at hun hadde besvimt igjen!

Hun kjente at hun ble fuktig mellom bena når hun tenkte på det. Det gikk også opp for henne at hun likte å bli tatt – ikke bare knullet, men tatt! – hardt – lenge – og flere ganger! Julingen kunne hun klare seg foruten, men det andre – – –

Baronen ville aldri komme til å gjøre noe slikt med henne. Og han ville bli helt forferdet hvis hun ba om det. For ham var hun en vakker, men dydig og ærbar dame – nå til og med adelsdame!

Hun sukket resignert – og bladde tilbake i dagboken.

ET PAR UKER SENERE gjorde den unge baronessen seg klar til sin vanlige ridetur. Grevens gods lå på den andre siden av en skogbevokst ås, så hvis hun ville besøke sine foreldre, og ikke ønsket å kjøre i mange timer med hest og vogn, kunne hun bare ta en litt lengre ridetur enn vanlig, og ta veien – eller ridestien – over åsen.

Men noen slike planer hadde hun ikke i dag. Hun lekte litt med tanken på å avlegge et besøk hos Eva Christina, men slo det fra seg. Nå var hun høyt på strå, og det ville vekke oppsikt og bli folkesnakk om hun besøkte ei vanlig bondejente, selv om faren hennes også var ganske velstående og hadde stor gård.

Da hun kom til stallen, kom en ung stallgutt ut med hesten hennes, den samme fyrige hingsten som hun hadde tatt med hjemmefra og som hun kjente så godt. Da hun steg opp i salen, fikk hun øye på en kraftig rygg i arbeidstøy som forsvant rundt hjørnet på stallbygningen. Hun rykket til, holdt hesten inne og spurte skarpt: – Hvem er den mannen jeg så der?

– Han er ganske ny her, baronesse, svarte stallgutten ærbødig. – Han heter Jerker.

– Løp og hent ham hit øyeblikkelig! forlangte den unge adelsdamen. Gutten lystret, og løp avgårde så fort bena kunne bære ham. Hun var nok streng, den nye baronessen, ja!

Gutten kom andpusten tilbake med den kraftige mannen noen skritt bak. Ulla studerte ham med bistre øyne. Han hadde stusset skjegget siden sist, og som hun såvidt hadde lagt merke til i sin paniske tilstand, var han en kjekk mann. Nå sto han foran henne og bøyde ærbødig hodet. – Baronessen ville tale med meg?

– Hva heter du? – Folk kaller meg Jerker, baronesse. Og noen kaller deg Storkuken! tenkte Ulla, uten å fortrekke en mine. – Så du er døpt Erik, da? – Ja, baronesse. – Da kaller jeg deg Erik heretter, bestemte hun.

– Hvor gammel er du? – 38 år, baronesse.

– Kan du ri? – Jada, baronesse. Ulla så på stallgutten. – Si til stallmesteren at jeg tar med Erik i dag. Jeg har tenkt meg på en lengre ridetur, og vil føle meg tryggere når jeg har følge. Sal opp en passende hest til ham. Stallgutten bukket dypt igjen og fór avgårde.

Da de hadde kommet et stykke avgårde, spurte Ulla: – Hvor er det blitt av Knut?

– Han – fikk hyre på et skip, baronesse. Han er dratt til sjøs.

Ulla sa ikke mer, men sporet hesten over i galopp. Da stien ble smalere og mere svingete, gikk hun over i luntetrav, og litt etter kom Erik opp på siden av henne. Hun så ikke på ham, sa ingenting mere, selv ikke da de svingte inn på den halvt gjengrodde stien som førte til uteløa. Hun lot hesten gå i skrittgang opp den litt bratte stien inntil de kom fram til den lille sletta. Der steg hun av og kastet tøylene til Erik. – Sal av dem begge to. Her er det godt med gras til dem.

Da det var gjort, gjorde hun et kast med hodet og gikk foran ham inn i den forfalne bygningen. Alt så ut akkurat som sist, fant hun ut. Det hadde jo ikke gått mer enn litt over tre måneder, heller.

Hun stengte døra og ble stående og betrakte den kraftige skikkelsen. Han så spørrende på henne.

– Du er vel klar over at jeg kan få deg hengt? kom det skarpt fra den unge baronessen. Mannen svarte ikke, så bare uttrykksløst på henne. – Jeg skriver dagbok, fortsatte Ulla. – Hver eneste dag. Og jeg er nøye med å få med meg alle detaljer og nye ord – og andre ting – som jeg har lært den dagen. Hun gjorde en pause og pustet dypt inn. – Jeg brukte mange sider på å beskrive den – forrige gangen jeg var her, fortsatte hun. – Mange nye ord, mange – MANGE detaljer. Hva tror du ville skje hvis min mann fikk lese den beretningen – Erik? – Storkuken!

Fremdeles svarte han ikke, men det var kommet et litt urolig uttrykk i ansiktet hans. – Det ville ikke bli noen rettssak, fortsatte Ulla. – Baronen har mange lydige og lojale menn som – helt uten å be om noen forklaring – ville sørge for at du forsvant – helt sporløst. Antagelig etter å ha brukt både kniv og pisk på deg. – Hun smilte plutselig, og Erik likte ikke helt det smilet. Men han fortsatte å tie. – Det første de ville brukt kniven på, smilte baronessen, – det er nok helt sikkert det – utstyret som du er så stolt av! Kle av deg! beordret hun plutselig. – Alt sammen!

Han hadde ikke mange plaggene på seg, så det gikk ganske fort. Det berømte lemmet hans hang slapt ned denne gangen, men hadde likevel en imponerende størrelse. Som en tykk pølse, fant Ulla ut, mens hun gransket den hvite mannskroppen. Igjen dukket det strålende, og litt illevarslende smilet opp på det vakre ansiktet. – Men, fortsatte hun, – jeg kan jo ikke henge faren til det barnet jeg bærer på, heller.

Først nå ble det liv i Eriks ansikt. – Hva — ? utbrøt han forskrekket, men hun avbrøt ham bryskt. – Ned på kne! befalte hun. – Still deg på alle fire – der borte! Hun pekte på hestedekkenet med ridepisken.

Selv om hun hadde sett ham naken før, så hadde hun aldri sett ham slik, og det var såvidt hun ikke begynte å knise. Hun ble stående litt og slå ridepisken lett mot håndflaten, slik hun hadde hørt Knut gjøre før han gikk løs på den nakne enden hennes.

– Jeg skal nøye meg med ett dusin, jeg også, erklærte hun til slutt. – Men jeg har ikke så kraftige never som du, så jeg kommer til å bruke pisken hele veien. Ikke er jeg så sterk som Knut, heller.

Hun la all sin kraft i det første slaget, og hørte tilfreds at han utstøtte et lite, halvkvalt stønn. De neste slagene ble ikke fullt så harde, men han trakk pusten dypt et par ganger, la hun merke til. De røde stripene var kanskje ikke så pent og regelmessig arrangert som Knut ville ha gjort det, men de var tydelige, de hovnet opp, og Ulla var ikke i tvil om at de var smertefulle. Han kom til å få en ubehagelig ridetur tilbake, tenkte hun, og smilte litt for seg selv.

– Reis deg opp! kommanderte hun igjen og satte seg ned på den gamle hoggestabben. Så strakte hun ut foten. – Hjelp meg av med disse trange ridestøvlene! forlangte hun.

Deretter reiste hun seg opp og grep ridepisken igjen. Hun strøk lærtuppen over den hengende pikken hans og smilte engleaktig. – Det er best for den der at den peker riktig vei når jeg har fått av meg disse – fillene, smålo hun. – Ellers får den smake et dusin eller to, den også!

Erik begynte å runke den digre pikken sin febrilsk, mens den unge baronessen langsomt kledde av seg foran øynene hans. Øynene hans hang ved den fullendte unge kroppen som snart sto splitter naken foran ham. Da hun til avslutning løftet bena, ett etter ett, for å ta av seg de lange, hvite strømpene, viste hun fram de rosa skamleppene som nå var begynt å glinse fuktig. Øynene hennes var som klistret til det struttende, sprengharde lemmet. – Legg deg ned der! befalte hun, lavt og hest. Så grep hun tak i den veldige staken og senket seg ned over den med halvåpen, fuktig munn og halvt lukkede øyne. Hun ynket seg litt da den langsomt boret seg til bunns i henne. – Og nåde deg hvis du ikke får det til å gå for meg minst tre ganger!

På sletta utenfor hadde den store hingsten hennes funnet ut at den unge hoppa var brunstig, og da han besteg henne, utstøtte hun et ekstatisk vrinsk. Og de neste par timene stilnet fuglesangen hver gang baronessens langtrukne vellystskrik ljomet gjennom den susende skogen.

– Slutt –
Læs også:  Den kåte baronessen

5 kommentarer

1. lillemor_andie

   15/12/2020 kl 12:37

   Deilig novelle! Driver å leser gjennom alle historiene dine nå, du skriver så bra! Virkelig en inspirasjon å følge.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     15/12/2020 kl 13:16 - som svar på lillemor_andie

     Det var skikkelig hyggelige ord, lillemor! Tusen takk skal du ha! 😁👍

     1+

     Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     22/04/2021 kl 9:36 - som svar på lillemor_andie

     Riktig hyggelig av deg, lillemor_andie! Det er jo rent så jeg får lyst til å skrive FLERE! 😜

     1+

     Besvar kommentar
2. Den liderlige bedstefar

   27/02/2017 kl 2:25

   Kan man andet, når du serverer så lækker en fortælling igen – bedømme med sex stjerner ud af 5 mulige!
   . . .
   Om det var voldtægt – eller måske sexundervisning, godt nok ufrivilligt (i starten) – og så fik hun sådan et pjok af en ægtemand. Godt hun nu kan voldtage Erik “tilbage” – synd at Knud er draget til søs – både for baronessens som Knuds skyld.
   . . .
   Gud ved, om svigerfaderen på et tidspunkt vågner op, og indser hvad hans svigerdatter mangler, og giver hende hvad hun trænger til – og får undervist sønnen, ved hjælp af nogle tjenestepiger, så hun en dag bliver behandlet som en kvinde skal behandles, så gangene giver lyd af, hvad der sker i ægtesengen jævnligt (mere end en gang om ugen!!)

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     27/02/2017 kl 14:15 - som svar på Den liderlige bedstefar

     Igjen – takk for rosende ord, bestefar. Pussig nok – tanken om å involvere svigerfar – greven – streifet meg faktisk mens jeg skrev. Men da ville historien både blitt for lang – OG tatt en annen retning, for jeg hadde ikke lyst til å ta med enda en voldtekt.

     1+

     Besvar kommentar