Automatisk Google-oversættelse:

Camilla bodde sammen med sin mor i en eldre enebolig i Roseveien nede mot elva- bare 50 meter ovenfor Bruket, der Anders hadde sin arbeidsplass. Det var kommunen som eide huset – det var lett å se, for vedlikeholdet var gjort i henhold til kommunal standard: så lite som mulig, og så billig som mulig.

Anders hadde så godt som ingen kjennskap til familien utover det lille som Hilde og Johanne hadde fortalt. Johanne og Camilla var tremenninger – Camillas mor var John Olavs kusine.

Camilla var nesten 13 år og moren hennes hadde vært alenemor de siste 6 årene – faren hadde flyttet etter skilsmissen og hadde etter det ikke latt høre fra seg.

Det siste halvåret hadde han ofte sett henne sammen med Johanne ute på lekeplassen. Hun kunne ikke akkurat kalles en sylfide, Camilla – hun var kraftig bygd – men han ville ikke ha kalt henne tykk. Likevel hadde hun fått mange riktig stygge kallenavn, som Tjukka, miss Piggy, Fatty, Elefanten, i løpet av sitt unge liv.

De få gangene hun hadde vært hjemme hos ham, hadde han forsøkt å forestille seg henne uten klær – bare tanken på en naken Camilla var tilstrekkelig til å framkalle en deilig kribling innafor boxeren.

Hun hadde ikke mange venner på sin egen alder, men kom godt overens med Johanne, og det siste halvåret hadde de vært mye sammen på lekeplassen oppe i Utsikten. Dermed var også Hilde blitt kjent med henne, og hun hadde bare positive ting å si om Camilla, som for eksempel:
«Hun er kjempegrei – og snill», og «hun er morsom å være sammen med.»

Selv om de for det meste var utendørs om dagene, oppholdt de seg også ganske mye inne på Hildes rom. Han kunne ikke unngå å registrere at Camilla så ut til å ha to riktig nydelige pupper. Han mente også å kunne se en deilig – riktig så fristende – bollemus mellom de faste, kraftige lårene hennes. Hun var tydelig – om ikke ferdig med – så iallfall langt inne i puberteten. De lange blikkene hans hadde hun helt klart lagt merke til, siden hun ofte sendte ham blyge – litt nervøse – smil mens hun rødmet.

En lørdag i mai – nærmere bestemt – den 20. da Johanne og foreldrene var bortreiste, spurte Camilla om hun kunne få komme på besøk alene. Anders hadde selvfølgelig ikke noe imot dette, og Hilde var glad for å kunne være alene sammen med den tre år eldre venninna.

Det var et ufyselig vær denne lørdagen, det blåste kraftig og det regnet ikke med måte.

«Du pappa», sa Hilde, «kan vi ikke leie en film som vi kan se i kveld? Vi kan jo sjekke om de har «Løvenes Konge», for den har ikke Camilla sett før. Jeg så den jo på kino hjemme i Storeby i fjor, men den er så morsom at jeg vil se den en gang til. Så kan vi jo kose oss med popcorn og brus og sånn. Please, pappa?»

«Og pappa?»

«Ja?»

«Kan Camilla få lov til å sove her i natt – værsåsnill? Hun har aldri overnattet hos noen venninne før – bortsett fra Johanne, da, men de er jo i familie – liksom – og det er noe helt annet. Værsåsnill?
Jeg og Camilla har pratet om det, og hun vil det veldig, veldig mye – men hun vet jo ikke om hun får – så hun tør ikke spørre selv, vet du, pappa.»

Anders var ikke overrasket over spørsmålet om overnatting. Dette var noe som Johanne hadde planlagt – og forberedt ham på. Han hadde samtidig fått vite at Camilla var ei kåt jente som attpåtil var forelsket i ham. «Og, altså, Camilla – vet du – pleier ikke å sovne straks … sånn som Hilde – altså … bare – sånn … at du vet,» hadde hun sagt.

«Selvfølgelig kan hun sove her når dere vil det så mye. Da kan vi gjøre det på denne måten: Camilla, du kan bli med når jeg kjører ned til byen for å leie en film, da kan du dra hjemom for å spørre moren din om det er greit at du sover her. Så tar du med deg toalettsaker og klær og sånt som er nødvendig for en ung dame når hun skal sove hos en venninne.» «ÅÅÅ, takk, pappa. Du er super – du er best!»

«Jeg synes du er super-duper, du også, Hilde-jenta mi.»

Camilla kom bort og sto foran ham der han satt i stolen. «Tusen takk for at jeg kan få være her, Anders», kom det stille fra henne. Det Hilde sier, det er helt sant. Jeg har aldri vært på overnatting hos noen før, og jeg har alltid ønsket det så veldig mye. Du er den aller snilleste jeg vet om!»

Blikket hennes var ikke rettet mot ham, hun sto og så ned på hendene sine som hun vred nervøst.

Han kunne se at øynene hennes var blanke og fuktige, og en tåre fant sakte veien nedover kinnet hennes.

Hun hadde et rundt ansikt – et riktig vakkert ansikt – det hadde han merket seg for lenge siden, spesielt når hun smilte og ansiktet lyste opp så de blå øynene hennes glitret. Han ønsket så inderlig å se dem glitre igjen, og han visste jo at det ville skje – når Vesle-Anders fikk besøke den våte, deilige, myke fitta hennes.

Hun var slett ikke vant med den vennligheten som hun nå ble møtt med. Det førte til en storm av følelser inni henne. Noe som dette var helt nytt for henne – så hun var slett ikke forberedt, og slo hendene for ansiktet og brast i gråt. Han reiste seg, la armen rundt skulderen på Hilde, løftet haka hennes med den andre handa, og sa med en lav og myk stemme: «Hilde-jenta mi, nå tror jeg Camilla trenger trøst, akkurat sånn som du trenger noen ganger. Hun er jo en veldig god venn, og da er det kanskje OK at hun låner fanget mitt en stund – ikke sant?»

«Klart det, pappa. Det er helt OK.» Hilde nikket, og Anders slapp taket i dattera si, grep tak i begge hendene til Camilla, og førte henne sakte og forsiktig mot seg. Han satte seg ned i lenestolen og sa med den samme lave, myke stemmen: «Sitt en stund i fanget mitt du, Camilla, det er ikke det spor farlig. Fanget mitt er vant med at Hilde sitter sånn når hun trenger trøst og kjærlighet, og mens vi to sitter her og slapper av, kan hun gå og gjøre rommet sitt klar til å ta imot en overnattingsgjest.»

Hilde smilte med hele ansiktet, ga Camilla en klem og gikk inn på rommet sitt og lukket døra etter seg.

Anders la armene omkring den gråtende jenta, og klemte henne inn mot brystet sitt. Hun gjemte ansiktet sitt i halsgropa hans, og han kjente kroppen hennes riste i stille gråt mens tårene hennes bløtte skjorten hans. Han satt helt stille og lot henne få gråte et par minutter, før han først strøk henne varsomt på kinnet, deretter kysset henne lett på samme plass.

«Du er ei veldig fin jente, du, Camilla. Jeg setter sånn veldig pris på at du vil være venn med Hilde selv om hun er mye yngre enn deg. Jeg vet at hun liker deg veldig godt, og hun har bare fine ting å si om deg.»

De satt en stund i stillhet. Han strøk nå skuldra og overarmen hennes med handa si. Gråten hadde avtatt, og hun trykket seg stille inn mot brystet hans. «Jeg håper du synes det er godt å sitte slik og slappe av. Jeg synes i alle fall at det er veldig deilig å ha en sånn fin jente som deg på fanget. Hilde blir ikke sjalu på deg om du sitter her, for hun vil jo også at du skal ha det bra. Du skal huske på det, Camilla, at hver gang du trenger trøst og kos, kan du komme og sitte i fanget mitt.»

I flere minutter ble de sittende slik mens han var konsentrert om å trøste den snart trettenårige jenta som satt i fanget hans. Han satt og kjente hvordan den høyre handa hans strøk henne ømt og lett på ryggen – hele ryggen – under t-skjorta – fra skulderbladene og ned til bukselinningen. Den venstre lå i ro veldig høyt oppe på hennes høyre lår mens fingrene sakte beveget seg sidelengs- fram og tilbake. Han merket at lårene sakte gled fra hverandre.

Han rykket handa vekk fra låret hennes og utbrøt: «Herregud, hva er det jeg gjør? Unnskyld, unnskyld, Camilla, det der var virkelig ikke meninga!»
Hun kniste, ble sprutrød i ansiktet og holdt begge hendene foran munnen, før hun så på ham og smilte. «Det gjør ingenting, du gjorde jo ikke noe galt. Det kilte bare veldig deilig- og så ble jeg så varm. Du kan få gjøre det mere om du vil, Anders.»

Nei, det går ikke, vennen min. Hilde kommer snart ut fra rommet, og vi skal jo ned til byen, ikke sant?» Han hjalp henne opp på beina igjen, og ga henne en rask klem. Hun smilte lykkelig, og han tenkte atter en gang med seg selv at jenta faktisk hadde et vakkert ansikt. Og smilet var da virkelig søtt.

«Går det bra med deg nå?» spurte Hilde som akkurat kom ut fra rommet sitt, «Hildes hotell er nå klargjort for å ta imot gjesten!» Begge jentene kniste før de kikket på hverandre, eksploderte i latter og holdt seg for magen. De ble stående midt på stuegulvet og holde rundt hverandre.

«Er ikke pappa superflink til å trøste?» spurte Hilde, «– og så fikk du oppleve hvor magisk det er å sitte i fanget hans.»

«JAAA, hvisket Camilla – og rødmet. Det var magisk!» – og hun så drømmende mot Anders¬ – over skuldra til venninna.

Kjøreturen ned til byen var raskt unnagjort. Camilla ble sluppet av utenfor huset der hun bodde, før Anders og Hilde fortsatte til kiosken – som også hadde videoutleie, i tillegg til å være hamburger- og pizzarestaurant. De fant en VHS-kassett med «Løvenes Konge» og dro deretter innom Roseveien, der Camilla allerede sto klar på fortauet.

Det var ennå tidlig på dagen, klokka var ikke mer enn tolv, og Anders ordnet noen brødskiver som lunsj til jentene før de forsvant inn på rommet for å være for seg selv. Han ryddet av bordet etter lunsjen, brygget en kanne kaffe og helte den på termoskanna som han tok bort til «godstolen. Han satt en stund og stirret tomt ut i lufta. Det lå nesten et løfte i det hun hadde sagt: «Det gjør ingenting, du gjorde jo ikke noe galt. Det kilte bare veldig deilig- og så ble jeg så varm. Du kan få gjøre det mere om du vil, Anders.»

Jenta, stakkar, hadde vel kanskje aldri før opplevd at noen viser henne ømhet? I og med at hun var mobbeobjekt, så var hun helt sikkert også tabu når det gjaldt interesse fra guttenes side.

Hun var litt kortere enn en gjennomsnittlig trettenårig jente. Derimot- når det gjaldt vekt- så var hun trolig 8-9 kg tyngre enn det samme gjennomsnittet. Kroppen hennes var fast, og god å holde rundt – DET hadde han i iallfall merket da hun satt på fanget hans.

Brystene hennes så ut til å ha en fin størrelse – og virket å være faste. Det var imidlertid vanskelig å si – hendene hans hadde ikke vært der, og hun hadde jo en t-skjorte på seg. Hvor langt hadde hun latt ham slippe til om han ikke selv hadde stoppet? I tankene hadde han jo tidligere forsøkt å se henne uten klær, og han håpet virkelig å få oppleve det. Det kriblet søtt nede i skrittet hans. Jammen satt han ikke her med en halvstiv pikk mens han tenkte forbudte tanker omkring den snart tretten år gamle venninna til dattera!

Til middag spiste de langpannepizza som de hadde laget i fellesskap. Hilde hadde vært med på å lage pizza flere ganger, og ble veldig glad for å få undervise Camilla i kunsten å brune kjøttdeig og koke tomatsaus mens Anders eltet deigen. Camilla ville gjerne lære å kjevle ut deigen etterpå, og Anders sto bak henne med armene rundt henne slik at de begge jobbet med kjevla – sammen. Han kunne ikke la være å stryke henne lett over handbakene med tomlene sine – noe som framkalte en rødme i kinnene hennes mens hun kikket opp på ham og sukket stille. Han syntes han merket at hun trykket rumpa si en anelse bakover mot ham. Pikken hans reagerte momentant, og han trakk seg fort litt tilbake for at hun ikke skulle merke den. Da de hadde spist, og etter at de hadde ryddet av bordet, forsvant jentene inn på rommet igjen. Anders plasserte seg i lenestolen med en avis og en kaffekopp. Etter noen minutter ble den tomme kaffekoppen satt på bordet, og han la seg bakover i stolen og lukket øynene.

Han våknet etter en stund da jentene småpratende kom inn i stua. «Kan vi ikke spille litt Yatzy, pappa?» spurte Hilde. «Vi har ikke spilt det på evigheter! Jeg skriver, og du regner sammen poengene.» «Som vanlig, da,» lo han.

Hilde satte seg ved enden av spisebordet slik at Camilla og Anders ble sittende rett overfor hverandre. Anders smilte og blunket til henne, og hun ble tomatrød i ansiktet. «Æsj, Milla,» utbrøt Hilde, «slutt å være så innmari sjenert hele tiden da! Du har jo rødmet minst tusen ganger i dag, jo! Du har snart vært her en hel dag, så du burde jo ha vent deg til pappa nå hehe. Og så vet du jo nå at han er verdens snilleste.»

«Du må ikke erte henne, Hilde.» Anders strakte en fot framover til den møtte Camillas. Da hun kikket mot ham med et forbauset blikk, blunket han – nesten umerkelig. Rødmen steg oppover halsen hennes igjen. «Du vet at noen rødmer mer enn andre, og man kan ikke kontrollere rødmen sin. Og så er jo Camilla tenåring om ikke så lenge, og en tenåring rødmer mer enn en tiåring.» «Nå spiller vi en omgang til,» kom det som svar fra datteren hans, og nå vil JEG vinne!» «Tror du, ja!» kvitterte Camilla. Han fotflørtet flere ganger med Camilla mens de spilte, og hun svarte med SIN fot noen ganger – våget bare ikke å møte blikket hans. Så strøk han foten sin – noen sekunder – oppover leggen hennes, og da så han at hun åpnet munnen litt og fikk et drømmende uttrykk i øynene.

Anders vant omgangen. «Sikkert fordi du jukset!» sa Camilla, og rødmet kraftig igjen da Anders smilte til henne. Hilde rakte tunge til henne, og begge hoppet opp og sprang inn på rommet mens de hylte av latter. Anders ble stående og smile mens han ristet på hodet. Han priste seg lykkelig for at dattera hans ikke hadde forstått HVORFOR Camilla rødmet. Han håpet inderlig at hun aldri fikk vite grunnen til det heller, for i så fall satt han virkelig i klisteret. Han følte at han trengte å roe nervene litt, tok fram den gamle flasken med Hennessy Paradis og skjenket én fingerbredd i et glass. Det var lenge mellom hver gang han tok av den flasken. Han hadde hatt den i nesten 10 år, og den var nå litt under halvfull. Han satt nesten en halv time med glasset – nippet litt av og til – nøt den herlige konjakken med lukkede øyne.

Camilla hadde vært en snartur på toalettet, og da hun kom tilbake satt hun på sengen uten å si noe. «Hva er det?» spurte Hilde, «er det noe galt?» «Nei, jeg tror ikke det … e-e-e – jeg så faren din drikke noe vin eller brennevin eller noe ute i stua – bruker han å gjøre det ofte? – Bruker han å bli full?»

«Hva—pappa—full? – Neida!» Hilde kniste «jeg har aldri sett pappa full! Han har bare litt – sånn der – konjakk i glasset, og det smaker og smaker han på – veldig lenge. Han sier at det heter å nippe, og han drikker ikke mer når glasset er tomt.» «Rart», sa Camilla, – «jeg visste ikke at noen drikker på den måten. Jeg har aldri sett en pappa som din – og så var det jo så magisk å sitte i fanget hans. Du er faktisk kjempeheldig, Hilde!» «Kanskje det, Milla – jeg elsker i alle fall pappa veldig mye!»

«Jeg elsker ham veldig mye, jeg også!» sa Camilla … inni seg.

Han knakket på Hildes dør og sa «Klokka er nå sju, mine damer, og det er på tide å gjøre klart for en filmaften. Jeg popper popcorn om en halv time. Dere kan hoppe i dusjen nå, så er det unnagjort.»

«OK, papsen!» kom det til svar. Så satt de i sofaen – han i midten med Hilde til venstre og Camilla til høyre for seg. I fanget hadde han en kjempestor bolle med popcorn som de satt og koset seg med – mest jentene da. Han hadde smakt litt, men nå hadde han en arm rundt skuldrene på hver av jentene som hadde krøpet litt ned i sofaen og lå med hodene inn mot brystet hans og begge sang lavt med. Det var tydeligvis populære sanger, for han hørte at de kunne noen av tekstene.

«It’s the circle of life
And it moves us all»

Under begge handflatene kunne han kjenne en naken overarm – begge jentene var ikledd en ermeløs nattkjole – og når han kikket ned, så han tydelig gjennom det tynne stoffet at det var forskjell i utviklingen deres. Hildes tiårige barnekropp kunne framvise to hevelser på brystet – så vidt synlige. Litt mer hofter og lår hadde hun fått det siste året, men viste ennå ingen større tegn på modning. Han kikket ned til høyre, og fikk bekreftet at Camillas bryster virkelig hadde en fin størrelse – runde – var de faste, tro? Han kunne tydelig merke at kuken strakte hals.

Camilla hadde lagt en arm på låret hans, med fingrene på kneet.

Han beveget fingrene nesten umerkelig over huden på armen hennes, og etter et par sekunder kunne han merke en svak bevegelse i lillefingeren hennes. Da han trykket fingrene litt hardere mot henne, gjorde hun det samme. Dette var ulidelig pirrende!

Var det et svar – et signal – en aksept? Han våget ikke tro det. Jentungen var ikke fylt tretten – hva visste vel hun om slikt? Uansett – han kjente at pikken reagerte …

Jentene var konsentrerte om handlingen på filmen, og sang med på teksten

«And can you feel the love tonight?
It is where we are
It’s enough for this wide-eyed wanderer
That we got this far»

Han trykket Camilla hardere mot seg, og nå var det tydelig for ham at hun ga ham et svar med handa som lå på kneet. Han smøg handa forsiktig – fra skuldra – gjennom åpningen i nattkjolen – under det høyre brystet. Fingrene hennes rørte seg ikke, men han kunne tydelig merke hvordan kroppen hennes sitret. Han kjente at hun en stund holdt pusten – for så slippe den støtvis – skjelvende. Fingrene hans krøp litt oppover – strøk fjærlett over brystet – lengre opp – over brystvorta – sirklende. Fingrene hennes holdt nå et fast – dirrende grep om kneet hans.

Nå turte han ikke lengre bevege høyrehanda på noen måte som kunne vekke datteras oppmerksomhet. Hun var riktignok bare ti år, men kvikk i oppfattelsen.

Camilla – hun var i en fase av livet da en lett lar seg styre av hormoner som gjerne opptrer som maiskorn som popper helt ukontrollert – og skulle kløen i den (formodede) jomfruelige fitta hennes bli helt uutholdelig, var det fare for at hun kunne reagere på en måte som virkelig fikk venninna til å bli mistenksom.

«Please, pappa – pause – må tisse!» Hilde tok fjernkontrollen, trykket på pauseknappen og forsvant inn på toalettet. Anders kysset Camilla lett på kinnet. «Har du det bra?» hvisket han svakt mot øret hennes. «JAAA-», hvisket hun tilbake. «Hun må ikke merke noen ting, du forstår det, ikke sant?»

«Ja, jeg vet – men …»

Hilde pleier å sovne som en stein. «Når dere har lagt dere kan du jo komme ut hit igjen – om du vil. Vi kan kanskje sitte og prate litt, vet du …»
«Jahh – ‘key»

Mens jentene så filmen ferdig, laget han litt kveldsmat – noen brødskiver, og varm kakao som akkurat var klar da rulleteksten rant som en elv over TV-skjermen. «Kom og spis, jenter – snart sengetid.» Mens de spiste, diskuterte jentene filmen – hvilke scener de likte best, hvilke dyr de syntes var søtest, hvilke de likte minst, hvem som var mest skremmende …
Etter en liten tur på badet sa de «Natta!» og gikk for å legge seg.

Han satte seg i sofaen, slo på TV-en igjen. Han bladde seg gjennom kanalene, og havnet i en av de utallige episodene av «Twin Peaks» uten at han oppfattet noe av det som foregikk på skjermen.

Tankene malte som en kvern i hodet. Egentlig var det jo absurd – dette – at han i over en halv time hadde småflørtet med, og lekt en erotisk lek med datterens venninne mens datteren intetanende satt ved siden av. Det var ikke mindre absurd at han følte en slik tiltrekning mot en 12- årig jente – OK, snart 13 da.

Men – var det ikke Nils Kjær som en gang skrev «Det er den unge pige, som attraherer»?
Amen!
Historien fortsætter under reklamen

Han kikket opp da han plutselig ble klar over at hun sto foran ham – et nervøst lite smil om munnen – høyre hånd holdt om fingrene på den venstre – flyttet litt urolig på de velformede små føttene.

«Du sa … du … sa … sa at jeg kunne komme ut … ut og prate litt …»

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. fdf er

   16/11/2023 kl 6:40

   God historie håber der snart kommer mere. ville ønske jeg var så heldig.

   3+

   Besvar kommentar
2. Trygve

   15/11/2023 kl 8:40

   Du skriver fantastisk bra. Kommer det forsettelse??

   5+

   Besvar kommentar