Fremdeles hadde hun ikke våknet, men det kom hun nok snart til å gjøre! tenkte han med et lystent, lite halvsmil…

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Til leserne.
Denne serien var planlagt å bestå av enkeltstående fortellinger, så det er bare en tilfeldighet at de to første kom til å ha «kåte Fredrik» som mannlig hovedperson. For kåte – eller «liderlige» mannfolk finnes det som kjent overalt!
— — —

Lokaltoget skranglet seg i vei mot det lille tettstedet der svigerfaren hennes bodde. Det var nesten rart at det gikk en toglinje dit i det hele tatt, men en gang hadde det vært et livlig og travelt industristed, med både gruvedrift og mekanisk industri. Begge deler hadde tilhørt svigerfars bestefar, men da faren hans hadde overtatt, hadde først gruven blitt nedlagt, og den godt lønnsomme industribedriften hadde blitt solgt til et utenlandsk storkonsern. Året etter hadde den blitt nedlagt, den også. Svigerfars familie var blitt mangemillionærer, og ingen av dem behøvde å arbeide så mye som en dag mere i hele sitt liv. Men svigerfaren, Torbjørn, gikk likevel på kontoret hver eneste dag. Han hadde åpenbart andre «jern i ilden» også, men dem visste ikke Linda så mye om.

Hun så litt mismodig ut gjennom det skitne togvinduet. Suget i maven ble sterkere for hver kilometer toget nærmet seg den lille stasjonen. Nå hadde hun vært gift med Arnfinn i snart to år, og han var så snill som dagen var lang. Men han var like gjerrig som den svigerfaren hun nå var på vei til. I tillegg var det aldri nei i hans munn når faren hans ba ham om noe. Eller kanskje «befalte» passet bedre! tenkte Linda, for Torbjørn kunne være svært dominerende, selv om han aldri hevet stemmen. Det var liksom ikke nødvendig, for alle gjorde som han sa likevel – og det gjaldt ikke bare sønnen hans.

Suget i maven hennes ble enda sterkere da hun tenkte på akkurat det. Hun var ikke nettopp så flink til å si nei til ham, hun heller! Dette påfunnet med å hjelpe til med storrengjøringen, for eksempel. Han hadde jo en fast hushjelp, men huset var så stort at hun trengte hjelp for å gjøre det ordentlig, påsto han. Henne hadde han skaffet seg for omtrent et halvt år siden. Hun var fra Filippinene, hadde vært norsk gift, og var slank og velskapt, med langt, skinnende mørkt hår.

Linda bare VISSTE at han lå med henne! Hun hadde til og med flyttet inn i huset hans – riktignok etter at hun ble skilt og ikke hadde noe sted å bo. Hver gang Linda hadde vært der de siste fire-fem månedene, hadde de to forsvunnet inn på – enten hans eller hennes rom, og hadde ikke vist seg på minst en halvtime! Nå var ikke Linda den som lyttet ved dørene, men det var ikke til å unngå at hun hadde hørt noen avslørende lyder av og til – nei, ganske ofte, egentlig! Til og med etter at datteren var kommet hjem fra skolen! Hvorfor kunne de ikke gjøre slikt om nettene, mens jentungen sov?

«Jentungen», ja. Det var kanskje ikke riktig å kalle henne det, nå som hun forlengst hadde passert konfirmasjonsalderen – var det femten eller seksten hun var, tro? Hun var bare halvt norsk, hun var slank, nesten spinkel, men like høy som sin mor, og formene var godt utviklet. Likevel – han behandlet henne som om hun var bare ti-elleve år gammel eller så. Han lekte med henne, kilte henne så hun hylte, knisende og kokett, hun løp fra ham og han løp etter, helt til Linda hørte de leende, små hylene hennes fra annen etasje – når han hadde fanget henne. Deretter ble det stille en lang stund – nesten stille, ihvertfall, for hun hørte stadig små latterhikst og mumlende stemmer der oppe fra. Hun kunne ikke for det, men det kriblet stadig sterkere i trusene hennes da hun tenkte på hva som – kanskje KUNNE foregå der oppe, kanskje til og med på «jentungens» eget soverom! Han var frekk nok til å foreta seg litt av hvert, den svigerfaren hennes, selv om han hadde passert femti aldri så mye!

Noemi het datteren, og Linda syntes det var et både vakkert og eksotisk navn. Flere ganger hadde hun kommet over dem mens hun satt på fanget hans og de snakket og mumlet lavmælt sammen. Svært ofte lå den store neven hans på det slanke låret til jenta og strøk kjælende frem og tilbake – mens han kysset henne på munnen – lenge! – under leende «liksom-protester». Det så ikke ut til at hun hadde noe imot det, nei! – for som regel kniste hun kjælent og vrikket på den vesle stumpen sin mens hun kurret: «giiiiiiiii deg, onkel Torbjørn!» Da var den store hånden ofte på vei inn under det korte skjørtet, og hun gjorde ingenting for å skyve den bort, heller!
— —

Hjemme i det store huset hadde den viltre Noemi nettopp kommet hjem fra skolen, og nå satt hun ved kjøkkenbordet og ventet på at moren skulle komme med mat til henne. – Kommer Linda i dag? spurte hun henvendt til ryggen som sto foran komfyren.

Moren snudde seg og kom mot henne med en tallerken i hånden. – Ja, jeg regner med det, svarte hun. – Forresten er du vel nå stor nok til å lage din egen lunsj, ikke sant? Hun var rød i ansiktet og virket litt mellomfornøyd, syntes Noemi. Hun fniste ertende. – Men du heter Ophelia, ikke sant? Det betyr «hun som hjelper til», har jeg lest!

Ophelia rakte tunge til henne mens hun satte maten foran datteren. – Og du heter Noemi – vet du hva DET betyr, eller? «Behagelig». Jeg vet at du liker å ha det «behagelig»,men du liker godt å «behage» herren også, ikke sant? Jeg har nok sett hvordan han kjæler med deg!

Mor og datter lo sammen, selv om Ophelia hadde en litt urolig følelse i maven. Hun følte seg slett ikke trygg for hvor langt hennes unge datter hadde gått – eller var villig til å gå – for å «behage» den eneste mannen i huset. Selv om datteren ertet henne, klarte hun ikke å venne seg av med å tenke på ham som «herren».

– Det gjør da sannelig du også! repliserte datteren kvikt. – Jeg hører dere nok om nettene, må du tro! Det frydet henne å se moren rødme og knise som en ungjente. Hun sa ikke at hun hadde tyvtittet på dem to ganger også, da døren til «herrens» soveværelse hadde stått på gløtt – eller halvåpen – og hun hadde sett to nakne mennesker i den store sengen – moren som lå stønnende på alle fire, med det lange, mørke håret flommende utover puten, med lukkede øyne og halvåpen, gispende munn. Bak henne sto «onkel Torbjørn» på kne – den hårete, muskuløse enden hans arbeidet rytmisk mens han pløyde moren hennes bakfra – med dvelende, langsomme og kraftige bevegelser, og moren hadde jamret: – hardere, herre! – hardere – og fortere – vær så snill!

Noemi syntes det var litt pussig, men også opphissende, at moren kalte ham «herre» hele tiden. Fascinert og med store øyne hadde Noemi fulgt med på hvordan det kraftige, våtglinsende lemmet hans beveget seg frem og tilbake, ut og inn mellom de utspilte, rosa skamleppene til mammaen hennes. Hun hadde sett pikken hans bare i korte glimt, men det hadde kriblet noe veldig mellom bena hennes. Den så veldig stor ut, syntes hun – selv om hun bare så halvparten av den, hver gang han trakk seg langsomt tilbake! Det var som å se en pornofilm på nært hold! Hun visste at moren tok pillen hver dag – heldigvis! Forresten hadde hun nylig begynt med den selv også – etter at «onkel Torbjørn» hadde blitt stadig mere frekk og nærgående overfor henne. Selvsagt hadde hun IKKE tenkt å la ham «gjøre det» med henne – for hun visste at han hadde lyst! – men man kunne aldri vite! Det var ikke tilfeldig, heller, at moren kalte ham «herren», for han kunne være temmelig dominerende og bestemt – overfor både moren og den vakre, blonde svigerdatteren sin. Ja, for tenk! – han gjorde det med henne også! – hun som var gift med hans egen sønn! Men Noemi visste hvordan hun skulle behandle ham – mente hun selv! Flere ganger hadde han tatt hånden hennes og lagt den på den svulmende bulen i buksene sine – og vist henne hvordan hun skulle bevege fingrene frem og tilbake. Ennå hadde han ikke tatt den ut og vist den til henne, men hun visste at det kom han snart til å gjøre – og hva da? Den siste uken hadde han forresten blitt enda litt frekkere og – – – –

Brått avbrøt hun sin egen opphissende tankerekke. Sannelig begynte hun å bli fuktig i trusene! – og hun hadde spist tallerkenen tom uten å legge merke til det engang! – Hvor er han, forresten? spurte hun. – Han måtte en tur til byen, svarte moren. – Han dro for en halvtime siden, så – han er kanskje hjemme igjen om en times tid eller så.

Noemi reiste seg fra bordet. – Takk for maten, mamma. Jeg går opp på rommet og gjør lekser, jeg. Ophelia smilte fornøyd. – Fint det, jenta mi. Så godt å se at du begynner å bli voksen, og at jeg ikke lenger behøver å mase på deg om skolearbeidet. Hun kysset datteren på kinnet og så etter den slanke skikkelsen som forsvant opp den brede trappen til annen etasje.

Oppe på det store, lyse rommet sitt slengte Noemi seg ned på sengen og foldet hendene bak hodet. Det fikk de unge brystene hennes til å strutte litt ekstra mot blusetøyet. Hun likte å kle seg pent, og onkel Torbjørn – som hun kalte ham – var svært gavmild når det gjaldt klær, både til henne og moren. Hun visste at han likte å se dem i sexy undertøy, selv om hun selv alltid hadde posert for ham bare når de var alene.

Og i det siste hadde han passet på å være alene med henne mye oftere enn før – under et eller annet påskudd. Da hadde han vært frekkere enn før, smigret henne, stjålet kyss fra henne, kjælt med henne og trukket henne ned på fanget sitt. Det hadde han forresten gjort mens mamma så det også, og hun visste at det bare var for å oppnå to ting – kile henne på brystene, helst under klærne, og – for å presse enden hennes ned mot det harde han hadde i buksene! Hun prøvde å protestere, men brystene hennes var altså sååååååå følsomme, og hun kjente at knoppene svulmet og ble harde når han klemte på dem. Det var flaut, for så kunne han jo KJENNE at hun var – kåt! – akkurat som hun kunne kjenne at HAN var det når den store – pikken hans – svulmet og strakte seg og liksom snuste i rumpesprekken hennes – selv om hun hadde klær på.

Noemi bare VISSTE at hun kom til å bli – tatt – snart, men var ikke sikker på om hun skulle tenke på det som «voldtatt», heller! Kroppen hennes var klar, iallfall! Av og til følte hun det som om hun var plumpet uti en stri elv, der hun bare såvidt klarte å holde seg flytende – mens strømmen førte henne stadig nærmere det brusende fossefallet! Nesten ubevisst gled den ene lille hånden hennes under skjørtet, over den stramme, flate maven – og videre nedover. De siste par gangene – nei, TRE ganger! – hadde den STORE hånden til «herren» vært ekstra nærgående – en kilende finger hadde til og med sneket seg innenfor trusene – der hennes egne befant seg nå! Og ikke bare det – han hadde smøget trusestoffet til side, slik at han kunne både SE og berøre – kjærtegne! – det hun hadde innenfor! Hun grøsset frydefullt og lukket øynene. Leksene hadde hun gjort ferdig forlengst, så nå kunne hun bare slappe av.

— —

Linda steg av på den lille togstasjonen etter en anstrengende, skranglete togreise på over to og en halv time. Hvorfor kunne ikke Arnfinn kjøpe en bil til henne? tenkte hun for åtteogsyttiende gang! Han hadde jo en god jobb, men faren hans mente det var råflott at et ungt, barnløst ektepar hadde mere enn én bil! Og det som svigerfaren mente, det var LOVEN i familien! Ingen opponerte mot Loven – det kunne få alvorlige konsekvenser, hadde hun fått vite. Skjønt – HVILKE konsekvenser, det visste hun ikke! Hva kunne være verre enn hennes nåværende – vel, kanskje ikke HELT «slavetilværelse», men nesten! Hun var til og med sikker på at mannen hennes visste at faren brukte henne som elskerinne når det falt ham inn! Uten beskyttelse, selvsagt! Men hun måtte motvillig innrømme at han klarte å bringe henne til ekstatiske høyder hver gang han tok henne – noen ganger ganske hardhendt, også! – og hver gang sprøytet han henne full – minst to ganger. Heldigvis hadde hun begynt med pillen for et par måneder siden!

Selvsagt var det ingen på stasjonen for å møte henne, så hun satte seg på en hard trebenk for å vente på en av de to lokale taxiene. Men de fikk av og til langturer, som oftest syketransport til hovedstaden. Linda sukket og belaget seg på en lang ventetid.

Forresten var det tid for den daglige p-pillen, som hun hadde glemt da hun sto opp den morgenen. Hun kjøpte seg en liten Cola i kiosken for å svelge den ned med, og fortsatte å vente. Det hun ikke visste, var at den snedige svigerfaren hennes hadde byttet ut p-pillene med ufarlige vitaminpiller forrige gang hun var på besøk!

— —

Torbjørn nynnet litt for seg selv da han låste seg inn i det store, ruvende huset. Han kunne ha ringt på, selvsagt, det var jo derfor han hadde hushjelp – blant annet derfor! – men han regnet med at hun var opptatt med et eller annet, slik at han kunne forbli ubemerket en stund til.

Støvsugeren surret og gikk i den innerste stuen. Han hørte ingen stemmer, så da var nok ikke Linda kommet ennå. Og den kåte, lille femten- nesten sekstenåringen – hvor var hun, mon tro?

Opphisselsen steg i den middelaldrende – men høyst virile! – kroppen hans mens han listet seg opp den teppebelagte trappen. Tankene hans gikk til den lille deiligheten han visste han ville finne i det borteste værelset i østfløyen. Han hadde snust opp hvor hun hadde gjemt p-pillene sine også – og i et inspirert øyeblikk hadde han gjort det samme med dem som med pilleesken til Linda! Tanken på å gjøre sin egen svigerdatter gravid – OG den yndige, halvt filippinske jentungen – gjorde at pikken hans svulmet til full størrelse – selv om ingen av dem var til stede.

Hun hadde vært litt sky og sjenert da hun kom i huset etter at moren hennes var blitt forlatt av den døgenikten av en mann hun hadde skaffet seg. Ophelia hadde vist seg SVÆRT takknemlig, og det gikk ikke mange ukene før datteren skjønte HVOR takknemlig mammaen hennes var overfor husherren! Det gikk heller ikke lang tid før HAN forsto at den nydelige, lille søtsaken ikke var fullt så sky og sjenert som hun først hadde gitt inntrykk av! Da han kom med små – og etter hvert litt større – gaver til henne, ga hun ham både varme kyss og varme klemmer – og lot ham villig kjæle med de – ikke akkurat overdådige, men friskt struttende formene sine. Riktignok hadde hun protestert litt da han første gang åpnet den stramtsittende blusen hennes og la sin grådige munn ømt rundt en strittende brystvorte, men det gikk ikke lenge før hun – lett fnisende og rødmende – selv viste frem de faste fruktene sine og lot ham suge og smake på dem begge to. Da hadde også fingrene hans vært ekstra frekke idet de strøk – langsomt og megetsigende – frem og tilbake over den trusekledde kløften mellom bena hennes. Han husket det fryktsomme, halvt skremte, men også forventningsfulle? – blikket hennes, da han – et par uker senere – tillot seg å kikke INNENFOR de små trusene, og visste at hvis han nå tok dem helt AV henne, så ville han få lov til det!

Men så hadde han ikke gjort det – den gangen – og ikke den neste, heller. Nå var det gått fjorten dager siden sist han hadde vært SÅ frekk – som travelt opptatt forretningsmann hadde han jo litt annet å gjøre enn å gå på «musejakt» hele tiden! Akkurat i dag følte han seg ekstra yr og opplagt – nå var det på tide å finne ut hvordan det sto til innenfor det lille, stramtsittende plagget. Selv om Linda kunne ventes når som helst, var han kåt nok – og potent nok – til å ta møydommen på jentungen – først! – og likevel ha nok igjen til sin stønnende, hikstende svigerdatter senere på dagen. Denne gangen ville hun kanskje bli gravid også – eller begge to? Hmmmm – – – han kunne nesten ikke vente!

— —

Den glinsende, skulderlange hårmanken lå som en uryddig vifte utover den hvite hodeputen. Noemi hadde kjærtegnet seg selv til en deilig, sødmefylt orgasme, og fremdeles lå hun med den ene hånden over venusberget. Den tynne genseren var halvveis trukket opp, slik at det ene brystet struttet frem, og trusene hadde hun skjøvet halvveis ned på de slanke lårene. Øynene var lukket, og det lekte et lite halvsmil rundt den velformede munnen. Hun sov.

Det kunne han raskt slå fast, den kåte mannen som gløttet forsiktig på døren. Synet som møtte ham, var så henrivende at han bare forsiktig nærmet seg sengen, for å kunne nyte det lengst mulig. Et helt, langt minutt ble han stående ved sengekanten, mens pulsen hans økte merkbart, og da han forsiktig løsnet beltespennen, visste han at det pulserende lemmet rett og slett ikke kunne bli stivere, hardere eller lengre enn det var akkurat nå! Lille Noemi skulle snart få kjenne hver eneste centimeter i den – sikkert trange og kanskje jomfruelige – og helt tydelig – våte! – lille fitta si. Han drakk inn synet av den svulne lille juvelen som bare halvveis var dekket av de små fingrene som åpenbart hadde kjælt med den for ikke så lenge siden.

Lydløst fikk han av seg buksene – litt vanskeligere var det med boksershortsen, fordi han måtte buksere den over den solide ereksjonen innenfor. Skjorten gikk greit, og endelig kunne han knele splitter naken ved siden av den intetanende lille deiligheten som lå der og drømte så søtt – om pikk, kanskje? Hvis det var det hun drømte om, så skulle han sørge for at drømmen snart gikk i oppfyllelse! tenkte han med et stille, lystent smil.

Foreløpig ville han forsøke å få de halvt nedtrukne trusene HELT av henne, bestemte han seg for. Da ville han samtidig finne ut hvor tungt hun sov også. Varsomt skjøv han lårene hennes litt tettere sammen, slik at det lille plagget strammet litt mindre, så trakk han det forsiktig lengre ned, forbi knærne og da han fikk lirket det ned på leggene, gikk resten ganske lett.

Nå sto pikken hans så hardt at det begynte å dryppe en klar væske fra det lille «øyet» på den blanke, glinsende tuppen. Han skjøv de slanke lårene til Noemi forsiktig fra hverandre og så at det glinset fuktig i den vesle – hmmmmm – uåpnede? undret han – spalten hennes. Hvis den VAR det, så ville den solide redskapen hans snart sørge for at den ble – vidåpen! tenkte han. Sannsynligvis ville hun jamre seg litt, men det ville nok fort gå over.

Som ung hadde Torbjørn vært beryktet blant jentene for den grove redskapen sin. Da han var tenåring, ble han ertet en del – ja, nesten mobbet, for den var større enn det alle kameratene kunne vise frem, også i slapp tilstand. Imidlertid ble det snart slutt på ertingen, for han kunne bli ganske hissig av og til og visste å slå fra seg. Det var en voksen, fraskilt kvinne som lærte ham hvordan han skulle gå frem for at jentene ikke skulle bli skremt bort – og hva han skulle gjøre for å gi dem nytelse, slik at de kom tilbake for å få mere. Den undervisningen hadde han hatt stor glede av. Det var også Inger Elisabeth, som hun het, som hadde målt størrelsen på den, og som hadde knist i imponert beundring: – Du verden! – enogtyve centimeter! Enogtyve deilige, SOLIDE centimeter!

Da hadde han vært nitten år, og han hadde aldri målt den – eller fått den målt! – senere. Kanskje hadde den krympet litt? tenkte han, men trolig hadde den også vokst litt i tykkelse. Forsiktig strakte han frem hånden og lot en finger gli kjærtegnende over den lokkende spalten til Noemi. Hun sukket litt i søvne, og de smekre lårene gled litt fra hverandre – liksom innbydende, tenkte han. Kanskje hadde den allerede hatt mannfolkbesøk?

Det hadde han god tid til å finne ut. Han krøp opp i sengen og stilte seg på kne mellom de sprikende bena, som dermed ble presset enda litt lengre fra hverandre. Den imponerende staken hans raget som et baugspryd over den mørke, lille dusken. Han gned sakte på den, frem og tilbake, og hadde gleden av å se en seig, blank dråpe som ble lengre og lengre og til slutt falt ned på den rosa, halvåpne sprekken. Forsiktig strakte han fingeren på den andre hånden ned og følte på den lokkende, lille spalten – strøk lett henover den, kjente at fuktigheten piplet frem, og hun mumlet noe uforståelig i søvne.
Historien fortsætter under reklamen

Fremdeles hadde hun ikke våknet, men det kom hun nok snart til å gjøre! tenkte han med et lystent, lite halvsmil. Pikken var så hard nå at han faktisk måtte bruke litt kraft for å bøye den ned, rette den inn mot det fristende målet – og der! – der berørte han – eller den! – den silkeglatte åpningen for første gang.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   27/06/2020 kl 11:23

   Uha, stakkels, eller måske heldige, piger, der bliver godt og grundigt snydt av luskede Torbjørn. 🙂 Glæder mig at læse hvad der sker nå de endelig finder ud af at de er snydt. 🙂

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     27/06/2020 kl 16:11 - som svar på Den gamle jumfru

     Tja – det kommer nok til å forbli et åpent spørsmål, jumfru! NOE skal jo leserne få lov å spekulere over også! ?

     2+

     Besvar kommentar