Konfirmantene, del 14

Leticia førte to fingre inn i femtenåringen. Hun gravde litt, før hun dro dem litt ut og førte inn tre

advarsel

Forfatter: kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Presten samlet menigheten i kirkerommet. Mennene kikket rundt seg etter klærne sine, men så dem ikke. De måtte sette seg nakne.

De satt slik som de hadde sittet under konfirmasjonen, familievis. Konfirmantene var også nakne. De satt på første rad, på høyre side, nærmest prekestolen. Leticia hadde ikke satt seg sammen med familien sin, men alene, bakerst.

«Vi har alle opplevd noe forferdelig her,» begynte presten. «Dette kommer vi til å bære med oss resten av livet. Likevel tror jeg det er best at vi ikke snakker om det. Dere hørte hva terroristene sa, at de kommer til å spre bildene hvis vi går til politiet. Det tror jeg vil gjøre alt dette enda verre for jentene og vi risikerer at de får enda mer ubehageligheter, for eksempel at de får enda mer uønsket seksuell oppmerksomhet. Eller hva sier dere?»

Ingen tok ordet. Det var noe mumling, men etter hvert nikket alle samtykkende. Presten henvendte seg til Leticia:

«Har du noe du vil si, Leticia?»

«Bare til konfirmantene, så det er best at de blir igjen her etterpå.»

Alle var overrasket over å høre Leticia snakke så høyt. De hadde aldri hørt henne heve stemmen før. Hun hadde fått en ny styrke, virket det som.

Igjen var der noe mumling, men ganske snart reiste alle seg, unntatt Leticia og konfirmantene, og forlot kirka. Presten så ut til å ville være igjen, men Leticia sa at han måtte gå. Hun la til:

«Jeg må få nøklene til kirka, så vi kan samles her. Og du kan ikke være her.»

«Okei, jeg har et sett til hjemme»

«Da går du hjem nå. Du må også holde deg unna kirka i hele morgen.»

Presten var ikke vant til å bli snakket sånn til i det hele tatt og i hvert fall ikke av Leticia. Et øyeblikk så det ut til at han skulle protestere, men så gikk han stille og rolig ut og lukket døra etter seg. De fem nakne femtenåringene kikket spent på Leticia.

Hun stilte seg foran dem. Fortsatt var det den spinkle, bleke jenta som de kjente så godt som sto der i den enkle, men elegante kjolen. Samtidig var hun helt annerledes.

«Dere må spre dere litt…» sa Leticia.

De fem konfirmantene så litt forvirret på hverandre, men gjorde som trettenåringen sa. De flyttet seg litt unna hverandre, så det var omtrent en meter mellom hver av dem. Leticia nikket:

«Og så må dere legge dere bakover og spre bena. Jeg skal se alle fittene…»

Leticia visste at hun hadde et kamera bak seg og at det var rettet mot konfirmantene. Hun stilte seg sånn at kameraet hadde fri sikt. Der ble hun stående litt.

Hun hadde fått detaljerte instrukser om hva hun skulle gjøre. Mobiltelefonen hun hadde fått av Frøya og gjengen hennes lå i veska bak henne og var koblet til kirkens wifi. Hun hadde en propp i øret, så de kunne snakke til henne.

«Jeg skal kjenne på fittene, undersøke dem litt…»

Hun begynte med Johanna. Først fikk hun henne til å flytte rumpa lenger ut på kanten og spre bena mer. Leticia stillte seg ved siden av henne, bøyde seg framover og begynte å stryke henne i skrittet.

Johanna var veldig kåt. Afrodisiakumet som hun hadde i kroppen, var nå på sitt sterkeste. Det var veldig tydelig at hun nøt å bli strøket i skrittet.

Leticia førte to fingre inn i femtenåringen. Hun gravde litt, før hun dro dem litt ut og førte inn tre fingre. Etter litt jukking fikk Johanna fire av Leticias tynne fingre opp i seg.

Brått dro hun fingrene ut, hevet hånda og slo raskt fire ganger hardt, rett på kjønnet til Johanna med utsida av hånda. Johanna skrek og skulle til å ta bena sammen. Leticia rettet seg opp og holdt hånda foran ansiktet til Johanna:

«Ikke ta bena sammen før jeg sier at du skal…»

Frøya og bandet hennes satt i den gamle bandbussen et avsidesliggende sted sentralt i Europa. Bussen var ominnredet til TV-produksjonsbuss. Derfra hadde de blant annet produsert og streamet fra musikkfestivaler over hele Europa.

Nå var det en annen type produksjon de drev med. De seks mennene hadde mange store og små skjermer på veggen foran seg. Frøya satt litt på sida, i det samme setet der Leticia dagen før hadde sittet på fanget til trommisen, Rasmus.

De kunne snakke til Leticia gjennom en app på telefonen de hadde gitt henne. Det ville ikke være mulig å spore dem med den. Appen kommuniserte med en garantert trygg server.

Det var ikke nødvendig å si noe. Leticia hadde fått klare instrukser, og hun husket dem. Nå var hun i gang med å gi Kristina samme behandling som Johanna hadde fått.

Leticia gikk rett forbi storesøstera og stilte seg ved siden av Heidi. Vanessa hadde som vanlig plassert seg i midten, men hun ble altså, bokstavelig talt, forbigått. Også Heidi fikk litt varsom kjæling, før hun fikk fire fingre opp i seg og fire harde slag på kjønnet.

Kaitlin var neste og hun fikk akkurat samme behandling som Johanna, Kristina og Heidi hadde fått. Leticia rettet seg opp og strakte litt på seg. Hun gikk en liten bue før hun nærmet seg storesøster.

Vanessa fryktet at hun skulle bli utsatt for mye mer brutal behandling enn de andre. Hun forsto at dette var en fortsettelse på det som hadde skjedd, at det var en hevn og at hun var hovedmålet for hevnen. Fortsatt forsto hun ikke helt hva galt hun hadde gjort, men hun hadde kjent igjen Frøya.

Leticia strøk storesøsteras kropp varsomt med utsida av hånda. Med de andre hadde hun bare strøket i skrittet, men nå gikk hånda på vandring over magen, brystene og lårene, flere ganger, før den fant skrittet. Vanessa kjente at hun ble opphisset samtidig som hun følte at det var veldig feil at hun skulle bli kåt av å bli kjærtegnet av lillesøstera.

Hun fikk en finger opp i seg, ganske raskt to. Leticia gravde i henne ganske lenge med to fingre før hun førte tre fingre opp i skjeden. De var ikke der lenge.

Vanessa fikk bare tre slag, men de var harde. Allerede det første slaget var grusomt hardt. Hun gikk opp i bro og var på vei til å ta bena sammen.
Historien fortsætter under reklamen

Leticia førte hånda opp over ansiktet til storesøstera:

«Ik-ke-ta-be-na-sam-men!» sa hun med hard stemme.

Læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

2 kommentarer

  1. Anders

    23/06/2021 kl 10:49

    Jaaa takk.

    Selvfølgelig vil vi det….

    Mvh Anders

    1+

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *