– La oss – elske ferdig – onkel! gispet hun med halvt lukkede øyne …

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Hoftebevegelsene hennes ble mer og mer intense, mens jeg bare lå der, med hendene hvilende på den vesle, arbeidende rumpa. «Vesle» var forresten ikke det helt riktige uttrykket – den var rund, velskapt – og høyst kvinnelig!

Men hun merket fort at jeg ikke var helt med på leken, så hun lot hoftene hvile litt, løftet ansiktet, og de blå øynene smilte lurt til meg. – Ble du sjokkert, onkel? Jeg nikket stumt, hun kniste og satte i gang igjen, denne gangen med langsomme, dvelende bevegelser. I løpet av natten hadde hun lært seg – helt uten min hjelp – å stramme og slakke de indre musklene sine – det var nesten som om hun alene kunne avgjøre NÅR jeg skulle komme i henne. – La oss – elske ferdig – onkel! gispet hun med halvt lukkede øyne, – så skal jeg – aaahhh – fortelle alt sammen.

Så kniste hun skøyeraktig og åpnet øynene helt. – Er jeg like god – hnhhhh – hnhhhh – å pule med – aaahhhh – som Solveig var – ååååhhh – den første gangen? De blå øynene var lett sløret, og det var tydelig at hun ble opphisset av sine egne ord – og tanker. Jeg rakk ikke å svare, for jeg følte at vi begge var på vei mot toppen, så jeg strammet grepet om enden hennes og trakk henne fast mot meg, slik at pikken gled helt til bunns i henne – hun strammet seg ENDA sterkere enn før! – jeg skrek ut som i pine – og eksploderte i henne i det ene svimlende støtet etter det andre. Og ja! – det gjorde faktisk vondt – fordi jeg hadde nesten ingenting igjen å gi henne etter nattens strabaser! Nattens herlige, ekstatiske, skjønne strabaser! Og ja! – hun VAR like deilig som Solveig hadde vært den gangen – minst! – men det var nok ikke lurt å si det til henne? Og hvordan visste hun om Solveig? Det hadde jeg ennå ikke fått svar på.

Den anstrengte pusten vår gikk etter hvert langsommere, men bare det å ligge slik – avslappet, mett og tilfreds, begravd i min unge niese, det var det vanskelig å rive seg løs fra. Vi klarte det omtrent samtidig, hun kysset meg varmt idet jeg gled ut av henne og vi reiste oss fra sengen – omtrent samtidig, det også. – Nå trenger vi IHVERTFALL en dusj! kniste hun og kikket ned mellom de klisne, glinsende lårene sine. Og den krabaten som var skyldig i det, hang mismodig med hodet – formodentlig skammet han seg litt, tenkte jeg.

Vi hjalp hverandre å sette frokost på bordet. Heldigvis var det fremdeles grytidlig om morgenen, så vi hadde god tid til å stille min nysgjerrighet. Og da vi hadde satt oss, behøvde jeg bare å se spørrende på henne, så dukket det underfundige, lille smilet opp igjen.

– Lov meg at du ikke blir sint, hva? ba hun. Jeg nikket. – Eller sur? Jeg nikket igjen. – Ikke på Charlotte, heller? Nå ble jeg virkelig nysgjerrig. – Charlotte? Hva i all verden har hun med dette å gjøre?

Åshild kniste – nå var hun en skøyeraktig ungjente igjen. – Alt! forsikret hun og lo da jeg stadig så ut som et spørsmålstegn. – Charlotte er både skarp, årvåken og vitebegjærlig – for ikke å si nysgjerrig! – ikke sant? Det vet du jo! Hun lo litt og puttet en bit i munnen – brød med salami.

– Charlotte har funnet ut hvor du gjemmer dette manuskriptet ditt, fortsatte hun, – det som du ikke helt har funnet tittelen på ennå – skal du gi det ut som bok, forresten? Nå lo hun høyt. – Det får du ALDRI til – altfor mye sex!

Nå lo hun så hun måtte ta en pause. – Du er ikke noe flink med titler, heller – du har skrevet og strøket over, skrevet og strøket ut igjen – «Mitt syndige liv» – høres nesten ut som en angrende prest eller noe – hun lo så hun hikstet – «En fattiggutt forteller» – av en riking med penger i banken og eiendommer både her og der! – hun lo og tørket tårene, glemte helt å spise – «Perverse Petter forteller» – hun ga seg helt over av latter.

Jeg avbrøt henne mens hun fremdeles hadde LITT pust igjen. – Og dette har altså dere to sittet og moret dere over, hva? Kanskje hørtes jeg litt streng ut, men jeg var både flau og forlegen.

Åshild merket det, behersket seg mesterlig og fikk et nesten alvorlig uttrykk i ansiktet. – Neida, onkel, vi syntes det var veldig interessant, begge to. Charlotte hadde jo lest det før jeg kom, selvsagt, men da hun og jeg ble så gode venner, viste hun det til meg. Hun har ikke vist det til NOEN andre, og jeg måtte love på tro og ære å holde det for meg selv! – men jeg vet jo ikke hvem DU har fortalt det til, selvsagt.

De blå øynene traff meg igjen, med et spørrende uttrykk denne gangen. Jeg ristet på hodet – Ikke til noen – ingen i det hele tatt! Ikke Jasmine engang! Det skøyeraktige uttrykket dukket igjen opp i det søte ansiktet. – Så ingen andre vet at mammaen min var den første du pulte med, altså? Jeg kjente at jeg rødmet. – Vi – vi var bare barn den gangen! protesterte jeg. – Men du var voksen nok til å få ståpikk! påpekte hun. – Og mamma var stor nok til at onkelen din ble kåt av å se fitta hennes! Hadde hun begynt å få pupper, eller?

– Bare såvidt, mumlet jeg. – Sophie var fremdeles – bare et barn. Merkelig nok var jeg stadig litt forlegen over den direkte språkbruken hennes. Åshild tok en ny bit av smørbrødet sitt og drakk en slurk kaffe. – Det var godt skrevet, det første kapitlet, bemerket hun – det blå blikket var både ærlig og alvorlig. – Jeg kunne liksom se for meg alt som skjedde – det sier Charlotte også. Hun fuktet leppene,møtte blikket mitt og fikk et alvorlig uttrykk i ansiktet. – Og nå som jeg kjenner deg, synes jeg at jeg kan FØLE hvordan du følte det – den dagen!

Øynene hennes var blitt blanke, og jeg klemte hånden hennes takknemlig. – Den forandret livet til – hele familien – den dagen, innrømmet jeg og svelget en klump i halsen. – Jeg mistet – hele familien min – og i over tredve år visste vi ikke om mammaen din – og bestemoren din – levde eller var døde! Og deg visste vi ikke om i det hele tatt!

– Bestemor døde da jeg var bare to år, fortalte Åshild med lav stemme. – Jeg husker henne ikke, egentlig, men mamma sier at – hun fikk ihvertfall oppleve at jeg ble født – og at mamma ble voksen dame.

Vi spiste i taushet en stund, så lød det plutselig et – litt uskikkelig – knis fra min nå rødmende niese. – Vet du, onkel Eivind – jeg ble forelsket i deg allerede da du klemte meg – første gang der på hotellet – som jeg sa tidligere – men vet du når jeg ble skikkelig kåt – på deg? Jeg ristet på hodet.

– Det var da – da jeg leste at – at Solveig krøp opp i sengen til deg – tretten år gammel – og du kjælte med henne – og pulte med henne – for første gang! Det var da jeg visste at – det vil jeg også gjøre!

Den vesle tungespissen kom frem mellom de rosa leppene igjen. – Og da vi leste om hva du gjorde med Annlaug – datteren din – på det hotellrommet i New York – da var det Charlotte som ble kåt! Så nå vil hun – pule med deg – hun også!

Jeg gispet av forskrekkelse og holdt på å sette kaffen i vrangstrupen. – Herregud, Åshild! stammet jeg, – det er – det er jo bare ikke – mulig! Hun er bare jentungen, jo!

Åshild lo lavt og ertende. – Hun er et helt år eldre enn mamma var – da du tok møydommen HENNES! minnet hun meg om. – Søsteren din!

– M- men da var jeg bare – tretten år! innvendte jeg svakt. – Nei, ikke det engang! Bare barnet – var jeg!

– Men kåt var du ihvertfall! Åshild var tydeligvis i det ertelystne hjørnet. – Det ble Charlotte også – da hun leste det. Og nå er hun akkurat like gammel som du var – den gangen! Åshild lo høyt da hun så hvor forlegen jeg ble.

Jeg var helt lamslått der jeg satt – riktignok hadde jeg vel tenkt å publisere denne lange «krøniken» en gang – men absolutt og strengt anonymt – med omskrivning av alle navn og stedsangivelser! – det var meningen at bare JEG skulle vite sannheten! – Og nå – – – – –

– Det ble forresten jeg også, smilte hun – og det er jeg nå!. Hun reiste seg fra bordet og kikket på klokken. – Fremdeles har vi god tid før det møtet ditt. Kan vi pule en gang til – vær så snill?

Bønner fra Åshild var svært vanskelige å avslå – det hadde jeg forlengst blitt klar over!

— —

Møtet med herr Boman gikk også raskt og smertefritt. Denne gangen hadde jeg ikke avtalt noe møte med Åshild etterpå, for hun skulle treffe en venninne som hun ikke hadde sett på lenge – eller om det var to? – jeg hørte visst ikke særlig godt etter da hun fortalte det, for planen var at vi skulle møtes i leiligheten etterpå, og at JEG skulle stå for middagen – en intim middag for to i vårt eget lille, lune rede. – Biff med løk og stekte poteter, onkel, hadde vært en av beskjedene hennes. – Og champignonsaus, kan du lage det, eller? – hvis ikke, kan jeg lage det selv når jeg kommer. Da jeg bekreftet at det kunne jeg, smilte hun litt skeptisk, så jeg, men fortsatte: – Jeg vil ha vin til maten, onkel – vi har et lite lager i den avlåste kjellerboden vår.

Jeg utførte pliktskyldigst alt hun ba meg om – hentet til og med TO vinflasker, for hvis det ble en lang natt – slik som sist, kunne vi sikkert få lyst på et ekstra glass eller to utpå morgenkvisten, tenkte jeg. Kjellerboden rommet også noen flasker champagne, og jeg tok med en av dem også, uten at jeg helt visste hvorfor. På veien hjem gikk jeg forbi en gullsmedforretning, der jeg på ren impuls kjøpte et tynt gullkjede med et lite hjerte i.

Da alt var klart, bordet dekket og vinflasken trukket opp, satte jeg meg makelig til rette i en behagelig lenestol med et glass god konjakk – jeg hadde kjøpt en flaske Rémy Martin på hjemveien, pluss en flaske Cointreau, som jeg tenkte Åshild ville like et glass av. Biffene lå klare, men jeg ville vente med å steke dem til hun kom – det tok jo likevel ikke lang tid.

Så jeg fant frem litt hyggelig, smektende musikk på Sveriges Radio, lente meg godt tilbake i stolen og nippet til konjakkglasset. Fremdeles var ikke klokken mer enn – fire om ettermiddagen, og siden vi ikke hadde avtalt noe klokkeslett, belaget jeg meg på en lang ventetid.

Heldigvis hadde Sophie mange interessante bøker i hyllene sine, flere av dem hadde jeg også – hjemme i Norge – bøker jeg hadde TENKT å lese, men hadde ikke riktig blitt ferdig til det. Det gledet meg at vi også hadde den interessen til felles. Audhild hadde nesten ikke åpnet en bok mens hun vokste opp, men hadde blitt litt av en lesehest da hun flyttet til Oddveig.

Jeg plukket frem «Egyptiern Sinuhe» av Mika Waltari og satte meg til å lese. Svensk – og dansk – leste jeg like gjerne som norsk. Den var ganske omfangsrik, men jeg kunne jo alltid ta den med meg hjem. Sophie hadde kanskje ikke lest den ferdig – Åshild ville kanskje lese den også – og ganske sikkert Charlotte, tenkte jeg og humret litt for meg selv. Jeg syntes jeg hørte den lyse, lattermilde stemmen hennes: «Har du lest om farao Ramses den annen, pappa? Han giftet seg med ikke mindre enn FIRE av døtrene sine, han!» Tenk at den lille frekkasen – og den kåte kusinen hennes – hadde tyvlest mine «erotiske memoarer»!

Jeg fikk lest ganske mange sider før Åshild endelig dukket opp – litt rød og forpustet. – Beklager at jeg er sen, onkel, men Harriet ville jo bare ikke gi seg med å skravle! Hun ville til og med bli med meg hjem, men det fikk jeg avverget, for vi skal jo reise i morgen, ikke sant? Jeg nikket, men Åshild fortsatte ivrig: – Åååååhhh, henne ville du ha likt, onkel – hun er altså SÅÅÅÅÅ nydelig og SÅÅÅÅÅ skarp og SÅÅÅÅÅ lekker – riktig sexy, vil jeg si! Hun vil bli skuespillerinne, sier hun – og det tror jeg hun kommer til å bli også!

Hun insisterte på å dusje før middag, hun insisterte også på at jeg dusjet sammen med henne, og mens vi kledde av hverandre – ett plagg annenhver gang – sto ikke munnen stille på henne. – Mmmmm, du kommer til å like Harriet, altså, onkel – vi har nesten samme etternavn, det var litt derfor vi ble venninner hihiihihi! – og vi ser henne sikkert neste gang vi er her – mmmmmffff – – –

Jeg måtte kysse henne for å få lukket munnen hennes, og mens jeg holdt henne fast under dusjen og såpet inn rumpa hennes – og brystene – og den lille deiligheten hun hadde mellom bena – begynte hun å fnise, slo armene om nakken min og presset den våte, glatte kroppen sin mot min. Selvsagt fikk jeg reisning, og selvsagt ville hun pule FØR middag, men jeg insisterte på det motsatte! Merkelig nok var det jeg som vant! Åshild surmulte bare litt.

Jeg fikk tatt på meg et heldekkende husforkle mens jeg stekte biffene – «jeg vil ha min LITE stekt, onkel! – rød og saftig inni – nesten blodig!» – mens hun satt splitter naken ved bordet og drakk vin. – Onkel, jeg sa at hun måtte komme og besøke oss i Norge, sprudlet hun, – du kommer ikke til å kunne holde fingrene fra henne, altså, det er jeg sikker på!

— Sånn som du sitter nå, er det ikke sikkert jeg klarer å holde fingrene fra DEG særlig mye lenger, iallfall! smilte jeg og blunket til henne. Åshild slikket seg vellystig om munnen, så spiddet hun den siste kjøttbiten på gaffelen og førte den – laaaaangsomt – inn i munnen. Deretter drakk hun – like langsomt – det siste som var igjen på rødvinsflasken. Heldigvis hadde jeg ikke trukket opp den andre, for jeg bestemte meg for å si stopp nå. Åshild hadde drukket MER enn sin del, og vi skulle kjøre langt dagen etter.

Jeg sto like bak henne da hun vasket opp, for jeg tørket tallerkenene etterhvert og satte dem opp i hyllene over oppvaskbenken. Dermed var det ikke til å unngå at de nakne kroppene våre kom borti hverandre – ganske ofte, og ganske uskyldig, etter min mening, for det var jo helt naturlig at en viss kroppsdel – en av MINE kroppsdeler – stadig insisterte på å snuse på det som så ut til å være et passende hvilested mellom to myke, struttende forhøyninger. Åshild gjorde ikke det minste for å få denne kroppsdelen til å legge seg til ro, heller – hun vred seg, først til høyre, så til venstre, enda jeg stadig brukte en ledig hånd for å berolige henne – ved for eksempel å kjæle langsomt med de struttende forhøyningene hun hadde FORAN, der det også var to følsomme knopper som jeg stadig streifet borti – helt tilfeldig, selvsagt – men hun gispet og kniste og vred på seg hver eneste gang, så derfor var det jo ikke MIN skyld at det gjenstridige lemmet mitt nektet å legge seg til ro!

Men endelig var vi da ferdige, alt var vasket opp og ryddet bort – og Åshild snudde seg, stadig omkranset av armene mine, og kysset meg varmt og lenge, med spillende tunge. – Mmmmm, summet hun inn i munnen min mens hun klemte armene fast om nakken min. Hele den slanke ungpikekroppen lå inn mot min, de nakne, dirrende kroppene våre føyde seg mykt etter hverandre, og jeg ønsket bare at det kunne vare lenge – lenge. Jeg visste at snart ville jeg være inni henne, men det hastet liksom ikke – selv om det lå en tung, sår tanke i bakhodet mitt at – kanskje ville dette bli vår siste natt sammen. For i morgen kveld ville jeg være tilbake hos min elskede Jasmine, og selv om hun hadde gitt oss grønt lys for denne turen, var det slett ikke sikkert hun ville godkjenne at forholdet fortsatte. Det var jo heller ikke sikkert at Åshild ville ønske at det fortsatte – hun var tross alt tredve år yngre!

Jeg husker faktisk ikke at vi forlot kjøkkenet, gikk inn i soverommet og la oss i sengen sammen – jeg ble bare bevisst om det da blikkene våre traff hverandre, adskilt med bare noen få centimeter og med hodet hennes hvilende på den hvite puten. Hun betraktet meg ettertenksomt, og jeg følte at jeg druknet meg i blikket hennes. Det slo meg plutselig at – jeg elsket henne virkelig! – at jeg ikke bare begjærte den deilige, unge kroppen hennes – jeg elsket henne, men – jeg elsket jo Jasmine også – av hele mitt hjerte!

Tankene og følelsene raste gjennom hodet mitt, bølget gjennom meg der jeg lå – jeg hadde jo egentlig elsket alle de kvinnene og jentene jeg hadde ligget med: – Sophie, selvsagt, men hun var jo søsteren min også, så det var helt naturlig – Aina – vel, hun var min første opplevelse med en ordentlig KVINNE – Amanda, ja, henne hadde jeg virkelig elsket – ung som jeg var! – Anna – ja, jeg hadde vært ordentlig glad i henne, men visste helt fra begynnelsen at det ikke kunne bli til noe – Solveig – elsket jeg vel fremdeles, men hadde alltid visst at – hun er niesen din, så det er umulig! – det samme med Annlaug, datteren min – Jasmine ville ALLTID være min store kjærlighet – og nå – Åshild, herregud! – hun er niesen din, hun også, men du elsker henne! – og du er lykkelig gift!
Historien fortsætter under reklamen

Klumpen i halsen min vokste, og det var som om Åshild kunne SE det! – hun tok meg om halsen og trakk meg tettere inn til seg – og endelig smeltet vi sammen nok en gang – også fysisk! – de unge lårene hennes skilte seg og spente seg – igjen og igjen – ømhet og lidenskap var ett og det samme – foreningen vår varte – og varte, vi kjærtegnet hverandre med øynene – smilet hennes, det henførte smilet – det bare MÅTTE være et speilbilde av mitt eget! – bevegelsene våre var så samstemte, så harmoniske, – hele jeg VAR i henne og hun i meg – og akkurat idet – eller litt før – vi eksploderte i hverandre, stønnet hun i øret mitt: – jeg mente hva jeg sa, onkel – jeg vil ha barn med deg – slik som Solveig!

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   08/08/2020 kl 8:01

   Endnu engang fik vi et dejligt kapitel i denne serien. Eivind er en heldig mand, alle kvinderne elsker han. 🙂

   Måske kan vi høre mere til Åshild, Charlotte og Harriet fremover…? 🙂

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     07/10/2020 kl 23:40 - som svar på Den gamle jumfru

     Beklager at jeg svarer litt sent, trofaste jumfru. Ja – jeg HAR tenkt på en fortsettelse, men ennå har ikke en eneste linje kommet ned “på papiret” – eller blitt lagret på laptopen min. Men jeg føler at ting foregår i underbevisstheten! 😄

     1+

     Besvar kommentar
2. Reha

   24/07/2020 kl 21:10

   Det er spændende med de opfølgninger af tidligere historier, indtil videre er du sluppet rigtig godt fra det. Jeg glæder mig til den næste historie.

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     25/07/2020 kl 12:46 - som svar på Reha

     Tusen takk for hyggelige ord nok en gang, Reha! Den neste historien – eller kapitlet – er ikke skrevet ennå – dessverre! Men jeg regner med at NOE vil dukke opp – med tid og stunder! 🙂

     1+

     Besvar kommentar