Jeg var veldig kåt da jeg gikk i åttende klasse. Det begynte jo litt før egentlig……

Forfatter: kinky1

Jeg var veldig kåt da jeg gikk i åttende klasse. Det begynte jo litt før egentlig. Jeg var vel elleve år første gangen jeg virkelig opplevde at det gjorde godt.

Det var en kveld jeg skulle se på TV og lillebroren min hadde sett på barne-TV og så skulle han gå og legge seg. Så da fikk jeg overta. Det lå et teppe i sofaen som lillebroren min hadde hatt over seg.

Jeg løftet teppet, men så ikke i den retningen. Samtidig som jeg satte meg, plukket jeg opp fjernkontrollen og begynte å skanne kanalene. Da kjente jeg at jeg satte meg på noe hardt.

Først og fremst ville jeg finne ut hva jeg skulle se på og så kunne jeg finne ut hva jeg satt på etterpå. Så jeg flyttet meg ikke med en gang, selv om det var litt ubehagelig. Det tok litt tid å finne det rette programmet og da jeg var ferdig med det, merket jeg at det faktisk gjorde godt i kroppen og at det var det at jeg satt på noe hardt som gjorde det. Så jeg ble sittende.

Lillebroren min hadde hatt med en av lekebilene sine i sofaen, en matchbox-bil, og tydeligvis glemt den igjen. Og nå satt jeg på den. Den fylte kroppen min med sødme eller hva det heter. Jeg tok med meg lekebilen på rommet mitt da jeg gikk og la meg, men jeg gjorde ikke noe mer med den om kvelden.

Dagen etter da jeg kledde på meg, for å gå på skolen, fikk jeg en idé. Jeg puttet den i trusa. Da jeg spiste frokost merket jeg ikke så mye til at jeg hadde den der, for den var foran og ikke under meg.

På vei til skolen gled den ned i skrittet. Da jeg satte meg etter å ha hilst på læreren i første time, gjorde det med en gang vondt. Men jeg kunne ikke gjøre noe med det, følte jeg, så jeg ble sittende. Etter hvert gjorde det litt godt, selv om det fortsatt også var vondt. Ut over dagen ble det mer og mer godt og ikke vondt lenger.

Faktisk gjorde det godt dagen etter også, selv om jeg ikke hadde bilen i trusa. Bare fordi det var ømt der, kjente jeg stoffet i klærne mine og stolen på en helt annen måte og det var godt. Så jeg satt litt urolig og fikk tilsnakk for det.

På slutten av sjuende var jeg kåt hele tida og det fortsatte da jeg begynte på ungdomsskolen. Det var en vikar der som var sønn av en av de kvinnelige lærerne og han var dødskjekk. Jeg fikk et slags rush i kroppen hver gang jeg så ham.

Han het Lino. Ofte var han med oss og spilte spill og sånt i friminuttene. Mange ganger var det sånn at han sa at det var hans feil når det egentlig var min feil at spillet stoppet. Det var snilt av ham, syntes jeg og det gjorde at jeg følte at han likte meg.

Det var ikke ofte vi hadde ham som vikar. Han var mest på tiende trinn tror jeg. Jeg husker at vi hadde ham i en fransktime og en time i klassen. Da var jeg kjempekåt, klarte nesten ikke å sitte i ro på stolen, eller rettere sagt, jeg hadde nesten ikke rumpa nede på stolen. Det var ikke så veldig uvanlig. Noen av lærerne lurte på om jeg hadde ADHD, siden jeg var så urolig, men jeg var bare kåt.

De andre lærerne kjeftet på meg for at jeg var urolig, men han gjorde ikke det. Faktisk, i den timen han var i klassen, falt jeg av stolen også. Men han var like blid, sto bare og så på meg da jeg lå der og da jeg reiste meg igjen. Det var flaut, men samtidig var det deilig at han så på meg sånn som han gjorde.

Han forsvant. Det var kjempeleit. Han studerte egentlig i Trondheim og hadde bare tatt seg en pause fra studiene.

I mars kom koronapandemien. Plutselig ble skolen stengt og vi skulle ha fjernundervisning. Da dukket han opp igjen og han underviste fra hybelen sin i Trondheim.

Han skulle ha oss i fysisk midt på dagen og i lesestund på slutten av dagen. Det var fordi gymlæreren vår hadde flere klasser og alle hadde fysisk samtidig midt på dagen. Og norsklæreren vår hadde også to klasser og begge hadde lesestund på slutten av dagen.

I fysisk var det noen dager sånn at vi skulle gå tur og så måtte vi ta bilde og sende for å bevise at vi hadde vært på tur. Noen dager skulle vi rydde rommet og noen dager skulle vi ha yoga eller gjøre gymnastikkøvelser inne. Jeg var fortsatt i senga da han hadde oppstartsmøte før fysiskøkta og selv om jeg var i senga var jeg våken i hodet fra før, men når han så inn i kamera og snakket til meg, våknet kroppen min også.

De dagene vi hadde fysisk ute la jeg meg ikke i senga etterpå, men satt ved pulten i den andre økta. Men i lesestunda la jeg meg i senga igjen, men med klærne på de dagene som jeg hadde vært ute. Jeg liker best å ligge å lese.

Han sa sånn at vi bare skulle sende melding eller ringe hvis vi lurte på noe. Jeg synes at det egentlig er lenge å lese i 40 minutter, så jeg var flere ganger inne på tanken om å ringe ham, bare fordi jeg ville snakke med ham. Men jeg gjorde det ikke før jeg var ferdig med å lese den boka jeg holdt på med.

Jeg hadde trange jeans på meg og ei t-skjorte. Det var ganske varmt i rommet, for sola sto rett inn, selv om gardinene var trukket for. Jeg plasserte PCen foran meg i senga, trykket på ringesymbolet og fant fram hodetelefonene mens jeg ventet på at han skulle svare.

Det tok ei lita stund, så jeg rakk å ta på meg headsettet og slå på kamera. Jeg flyttet PC’en litt lenger unna, satte meg med to puter bak ryggen inntil sengegavlen og spredte bena. Med en gang han svarte, hadde han ikke kamera på, men så slo han det på og ansiktet hans fylte nesten skjermen.

Jeg ble varmere med en gang bare av å se ham og høre stemmen hans. Han spurte om det var noe jeg lurte på. Jeg sa at jeg bare ville prate litt.

Han fortalte om livet sitt i Trondheim, om at han ikke gikk på forelesninger, men bare så dem på video og så hadde han videokonferanser med de andre studentene, han leste og han skrev oppgave. Og så underviste han oss innimellom. Jeg syntes det hørtes mye ut og han sa at det var det også, men sånn var det bare.

Jeg ble både mer avslappet og samtidig yr i kroppen av å snakke med ham. Det kriblet, mest nederst i kroppen, men egentlig i hele kroppen. Jeg fikk lyst til å gjøre noe og så fikk jeg en idé:

«Har du hørt om icecube challenge?» spurte jeg.

«Nei, hva er det?»

Med en gang ble jeg flau og angret litt på at jeg hadde sagt det, men jeg følte at det ikke var noen vei tilbake. Grunnen til at jeg hadde tenkt på det var at jeg var så varmt. Jeg kjente at svetten rant på innsida av genseren og jeg var også veldig klam i skrittet, kjente jeg.

«Det er at man putter en isbit i fitta…»

«Hvorfor det?»

«Det er jo en challenge, en utfordring, at man skal gjøre noe som er litt drøyt for å vise hvor tøff man er…»
Historien fortsætter under reklamen

«Okei… har du gjort det?»

«Nei, men jeg lurer på å gjøre det…»

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?

4 kommentarer

1. kinky1

   07/05/2020 kl 9:56

   Takk, alle sammen! Jeg har postet fortsettelse nå.

   0

   Besvar kommentar
2. Damernes Ven

   29/04/2020 kl 11:45

   TAK og TAK..!!

   **Vil dere ha fortsettelse?**
   Mit svar ER entydigt.. JA og JA TAK

   altså jeg har været i Norge flere, mange gange…
   har (havde…) en ven i mange år som talte norsk – og jeg forstod “norsk” i tale… men jeg erkender rødmende, at jeg må bruge Google oversæt..

   OG dermed må jeg jo erkende, at jeg har rejsning.. som +65-årig

   Jeg “kræver” at få mere… og “straks”..
   TAK & TAK og eet stensikkert 5-tal…
   din Damernes… og DIN Ven + brevven69@yahoo.dk

   0

   Besvar kommentar
3. OnkelWaldo

   29/04/2020 kl 10:07

   Tjaaaaa – kan sikkert bli artig, dette her! Lurer på hva læreren skal gjøre med SIN isbit – teipe den fast på toppen av pikkhodet, kanskje? ? ?

   0

   Besvar kommentar
4. Sven

   29/04/2020 kl 8:37

   ja tak! Lækker historie

   0

   Besvar kommentar