En krønike om forbuden sex 10

Jeg må tilstå at jeg ble litt –nei, ganske!– opphisset av å se de to venninnene tøyse med hverandre

advarsel
Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Til leserne.
Det har gått nesten et år siden forrige kapittel ble publisert, og selv om «krøniken» kanskje var lang nok, følte jeg liksom at det var noe ufullført ved den. Her kommer iallfall et tiende kapittel – og sannsynligvis kommer det et ellevte også!

Kapittel 10 – Åshild og Harriet

Vi var kommet inn i 1946, den mest jublende frigjøringsfeiringen var på det nærmeste slutt, og hverdagen var over oss igjen. Jeg hadde mere enn nok av henvendelser angående eiendomsinvesteringene mine, det gjaldt både kjøp og salg, men jeg forhastet meg ikke når det gjaldt noen av delene. Livet gikk sin vante gang, min kjærlighet til den lille familien min vokste seg bare sterkere, selv om jeg fikk et aldri så lite sjokk en kveld da Jasmine knisende hvisket meg i øret: – Skal du ikke snart gjøre Åshild gravid, da? – jeg vet at hun lengter etter det!

Historien fortsætter under reklamen
DILDO MASTURBATOR SEXMASKINE

– Ehhh, herregud, Jasmine, hun er da bare – seksten år! stammet jeg. Jeg husket den lidenskapelige betroelsen som Åshild hadde kommet med året før, i leiligheten i Stockholm.

– Hun kommer nok til å være sytten innen barnet kommer, lo Jasmine, – og det er i grunnen akkurat passe. – Selv var jeg atten, husker du? Så ble hun plutselig alvorlig.

– Du husker hva legen sa etter at Charlotte var født og jeg hadde disse komplikasjonene? Jeg nikket, med en klump i halsen. – Jeg burde ikke bli gravid igjen, sa han, det kunne rett og slett være farlig for meg!

– Og vi ble enige om at du skulle la deg sterilisere! fullførte jeg, mens jeg følte at klumpen i halsen vokste. Så omfavnet jeg henne varmt. – Det verker i hjertet mitt – for din skyld, Jasmine – hver gang jeg tenker på det! For jeg har jo nok av barn, som du vet! – fire stykker!

– Fem! innvendte Jasmine med et ertende smil om munnen. Jeg stirret undrende på henne. – Du glemmer Øystein – sønnen til Solveig! kniste hun, og fortsatte: – Solveig er en av mine aller beste venninner, vet du, det er bare tre års aldersforskjell mellom oss, og hun betrodde seg til meg for noen år siden. Hun ville egentlig ha kalt ham Øyvind, fortalte hun, men hun var litt engstelig for at det lignet litt FOR mye på ditt navn, og at noen – kanskje Einar, til og med – kunne få mistanke.

Jeg åpnet munnen, men før jeg fikk sagt noe, tilføyde hun raskt: – Og før du spør – ja, hun er HELT sikker, hun holdt nøye regning med blødningene sine, og de par–tre dagene hun var her oppe før bryllupet, var akkurat da hun hadde eggløsning! Så da hun giftet seg, hadde hun vært gravid i omtrent ti dager! Såvidt jeg husker, knullet dere ganske ofte mens hun var her, ikke sant? Hun kniste igjen og bet meg lekent i halsen.

– B- bare et par ganger! mumlet jeg, ytterst forlegen. Jeg hadde fått uttrykkelig tillatelse av min forståelsesfulle hustru til å ha en siste, intim hyrdestund med min eldste niese før hun giftet seg med – min eldste sønn! – Det vil altså si – fire–fem, tenker jeg! ertet Jasmine videre, dermed rullet hun meg over på ryggen og spiddet seg på det verkende, stive lemmet mitt.

Solveig husket jeg selvsagt med stor glede, men det var nå Jasmine som først og fremst hadde erobret hjertet mitt, da. Men ihvertfall kunne jeg døyve samvittigheten – til en viss grad – med at – ETTER de få, hektiske, lidenskapelige dagene, hadde Solveig og jeg aldri utvekslet mer enn en varm klem hver gang vi møttes. Ikke så mye som et kyss engang.

Jasmine hadde ikke glemt hva vi hadde begynt å snakke om. Da den herlige stormen hadde lagt seg, kjente jeg igjen den varme pusten i øret mitt. – Jeg mener det, Eivind! Selv om jeg ikke kan få flere barn selv, så lengter jeg så usigelig etter å holde en baby i armene igjen – DIN baby! Og det vet jeg at Åshild vil gi meg lov til – selv om det naturligvis er hun som må amme ham – eller henne!

Bildet som dukket opp i bakhodet mitt – av Åshild med fulle, struttende bryster – svulmende av melk – fikk MEG til å svulme merkbart også – selv om det fremdeles bare var en fjern mulighet, og slett ingen realitet! Jasmine smilte lystent, klemte de indre musklene rundt meg, leppene våre smeltet sammen – og dermed var vi i gang igjen! Som jeg elsket den jenta!

Våren hadde gjort sitt inntog, og jeg hadde fått diverse henvendelse angående eiendommene mine i Sverige – eller våre, for Sophie eide fremdeles det hun hadde arvet etter sin mann. Påsken kom sent det året, og jeg bestemte meg for å dra bortover på palmesøndag. Nå i midten av april var veiene blitt tørre igjen. Åshild ville være med, og det hadde hverken Sophie eller Jasmine noe imot – eller jeg, for den saks skyld! Men jeg var ganske sikker på hvorfor Jasmine var så ivrig! Jeg inviterte med både henne og Charlotte, men Jasmine holdt datteren igjen og påsto at de hadde sine egne planer! Det undret meg at Charlotte ga så lett etter, men det ante meg at mor og datter hadde snakket sammen på forhånd – om at Charlotte kanskje ville få en lillesøster om noen måneder – nærmere bestemt ni! Jasmine og Charlotte sto hverandre svært nær og var svært åpenhjertige mot hverandre, visste jeg. Og Åshild var fremdeles ikke blitt gravid! Hadde hun kanskje eggløsning nettopp i de dagene vi skulle være i Sverige?

Jeg hadde to–tre konferanser i Stockholm som tok litt tid. Så den første dagen – mandag den femtende – ble jeg ikke ferdig, og Åshild og jeg gikk ut og spiste – på tradisjonsrike Berns. Deretter dro vi hjem til leiligheten – der hun hadde bodd i nesten åtte år, fortalte hun – og så elsket vi! Men ganske riktig – da vi lå og pustet ut, hvisket hun i øret mitt: – I morgen har jeg eggløsning, så da må vi gjøre det om igjen – og om igjen – og om– – – her brast hun i latter, og – ja, så måtte vi jo gjøre det om igjen, da!

Dagen etter hadde jeg også to møter, det første trakk litt ut, men det andre gikk både greit og glatt, så jeg var glad da jeg kunne sette kursen hjemover. Der ble jeg møtt av liflig matlukt og høy og munter jentelatter. Da Åshild fikk øye på meg, fikk jeg henne straks om halsen. – Va’ kul att du kommer just nu – maten är färdig om fem minuter – inte sant, Harriet? – du måste alltså hälsa på min MYCKET goda väninna! Harriet, kom och ge farbror – nej, han är ju min morbror – kom och ge Eivind en kyss, va? Plutselig var min niese kav svensk igjen!

– Du må hilse på Harriet, onkel, smilte min niese med et underfundig glimt i øynene. Det ante meg at hun øyeblikkelig hadde oppfattet hva jeg tenkte – og følte! – – Hejsan, Eivind, jag är Harriet – Åshild har alltså berättat SÅÅÅÅ mycket om dej! kurret den unge, mørkhårede skjønnheten da jeg tok hånden hennes. Var det innbilning? – nei, det VAR en frekk, liten fingertupp som strøk langsomt over håndflaten min like før hun slapp hånden min. Like etter hadde jeg henne om halsen, og kysset hun ga meg, var både intimt, lidenskapelig – og svært opphissende! Herregud! – jeg lurte på HVA Åshild hadde fortalt om meg! Tungespissen hennes snek seg inn mellom leppene mine fra første stund, hun sto på tåspissene og trykket den slanke, men velutviklede ungpikekroppen mot meg, og hendene mine la seg – helt naturlig – om det smale livet og vandret litt frekt og frimodig nedover til den spenstige, lille endestussen.

Hun tok nesten pusten fra meg, og vi pustet tungt, begge to, da vi endelig frigjorde oss fra hverandre, og Harriet kniste ertelystent mot meg, fremdeles med armene om halsen min. – Ooooo, jag tycker alltså MYCKET om mogna män! sprudlet hun, – og jeg var ikke et øyeblikk i tvil om at hun allerede hadde høstet sine erfaringer på det området! Jeg lurte også på hvor gammel hun var, men våget ikke å spørre riktig ennå. Men jeg fikk vite det litt etter at vi hadde satt oss til bords.

– Va’ gott det luktar – jag är faktisk hungrig! snuste Harriet ivrig.

– Jeg også! erklærte Åshild og ilte bort til komfyren. Der lå det to store biffer på en tallerken, men hun åpnet kjøleskapet. – Vi har mere kjøtt, onkel, ikke sant? Jeg nikket, og fikk plutselig talens bruk igjen. – Det er kanskje best at jeg – – men Åshild avbrøt meg og ristet på hodet. – Jeg KAN steke biff, onkel! smilte hun. – Mamma er verdens beste mor, men lage mat – det kan hun ikke! Så det er det alltid jeg som har gjort, fra jeg var åtte–ni år gammel! Hvordan vil dere ha dem stekt?

– Röd, nästan blodig! forkynte Harriet. Hvorfor var jeg ikke overrasket over det? tenkte jeg for meg selv, da jeg innga min bestilling – medium rare! – Sånn liker jeg den også, onkel, smilte Åshild, – så da behøver jeg bare å steke to ganger. Er alt det andre klart? Jeg nikket.

Harriet kikket på komfyren, hun også. – Mmmmm, champignonsås! smilte hun. – Det älskar jag. Och rött vin – härligt!

Jeg skjenket i et glass til henne – spurte ikke engang hvor gammel hun var, for hun måtte jo være på Åshilds alder, selv om hun faktisk så litt yngre ut.

Med et skjelmsk smil hevet hun glasset og begynte å synge:

«Kärlek och Bacchus helgas min skål – – – »

Du verden! tenkte jeg, – en femtenårig jentunge som synger Bellman! Men jeg falt inn med:

«Båda sku firas av ungdom och ålder – – – »

og høstet et strålende smil fra den mørkhårede fristerinnen, som straks fulgte opp:

«En ger jag hjärtat, den andra min bål,
ty Bacchus ger Astrild herolder»

Deretter sang vi de siste linjene sammen – tostemt, til og med:

«Femton års flicka och fuller pokal
är vad i världen helst mig behagar.
Ack, vad jag önskar uti mina dagar
hos Venus bli fänrik, hos Bacchus korpral!»

Deretter lo vi høyt, begge to, drakk dypt av glassene våre og falt hverandre om halsen, helt spontant. Og igjen var det HUN som kysset MEG – hett, glødende, lidenskapelig – og lenge! Tungen hennes smøg seg inn i munnen min og lekte med min egen, hun trykket den slanke kroppen mot meg, og da hun merket ståpikken min, gned hun seg forførerisk mot den – ganske lenge, det også!

Ut av øyekroken så jeg Åshild stå der – smilende, og med et glass i hånden, hun også. – Herregud! fór det gjennom meg, – nå får jeg vel et sjalusidrama på halsen også! Men da de slanke armene gled ned fra nakken min, var Åshild like blid. – Harriet vil så gjerne bli skuespillerinne, fortalte hun. – Och jag har sjungit Bellman på flera parties och sådär! smilte den forførende unge jenta. Så strakte hun seg på tå og hvisket inn i øret mitt: – Mmmmm, vad du gör mig KÅT, alltså!

Åshild hadde tydeligvis hørt henne. – Du kan knulle med ham etterpå, Harriet! lo hun. – Nå skal vi spise!

Venninnen ble ikke det minste forlegen, heller. – Fint, Åshild, tack ska du ha! smilte hun. – Lovar du det? – därför att det blir nog enda chansen jag får också – i morgon reser jag hem till Göteborg.

Virkelig et frimodig pikebarn! tenkte jeg mens jeg skar en bit av det møre kjøttet. Jeg roste Åshild for god innsats på kjøkkenet, og venninnen hennes nikket. – Underbart, kära syster! lovpriste hun med munnen full av mat.

Åshild blunket til meg. – Vi har omtrent samme etternavn, skjønner du, så vi har spøkt litt med det – at vi på en måte er halvsøsken. Jeg nikket litt fraværende – Harriet hadde de mørke øynene festet på meg, og det var nesten umulig å rive seg løs fra dem, det var som å bli sugd inn i en malstrøm av hete, forbudte følelser, jeg kom til å tenke på myten om huldra – den vakre, mystiske kvinnen som lever i de dype skoger og som trekker til seg menn som viljeløst følger dem – og som aldri blir sett igjen!

– Harriet hadde bursdag i februar, men da var jo ikke vi her, så i dag feirer vi den på etterskudd! smilte Åshild. – Jeg har tatt med en liten gave til deg fra Norge, den kan du pakke opp etter at vi har spist. Harriet smilte glad og Åshild løftet glasset. – Da skåler vi for at Harriet har blitt et år eldre, onkel Eivind – ja, hvor gammel ble du egentlig nå, Harriet?

Fødselsdagsbarnet – pluss to måneder – løftet igjen glasset og skålte med oss, deretter begynte hun å synge med sin forbausende klare og rene stemme:

«Fjorton år tror jag visst att jag va’
liten flicka så munter och så gla’!
Ingen friare hörde jag å’.
Och ingen tänkte jag heller uppå.
:/: La lalala, lalala
La lalala lalalalalala:/:»

Åshild og jeg klappet begeistret i hendene, og jeg roste henne. – Har du tenkt å bli sangerinne, eller? Hun ristet – litt nølende – på hodet. – Näää, jag tror inte det, men – – jag har väldigt lust att bli skådespelerska!

– Jeg er sikker på at du kommer til å lykkes med det også, smilte jeg, og Harriet smilte tilbake, tydelig smigret. – Fjorten, tenkte jeg, – det kunne stemme også, en godt utviklet fjortenåring – hun hadde middels store, faste og struttende bryster under en ettersittende genser – det så ikke ut til at hun brukte bh – og skjørtet, som rakk henne til litt nedenfor knærne, smøg seg kjærlig om de slanke, men nydelig avrundede hoftene.

Under måltidet snakket de to venninnene fritt, muntert og utvungent, men jeg fulgte ikke særlig med i samtalen. Det forekom meg imidlertid at blikket til Harriet søkte mitt rett som det var – eller iallfall av og til! Igjen slo det meg at det lå noe – sensuelt og – vitende – i de blikkene, og nok en gang spurte jeg meg selv – hva har Åshild egentlig fortalt – om meg – eller om oss? Og – er hun egentlig bare «fjorton år» slik hun antydet med den kjente visen?

Da vi forflyttet oss inn i dagligstuen, ble jeg dyttet ned i sofaen – av Åshild – så fikk jeg Harriet på min høyre side – TETT inntil min høyre side! – mens Åshild først åpnet en ny vinflaske og dumpet så ned på min venstre side – TETT inntil min venstre side! Vi utbrakte en ny skål – nei, FLERE skåler – «for bursdagsbarnet+to måneder» – ved en munter og oppspilt Åshild – «för Kung och fosterland» – ved en knisende Harriet – «och för ett lyckligt norsk–svenskt samarbete» – også ved en munter og sprudlende Harriet. Jenta var i det hele tatt et forfriskende oppkomme – og svært sjarmerende, tiltrekkende og – ja – «sexig», som de sier på svensk. KUNNE hun virkelig være bare 14 år? Vel, her i Sverige var hun jo bare ti måneder under «lovlig» alder, så – nei, herregud! – hvorfor i all verden tenker du nå på DET, Eivind? – du har kjent jenta i bare et par timers tid! Skjønt – hun har jo mer enn antydet at hun er – MERE enn villig – ja, til og med ivrig! Jeg følte et – nei, TO – myke, varme og smekre jentelår som presset seg mot – henholdsvis min høyre og venstre side! Det var altså SÅ nærliggende – og fristende! – å forestille seg hvordan de silkemyke lårene ville føles fra INNSIDEN! – vel, det visste jeg jo når det gjaldt Åshild, da – men – den bare LITT for unge Harriet – – !!

Egentlig var det kanskje ikke noen sjokkerende overraskelse, likevel fikk jeg et lite støt i mellomgulvet da hun spurte: – Är det okej at jag övernattar hos Er? – mina föräldrar är inte hemma, förstår Ni.

Spørsmålet var tydeligvis rettet til oss begge to, men Åshild så spørrende på meg og smilte – et lurt smil, forekom det meg. Jeg smilte imidlertid til Harriet – et vennlig og nøytralt smil, mente jeg selv. – For min del er det helt OK, selvfølgelig, men det er jo Åshild som eier leiligheten, så – – Jeg tenkte jeg ville smigre henne litt, få henne til å føle seg litt mere voksen og – ansvarsbevisst, kanskje. Min egen – kanskje manglende? – ansvarsfølelse tenkte jeg ikke noe særlig på!

Åshild var åpenbart allerede innstilt på at Harriet skulle overnatte, så hun bare smilte og nikket. – Selvfølgelig kan du det, Harriet – det er jo så lenge mellom hver gang vi ser hverandre, og nå kan vi drikke litt vin og skravle så lenge vi vil – ikke sant, onkel? Blikket hennes traff mitt, og det gikk et støt gjennom meg – det var et ytterst talende blikk! – og jeg husket hva hun hadde hvisket til meg forrige gang vi var i Sverige!

Til kveldskosen hadde min foretaksomme niese funnet frem en del typisk svenske delikatesser som hun satte på bordet – sild i forskjellige varianter – senapssill, skärgårdssill, sill i dill – jeg elsker crème fraiche, så begge deler passet meg utmerket – matjessill, som jeg kanskje ikke var SÅ begeistret for, men Harriet så ut til å like det. Det sto både øl og vin på bordet, men jeg så at Åshilds svenske venninne lenet seg over og hvisket noe i øret hennes. Åshild kniste, nikket og reiste seg. Hun ble borte lenger enn jeg hadde trodd, i mellomtiden pratet jeg hyggelig med den sprudlende og inntagende svenske jenta, som avgjort virket mere moden enn sine «fjorton år tror jag visst att jag va’» – men såvisst ikke noen «liten flicka så munter och så gla’!» Det vil si – «munter och gla’» – det var hun såvisst!

– Jag tycker alltså hemskt mycket om film och teater! betrodde hun meg og tok en slurk av det kalde ølet. – Jag går på bio två–tre gånger varenda vecka, och teater ser jag kanske tre–fyra gånger i månaden!

I det samme kom Åshild tilbake med en ny flaske. – Jag VISSTE ju att vi hade en flaska med snaps i källarboden! triumferte hun. – Det MÅSTE man ha till sill, ju – inte sant, farbror – förlåt – det är ju min MORS bror du är!

Jeg var mere enn LITT betenkt ved å la to så unge jenter drikke rent brennevin, men heldigvis nippet de bare forsiktig til de små drammeglassene og skylte det ned med øl etterpå. De ble litt knisete etter hvert, men jeg bedømte dem ikke som fulle, heller. Åshild ble litt kjælen, og da Harriet så det, begynte hun å kjæle – med Åshild! – Får jag en liten kyss, Åshild? ba hun, – de’ va’ så länge sen!

Og det var Åshild ivrig med på – til min forbauselse både ivrig og sultent! – for jeg husket jo med fryd hvor sprelsk og lidenskapelig hun var i sengen – sammen med en mann! Nå fikk jeg oppleve henne sammen med en – det VAR faktisk fristende å bruke ordet «kvinne» om den velskapte, godt utviklede, formfullendte – og fjorten år gamle! – Harriet.

Jeg må tilstå at jeg ble litt – nei, ganske! – opphisset av å se de to venninnene tøyse med hverandre, de hadde nok «lekt» sammen før, de to. Så – etter at jeg hadde fått et lekent tungekyss fra hver av dem, unnskyldte jeg meg med at jeg altså MÅTTE ta en dusj.

– En iskall dusch, va’? ropte Harriet etter meg, og begge to brast ut i knisende latter.
Historien fortsætter under reklamen

DILDO GLIDECREME MASTURBATOR SEXMASKINE

Jeg tok meg god tid i dusjen, og avsluttet ganske riktig med «en iskall dusch» – for å kjøle meg selv ned, skjønt det hjalp ikke så mye! Det ante meg at natten kunne komme til å bli – het!

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (78 har stemt, 4,32 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

2 kommentarer

  1. Reha

    18/07/2021 kl 12:17

    Det var en hyggelig fortsættelse af Krøniken, du skal ikke høre noget for at ryste et afsnit mere ud af ærmet, der var ligesom lagt op til noget mere 👍

    1+
    • OnkelWaldo

      19/07/2021 kl 5:03 - som svar på Reha

      Takk skal du ha, Reha – ja, som jeg antydet i innledningen, så TVINGER det seg nok frem et kapittel til, men det er bare så vidt påbegynt!

      0

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.