Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Jeg tok en pause i skrivingen og leste langsomt igjennom de kapitlene som var ferdigskrevet. Nå hadde jeg iallfall kommet igjennom «ungdomssyndene mine – vel, kanskje ikke helt, for det incestuøse forholdet til mamma fortsatte også etter at jeg hadde begynt på gymnaset. Riktignok ikke så ofte som med Tone, for mamma hadde fremdeles betenkeligheter – og skyldfølelse – fordi hun hadde et seksuelt forhold til sin egen sønn. Men i et intenst og fortrolig øyeblikk betrodde hun meg at – når det hadde gått en stund – en uke eller to, kanskje – uten sex, så ble hun ekstra tent når hun tenkte på det forbudte forholdet. Og da sendte hun et tydelig signal om at hun ønsket besøk den kommende natten!

De besøkene ble selvsagt hyppigere etterhvert som Tone nærmet seg termin – akkurat slik hun hadde spådd på forhånd! I løpet av de to månedene hadde jeg sex med mamma tre-fire ganger hver eneste uke. Men noen uker etter at den lille datteren vår var født, var Tone igjen villig til å slippe meg til i sengen sin, og deretter dabbet forholdet til mamma langsomt av. Egentlig ble hun aldri helt kvitt de moralske skruplene sine, og da jeg begynte på gymnaset, ble det helt slutt. Hver gang jeg gjorde ømme tilnærmelser, hadde hun en unnskyldning å komme med, og da jeg helt sluttet med det – og overlot initiativet helt og holdent til henne – ble hun åpenbart lettet og i mye bedre humør. Det første året på gymnaset lå jeg med henne – kanskje ikke mere enn tre eller fire ganger. Tone, derimot, var alltid villig når jeg kom på besøk på rommet hennes, men etter hvert overlot jeg også det initiativet til henne.

Men mot slutten av det andre året mitt på gymnaset skjedde det en annen stor og overraskende begivenhet i livet mitt!

Kapittel 5 – Candace

Rundt påsketider dukket det opp en ny elev i klassen. Hun var amerikaner, faren hennes var militær og jobbet ved NATO-hovedkvarteret på Kolsås. Av en eller annen grunn hadde foreldrene plassert henne på det vanlige gymnaset, istedenfor på den internasjonale skolen, som de fleste andre militære og diplomater gjorde. Moren hennes var forresten norskfødt, så det var antagelig derfor.

Jenta het Candace, og jeg var forlengst begynt å bli språkinteressert, så jeg slo opp betydningen. Hun var omsvermet av gutter så snart hun viste seg på skolen. Det var ikke det minste rart, for hun var en yppig skjønnhet med et nærmest eksotisk preg. Langt, mørkt hår, glitrende, mørke øyne og yppige, svulmende bryster som duvet lett når hun gikk. Men hun fikk snart rykte for å være både iskald og avvisende. Eirik, en av guttene i avgangsklassen, dukket opp med blått øye en morgen, for – da det ringte inn og alle stimlet sammen ved døren, hadde han sett sitt snitt til å klappe henne vennlig på den struttende, velskapte rumpa hennes. Dermed smalt det!

Så jeg passet meg vel for å være nærgående, tvertimot holdt jeg en høflig, men vennlig avstand etter at jeg hadde hilst på henne. Ikke for å skryte, men jeg VAR en av de flinkeste i klassen, særlig i engelsk, så det var antagelig derfor lektor Holhjem plasserte meg ved siden av henne og ba meg hjelpe henne så godt jeg kunne.

Det hadde jeg ikke noe imot – og det virket ikke som om Candace hadde noen innvendinger, heller. Hun var faktisk litt flinkere enn meg i matte, så da jeg lavmælt hadde forklart hva problemet var, løste hun oppgaven på null komma niks og smilte strålende etterpå. Dermed lærte jeg det, jeg også. I historie var det JEG som var flinkere, men hun var lydhør og fulgte godt med. I engelsk hadde vi Abigail Eriksen, som var amerikanskfødt, og som uttalte seg svært kritisk om Candaces «Southern drawl», som hun kalte det. Fru Eriksen var født i Boston, Massachusetts, og var svært stolt av sin New England-bakgrunn og måte å snakke på. Selv klarte jeg ganske godt å etterligne «Lady Abigail», som vi kalte henne bak ryggen hennes, og etter at hun til min store forlegenhet hadde overhørt meg da jeg mumlet «pahk the cah in Hahvahd Yahd» i Candaces lille øre, fikk jeg i tilleggsoppgave å «venne henne av med den fryktelige negerdialekten», som hun uttrykte det. Stakkars Candace hadde ofte tårer i øynene etter engelskundervisningen, og jeg foreslo at vi kunne ha noen privattimer på tomannshånd, både i norsk og engelsk.

Dette var etter skoletid, og skolegården var nesten tom da jeg kom med forslaget – eller tilbudet. Candace ble så takknemlig at hun spontant slo armene om halsen min, presset den yppige kroppen mot meg og kysset meg entusiastisk – eller var det lidenskapelig? – på munnen.

«Nesten tom» – men ikke helt, skulle det vise seg! Neste dag var det en i 4E-b som dultet meg i siden og blunket: – Nååååå, har du kommet i trusene til kåte Candy, da?

Jeg så på ham og smilte overlegent. – «Kåte Candy», du liksom! For det første kan hun ikke fordra at noen kaller henne Candy, og for det andre er hun den mest typiske isprinsesse jeg noen gang har møtt! Dette var sant, det var det inntrykket jeg hadde av henne, og jeg visste at det var DET ryktet som såvidt hadde begynt å spre seg i gutteflokken, for det var flere som hadde prøvd seg, og alle hadde blitt avvist – med et iskaldt blikk. Til og med jentene hadde begynt å kalle henne «isprinsesse» bak ryggen hennes, selv om de bare var glad til for at denne yppige skjønnheten tydeligvis ikke utgjorde noen konkurranse. Men hun var hyggelig nok mot meg, og jeg hadde ingenting imot å fungere som privatlærer for henne. Det spontane kysset gikk jeg ut fra var en engangsforeteelse og tenkte ikke noe nærmere over det.

Vi fant et bord på folkebiblioteket, men der skulle det jo helst være så stille som mulig, så etter at vi var blitt hysjet på et par ganger, inviterte jeg henne hjem til Tones romslige hus i Åsgårdstrand. – Vi må ta bussen, advarte jeg, – men det er ikke SÅ langt, heller, da. Hadde vi hatt bil – og hadde jeg hatt førerkort, smilte jeg, – så hadde vi kjørt dit på godt under en time.

Candace smilte det eggende, strålende smilet sitt igjen. – Jeg har både førerkort og bil! forkynte hun stolt. – Det vil si, bilen min står hjemme i Memphis, men pappa har leid en bil til meg så lenge vi er stasjonert her i Norge. Jeg husket at faren hennes jobbet på NATO-hovedkvarteret på Kolsås.

– Vi kunne nok ha dratt hjem til meg, fortsatte den unge skjønnheten, – men de militære sjefene liker ikke at vi tar med sivilister inn på basen – selv om pappa er oberst og allting. Så vi kan godt dra hjem til deg, hvis det er så kort vei som du sier. Vent litt – jeg ringer bare hjem og sier fra til mamma, jeg!

Det viste seg at han hadde leid en Dodge Challenger til henne, og jeg holdt meg fast i setet med begge hendene mens Candace kjørte fra Drammen sentrum til Åsgårdstrand på godt under førti minutter, selv om jeg måtte forklare veien for henne, selv om jeg advarte om at her i Norge hadde hun ikke lov til å kjøre over åtti, selv om jeg påpekte at på de fleste veiene var det ikke lov å kjøre SÅ fort engang, og – – –

Det virket ikke som hun hørte på meg i det hele tatt, og da vi kom fram og hun parkerte utenfor huset til Tone, var hun blussende rød i kinnene og så oppspilt at jeg fikk enda et kriblende kyss så snart hun hadde slått av motoren. – Åååhh, jeg ELSKER å kjøre fort, altså! sprudlet hun, og selv om kysset varte i bare fire-fem sekunder, var det som om jeg følte avtrykket av de fulle, spente brystene hennes i lang tid etterpå.

Både Tone og mamma var hjemme, og det virket som om skjønne Candace sjarmerte dem begge i senk fra første øyeblikk. I stedet for privatundervisning – som hun egentlig ikke trengte så mye av – ble vi sittende og prate livlig og muntert sammen, for de to søstrene var flinke i engelsk, begge to, og glade for å få anledning til å øve seg. Til min overraskelse slo Candace over i bortimot «normal» engelsk uttale også, den utpregede sydstatsdialekten var nesten borte, så de kritiske bemerkningene fra «Lady Abigail» hadde tydeligvis gjort sin virkning.

Tone og Candace hadde omtrent den samme sansen for humor også, og flere ganger brast de i knisende latter omtrent på likt, selv om jeg ikke syntes det var SÅ forferdelig morsomt, da. Joda, jeg skjønte spøken, jeg også, men – var det virkelig SÅ morsomt? – lurte jeg på. For eksempel knakk Candace sammen i hylende latter da Tone fortalte denne historien, som jeg husket fra et Dave Allen-show, men som hun tydeligvis aldri hadde sett:

«En nonne står opp om morgenen, og går bortover korridoren. Hun møter en annen nonne, som sier, med et spøkefullt glimt i øyet: – Du sto opp på feil side av sengen i dag morges! Hun overhører henne og går videre, så møter hun en annen nonne, som sier: – Du sto opp på feil side av sengen i dag morges! Dette gjentar seg femten ganger, og på det tidspunktet er hun RASENDE! Hun møter priorinnen, men idet hun skal til å åpne munnen, snerrer nonnen: – IKKE SI TIL MEG AT JEG STO OPP PÅ FEIL SIDE AV SENGEN I MORGES! Priorinnen sier: – Det var ikke det jeg skulle si. Jeg ville bare spørre: Hvorfor har du på deg skoene til biskopen?»

Vi syntes naturligvis det var morsomt, alle sammen, selv om både mamma og jeg hadde hørt historien før. Men Candace syntes tydeligvis at det var USTYRTELIG morsomt.

Vi ble sittende og ha det hyggelig enda et par timers tid – Tone og mamma laget til et lekkert lite kveldsmåltid, og Candace brøt stadig ut i små latterhikst da hun tenkte på «nonnevitsen» til Tone – til og med mens hun spiste!

Jeg fulgte henne ut til bilen og minnet henne nok en gang på at her i Norge hadde vi FARTSGRENSER, og at jeg gjerne ville se henne igjen – i ett stykke, hel og uskadet! Hun slo armene om halsen min, og kysset meg – overraskende sultent og lidenskapelig. De praktfulle brystene presset seg mot kroppen min lenger enn de noensinne hadde gjort før. Og selvsagt ble jeg hard og opphisset, og selvsagt MÅTTE hun merke det – men hun trakk seg ikke unna. Jeg lot munnen hvile mot det silkeglatte kinnet hennes mens jeg mumlet: – Ren og uskyldig! Hun trakk seg noen centimeter unna og stirret forbløffet på meg. – Hva?

Jeg dristet meg til å la den ene hånden gli langsomt nedover den slanke ryggen hennes, helt ned til den faste, fullkomne enden. Det hadde jeg aldri våget før. – Navnet ditt, pustet jeg i øret hennes. – Candace. Det betyr «ren og uskyldig». Hun brast ut i en hjertelig latter. – Åh, ja – det hadde jeg helt glemt! Synes du ikke det passer til meg, kanskje? Denne gangen skjøt hun underlivet frem mot den knallharde reisningen min og gned seg ertende mot meg. – Å jooooo, jovisst! skyndte jeg meg å si. – Du er – ehhhhh – selve innbegrepet av – – renhet og uskyldighet! – mmmmffffff – – lovprisningen, som jeg egentlig ikke trodde HELT på, raknet ytterligere da hun lukket munnen min med sin egen. – Kan jeg komme igjen? pustet hun mot ansiktet mitt. – Du har altså en sååååååå hyggelig og sjarmerende familie! – og det passer sååååååå godt å ha privattimer her!

– Neste gang skal jeg – – begynte jeg, men hun avbrøt meg igjen og åpnet bildøren. – Jeg må se til å komme meg hjem, erklærte hun. – Hils Tone så mye – og gi henne et kyss fra meg! Ja, moren din også! Synd jeg ikke fikk hilst på den lille – kanskje neste gang!

Få sekunder etter raste hun ut av oppkjørselen, mens grusen sprutet fra bakhjulene. Fra isprinsesse til sprudlende hvirvelvind! tenkte jeg. Det var som om det bodde to forskjellige personligheter i den velskapte kroppen – eller kanskje heller – i det vakre, mørklokkede hodet!

Vennskapet og den litt tilfeldige språkopplæringen fortsatte også gjennom de neste ukene. Svært ofte dro vi hjem til meg for å jobbe, særlig siden hun kom så godt overens med den lille familien min. Candace fulgte bare deler av undervisningen – faren hennes kunne bli forflyttet når som helst, og hennes oppmerksomhet var rettet mot en collegeutdannelse hjemme i Statene. Så det hendte at hun uteble helt fra den vanlige klasseundervisningen.

En slik dag, da jeg ikke ventet å se henne, dro jeg hjem fra skolen like etter at skoledagen var slutt. Stor var min overraskelse da jeg så bilen hennes parkert i oppkjørselen. Mamma var på jobb, visste jeg, men Tone hadde sin egen lille bedrift, så kanskje hun hadde tatt seg fri noen timer? Men hvordan visste Candace det? De kunne jo selvfølgelig ha avtalt det pr. telefon, men – hvorfor det?

Jeg låste meg stille inn – ingen var å se, hverken i stuen, på kjøkkenet – eller på barneværelset, der lille Anne-Helene sov søtt med tommelfingeren i munnen. Tones værelse, som lå like ved siden av, var også tomt. Derfor listet jeg meg forsiktig opp trappen. Mammas soveværelse lå til venstre, der sto døren halvåpen og rommet var tomt. Men til høyre, der lå mitt rom, og derfra kom kjælne, små stønn og små utrop – Tones stemme, for det aller meste!

Døren sto såvidt på gløtt, men jeg skjøv den opp og ble møtt av et særdeles opphissende syn!. Tone lå på ryggen, splitter naken og yppig, slik jeg hadde sett henne så ofte før – og på kne mellom de sprikende lårene hennes lå – like naken og fristende deilig – «isprinsessen» Candace, med den ivrig slikkende munnen i full virksomhet der min tiltrekkende tante var som mest følsom – det hadde jeg rikelig personlig erfaring med!

Det sprengte faretruende i buksene mine – jeg var bare atten år, og det tok aldri lang tid å vekke MINE lyster – det hadde Tone ofte hatt glede av. Men synet av det stramme, fuktige, oppsvulmede! – kjønnet til Candace – det hisset meg slik at jeg nesten ikke klarte å beherske meg! Og jeg kunne SE at Candace var dryppende kåt, men – ville hun være klar for et glidende, støtende – og sprøytende! mannslem, mon tro?

Langt bak i bevisstheten min svirret ordet «voldtekt», men de ytterst få kyssene jeg hadde fått av Candace gjorde meg sikker på at hun ikke var fullstendig lesbisk, ihvertfall, så jeg tok sjansen! Jeg lirket det knallharde lemmet fri fra buksene og stilte meg tett bak den velskapte bakenden til Candace. For at hun skulle få ihvertfall en LITEN sjanse til å hyle opp i protest, nøyde jeg meg med å gni den glinsende, følsomme glansen to-tre ganger frem og tilbake i den svulne, klissvåte sprekken. Candace utstøtte nok et overrasket – kanskje forskrekket hyl, men det fulgte ingen indignert protest! Isteden støtte hun enden bakover, slik at jeg gled halvveis inn i henne, samtidig som hun såvidt løftet ansiktet fra sin kvinnelige sexpartner og stønnet ekstatisk: – ohhhhhh YEEEESSSS! – FUCK MEEEEEEE! – please fuck me HAAAAAARD!!!

Og det gjorde jeg – mer enn villig! Jeg strammet grepet rundt hoftene hennes og støtte meg til bunns, kjente de indre musklene massere pikken min for hver glidende bevegelse og tenkte at – denne jenta har erfaring, ja! – og ikke bare med kvinner, heller! Tone lå med lukkede øyne og stønnet i frydefull ekstase, for nå ble den spillende tungen til Candace enda mere aktiv i den klissvåte kvinnespalten hennes. Og den trange fitta hennes var utrolig aktiv, den også – det var som om de indre musklene knadde og masserte pikken min og gjorde sitt beste for å få meg til å sprute i henne. Jeg holdt igjen så godt jeg kunne, men følelsen av de fullkomne unge brystene i hendene mine, og Tones forvridde ansikt som fortalte at hun nærmet seg toppen, ble for mye for meg, og da jeg til slutt sprøytet henne full, var det så intenst som jeg aldri hadde opplevd det før – verken med Tone – eller mamma – eller med Ellen Marie.

Etterpå lå vi stønnende og pustende i armene til hverandre, og jeg visste at dette – det ønsket jeg å oppleve igjen – og igjen …………. !

Men slik skulle det ikke gå! Dagen etter så jeg ikke noe til henne – ingen andre på skolen, heller, og ikke lenge etter fikk jeg en gråtkvalt telefon fra henne, der hun fortalte at faren var blitt forflyttet i all hast. Vi fikk ikke tatt skikkelig farvel engang, hun glemte til og med å gi meg sin nye adresse. Men nå visste jeg jo at amerikansk militær- og ambassadepersonell får all posten sin gjennom en APO-tjeneste, så etter et par uker sendte jeg henne et brev der jeg riktignok ikke sa uttrykkelig at jeg elsket henne, men det var så nær til et kjærlighetsbrev det kunne komme. Forøvrig mitt aller første forsøk på å skrive noe slikt.

Tone betrodde meg forøvrig, under en av våre deilige intimstunder, at hun hadde hatt ikke mindre enn TO lidenskapelige møter med Candace før det aller siste. Hun var helt sikker på at den nydelige jenta var bifil – «men det er nok jeg også!» kniste hun mot skulderen min.

Noe skikkelig svar på brevet fikk jeg aldri. Men et snaut år etterpå kom det en konvolutt med amerikanske frimerker på, og poststempelet, som jeg såvidt kunne tyde, viste at det var postlagt nettopp i Cambridge, Massachusetts, der jeg visste at Harvard-universitetet befant seg. Hun skrev kort at hun hadde fortsatt sine college-studier og vedla et bilde av en sovende baby – med lyst hår! Candace hadde helt mørkt hår, husket jeg. På baksiden av bildet sto det, med den tydelige håndskriften hennes: «Andrea, born …….»
Historien fortsætter under reklamen

Jeg regnet fort etter, det var nesten nøyaktig ni måneder etter at vi hadde hatt den herlige trekantopplevelsen med Tone! Og jeg hadde en gang betrodd henne mellomnavnet mitt, som jeg aldri brukte – Anders.

Så nå var jeg rimelig sikker på at Anne-Helene hadde fått en liten halvsøster!

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   08/06/2020 kl 4:12

   Endelig et nyt kapitel fra denne serie også. 🙂 Dejlig historie, om denne Candace der nok vidste hvad hun ville have. 🙂

   Glæder mig til næste…

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     08/06/2020 kl 7:08 - som svar på Den gamle jumfru

     Takk, takk, jumfru, du er blant de trofaste, du! ???

     2+

     Besvar kommentar