Dette var altså en slags fortsettelse på The deep throating challenge som allerede hadde pågått noen år, men stadig gikk nye runder.


Forfatter: kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Logikken i det var at de ønsket å vente med vaginalsex, være jomfruer så lenge som mulig, men de ønsket å være klare for analsex. Da gjaldt det å øve. Fra før hadde de øvd på oralsex ved å ta agurker, dildoer og andre lange gjenstander i halsen.

Dette var altså en slags fortsettelse på The deep throating challenge som allerede hadde pågått noen år, men stadig gikk nye runder. Vi hadde ingen problemer med den. Det kunne neppe skade at jentene øvde seg på å suge på ting. Derimot hadde vi som policy at vi ikke penetrerte noen under fjorten, annet enn i munnen.

Nå var det nok en gang helsemyndighetene som henvendte seg til oss. Igjen var tankegangen at jentene ville gjøre det uansett. Da var det best om de fikk veiledning av oss til å gjøre det på en trygg måte.

Vi hadde allerede dispensasjon fra den seksuelle lavalderen, som ellers var tolv år. Så lenge det var utdanning, kunne jentene være så unge som ti år. Det var vi selv som valgte å ikke penetrere jentene før de var fjorten. Nå ble vi altså bedt av myndighetene om å gå bort fra den selvpålagte regelen.

De ønsket at vi skulle reise rundt til skolene og veilede frivillige jenter. I tillegg skulle vi lage informasjonsvideoer som også skulle være beregnet på unge jenter. Og vi hadde lov til å lage porno for våre medlemmer.

Noe av bakgrunnen for trenden var at jentene så på tegnefilmer som var porno, såkalt hentai, som var en genre som opprinnelig kom fra Japan, men etter hvert ble laget over hele verden. En variant innenfor den genren var at det var skolejenter som fistet hverandre analt. Det så veldig livaktig ut, men var altså tegnefilm. Jentene hadde ofte skjorte og korte skjørt på seg, men skjorta var åpen, slik at brystene var synlige, og de hadde ikke truse på seg.

I de fleste videoene var det bare jenter. Hvis det var menn med, var det voksne menn, og jentene utførte oralsex på dem. Da var det deepthroating, ofte tvungen. Det kunne være at mannen tok tak i hodet til jenta og presset seg videre inn. Eller det kunne være to jenter og den ene ble tvunget, mens den andre var den som tvang henne. Da var det også ofte sånn at den jenta som var den dominante, fistet den jenta som ble tvunget analt.

Det var også solovideoer, der ei jente fistet seg selv. Noen ganger kunne det være tre jenter, der ei av dem fistet de to andre samtidig. Det var også mer ekstreme videoer med dobbel fisting eller at hele armen, eller andre store gjenstander, ble presset inn.

Vi hadde sett videoene med de unge jentene. De lå som oftest på sida og fingret seg selv, mens de så inn i kamera. Vi hadde også sett videoer der det var flere jenter til stede, men det var som oftest bare ei som fistet ei av de andre jentene, mens de andre så på og filmet.

Allerede før vi hadde bestemt oss, begynte søknadene å strømme inn. Noen hadde spredt i sosiale medier at vi hadde tenkt å lage en serie der vi ga kurs i anal fisting. Vi var ikke i tvil. Det måtte gjøres.

Da det var offisielt, strømmet det enda flere søknader inn. Vi kontaktet skolene og vi kontaktet foreldrene. Det var mest praktisk å samle foreldrene på et foreldremøte, med noen av våre agenter til stede.

Vi hadde samtaler med helsemyndighetene der vi drøftet hvordan vi skulle gå ut med tilbudet. Fra vår side ville det være store utfordringer med det å skulle besøke mange skoler på kort tid. Vi kom til at det som passet best for oss, var å ta en skole i uka.

Helsemyndighetene mente at det var veldig forskjellig fra skole til skole hvor mange som var omfattet av trenden. Vi valgte å gjøre som vi pleide. Det skulle være jentene selv som søkte, og vi prioriterte de skolene der det var mange søkere. De andre satset vi på å nå på andre måter.

Sammen med helsemyndighetene gikk vi ut med tilbudet om trygg gjennomføring av utfordringen. De som ønsket å få besøk av oss, måtte sende inn søknadsvideo og hver enkelt jente måtte gjøre det selv. Vi var inne på tanken om å advare mot å eksperimentere på egen hånd, men valgte å ikke gjøre det. Det kunne virke mot sin hensikt. Dessuten, det at vi gikk ut med et tilbud som vi betegnet som trygt, fortalte indirekte at det også fantes utrygge måter.

I søknadsvideoen sto jentene foran kamera og fortalte om seg selv og hvorfor de søkte. De hadde som oftest på seg en lang genser eller trøye. På et tidspunkt ville de løfte armene og vise at de var nakne under. Og så ville de snu seg og vise rumpa. De ville legge ei hånd i rumpesprekkene, trekke rumpeballene fra hverandre, og vise fram anusåpningen. Mange ville også stikke inn en finger eller to.

Det overrasket oss litt hvor unge flertallet av søkerne var. De fleste var i elleve- og tolvårsalderen. Det var også mange tiåringer, flere enn det var tretten- og fjortenåringer og en del niåringer.

Etter nye drøftinger med helsemyndighetene, fikk vi nok en dispensasjon. Vi kunne ta med niåringer, hvis de hadde begynt i femte klasse, altså at de var i samme årskull som tiåringene, som vi allerede hadde lov til å ta med. Tanken var at, om de ikke fikk være med, mens barn som de anså som jevnaldrende, fikk lov, økte faren for at de ville eksperimentere på egen hånd. Og det var en fordel å nå dem så tidlig som mulig. Det var større og flere risikoer jo tidligere de begynte. Helst ville helsemyndighetene ha stoppet dem, om de kunne, men det så de på som umulig og nytteløst.

Søknadene strømmet inn. Det at vi hadde gått ut med tilbudet, forsterket trenden. Når noen hadde søkt, utfordret de også andre jenter på samme skole og i nærområdet til å søke.

Vi hadde frivillige som fortløpende så gjennom videoene og registrerte dem på de forskjellige skolene. De merket seg også om noen av søkerne var spesielt interessante. Vi hadde oversikt over hvilken skole som til enhver tid hadde flest søkere og om det var noen spesielt interessante søkere der.

Nå begynte planleggingen for alvor. Vi satte opp ti skoler som skulle være de første som fikk besøk. Hver av dem fikk besøk av et team med agenter som først tok kontakt med skolen, for å få dem til å hjelpe oss med å arrangere et foreldremøte. Helsemyndighetene hadde også sendt ut skriv der de ba skolene om å samarbeide med oss.

Så fort det var sendt ut innkalling til foreldremøte, spredte det seg raskt blant elevene at vi ville komme til dem. Det fikk enda flere til å søke. Samtidig planla vi detaljene sammen med skolen.

Etter foreldremøtet satt agentene i møte med hvert enkelt foreldrepar. De måtte samtykke og skrive under kontrakt. Som vanlig utbetalte vi penger når kontrakten var underskrevet.

I neste omgang kalte vi inn elevene til møte. Her var det et kamerateam til stede. Jentene var først samlet og fikk informasjon om opplegget.
Historien fortsætter under reklamen

I neste omgang måtte hver enkelt skrive kontrakt med en av agentene. Vi gjennomførte også intervjuer med jentene i etterkant av dette møtet.

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?

2 kommentarer

1. Ok

   08/10/2025 kl 2:58

   Ja den kan da ikke slutte her.

   2+

   Besvar kommentar
   • kinky1

     10/10/2025 kl 13:00 - som svar på Ok

     Takk! Jeg har postet fortsettelse nå.

     0

     Besvar kommentar