Statsministeren fikk gå ned på kne bak puffen. Hun bøyde seg fram over den, så hun sto på alle fire med puffen mot magen.

Forfatter: kinky1

Læs første afsnit

Statsministeren var den første som stilte opp på en offentlig tukting. Hun hadde selv tatt initiativet til den. Mannen hennes stilte også opp, for å gi sitt samtykke.

Dette skjedde på datoen da de nye lovene trådte i kraft. Lillian var igjen kledd i kort jakke, som var åpen, miniskjørt og støvletter. Fra talerstolen snakket hun entusiastisk om hvor glad hun var for at hun hadde en mann som elsket henne nok til at han jevnlig tuktet henne.

Hun fortalte om de nye lovene, der jenter og kvinner ble fratatt alle rettigheter, og om at alle rettigheter nå var forbeholdt menn. Landet hadde vendt seg bort fra den naturstridige feminismen og gjenetablert den naturlige orden, som var at mannen, den sterkeste, også var den som skulle bestemme. Jenter og kvinner måtte underordne seg for at familien og samfunnet skulle fungere på riktig måte.

Videre fortalte hun at for å markere den nye loven, som hun selv hadde lagt fram og fått vedtatt, skulle hun selv få oppleve en offentlig avstraffelse, for å vise at heller ikke hun var hevet over loven. Stolt fortalte hun at hun ikke visste hva som skulle skje med henne, men det var hun glad for. Da slapp hun å grue seg.

Mannen hennes kom fram. Hun snudde sida mot scenekanten. Sammen dro de vekk håret rundt øret hennes, for å vise at hun hadde et øremerke. Det hadde hun fått tidligere på dagen.

Et kamera zoomet inn, og det viste at området rundt sårene som ringene var trædd gjennom, var ømt og opphovnet. Bildet viste også at det på merket sto en A på den sida som vendte ut. Mannen hennes snudde på merket, så baksida ble synlig. Der sto det tallet én.

Han fant fram et kort, på størrelse med et kredittkort og et førerkort. Der sto det «A1» øverst. Under sto navnet hans og andre vitale opplysninger om ham.

Tidligere på dagen hadde hun blitt merket som den første. Bokstaven sto for ham som eier. Hun var hans slave nummer én, og heretter skulle det være tilstrekkelig identifikasjon. Fra nå av var navnet hennes egentlig uinteressant, og ville snart bli glemt.

De viste også fram et offentlig samtykkeskjema til publikum. Forsida var utfylt med hennes registreringsnummer og med ektemannens – eller eierens – detaljer. Lillian – eller A1, som hun egentlig het nå – fikk ikke se de mellomliggende sidene , men på baksida sto datoen, stedet og mannens underskrift.

På de sidene hun ikke fikk se, sto det hva han hadde samtykket til, sammen med navnene på de som skulle tukte henne. Det hadde blitt fylt ut uten at hun var til stede. Hun hadde tidligere på dagen skrevet under på den nye loven, sammen med presidenten. Ifølge den kunne verken hun eller noen andre jenter eller kvinner i landet, motsette seg å bli tuktet. Mennene som rådde over dem, bestemte alt.

Mannen gikk ut av scenen. Lillian sto alene igjen. Hun tok av seg jakken og skjørtet. Nå sto statsministeren der, naken, bortsett fra støvlettene.

To menn og ei ung jente kom inn. Jenta tok imot jakken og skjørtet og forsvant. De to mennene festet remmer rundt håndleddene hennes.

Fra taket ble det firt ned to vaiere. De ble festet til remmene rundt håndleddene hennes. Så ble de trukket oppover igjen og armene ble strukket ut til sidene. Nå var hun fastbundet og fullstendig hjelpeløs. Den unge jenta kom inn igjen med to floggere som hun ga til hver av mennene. Hun gikk raskt ut av scenen igjen.

De var i et nybygd amfiteater som lå ved havet, rett utenfor hovedstaden. Tidligere hadde det vært et markedsområde. Foran var det en strandpromenade og ei strand. Publikum kunne se både scenen og utover havet. Det var også satt opp storskjermer, der alle kunne se nærbilder av det som skjedde på scenen.

Hele området var gjort om til et fornøyelseskvarter for menn. For jentene som oppholdt seg der, var det ingen fornøyelse. Området ble kalt «abusement park».

Også de som befant seg utenfor selve amfiteateret, kunne på store skjermer følge med på det som skjedde på scenen der inne. Menn satt på stranda, på kaféer, barer og restauranter og fulgte med. På skjermene kunne de nå se statsministeren, bundet og naken.

De to mennene begynte å piske henne. Først slo de henne på ryggen og baken. Skrikene og stønnene hennes hørtes tydelig gjennom de store høyttalerne. Hun sto vendt mot publikum, men på storskjermene kunne de også se henne bakfra. De som satt langt ute på sidene, kunne se henne fra sida. På en storskjerm, kunne de også se henne skrått fra motsatt side.

Hun fikk mange slag. De to mennene slo annenhver gang, fra hver sin side, fra øverst på ryggen og ned til lårene. Hun ble veldig fort rød som en hummer over hele baksida av kroppen.

En av mennene ble avløst av en tredje, som kom inn og overtok floggeren. Han begynte å slå henne på framsida av kroppen, først på brystene, deretter nedover magen, til hoftepartiet og lårene. Den andre mannen tok en liten pause, før han begynte å slå henne fra motsatt side. Igjen ble hun slått på brystene, magen, hoftene og lårene. Til slutt var hun rød som en hummer også på framsida av kroppen.

Mannen som først hadde vært med på å binde henne og deltatt i piskingen, kom inn med en puff som han stilte foran dem. Vaierne som hadde holdt armene hennes strukket opp og ut til sidene, ble slakket ned igjen. De to som sist hadde pisket henne, løsnet dem fra remmene hun hadde rundt håndleddene.

Også hjemme og mange andre steder, satt menn og så på at statsministeren ble tuktet. Noen hadde også kvinnene sine der. Det var mennene som bestemte hva koner, døtre og tjenestepiker fikk lov til å se på.

Statsministeren fikk gå ned på kne bak puffen. Hun bøyde seg fram over den, så hun sto på alle fire med puffen mot magen. Brystene hennes hang ned foran puffen.

Hun så framover mot publikum. Over to hundre menn satt og så på at hun ble ydmyket. Hun var statsminister, men hadde innført lover som gjorde det lovlig å tukte henne.

Jenta som hadde kommet med floggerne, kom nå inn med to belter. Hun ga det ene til mannen som hun tidligere hadde gitt en flogger til, men som hadde gitt den fra seg og forlatt scenen, før han kom inn igjen med puffen. Det andre ga hun til mannen som sist hadde kommet inn på scenen.

De brettet beltene dobbelt og begynte å slå Lillian på baken. Igjen sto de på hver sin side og slo annenhver gang. Igjen gjallet smerteskrikene hennes utover hele arenaen og ut gjennom høyttalerne.
Historien fortsætter under reklamen

Statsministerens forvridde ansiktsuttrykk, og måten hun krøp sammen på, viste tydelig at dette var veldig smertefullt.

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?