Hun så på meg og kniste. –Tror du dette hullet er stort nok for pikken til onkel? lo hun

Forfatter: OnkelWaldo

Læs del 1 – del 2

Anne Marie:

Jeg ble nok litt overrasket da Eva sto og ventet på meg utenfor skoleinngangen. Klassen vår hadde gym i siste time, nemlig, og det tar alltid litt ekstra tid å bli ferdig med dusjingen, så det er ikke alltid vi tar følge hjem. Men denne dagen sto hun der altså – og smilte litt lurt til meg da hun så meg.

– Onkel venter på oss på Bernts Cafeteria, kunne hun fortelle. – Hvorfor det, da? lurte jeg på.

– Det er sikkert for å gi meg den tusenlappen jeg fortalte deg om, svarte Eva, fremdeles med det lure smilet om munnen. – Men da er det jo DEG han venter på! innvendte jeg. Hun nikket. – Mmmm. jada. Men jeg tenkte at – hun kniste litt – hvis du står der ved siden av meg når jeg får den, og ser på ham med de store, blå øynene dine – og ser litt sånn – både trist og forventningsfull ut – så kanskje du får noe, du også! Dessuten – nå lo hun høyt – du fortalte meg jo nylig at han kysset deg så – så hett og deilig under den bilturen, sånn som han gjorde med meg!

– Bortsett fra at det var DU som kysset HAM, fortalte du meg! Vi hadde begynt å gå mens vi snakket. Eva nikket. – Jada, men nå har vi liksom noe til felles – og så er det tydelig at han har oppdaget at du er «stor jente», du også. Du fortalte jo at pikken hans vokste under rumpa di, ikke sant?

Jeg følte at jeg rødmet, men jeg måtte jo være enig. – Og han klemte den deilige kroppen din mot ståpikken sin da han kysset deg, ikke sant? Jeg snakket så lavt jeg kunne – hvisket nesten, og nå var det Evas tur til å rødme – men hun nikket, hun også.

– Men du, kom jeg plutselig på – hva synes du jeg skal gjøre når han gir deg den tusenlappen, da? Jeg kan jo ikke bare BE om å få penger, jeg også – for dette er jo liksom din fjortenårsgave, ikke sant? Eva smilte lurt igjen. – Ikke gjør noe som helst, du – bare stå der og se fortapt ut, liksom. Så blir det kanskje en pinlig pause, og – hvis han ikke gjør noe, så kan jo JEG minne ham om at det snart er din bursdag også!

Nå måtte jeg le. – Ikke før om et halvt år, da! Eva lo litt, hun også. – Men jeg kan jo SI at det er «snart», ikke sant? – for «tiden flyr jo så fort» – det pleier de voksne alltid å si.

Vi lo sammen, og akkurat da følte jeg det nesten som om vi var jevnaldrende. Jeg følte at det prikket litt i de bittesmå brystene mine også – og plutselig ønsket jeg at de kunne vokse litt fortere!

Onkel:

Jeg ble nok litt overrasket der jeg satt med min kaffekopp og wienerbrødet mitt, da Eva dukket opp, smilende og rødkinnet, med en like smilende og rødkinnet lillesøster på slep. Du verden, så søte de var, begge to! – Heisan! smilte jeg – så hyggelig at dere kommer begge to! Vil dere ha en Cola – eller et wienerbrød – eller noe?

Begge ristet på hodet – samtidig – og begge ble stående ved bordet mitt – og begge hadde det samme forventningsfulle uttrykket i ansiktet. Jeg tok opp lommeboken og tok frem tusenlappen, som jeg rakte Eva. – Værsågod, jenta mi. Når bursdagen din kommer, gleder jeg meg til å se hva du har kjøpt! smilte jeg.

Til min overraskelse knakk de begge sammen i latter og så på hverandre. – Ja, det kommer nok til å bli en overraskelse! kniste Anne Marie hemmelighetsfullt. Dette hadde de to søstrene tydeligvis snakket sammen om allerede. Jeg lurte på hva som var så morsomt, men begynte så smått å få en liten anelse!

Men da Eva hadde tatt imot pengeseddelen, slo hun armene om halsen min og kysset meg på munnen – litt for lenge, syntes jeg nok – siden vi jo befant oss på et offentlig sted! Jeg ble flau og forlegen der jeg satt, sett at det var noen kjente til stede! Jeg skjøv henne lempelig fra meg og kikket meg rundt. Ingen kjente å se, heldigvis – heller ingen rynkede bryn eller misbilligende øyekast. Kysset hadde vært både opphissende og – løfterikt, kanskje – ihvertfall hvis jeg hadde fått det av en jente som var noen år eldre! Den velkjente kriblingen begynte å bli merkbar – et visst sted.

Da hun endelig slapp meg, fikk jeg øye på Anne Marie som sto der med et – litt fortapt uttrykk i ansiktet. Spontant tok jeg frem noen hundrelapper og ga henne – uten å telle dem. – Se her, jenta mi, smilte jeg – litt anstrengt, kanskje, for pulsen slo merkbart fortere – nå kan dere gå og shoppe, begge to. Jeg venter her og tar en øl imens, og hvis dere ikke blir ALTFOR lenge borte, kan vi kanskje spise litt etterpå? Jeg begynner faktisk å bli litt sulten.

Nå smilte de to søstrene over hele ansiktet, og sannelig kom Anne Marie tett inntil meg og ga meg et kyss, hun også, nesten like hett og sultent som søsteren hadde gjort. – Tusen takk, snille onkel! hvisket hun i øret mitt. – Jeg skal prøve å få Eva til å skynde seg!

Eva:

Jeg hadde sett meg ut et par kule topper som jeg visste var på salg, og som jeg kunne få for litt under tusen kroner til sammen, men på veien fra skolen hadde Anne Marie kommet med et aldeles sjokkerende forslag! Jeg hadde ristet på hodet, selvsagt – jeg kunne jo ikke gjøre noe sånt! – men hun hadde mast og insistert – «det kommer til å bli såååååå artig og spennende, Eva!» – og til slutt hadde jeg motstrebende gått med på det. – Men bare hvis DU kjøper maken! forlangte jeg – og bare hvis DU får nok penger til å betale for det! Det hadde hun gått med på – og knist henrykt ved tanken.

På veien til klesbutikken var jeg spent på hvor mye Anne Marie hadde fått. – Fire–fem hundre, tror jeg, mente hun, men da vi telte etter, var det 750 kroner i den bunken onkel hadde gitt henne – uten å telle, selvsagt! – Wooow! utbrøt jeg. – Da har vi sikkert nok! Men det viste seg å være bare såvidt!

Vi ga onkel hvert vårt kyss da vi kom tilbake også – ja, Anne Marie trengte seg til og med ned på fanget hans, selv om det var trangt – han satt jo ved et lite bord med et halvtømt ølglass foran seg. Jeg rakk såvidt å redde det glasset da hun plumpet den runde, lille rumpa si ned på fanget hans og kysset ham – det var like før jeg tenkte ordet «lidenskapelig»! Onkel likte det nok – helt tydelig, det! – men han ble svært forlegen, merket jeg.

Da han fikk revet seg løs, pustet han nok litt tyngre, og var veldig rød i ansiktet. – Ehhh – – hva har dere kjøpt, da? peste han. – Hadde dere nok penger?

Anne Marie smilte søtt, med armene om halsen hans. – Jada, onkel, vi hadde akkurat nok. Og det vi kjøpte – det får du kanskje se senere en gang! Hun så på meg og blunket, og så lo vi sånn – konspiratorisk, heter det visst. Vi hadde våre planer, nemlig!

Onkel:

Begge jentene var i sprudlende humør under den hyggelige middagen etter shoppingrunden deres. Om jeg skulle dømme etter størrelsen på de handleposene de tok så godt vare på, var det ikke mye de hadde fått for de pengene jeg hadde gitt dem! Men de var fornøyde, og det var jo hovedsaken. De varme omfavnelsene og de – faktisk hete kyssene! – tydet iallfall på det! Sannelig hadde de vokst, ja – begge to! – siden den første gangen de plasserte de små rumpene sine på fanget mitt!

Bare en drøy uke etter det trivelige samværet vårt på kjøpesenteret, fikk jeg en svært hyggelig beskjed. Det var – ganske plutselig – blitt en ledig leilighet i det relativt nybygde boligkomplekset som lå bare et par-tre hundre meter bak den skolen som begge jentene gikk på. Det var ca. tre kilometer fra min brors hus, noe som betydde at vi fremdeles kunne holde god kontakt, men at jeg fikk litt mere tid for meg selv. Jentene surmulte litt for at jeg «flyttet så langt bort», men jeg sa at de var hjertelig velkommen til å besøke meg når de ville. Det slo de seg til ro med, de hjalp meg til og med å flytte og sette ting på plass. Dessuten – nå som jeg hadde en hel leilighet å møblere, måtte jeg jo foreta en god del innkjøp. Jeg hadde god råd til å kjøpe alt sammen nytt, men jeg ble en flittig gjest på garasjesalg og loppemarkeder de neste par ukene. Mine foretaksomme nieser ble så gjerne med meg for å hjelpe meg å plukke ut ting som jeg «absolutt MÅTTE ha, altså!» Her måtte jeg bli litt streng for en gangs skyld – selv om jeg ofte roste dem også – «ja, den var virkelig stilig, Anne Marie! – eller Eva – den kjøper jeg!» Da ble de både stolte og blide etterpå.

Tilfeldigvis traff jeg en gammel bekjent som også hadde flyttet inn ganske nylig. En ganske flyktig bekjent, riktignok – hun hadde jobbet sammen med min ekskone for mange år siden, men var en del år eldre. Vi vekslet noen ord mens jeg sto med en eske i armene. Bak henne sto en jentunge og smilte litt blygt – «dette er barnebarnet mitt» – fikk jeg høre, men siden jeg hadde armene fulle, kunne jeg ikke ta henne i hånden. Greit nok, vi ville sikkert treffe på hverandre senere – de bodde visstnok i etasjen under meg – eller over meg, det er jeg ikke sikker på.

Eva:

Altså, grunnen til at vi nesten ikke hadde nok penger, det var at – foruten de kule toppene, kjøpte vi hvert vårt sett med sexy undertøy – bh og truser. Det kunne vi selvsagt ikke vise onkel – ikke ennå, iallfall! – men kanskje senere. Det snakket vi om, iallfall – altså hvordan vi skulle gjøre det, og Anne Marie hadde enda en frekk idé – hun har mange av dem, søsteren min, enda hun er yngst!

Det er nesten flaut å skrive det, altså! – men trusene – både hennes og mine – var sånn – flortynne, stoffet var nesten gjennomsiktig, men likevel – Anne Marie tok den lille brodérsaksen sin og klippet hull i dem! – akkurat i skrittet, der hvor – – ja, nettopp! Da hun gikk i småskolen, hadde hun nemlig hatt en sånn – håndarbeidslærerinne, som hadde vært veldig ivrig etter å lære dem alt mulig med nål og tråd og garn – strikking, hekling, korssting, hullsøm, perlesøm, gimping, hardangersøm – og hva det nå heter, alt sammen. Jeg hadde den lærerinnen, jeg også, og hadde kanskje lært noe av det samme, men jeg syntes altså det var sååååååå kjedelig og at det tok sååååååå lang tid! Men Anne Marie var både ivrig og flink, og det er hun fremdeles!

Nå satt hun altså med disse bittesmå plaggene våre og sydde sånne pyntesting rundt de hullene hun hadde klippet i trusene. Hun så på meg og kniste. – Tror du dette hullet er stort nok for pikken til onkel? lo hun. Jeg husker at jeg rødmet noe veldig. – Tror du hullet DITT er stort nok for pikken hans, da? svarte jeg, og hun rakte tunge til meg,. – Han kommer nok først til å prøve seg på DITT hull, tenker jeg! – og det gleder jeg meg til å se, altså! kniste hun. Vi visste jo at vi spøkte, begge to, men jeg kunne se på henne at hun ble kåt mens vi snakket om det – og det ble nok jeg også – må jeg innrømme! Inntil da hadde jeg faktisk ikke tenkt så mye på at ståpikken hans kanskje gjerne ville inn i den lille – åpningen min! Det var både skremmende og pirrende å tenke på! Vi hadde jo planlagt at han skulle få SE oss i det tynne undertøyet vi hadde kjøpt, men de små åpningene som Anne Marie sydde på, de var jo mest ment for å – ja, for å vise frem de små fittene våre! At de kanskje også var store nok for en – mmmmm – en mannfolkpikk, det hadde ihvertfall ikke JEG tenkt så mye på! Ikke før akkurat nå, mens jeg satt og så på de flinke og flittige fingrene til lillesøsteren min. Hun var altså sååååå konsentrert og sååååå nøyaktig at jeg måtte bare beundre henne.

– Kunne du tenke deg det, forresten? spurte hun plutselig, uten å se opp fra arbeidet sitt. – H- hva da? stammet jeg, men det ante meg hva hun mente. – Kjenne pikken til onkel – der du vet! Da jeg ikke svarte øyeblikkelig – det var jo et sååååå sjokkerende spørsmål! – tilføyde hun: – PULE med ham, altså! Som om jeg ikke hadde skjønt hva hun mente, liksom! Jeg sendte henne et BLIKK, og hun kniste litt forlegent. – Vel, kunne du? maste hun videre.

– Kunne DU tenke deg det, da? slengte jeg tilbake. Da var det Anne Maries tur til å rødme, hun sluttet til og med å sy, og lot fingrene hvile i fanget. Det gikk opp for meg at hun TENKTE seg om! – det var et lite sjokk, det også – herregud! – lillesøsteren min var ikke tolv år engang!

– Jeg vet ikke helt, Eva, kom det endelig. – Tror du han har en – en svær en, eller? Jeg stirret forbløffet på henne. – Er det DET du er mest engstelig for, altså? Hun nikket. – Mmmm. Jeg er redd det skal gjøre vondt – for jeg har jo ikke noe hår der nede ennå, vet du.

Plutselig var det som om hun fikk en lys idé. Hun så på meg med det spesielle, skøyeraktige blikket sitt og smilte bredt. Anne Marie var riktig PEN når hun smilte – ja, ellers også, forresten. – Vet du, Eva – skal vi ikke prøve å få SE på den – altså, før vi bestemmer oss – kanskje TA på den også? Hva sier du til det?

Jeg ble nok – ikke bare overrasket, men lettere sjokkert over frimodigheten til min lillesøster.
– Hvordan skulle vi få til DET, da? lurte jeg på. Hun lo høyt av bare spenning. – Jo, jeg har en plan, skjønner du – altså, en idé jeg fikk fra en annen jente som hadde vært med på et sånt – jenteparty. Nå skal du høre – –

Anne Marie:

Jeg må si at jeg frydet meg litt da jeg leste det sjokkerte uttrykket i Evas ansikt. Hun ser på meg som en småjente fremdeles, men jeg HAR begynt å tenke på gutter og sex, jeg også – – eller – MANNFOLK og sex, er det kanskje riktigere å si! Kanskje mer enn Eva, nei, forresten – vi har like lite erfaring, begge to – det vil si – INGEN erfaring! Men jeg tror vi begge er enige om hvordan vi vil skaffe oss den erfaringen – eller, med HVEM! Uten at vi har sagt det rett ut til hverandre! «Stilltiende enig» heter det visst – det har jeg lest et sted. OK, OK, jeg røpet meg nok litt da jeg kom med det spørsmålet mitt – altså, om hun kunne tenke seg å ha sex med onkel. Det kan hun tydeligvis – hun ogsåi!

Men det var en strek i regningen at onkel plutselig flyttet til ny leilighet, da! Egentlig er det ikke lengre unna enn at vi kan GÅ, særlig når det er lyst og varmt i været. Nå på vinterstid – vel, hvis det kommer nok snø, kan vi lage en skiløype ved siden av veien, så det blir kanskje OK, det også. Nå er det like før bursdagen til Eva også. Da har vi spennende planer – ok, det er Evas plan, da, men vi håper at onkel vil være med på leken. Det kribler i maven bare jeg tenker på den!

Onkel:

Fødselsdagen til Eva var på en fredag, det passet i grunnen bra, for flere av gjestene måtte gå like etter at de hadde spist, fordi familiene deres hadde planer for helgen. Siden det rommet jeg hadde bodd i, nå var nesten tomt, passet det godt å holde selskapet der. Riktignok spiste de inne i selve huset, de sang bursdagssangen for henne, ga henne gaver osv, men etterpå forflyttet de seg til det rommet bak garasjen. Eva hadde invitert bare klassevenninnene, men da de gikk over til det rommet, unnskyldte de fleste seg med at de «måtte hjem». Jeg prøvde meg med den, jeg også, men da jeg gikk for å si adjø til broder’n, hadde han gått og lagt seg, og Laila og Ella var i full gang med skravlingen sin, så de la knapt merke til at jeg sa «ha det bra, og takk for i dag».

Det kom munter jentelatter og livlig skravling fra det rommet bak garasjen også, så jeg skyndte meg å knappe igjen vinterjakken og småjogge nedover veien. En svært passende anledning til å snike seg unna! tenkte jeg, men jeg regnet ikke med å bli savnet, heller – disse ungdommene hadde nok sitt å skravle om. Hjem til den nye leiligheten min var det bare ca. 25-30 minutter å gå. Akkurat passe kveldstur, og fremdeles var det ikke altfor sent. En ganske forfriskende tur, faktisk.

Anne Marie:

Det ble et ganske livlig party, selv om Eva hadde invitert bare jentene i klassen sin. Jeg følte meg kanskje litt utenfor, siden jeg var yngst og selvsagt ikke gikk i den klassen. Men jeg kjente jo – nesten – alle sammen, for skolen vi går på, er ikke så stor, og det er langt fra fulle klasser på alle trinn. Det var bare én av jentene jeg ikke kjente igjen, så hun var nok ganske nylig flyttet hit. Og da vi gikk over til det rommet som onkel hadde flyttet fra, var det noen som måtte gå hjem også.

Vi hadde tatt med oss masse snacks og cola, og selv om det var stoler i rommet, satte vi oss på gulvet og satte på noe musikk. Det var noen som danset, men det var bare tre jenter igjen, utenom søsteren min og meg, og etter noen minutter hvisket jeg til Eva: – «kan vi ikke bruke den Planen din, da – selv om onkel ikke er her?» Hun lyste opp. – Å jo! – det kan vi vel! Hun klappet i hendene og dempet musikken, sånn at vi kunne snakke sammen.

– Sitt ned, alle sammen – nå skal vi leke en lek! forkynte hun. Jeg så ihvertfall ett misfornøyd ansikt, men det var hun som nettopp hadde begynt i klassen, så hun turde nok ikke å si noe.

– Nå skal vi leke en lek som noen av dere kanskje har vært med på før, forkynte Eva. Den heter «Nødt eller sannhet». Kjenner dere den?

Det var faktisk bare den nye jenta som rakte opp hånden, og hun smilte over hele ansiktet. – Å jaaaa – «Truth or Dare» – den er både spennende og morsom! erklærte hun – så tilføyde hun, ganske overraskende, og med et lurt smil: – Bare så synd at det ikke er et par gutter her også! De andre jentene kniste litt usikkert, to av dem virket litt nølende, men de fulgte godt med da Eva forklarte hva leken gikk ut på. Det var ikke så vanskelig, akkurat, og forklaringen tok ikke lang tid, heller.

– OK, har alle forstått reglene nå? spurte hun. Alle nikket, og Eva smilte fornøyd. – Siden det er JEG som har bursdag i dag, så begynner jeg! Og den som spør, kan altså velge hvem hun vil spørre. Hun lot blikket gli rundt sirkelen, som for å gi inntrykk av at hun tenkte seg om. – Jeg velger – hmmmmmm – søsteren min! Som om jeg ikke visste det på forhånd! – men jeg sa ingenting, bare smilte, sånn forventningsfullt, liksom.

– Anne Marie, nødt eller sannhet? – Sannhet! svarte jeg. – Har du kysset en voksen mann noen gang – altså, sånn ORDENTLIG – på munnen? Alle kniste, men jeg bare VISSTE at det var det hun ville spørre om, så jeg bare nikket. – Mmmmm, men bare én gang! – Hvem da, spurte Eva, men jeg protesterte. – Nei, nå er det MIN tur, så! Eva så litt sur ut, selv om hun jo visste svaret. De andre jentene var sikkert nysgjerrige, men jeg tenkte at jeg kunne holde dem i spenning litt lenger.

Jeg hadde planlagt å velge den nye jenta når det ble min tur, men hva het hun? Jeg pekte på henne og spurte: – Unnskyld, men hva heter du? – Cherry, lød svaret. – Og før dere spør – jeg har engelsk mamma, derfor navnet. Eva innskjøt: – Velkommen i klassen, Cherry, kanskje du kan hjelpe meg med engelsken, da? Alle kniste og lo litt, men den nye jenta bare smilte og nikket. – Det kan jeg godt, vi kan kanskje lage en engelsk samtalegruppe eller noe – hvis det er noen som har lyst?

– Mmmm, lød det fra flere, og både jeg og Eva nikket. Men jeg var utålmodig etter å fortsette leken, så jeg avbrøt henne: – Cherry, nødt eller sannhet? Hun tenkte seg litt om og kniste litt. – Nødt – tror jeg! – OK, kommanderte jeg, da skal du stå på hodet i ti sekunder! Jeg hadde nemlig lagt merke til at hun hadde skjørt på seg!

Hun adlød øyeblikkelig, men dessverre så jeg at hun hadde strømpebukse under, med truser innenfor den igjen også. Hun var flink til å stå på hodet, hun sto med bena rett opp, med veldig god balanse, men vi så tydelig den forhøyningen mellom lårene hennes som kalles «venusberget». Jeg verket etter å fortsette utspørringen, men nå var det jo hennes tur.

Men før hun rakk å stille noe spørsmål, reiste de to andre jentene seg og erklærte at de «måtte hjem». Antagelig var de redde for å bli spurt om noe – hva heter det? – intimt, tenkte jeg – eller bli kommandert til å gjøre noe de ikke likte! – For noen feiginger! sa jeg til meg selv.

Da de to var forsvunnet, var vi bare tre igjen. Vi så på hverandre, og Eva plumpet ut med noe som vi begge tenkte på – eller alle tre, antagelig, for det var jo Cherry som hadde nevnt det først: – Synd at vi ikke har en gutt – eller en mann her, da ville det liksom blitt mere spennende!
Historien fortsætter under reklamen

Derfor var det kanskje ikke så overraskende at det var nettopp hun som kom med det glimrende forslaget: – Kan vi ikke gå bort til onkelen deres, da? Han har jo nettopp flyttet inn i blokken der vi bor – bestemor og jeg møtte ham i gangen med armene fulle! Han så veldig hyggelig ut – synes jeg!

Eva og jeg så på hverandre og nikket – samtidig. Jeg bare VET at det kriblet i oss begge to!

– Veldig god idé, Cherry! kom det fra søsteren min. – Det gjør vi!

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. Anonym

   30/07/2021 kl 23:58

   Du skriver meget godt utfyllende og detaljert, har lest det meste av det du skriver. Jeg har en liten innvending, jeg syns du gjør 12 – 15 årige jenter litt for barnslige. Jenter i den alderen er mere oppvakte i den alderen. Noe av historiene du legger til tidligere tidsepoke kan det nok forsvares, men du skriver bra.

   3+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     31/07/2021 kl 9:52 - som svar på

     Tusen takk for tipset – ja, i min alder har man jo MINIMAL kontakt med jenter i den aldersgruppen, og det begynner å bli ganske lenge siden jeg selv var i den alderen også. I tillegg har nok både tiden og ungdommen endret seg – i betraktelig grad! Så jeg kommer absolutt til å merke meg din kommentar! 👍

     1+

     Besvar kommentar
2. jørgen

   30/07/2021 kl 7:42

   Spændingen stiger og det gør Onkels pik sikkert også.

   2+

   Besvar kommentar
3. Reha

   30/07/2021 kl 7:20

   Så må vi jo bare vente og se, hvad der sker hos onkel, det kan da blive interessant.

   2+

   Besvar kommentar