Vikaren, del 3

Jo da, videoen min var vist 19044 ganger. Jeg hadde også fått veldig mange kommentarer. De fleste var veldig slibrige.

Forfatter: kinky1
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Vi avsluttet samtalen og jeg la ut videoen med en gang uten å se på den først. Jeg så at jeg hadde fått melding fra mamma om at hun var på vei hjem og at jeg måtte si ifra hvis det var noe hun skulle handle. Så jeg sendte melding til henne med spørsmål om hva vi skulle ha til middag.

Det drøyde litt før jeg fikk svar. Vi skulle ha grillpølser fordi det var på tilbud. Jeg måtte skynde meg å rydde rommet mitt og stelle meg, for jeg skjønte at hun hadde handlet og nå var hun snart hjemme.

Historien fortsætter under reklamen
sexlegetøj totalsex

«Fyr opp grillen er du snill!» kom det på melding fra mamma.

Etter maten satt vi og pratet, Hun spurte meg om jeg hadde lekser og sånt. Faktisk har vi ikke det, men det var jo noe jeg trengte å gjøre og som jeg trengte mammas hjelp til.

«Du må filme meg mens jeg gjør en challenge!» sa jeg til mamma.

«Det kan vel vente til jeg har drukket opp kaffen?»

«Ja, jeg må varme opp først, så det kan det.»

Jeg fant fram kamera, sjekket at det var nok strøm og nok minne og la det på bordet foran mamma. Så gikk jeg ned i kjelleren og løp i fem minutter på tredemølla. Før jeg gikk opp igjen, tøyde jeg litt.

Mamma hadde drukket opp kaffen og var klar med kamera. Egentlig ville jeg ha tøyd litt til, men mamma er ikke så veldig tålmodig. Jeg burde nok ha skiftet klær også, men det tenkte jeg ikke på en gang.

«Hva er det du skal gjøre?»

Jeg så at hun hadde satt i gang opptaket, så jeg snakket inn i kamera:

«Jeg skal gjøre five minute backbend challenge. Du må sette i gang nedtelling på telefonen min. Jeg gjør den klar, stiller den på fem minutter, sånn at du bare kan trykke på start når jeg sier ifra. Og så må du filme meg fra forskjellige vinkler. Du må ikke stoppe opptaket, du må filme i ett, men flytte på deg mens kamera går. Og så filmer du telefonen min av og til, sånn at minuttene blir med på videoen.»

Raskt gjorde jeg noen innstillinger på telefonen, sånn at den ikke skulle slå på skjermsparer og ikke gå i dvale. Så satte jeg nedtellingen på fem minutter, før jeg reiste meg og la telefonen på bordet foran mamma. Hele tida filmet hun meg.

«Når jeg er i posisjon, trykker du på play. Jeg skal si ifra.»

Jeg stilte meg midt på gulvet. Tøyde litt der jeg sto. Mamma hadde reist seg og filmet meg skrått forfra.

«Jeg klarer kanskje ikke posisjonen med en gang,» opplyste jeg.

Det er noen ganger vanskelig å gå i bro som det kalles. Jeg har gjort det mange ganger og noen ganger går det greit, men andre ganger er det sånn at jeg kan prøve igjen og igjen uten å klare det. Grunnen er at jeg får en følelse av å falle bakover og da reagerer kroppen med å knekke i knærne og legge seg over mot sida. Det skjer helt automatisk selv om jeg prøver ikke gjøre det.

Jeg svaiet litt bakover, rettet meg opp igjen og svaiet litt fra side til side. Det gjelder å finne fokus og tenke bevegelsen før jeg gjør den. Raskt strakte jeg armene i været, la meg bakover og så var jeg der.

«Nå, mamma!»

Det var veldig anstrengende, helt fra første stund. Jeg kjente at jeg burde tøyd mer. Med en gang måtte jeg begynne å løfte bena og strekke på dem.

Jeg har altså gjort øvelsen mange ganger, men aldri lenge om gangen. Det har bare vært en tøying som jeg har gjort i 20 eller 30 sekunder. I ettertid ser jeg at jeg kanskje burde økt til ett minutt først, så to, så tre og så kunne jeg kanskje gått direkte fra tre til fem minutter.

Mamma gikk rundt og filmet. Hun gikk ned på kne ved hodet mitt og spurte meg hvordan det gikk.

«Bra!» stønnet jeg.

Hun reiste seg igjen, gikk og filmet klokka, men hun sa ingenting. Like etterpå kjente jeg at jeg ikke klarte mer. Jeg prøvde virkelig å holde ut litt til, men det hjalp ikke, jeg bare knakk sammen.

Jeg lå der som et slakt. Mamma fortsatte å filme. Jeg hadde vondt overalt i kroppen. Det tok litt tid før jeg klarte å samle meg nok til å snakke:

«Hvor lang tid var det, mamma?»

«Nesten fire minutter…»

«Å ja, det er jo ikke dårlig.»

Like etter ringte alarmen og jeg måtte sette meg opp og skru den av. Mamma filmet fortsatt. Jeg måtte samle meg enda litt:

«Okei, jeg feila, men jeg skal prøve flere ganger og klare det til slutt. Ha det!»

Jeg vinket til kamera, kysset hånda mi og vinket en gang til. Mamma filmet litt til og så stoppet hun opptaket. Jeg tok kameraet fra henne.

Det var like før det skulle være nyheter på TV og dem ville mamma gjerne se. Etterpå ble vi sittende og se på en håndballkamp. Derfor var det ganske sent på kvelden da jeg kom til rommet mitt.

Jeg åpnet PC’en, først og fremst for å se hvilke fag jeg skulle ha neste dag, sånn at jeg kunne gjøre klar bøkene. Med en gang fikk jeg se et varsel. Jeg hadde “19k visninger”.

Jeg kunne ikke skjønne det. Hva skulle jeg ha fått 19000 visninger på? Det måtte være noe feil. Jeg klikket på varselet og kom til sida der jeg hadde lagt ut videoen tidligere på dagen.

Jo da, videoen min var vist 19044 ganger. Jeg hadde også fått veldig mange kommentarer. De fleste var veldig slibrige. Noen var også sånn at de skjelte ut «grisene» som hadde kommentert, for jeg var jo bare et barn, ifølge dem. Og så var det noen som mente at jeg ikke burde lagt ut videoen.
Historien fortsætter under reklamen

Noen av kommentarene var bare en link. Jeg kikket på den av dem og fikk med en gang se en mann som onanerte og kom:

«Takk!» stønnet han.

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?

Giv feedback:

Giv stjerner: - Skriv en kommentar
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (31har stemt 4,23 af 5)
Loading...

Send kommentar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.