“Mannfolk blir ekstra kåte når de ser for seg at mor og datter har sex”. Moren hadde smilt, sånn lurt


Forfatter: OnkelWaldo

Læs første afsnit
Automatisk Google-oversættelse:

Han så på klokken – nå hadde det gått en halvtime over avtalt tid. Hadde hun kanskje fått kalde føtter? – eller var dette bare lureri likevel? Han følte et urolig sug i maven. Fru Fredriksen hadde vært borte og fylt på kaffekoppen hans to ganger allerede, og han kviet seg for å be om en kopp til.

Isteden reiste han seg og spurte etter toalettet. Fru Fredriksen smilte vennlig og pekte.

– Helt ned i hjørnet der og til høyre. Han nikket til takk.

Da han kom tilbake, var det kommet tre gjester til, men fremdeles var det svært godt med plass i lokalet. Fru Fredriksen var i ferd med å dekke på til de nyankomne. Da han gikk forbi, så hun opp.

– Gjestene dine har visst blitt forsinket, hva?

– Ja, disse lokaltogene er ikke alltid å stole på.

– Vil du at jeg skal ringe stasjonen og spørre? Han ristet på hodet.

– Nei takk, fru Fredriksen, jeg tar bare og leser avisen så lenge.

Den hadde han faktisk helt glemt. Han hadde tatt den med seg fra disken, men så hadde han i tankene gjennomgått de stadig mer opphissende chattene deres, og avisen hadde blitt liggende urørt på bordet. Nå tok han den opp og foldet den ut.

Som vanlig var det ikke så mye nytt i lokalavisen, ikke noe som interesserte ham, iallfall. Særlig ikke nå som tankene hans befant seg helt andre steder. I minnet fremkalte han bildet av Marina i bikini – det var ikke vanskelig i det hele tatt, for det bildet hadde han studert – nøye – dusinvis av ganger. Til og med hadde han – men bare én gang – tatt frem pikken og runket til det. Utløsningen hadde vært både intens og rikelig. han hadde stønnet høyt, der han satt for seg selv med sprikende ben, men etterpå hadde han skammet seg!

Også nå, i kaféen, rødmet han da han tenkte på det. Igjen prøvde han å konsentrere seg den åtte sider tynne avisen, og om den spennende historien da en av de lokale brannmennene hjalp den vesle katten til Miranda Eriksen ned fra det høye epletreet.

To minutter senere ble døren til kaféen åpnet, og han kikket opp. Så smilte han bredt, brettet sammen avisen og reiste seg.

– Hei, så fint at dere kunne komme!

– Takk. Annelise rødmet da hun tok den store mannen i hånden.

– Og dette er Marina? Moren hennes nikket.

–  Hei, Marina – velkommen skal du være!

– Tusen takk.

Pikebarnet hvisket nesten, og rødmet da den lille hånden hennes forsvant i hans store – og varme. Mannen tillot seg å beundre de spisse, struttende puppene under den enkle, men nystrøkne blusen. Så tok han seg i det.

– Ja, værsågod, sitt ned, begge to!

Han plasserte moren på den ene siden av bordet, slik at hun satt tvers overfor ham. Så henviste han hennes fristende, unge datter til stolen ved siden av seg.

– Håper dere er sultne? smilte han vennlig. Begge nikket, og moren rødmet litt.

– Ja, vi har ikke spist noe i dag, så, innrømmet hun. – Og så var det togstans da vi kom til stasjonen.

Marina satt så tett ved siden av ham at han nesten kunne føle varmen fra den slanke kroppen – riktignok bare nesten. Men senere! – tenkte han og lot sitt høyre ben gli litt til siden, slik at det fikk kontakt med hennes venstre lår. Han kjente at hun rykket litt til, men at hun ikke trakk seg helt unna heller.

Hadde hennes kåte og medgjørlige mamma forberedt henne, mon tro? Forberedt henne på hva som kunne komme til å skje? Ja, hvor ekte var den medgjørligheten, forresten? Hvor ekte var de bekymringene hun hadde betrodd til ham? Han regnet faktisk med at hun faktisk var i vanskeligheter – og det gledet ham. Under bordkanten smøg han sin høyre hånd bort på Marinas slanke, varme lår – og følte at hun rykket forskrekket til. Men hun sa ingenting, rødmet bare dypere, og det gledet ham også.

– Nei, humret mannen godmodig – dere skulle komme til frokost, var jo meningen. Togstans, sier du? – måtte dere ta bussen, da? Moren nikket.

– Ja, vi har jo ikke bil, så. Men det gikk greit, det, det tok bare tre kvarter lengre tid. Så – unnskyld at vi kommer for sent, altså!

Mannen nikket godmodig, og lot sitt grådige blikk gli langsomt over hennes lett rødmende datter – så diskret han kunne, nå som hun satt ved siden av ham ved bordet. Han hadde jo fått tilsendt et bilde av henne – av dem begge to – i bikini, slik han hadde bedt om – men det var noe annet å se dem – å se lille Marina – i virkeligheten. Særlig nå som hun var blitt nesten et halvt år eldre.

Hun var ikke SÅ liten, heller, forresten – middels høy for sin alder, lyst – eller mellomblondt hår, gråblå øyne, fulle lepper med en tydelig amorbue i et ovalt ansikt. Riktig søt! konstaterte han. De små spisse brystene hadde han allerede merket seg, likeså at kroppen var slank, på grensen til å være tynn.

– Hva vil du ha å spise, da, Marina? smilte han. Jentungen slo blikket blygt ned – det likte han. – Mmm, jeg vet ikke riktig, jeg, kom det nesten hviskende svaret.

– Hamburger, kanskje? foreslo han, og fikk gleden av å se et takknemlig smil. –

–  Ja takk – tusen takk! hvisket hun igjen. – Og pommes frites, hva? – dere unge pleier jo å like det? Den blyge unge piken nikket igjen. – Du trenger å spise! slo han fast – for du er altfor tynn! Klarer du å spise to?

Hun ristet energisk på hodet. – Åhh, nei nei, det blir – altfor mye – altfor dyrt også! la hun til. Han merket seg de tre siste ordene.

– Og du, da? henvendt til Anne Lise – fru Fredriksen lager riktig gode smørbrød. Liker du røkelaks? – egg og bacon? – eller noe annet? Her er menyen, forresten?

– Jeg – jeg tar det samme som deg, jeg! kom det stilferdig fra moren.

Lite selvstendig! merket han seg – med tilfredshet. I løpet av deres nesten fire måneder lange internettkontakt hadde han fått en anelse om at hun var svært så føyelig og medgjørlig. Det KUNNE jo være en rolle hun spilte, men han trodde ikke hun var særlig oppvakt, heller – eller utspekulert. Nå syntes han at han fikk en bekreftelse på det inntrykket han satt med.

I mellomtiden hadde fru Fredriksen dukket opp og sto avventende ved bordet. Mannen smilte vennlig til henne.

– Vi vil be om å få to smørbrød med røkelaks og eggerøre, takk, ett med egg og bacon, to hamburgere med pommes frites – drikker du Cola? henvendt til den rødmende unge piken, som nikket unnselig – altså, én Cola og to te. Du kan jo vente litt med den ene hamburgeren, smilte han – slik at vesla her rekker å spise opp den første! Han la en stor, vennlig arm om hennes spinkle skulder. Nå rødmet hun enda dypere, men fru Fredriksen strålte fornøyd.

Han lot hånden langsomt gli ned mot hennes høyre hofte da fru Fredriksen snudde sin brede bak mot dem og hastet ut på kjøkkenet. Med kriblende fryd merket han seg at den unge uskyldigheten fuktet de tørre leppene sine med en rask, liten tungespiss, og at det – ofte uregjerlige lemmet hans øyeblikkelig reagerte. Moren var også hektisk rød i kinnene, blikket hennes var stivt rettet mot den store, frekke hånden hans, som nå hadde flyttet seg, slik at hun  ikke kunne se det lenger. Nå – i ly av bordkanten – lot han den gli langsomt over Marinas smekre, høyre hofte,  deretter fikk den hvile i noen ganske få sekunder på hennes faste, lille ende, før han trakk den til seg og la den på bordet.

Nå var jentungen blitt blussende rød, merket han, og torde ikke helt å se på ham. Han hadde allerede full reisning, og lurte på om han skulle ta hennes lille hånd og føre den bort til den, men så lot han det være. Det hastet ikke – i sin siste epost hadde jo Annelise sagt at hun ville overnatte – at de begge ville overnatte. Det gledet han seg til!

– – –

Marina lå lys våken og lyttet. Nå hadde de sannelig holdt på lenge, syntes hun. Riktignok hadde de tatt en liten pause, og da hadde hun nesten sovnet, men så hadde hun bråvåknet igjen av et ekstatisk vellystskrik fra den kåte moren hennes. Veggen mellom de to soverommene var ganske godt isolert, så nå hørte hun bare avdempede, men rytmiske åhh-åhh-åhh-lyder fra moren, og av og til noen klaskende lyder, som om han dasket henne på den nakne rumpa hennes. De lydene ble da gjerne etterfulgt av litt høyere åhhh – JAAA – åhhh – JAAA – åhhh – JAAA-lyder, så hun hadde nok gjettet riktig. Hun hadde lest noen sånne «erotiske fortellinger» i noen blader som Annelise hadde liggende, så hun visste sånn noenlunde hvordan sex mellom voksne foregikk. Men selv var hun fremdeles jomfru.

Skjønt – kanskje ikke så mye lenger? Marina kjente at hun ble stadig mere fuktig mellom bena mens hun lå og hørte på de to som lå der og knullet på den andre siden av veggen. Det var ikke ofte hun tenkte det ordet – «knulle». Nå lå mamma og – pulte! – med den litt skremmende mannen like på den andre siden av veggen! Kanskje bare – en eller halvannen meter borte! Ville det være hennes tur i morgen, mon tro? Hun rødmet rent da hun tenkte på noen av samtalene som moren og den vilt fremmede mannen hadde hatt på Internett:

– du vil pule med marina også!!!

– får jeg lov til d?

– åååååå JAAAAA – men du – bare hvis hun er villig – ok?

– selvfølgelig – jeg er ikke noen voldtektsforbryter heller

– takk

– vil du se på?

– åååååå JA – JA –  JAAAAA!

– vil du slikke henne først?

– åååååå  JAAAAA

– har du gjort det med henne, kanskje?

– litt så – men d er litt flaut å snakke om d  🙂

Det siste Annelise hadde skrevet, var ikke sant engang! – og det hadde Marina sagt til henne, med indignert stemme:

– Ærlig talt, mamma – hvordan kunne du skrive noe slikt, da?

Moren hadde smilt, sånn lurt, husket hun.

– Mannfolk blir ekstra kåte når de ser for seg at mor og datter har sex, skjønner du, Marina.

Men det er jo så FLAUT! hadde Marina klaget. – Og så er det ikke sant engang! Jeg rødmer bare jeg tenker på det!

Tenk om den gamle mannen – nei, «middelaldrende» – het det visst – forventet – eller forlangte! – at hun og mamma gjorde noe slikt med hverandre mens han så på! Det skyllet en varm bølge gjennom den unge jenta der hun lå og lyttet,  og hun følte at hun rødmet over hele kroppen.

Nå hylte moren i ekstase enda en gang, og denne gangen oppfattet Marina ordene også:

– Ååhh, den er så stoor!–  og du er så laaaaangt inni meg, altså!

«Mannfolk liker å høre at de har stor pikk», hadde hun sagt til Marina – «selv om de fleste har en som bare er helt middels».

Men denne – middelaldrende – mannen her, han så faktisk ut til å ha en stor en også! tenkte hun. Mens de satt på den kaféen, og mamma snakket sååå fortrolig med ham, hadde hun kikket stjålent bort på – skrittet hans, særlig de gangene han snek seg til å kjærtegne låret hennes, Det hadde vært en ganske stor bule der, syntes Marina. Og nå lå moren under ham og fikk føle den – «laaaaangt inni meg, altså!» Det hørtes da ut til at det gjorde LITT vondt, iallfall – men antagelig mest godt! Det håpet hun, ihvertfall – for mammas skyld.

Mens vellystskrikene til mamma stadig ble høyere,  gikk også fingrene til Marina stadig fortere mellom de sprikende lårene hennes, og hun måtte bite seg i leppen for ikke å stønne høyt, hun også.

Innimellom de hikstende skrikene hørtes lave, andpustne stønn – fra begge de to – og Marina gyste der hun lå under den lette sommerdynen. Litt fryktsom var hun, og med et engstelig sug i magen,  men samtidig – litt forventningsfull også, måtte hun motvillig innrømme for seg selv.

– Kommer han virkelig til å – pule MEG også? undret hun. Hun ble liksom ikke kvitt den tanken. Mamma hadde det vanskelig for tiden, det hadde hun visst lenge, for  hun skyldte flere måneders husleie, og bare for noen dager siden hadde hun hikstet frem at: – «nå har jeg mistet jobben også!» Hun hadde sett helt fortvilet ut, og Marina hadde syntes veldig synd på henne. Men hva kunne vel hun gjøre?

Etter den siste orgasmen til mamma – den store mannen hadde sikkert sprutet i henne også! – ble det endelig stille på den andre siden av veggen..

Mens de satt på bussen hit, hadde Annelise lagt hånden sin vennlig – eller kjærlig – på låret til Marina og strøket langsomt oppover og nedover. Så hadde hun sett datteren inntrengende inn i øynene:

– Du begynner å bli en riktig stor og pen jente nå, Marina. Og vi må hjelpe hverandre så godt vi kan – begge to. Du skjønner det, ikke sant? Det var alt hun hadde sagt.

Marina hadde nikket stumt, uten at hun helt skjønte hva mamma mente.

Men nå hun trodde hun at hun forsto mere! Hun husket noen flere linjer fra de mange frekke chattene som mamma hadde hatt med den fremmede mannen:

– tenk på at hun slikker det store pikkhodet mitt

– JA –  JA – JAAAAA

– tenk på at jeg gnir pikken mot den fuktige sprekken til lille marina

– JAAAAA

Hånden hennes lå løst mellom de lett sprikende bena hennes. Hun kjente forsiktig etter med fingeren – jo, sprekken hennes VAR faktisk litt fuktig –  nå også!

Hun grøsset lett, men fremdelen hadde hun en spent og kriblende følelse i maven. Nå burde hun legge seg til å sove, men det var vanskelig – med den dirrende spenningen i kroppen. Nesten mot sin vilje lot hun to av fingrene gli inn mellom de fuktige, følsomme kjønnsleppene sine. Hun prøvde å vøre helt stille mens fingrene hennes gled dypere inn i glattheten hennes – men klarte ikke helt å holde tilbake et jamrende lite stønn da det gikk så deilig for henne. Da – endelig – klarte hun å slappe av.

Så  lukket hun øynene, en behagelig matthet bredte seg i kroppen hennes og lot henne drive langsomt inn i søvnen.

Mamma var i sprudlende godt humør neste morgen. Marina hørte at hun skravlet muntert med  mannen – Marina visste ikke hva han het engang! – allerede før hun selv var skikkelig våken. Hun gruet seg litt for å stå opp, men det luktet deilig bacon fra kjøkkenet, og det var ihvertfall best å komme til frokost og møte begge to, for mamma hadde antydet at – KANSKJE kunne den fremmede mannen skaffe henne jobb. Hvor skulle de bo da? hadde Marina spurt, og mamma hadde blunket lurt og sagt med lav stemme at – kanskje kunne hun finne en utvei – hvis bare Marina ville samarbeide!

Akkurat da hadde de sittet sammen med Karina – mammaen til Lene  – og skravlete, lille Lene, så Marina fikk ikke noen nærmere forklaring.

Nå skyndte hun seg ut på badet, der hun vasket seg og pusset tenner – så tok hun på seg sin peneste bluse, som mamma hadde strøket før de reiste hjemmefra – eller rettere sagt, fra Karinas leilighet. Det var der de hadde  bodd de siste par nettene

Like før hun var klar for å gå til frokost, banket det lett på døren, og mamma stakk hodet inn, rødkinnet og oppspilt. Hun skyndte seg å gi Marina en god klem.

– Å, så fint at du er våken, vennen min! smilte hun, – Og at du har kledd på deg og allting! Sov du godt, da?

Marina så megetsigende på sin mor.

– Vel, det tok jo sin tid før jeg sovnet, da – –

– Å jaaaa, selvfølgelig – uvante omgivelser, uvant seng – –

– – og uvante lyder fra naborommet! fullførte Marina. Moren rødmet og kniste som en ungpike.

– Ja, unnskyld, vennen, men du skjønner – – Marina avbrøt henne.

– Jeg trenger ikke noen forklaring, mamma, men – kommer han til å – pule meg, slik dere skrev om i de chattene?

Moren rykket til av det direkte spørsmålet, hun ble ildrød og tydelig forlegen.

– Jeg – jeg vet ikke, vennen min, men – men – han sier at han – at han gjerne vil bli – nærmere kjent med deg – – og sånn – –

Annelise ség ned på den uoppredde sengen og så bønnfallende på datteren sin.

– Du vet at vi har det vanskelig, ikke sant? – vi måtte jo til og med flytte fra leiligheten!

Marina nikket, hun følte at en klump steg opp i halsen hennes.

– Herr Horne har tilbudt meg – tilbudt oss – å bo her – i dette fine huset – inntil jeg har fått meg jobb – og kanskje egen leilighet – skjønner du?

Marina nikket igjen.

– Men – hun så at moren svelget nervøst – selv om jeg får jobb, så – – jeg har jo aldri hatt noen godt betalte jobber, som du vet, og – og nå har jeg gjeld – som du også vet, så – det kan nok ta en stund før vi får råd til noen egen leilighet – skjønner du?

Marina svarte fremdeles ikke, den nervøse kriblingen i maven ble stadig sterkere. Annelise fortsatte:

– Nå har jeg fått et par tips om mulige jobber, jeg skal av gårde og snakke med dem i dag, og så – så vil – han – gjerne – bli nærmere kjent med deg – sier han.

– Ja, jeg hørte du sa det. Hun så at moren var tydelig nervøs nå.

– Derfor må du være ekstra snill og – vennlig – ja,  jeg VET jo at du pleier å være det, vennen min – mamma setter veldig stor pris på deg, vet du. så – nå må du liksom være – sånn EKSTRA hyggelig mot ham i dag, og – og gjøre alt han ber deg om – skjønner du?

Marina nikket og åpnet munnen for å si noe, men akkurat da banket det på døren. Mannen kom inn uten å vente på svar.

– Frokosten er ferdig, jenter! forkynte han, mens han så på – Marina – og smilte vennlig.

– Så fin bluse du har på deg i dag!

– Takk.

Marina fuktet leppene nervøst, det føltes akkurat som om han så GJENNOM blusen hennes, syntes hun – på det hun hadde innenfor! Heldigvis hadde hun bh på seg, men det neste han sa, ga henne en liten støkk:

– Jeg liker best at du ikke har bh på deg under blusen! erklærte han med fast stemme. Annelise sa ingenting, men Marina følte hun måtte si noe.

– J- javel, stammet hun og følte at hun rødmet og ble varm i kinnene. Plutselig kom hun på at hun ikke visste hva han het engang!

Mannen smilte – et vennlig smil, men hun følte at hun ble litt engstelig av det smilet også.
Historien fortsætter under reklamen

– Fint, Marina, vi skal nok bli gode venner, vi. Jeg liker at du rødmer, forresten.  Kom, så spiser vi frokost.7

Læs næste afsnit

3 kommentarer

1. Damernes Ven

   27/01/2025 kl 12:25

   Virkelig helt særlig komponeret historie/fortælling – udviklinger!

   Helt glemt denne 2. del – 1. del læste jeg og blev virkelig .. liderlig, mærket og…

   TAK for endnu engang noget helt nyt/anderledes/andersliderligt

   Dejligt at der nu er kommet afsnit 3 – som genvækkede mig!

   TAK fra mig Damernes Ven

   1+

   Besvar kommentar
2. Thor Bazzizt

   21/11/2024 kl 0:25

   Velskrevet og flott historie, men jeg savner en fortsettelse

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     21/11/2024 kl 8:31 - som svar på Thor Bazzizt

     Takk skal du ha, Thor, og ja – en fortsettelse er faktisk påbegynt. Men den står litt i stampe akkurat nå – i likhet med så mange andre.
     Men – det skal skje noe – om ikke så altfor lenge.

     Håper jeg!

     2+

     Besvar kommentar