Jeg besvimte nesten av vellyst da jeg følte denne unge kvinnen omslutte meg, at det våte, stramme kjønnet ..

Forfatter: OnkelWaldo
Automatisk Google-oversættelse:

Det seks måneder lange konsulentoppdraget var på det nærmeste fullført. Det hadde vært hektiske måneder, men så var det også et stort prosjekt. Jeg kunne godt ha bodd på byens eneste hotell, men for å spare firmaet for utgifter, hadde jeg etter bare to uker funnet et hyggelig værelse hos et stillferdig yngre ektepar, Olvar og Yvette. Mannen jobbet lange dager og likte dessuten godt å drikke øl og spille poker med kameratene flere kvelder i uken. Derfor ble jeg ofte sittende utover kvelden, og prate hyggelig med Yvette, hans halvt franske kone, enten foran TV-skjermen, eller med hver vår bok i fanget.

Yvette elsket å fortelle om sin barndom og oppvekst, for mye av barndommen hadde hun tilbrakt hos sine franske besteforeldre, som bodde i utkanten av Paris, og i ungdommen hadde hun pendlet mellom sin norske fars familie, som var fra Steinkjer i Nord-Trøndelag, og sin franske mor, som ble skilt fra faren hennes da Yvette var sytten år. Moren og lillesøsteren Juliette hadde reist tilbake til Frankrike, men selv ble hun værende hos sin far, inntil hun flyttet på hybel da hun begynte å studere. Studiene ble imidlertid avbrutt da hun giftet seg og flyttet til denne lille byen. Hun savnet lillesøsteren sin sårt, forsto jeg, selv om hun var flere år yngre. Nå holdt de kontakt over Internett, og Juliette insisterte på at de skulle snakke norsk, for at hun kunne vedlikeholde norskkunnskapene sine.

Nå for tiden ringte søsteren bare en sjelden gang, til gjengjeld ble samtalene ganske langvarige – og av og til tårefylte, hadde jeg merket meg. Hvis vi da satt og snakket sammen, reiste jeg meg gjerne diskret opp, unnskyldte meg og forlot kjøkkenet, der vi satt over kaffekoppene våre.

Jeg fortalte henne litt om meg selv også, naturligvis, blant annet at jeg var skilt for mange år siden. Guttene mine var nå nesten voksne, men jeg hadde ikke hatt særlig kontakt med dem gjennom oppveksten, både fordi vi bodde så langt fra hverandre, og fordi jobben min gjorde at jeg ofte oppholdt meg på helt andre steder enn hjemme. Dessuten hadde de fått en stefar som visstnok var ganske hyggelig mot dem.

– Men du har altså aldri giftet deg igjen? smilte Yvette, og jeg oppdaget plutselig at hun var en svært sjarmerende kvinne. Halvlangt, velpleiet og mørkebrunt hår, mørkebrune øyne – hvorfor hadde jeg ikke lagt merke til dem før? – skjønt jeg hadde forlengst merket meg at kroppen hennes var slank og smidig – uten altfor overdådige former.

– Nei, det ble aldri til det, svarte jeg. – Etter skilsmissen begravde jeg meg nærmest i arbeid, og oppdragene firmaet ga meg, brakte meg fra sted til sted med høyst ujevne mellomrom, og de var ofte ganske langvarige også.

– Men du møtte sikkert noen tiltrekkende kvinner på disse forskjellige stedene? – smilte Yvette skjelmsk – ja, faktisk! – «skjelmsk». Lå det kanskje noe flørtende i det blikket også? Nei, sikkert ikke! kom jeg til. Hun var liksom ikke den typen – og såvidt jeg visste, var hun lykkelig gift også.

Igjen ristet jeg på hodet. – Nei, for det var som oftest firmaet som ordnet bolig til meg, forklarte jeg – og det vanlige var et rom hos et eldre ektepar, der barna hadde flyttet ut, eller hos et yngre, som var lykkelig gift – slik dere er! smilte jeg og blunket til henne. Yvette rødmet, kniste litt og slo blikket forlegent ned.

Det oppsto noen sekunders pinlig pause, for jeg hadde liksom på følelsen at det var noe hun ville ut med. Men det kom ikke et ord fra de velformede, myke leppene – hvorfor tenkte jeg nå plutselig på det? – så jeg tok ordet selv.

– Ehh – hmmmm, kremtet jeg – nå er det jo bare en drøy uke igjen til jeg skal dra, jeg har bodd her hos dere i snart et halvt år, og jeg må få lov til å si at det har vært et særdeles hyggelig opphold. Det er jo sjelden jeg ser mannen din, så vær så snill å si det til ham fra meg, hva?

Hun svelget, og nikket kort. – Jeg har vel ikke egentlig rukket å bli ordentlig kjent med ham, fortsatte jeg – jeg synes nok jeg kjenner deg LITT bedre, iallfall, og jeg må si at det har vært et svært hyggelig bekjentskap. Du skal ha tusen takk for gjestfriheten – Yvette!

Hun smilte takknemlig, og denne gangen ville hun tydeligvis si noe, men akkurat da ringte telefonen. Da hun tok den, skjønte jeg at det var søsteren hennes, for hun slo øyeblikkelig over i fransk. – Bonjour, Juliette, lød hennes smilende stemme – comment ça va, hein?

Jeg reiste meg, gjorde et tegn som skulle bety – «vi snakkes senere», hun smilte og nikket, samtidig som hun konsentrerte seg om ordstrømmen som svakt kunne høres fra den andre enden – som altså befant seg et eller annet sted i Frankrike. Selv gikk jeg på rommet mitt og slengte meg over ende på sengen – skoene mine sto selvsagt pent parkert i den lille entréen.

Jeg foldet hendene bak nakken og stirret fraværende opp i taket, som var malt i en lys, kremgul farve. Fremdeles var det bare ettermiddag, men det var lett overskyet, og bare et blekt dagslys sivet inn gjennom mitt eneste vindu. Av en eller annen grunn gikk tankene til min unge hybelvertinne – for hun kunne umulig være over tredve år? – men akkurat det hadde jeg heller aldri tenkt noe særlig over.

Firmaet mitt betalte henne – eller det unge ekteparet – for både kost og losji, så vi hadde ofte spist sammen, noen ganger alle tre, men Yvettes mann hadde uregelmessig arbeidstid og var mye borte ellers også, så som oftest var det bare hun og jeg som satt ved bordet. Men hun hadde ofte – ikke alltid – vært litt reservert og tilbakeholdende, og mine tanker hadde som regel vært intenst opptatt av de arbeidsoppgavene som lå foran meg – både for den dagen, for hele uken, og for prosjektet som helhet. Bare en sjelden gang hadde vi utvekslet noe som lignet på personlige ting – men aldri rent private!

Likevel var det noe som sa meg at hun ikke var HELT fornøyd med tilværelsen. Joda, i det daglige virket hun både blid og avslappet. Riktignok var mannen hennes mye borte og kom ofte sent hjem – han drakk nok litt for mye også, men jeg så ham aldri skikkelig full. Aldri var han høyrøstet eller voldelig, heller – såvidt jeg kunne se, iallfall. Hvordan seksuallivet deres var, ante jeg heller ingenting om, for det kom aldri noen avslørende lyder fra soverommet deres, som forresten lå vegg i vegg med mitt eget. Akkurat det var kanskje litt overraskende, for ingen av dem så ut til å være over femogtredve år.

– Sympatisk dame, tenkte jeg – slett ikke for første gang heller, idet jeg lukket øynene for å slappe av en times tid – det var altfor tidlig på dagen å gå til sengs. Og om åtte – ti dager kunne jeg pakke de få tingene jeg hadde hatt med hjemmefra og – –

Der banket det sannelig – litt forsiktig – på døren, og jeg reiste meg opp på albuen. Det kunne nesten bare være Yvette, selv om hun ALDRI før hadde besøkt meg på rommet mitt.

Da jeg åpnet døren, var det ganske riktig min unge vertinne som sto der – en tårevåt og litt forlegen utgave av henne. Faktisk sto hun og vred hendene og virket både hjelpeløs og fortvilet. – Unnskyld, altså, snufset hun og var tydeligvis gråten nær – kan jeg få snakke litt med deg – er du snill? Hun var tydelig nervøs – det var det lett å se.

Jeg tok et skritt til siden og åpnet døren helt. – Javisst, Yvette, ikke noe problem – bare kom innenfor! smilte jeg så imøtekommende jeg bare kunne.

Straks hun var kommet innenfor dørstokken, slo hun begge hendene for ansiktet og brast ut i fortvilet gråt. – Jeg er altså sååååå lei for det, Herman! hikstet hun. – Jeg – jeg har ikke lyst til det, men – men jeg er nesten nødt til det, altså!

Jeg skjønte ikke akkurat hva hun mente, så jeg la en trøstende arm om skuldrene hennes. Det var første gang jeg gjorde noe slikt, og plutselig falt det meg inn at – nå kommer du henne sikkert ALTFOR nær! Men heldigvis sank hun bare inn mot brystet mitt, mens den ene hånden hennes gled – litt usikkert – oppover skulderen, som om hun ønsket å omfavne meg, men ikke riktig våget å gjøre det.

Etter noen lange, hikstende sekunder løftet hun sitt tårevåte ansikt mot meg.

– Jeg er altså sååååå lei for det! gjentok hun. – For hva da, Yvette? spurte jeg, så mildt og trøstende jeg bare kunne. – Fordi, hikstet hun – jeg må dessverre be deg flytte – så snart som mulig! Hun kommer allerede i morgen, skjønner du.

– Hvem da? spurte jeg nysgjerrig.

– Søsteren min – Juliette. Foreldrene våre skal skilles, det er en masse bråk hjemme, og hun orker bare ikke å være der lenger! Hun er snart atten år, så hun kunne godt flytte for seg selv, men vi har ikke SÅ mange penger, og dessuten er hun ikke helt ferdig på gymnaset ennå. Hvis hun kan bo her hos meg, så kan hun ta det siste året her i Norge. Heldigvis har vi holdt norsken hennes ved like.

– Ikke noe problem, Yvette! forsikret jeg og klemte litt fastere om den skjelvende kroppen hennes. – Jeg flytter bare inn på hotellet de siste dagene. Hun smilte takknemlig opp mot meg, og det tårevåte ansiktet hennes var så betagende vakkert at jeg ikke klarte å la være – jeg ga etter for det som virket som en uimotståelig impuls – og kysset henne!

Det var ment som et vennskapelig kyss – et takknemlig farvelkyss, siden vi måtte skilles allerede neste dag – men det tok en høyst uventet retning, da Yvette plutselig slo armene om halsen min og presset den slanke kroppen – sultent og lidenskapelig – inn mot meg. Jeg ble fullstendig overrasket, for ikke å si overveldet – i to – tre sekunder, så flammet lidenskapen opp i meg også, og hendene mine ble dristige, kjærlige – og frekke!

Leppene våre var som limt sammen, og nå sto hun så tett inntil meg at vi begge vaklet litt på føttene. Baksiden av leggene hennes støtte mot sengekanten, som var mindre enn to skritt unna,

Yvette klynket forskrekket da hun plutselig mistet balansen og falt over ende på min fremdeles uoppredde seg. Hun ga ikke slipp på meg, heller, så jeg tumlet ned ved siden av henne, slik at vi begge dumpet ned på den relativt myke madrassen som hadde vært mitt soveunderlag de siste – nesten seks månedene. Og jeg hadde ikke holdt en kvinne i armene på – – hvor lenge var det? – i alle fall over et år!

Derfor klarte jeg ikke å legge bånd på meg! Jeg hadde jo forlengst merket meg at Yvette var en særdeles tiltrekkende kvinne, nå oppdaget jeg at hun også var svært lidenskapelig. Var hun underernært på sex, lurte jeg på? Til min store overraskelse kom hun ikke med et eneste ord til protest da jeg begynte å kle av henne. Ikke gjorde hun motstand, heller – tvertimot hjalp hun meg, slik at hun lå naken under meg før det var gått så mye som et minutt engang.

Jeg ble så opptatt med å kysse og kjærtegne den skjelvende kroppen at jeg ikke fikk av meg et eneste plagg! Til og med var det Yvette som trakk ned glidelåsen, frigjorde pikken min og førte den inn i seg. Vi stønnet inn i hverandres munn da det skjedde.

Jeg besvimte nesten av vellyst da jeg følte denne unge kvinnen omslutte meg, at det våte, forbausende stramme kjønnet hennes kjærtegnet manndommen min, mens de spente, nakne brystene presset mot skjortebrystet mitt. Samtidig kysset hun meg så hett og lidenskapelig at jeg nesten mistet pusten. Og da leppene våre slapp hverandre – motvillig – hadde hoftene hennes allerede begynt å bue seg opp mot meg i rykkende, hikstende støt

– Aaaahhhh, ouiiiiiiiii! hikstet hun henført, og det var nesten første gang jeg hørte henne snakke fransk, utenom i telefonsamtalene med sin søster.

– Yvette, du er så utrolig deilig! mumlet jeg i øret hennes. Et par viltre lokker kilte meg i nesen, og kroppene våre bølget i samstemt harmoni. En ivrig liten tungespiss smøg seg inn i munnen min, og like etter – forbausende fort! – gikk det for henne, og det sultne kjønnet hennes klemte så fast og spasmodisk om pikken min at det nesten gjorde vondt. Øynene hennes var lukket, og fra den glinsende munnen kom det bare støtvis: – ahh ouiiiii! – ahh ouiiiii! – ahh ouiiiii! – ahhh OUIIIIIIIIIIIIIIIIII! – hennes siste vellystskrik steg til et hyl, og dermed klarte jeg ikke å holde meg lenger, jeg heller, men sprøytet et års oppdemmet lidenskap dypt, dypt inn i henne. Det var den mest tilfredsstillende og – – mettende utløsningen jeg noen gang hadde opplevd!

Og det virket som om Yvette følte det på samme måte, for da vi falt sammen i hverandres armer og bare nøt orgasmens etterdønninger, ble vi bare liggende slik lenge, fitta hennes behold pikken min i en fast, klemmende – og kjærlig omfavnelse. Bare av og til følte jeg noen ufrivillige spasmer, men vår intime forening føltes nærmest – fullkommen.

Bare motvillig ga vi slipp på hverandre. Penisen min rakk å bli halvveis slapp før den gled ut av sitt lune rede, og Yvette kniste da hun fikk se den. Hun fattet mykt om den, kysset den ømt på tuppen og mumlet: – Du er den deiligste jeg har kjent – noen gang! Et kort øyeblikk lurte jeg på hvor mange hun kunne ha hatt – hun var jo en voksen, gift kvinne, men jeg spurte ikke.

Det var ihvertfall ikke vanskelig å gjengjelde komplimentet. – Tenk, jeg skulle akkurat til å si det samme, Yvette, mumlet jeg ned i det duftende håret hennes. – Jeg har ikke lyst til å gi slipp på deg, men jeg bør vel snart begynne å pakke. Dessuten kommer vel mannen din hjem snart også.

Pakkingen tok egentlig ikke så lang tid, men hun hadde tårer i øynene da jeg var ferdig. Hun laget i stand et lett kveldsmåltid, men ingen av oss var særlig sultne. Da vi reiste oss fra bordet, omfavnet hun meg – hardt – og hikstet mot brystet mitt:

– Jeg skulle ønske vi kunne tilbringe denne siste natten sammen – mon amour! Det var bare andre gang jeg hadde hørt henne bruke et fransk uttrykk. – Men mannen min kommer snart hjem, og jeg vet heller ikke når Juliette kommer. Hun sa hun skulle komme i morgen, men det kan hende hun kommer allerede i kveld. Hun var ganske opprevet sist jeg snakket med henne, og kunne ikke komme hjemmefra fort nok!

Jeg kysset henne varmt, og hun klynget seg inntil meg. Selv om vi nå begge var påkledd, var det ikke til å unngå at junior reiste sitt frekke hode innenfor buksene. Yvette kniste skøyeraktig da hun følte den mot maven sin, og berørte bulen med to fingre.

– Il est malin, ce truc-là, kniste hun skjelmsk. Det var utrolig fristende å trekke henne inn i sengen igjen og tilfredsstille den sulten vi begge følte, men jeg klarte å beherske meg.

Det var et hell at jeg hadde pakket såpass tidlig, for ektemannen kom relativt tidlig hjem. Forholdsvis edru var han også, og jeg tok et høflig, men ikke hjertelig farvel med ham. Deretter kjørte jeg til hotellet og booket meg inn for en uke.

– Kanskje det blir et par dager lenger, advarte jeg og resepsjonsdamen smilte. – Ikke noe problem, forsikret hun.

Jeg så ikke noe til Yvette denne siste uken. Hun var nok opptatt med søsteren sin. Men – to dager før jeg skulle dra hjem, ringte hun meg og spurte om jeg fremdeles var i byen. Da jeg sa ja, utbrøt hun raskt: – Jeg kommer opp til deg om fem minutter, er det OK, eller? Igjen svarte jeg selvsagt ja, litt spent på hvorfor hun hadde hørtes så hektisk ut i stemmen.

Bare tre minutter etter banket det på døren, så hun hadde nok stått i resepsjonen mens hun ringte, tenkte jeg. Jeg åpnet, og så snart jeg hadde lukket døren bak henne, kastet hun seg i armene mine og kysset meg – minst like lidenskapelig som forrige gang – som jeg trodde ville være den siste.

– Vær så snill, Herman! hikstet hun – jeg bare MÅ ha deg en gang til før du drar! Si at du vil – s’il vous plait?

Det var umulig å si nei – jeg hadde fått full ereksjon allerede mens vi kysset hverandre. Og denne gangen kledde hun ikke av seg engang – hun hadde skjørt og bluse på seg, og da hun la seg på sengen, trakk hun bare skjørtet opp til hoftene. Så kniste hun uskikkelig. – Vær så snill å ta av meg trusene, hva? Det tror jeg ikke du har gjort før.

Men det var kriblende spennende å gjøre det for første gang der på hotellrommet. Vi oppførte oss som to uskikkelige tenåringer, følte jeg, da jeg la meg over henne, fullt påkledd, og følte den herlige, silkeglatte stramheten lukke seg rundt pikken min.

Vi knullet hverandre, heftig, hardt og hektisk, men Yvette var så oppglødd at det gikk for henne to ganger før jeg slapp meg løs – og fylte henne til randen. Hun lo av fryd og hikstet ekstatisk: – Åååh, akkurat det jeg trengte! Tusen, tusen takk, Herman – elskede! slapp det ut av henne, men jeg regnet med at det skyldtes at hun var fullt tilfredsstilt.

Lakenet var blitt klissvått, men det var heldigvis en dobbeltseng, så jeg sov i den andre halvparten den natten – alene. Jeg klarte å runde av oppdraget mitt samme dag også, så jeg dro hjem sent på ettermiddagen. Til Yvette sendte jeg en kort tekstmelding: – Takk for all din gjestfrihet og omsorg. Jeg våget ikke å henge på noen hjerte- eller kyss-emoji, det kunne jo hende at mannen hennes lånte telefonen hennes før hun fikk slettet dem!
Historien fortsætter under reklamen

Dermed var oppdraget mitt i den lille byen sluttført, og jeg regnet ikke med å se henne igjen – uten kanskje ved tilfeldige møter.

Men skjebnen ville det annerledes, skulle det vise seg.

Læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

5 kommentarer

1. TSAA

   07/03/2024 kl 16:58

   Nice. Godt skrevet 8g en real cliff hanger.

   3+

   Besvar kommentar
2. Hood

   07/03/2024 kl 14:49

   Som alltid fra deg , en deilig sexy novelle. Håper du fortsetter med kapittel 2 Herman har jo ikke truffet Juliette.

   5 tjerner fra meg

   3+

   Besvar kommentar
3. Damernes Ven

   07/03/2024 kl 13:01

   Flot fortælling – varme ord – god rød tråd i det varme.

   ‘måske’ mere om skæbnens ville det anderledes og ‘hvad’

   TAK for indsatsen – Damernes Ven og brevven69@yahoo.dk

   2+

   Besvar kommentar
4. Reha

   07/03/2024 kl 12:23

   Det kunne godt ligne et oplæg til en opfølgning, det tegner ihvertfald godt. Du holder standarden som du plejer.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     07/03/2024 kl 13:45 - som svar på Reha

     Takk skal du ha, Reha. Vi får vel se! 😜

     2+

     Besvar kommentar