– Jeg venter med å kalle den «fitte» til du har tatt møydommen min, OK?…

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

De hadde sovnet i armene til hverandre, alle tre, og den eneste som var litt misfornøyd, var Tanja – for at hun fremdeles var jomfru! Men da Anders våknet morgenen etter, var hun ihvertfall LITT blidere – fordi Leah hadde forlatt dem i løpet av natten og lagt seg i sin egen seng.

Tanja våknet litt før Anders og tuslet søvndrukken ut på toalettet. Hun hørte stemmer fra kjøkkenet, kikket såvidt inn, så øyeblikkelig hvem det var og skyndte seg inn til Anders igjen. Hun rusket i skulderen hans. – Anders, Anders, du må våkne! insisterte hun med hviskende stemme. – Pappaen til Leah har kommet!

Anders bråvåknet, og Tanja kniste. – Ta det med ro, Anders – da Leah åpnet for ham, hadde hun bare truser på seg – det har hun fremdeles, hihihihi! – men ikke behå, så han stefaren hennes fikk jo noe pent å se på – hun senket stemmen konspiratorisk og hvisket: – men jeg tror han har sett puppene hennes før, altså, for Leah er fæl til å flørte med ham! Se her er boksershortsen din – Leah har snart frokosten ferdig. Jeg går og hjelper henne, jeg!

Da Anders hadde kledd på seg, vasket ansiktet og kom inn på kjøkkenet, ble han møtt av to livlig skravlende jenter og en vennlig, men litt forlegen mann på hans egen alder – så det ut til. Begge jentene var nå skikkelig – men lett påkledd, og Anders fikk også inntrykk av at Leah var «fæl til å flørte» med den stakkars mannen – som altså ikke var stefaren hennes, men kjæreste med moren hennes. Det var lett å se at mannen hadde godt med penger, for selv om han var enkelt kledd, var det kvalitetsplagg, alt han hadde på seg. Han presenterte seg som Hans Jørgen og hadde et fast håndtrykk og et gråblått, direkte blikk, som Anders straks fant sympatisk.

Samtalen gikk om helt dagligdagse ting – rimeligvis, siden de ikke kjente hverandre noe særlig, og Anders prøvde å holde praten så nøytral som mulig. Jentene, derimot, hadde ingen hemninger i så måte, og Anders fikk et lite sug i maven da han fortalte at han var naboen til Tanja og familien hennes. Tanja brøt straks inn med: – Ja, Anders, stakkar, fikk rent sjokk da han kom på besøk til oss første gang, og vi jentene stormet inn på kjøkkenet, splitter nakne! Vi er nudister, skjønner du, la hun forklarende til. – Men jeg hadde ALDRI vært praktiserende nudist, innskjøt Anders, – så, ja – jeg ble nok ganske overrasket.

Hans Jørgen smålo, og smilerynkene bredte seg i vifteform utover fra øyekrokene hans. – Passert femti, antagelig, anslo Anders. – Min første kone var også praktiserende naturist – han la litt ekstra vekt på ordet – og vi har feriert både på Skiathos og Cap d’Agde – og i Danmark, smilte han. Tanja ble begeistret. – Å jaaaa, VI har også vært i Cap d’Agde, sprudlet hun. – Søsteren min vant en premie der – hun er veldig pen! skrøt hun.

– Det er jo du også! blunket Hans Jørgen, – begge to, forresten, la han skyndsomt til, men Leah gjorde en furtende trutmunn. – Det har du ikke sagt til meg før, så!

– Kan jo ikke gjøre moren din sjalu, vet du! humret Hans Jørgen og strøk henne mykt over håret. Tanja tittet megetsigende på Anders, han ante hva hun tenkte!

Da de brøt opp fra frokostbordet, tok Anders ham varmt i hånden. – Hyggelig å treffe deg, Hans Jørgen. Jeg får nok komme meg videre dit jeg egentlig hadde tenkt meg.

– Jeg blir med deg! erklærte Tanja bestemt. Anders ristet på hodet. – Ikke så smart, Tanja, innvendte han. – Turid vet antagelig at du er sammen med Leah og familien hennes – her – og jeg tok ikke med meg telefonen engang. Jeg vet av erfaring at den ikke har dekning her oppe!

– Men jeg har satellittelefon! smilte Hans Jørgen. – Du kan ringe moren din på den, Tanja!

– Å jaaaa, tusen takk! jublet Tanja og grep ivrig telefonen som Hans Jørgen rakte henne. Hun pratet ivrig med Turid et par minutter, så rakte hun telefonen til Anders. – Mamma sier at det er helt greit, smilte hun triumferende. Anders overtok.

– Hei, Turid, ja, nå har pappaen til Leah kommet, så nå blir hun ikke alene, selv om Tanja blir med meg. – Mamma kommer ikke før i morgen, likevel, hørte han Leah mumle i bakgrunnen.

– Hyggelig det, Anders, lød Turids varme stemme i den avanserte telefonen. – Du vet jo hva du må passe deg for, ikke sant? tilføyde hun lattermildt. Anders ble litt forlegen, og var glad for at ingen andre kunne høre henne. – Eehhhh, joda, Turid, jeg er klar over det! stammet han. – Hvordan står det ellers til med deg – og de andre jentene?

– Å, det går fint med dem, bortsett fra at de – eller vi – savner litt – mannlig oppmerksomhet – av og til! lo hun.

Den ertende latteren hennes sendte varme ilninger gjennom ham. Det var lenge siden de to hadde kost seg i dobbeltsengen hans – Pernille og Vicky hadde vært de to siste – hver for seg – og før det hadde han tilbrakt en hektisk natt med politikvinnen Anne. Der kom han forresten på noe han måtte huske!

– Vi er hjemme om et par dager, Turid, la oss snakke nærmere sammen da, hva? Da er det jo fortsatt litt igjen av påskeferien.

– Greit, det, Anders, vi snakkes! Det lød et klikk da hun slo av telefonen. Anders på sin side rakte det dyre apparatet til Hans Jørgen. – Tusen takk for lånet, Hans Jørgen. Det må sannelig være godt å kunne snakke med venner og familie hvor enn man er i verden, hva?

– Ja, ikke minst av hensyn til forretningene, smilte den andre. – Er det lov å spørre hva du driver med? undret Anders.

– Jada, ikke noe problem – jeg er manager for et par hedgefond. Anders smilte og blunket. – Da skjønner jeg godt at du ikke har noen økonomiske problemer! humret han.

Den andre lo med og slo ham på skulderen. – Si ikke det – faktisk er det noe av en balansekunst – for ikke å si risikosport – særlig i disse dager. Smilet hans var litt anstrengt, merket Anders. – Det har gått bra hittil, men akkurat nå er jeg i ferd med å trekke meg ut og begynne med noe annet.

Anders hevet øyebrynene spørrende. – Det ville føre for langt å gå nærmere inn på det akkurat her og nå – og jentene våre ville falle i søvn før vi var halvferdige! Han blunket spøkefullt og la en kjærlig arm om skulderen til Leah. – Men vi kan gjerne ta en prat en annen dag. Ha en fin tur – – er det lengre innover dere skal? Anders nikket. – Fem-seks kilometer lengre – jeg håper du klarer å henge med, Tanja?

Hun smilte overlegent. – Hah! – jeg skal nok klare å løpe fra deg, så! De andre lo, og Anders skjønte at det var en spøk. Hun visste jo at han ofte tok lange løpeturer sammen med Anne.

De tok seg god tid og pratet hyggelig sammen på veien. Tanja var riktig flink på ski, og selv om de bare holdt et rolig rusletempo, merket han at hun hadde god skiteknikk. Han roste henne, og Tanja smilte fornøyd. – Jeg har blitt med i skiklubben, fortalte hun, – og vi har en riktig flink trener, som var med på skilandslaget da hun var yngre.

Plutselig stanset hun, hvilte på stavene og kniste ertende mot ham. – Musa hennes var litt rød og hoven i dag tidlig, Anders – var det to eller tre ganger du pulte henne? Anders rødmet forlegent. – Ehhhh – hun var jo ganske ivrig til å ri, så – – jeg tror det gikk for henne to ganger. – Jeg tror det var tre! insisterte Tanja. – Og du sprøytet i henne – ihvertfall to ganger – og nå til natten kommer nok den kåte stefaren hennes til å gjøre det samme, tenker jeg!

Anders husket hva Leah hadde mumlet i bakgrunnen mens han snakket med Turid. – Mener du virkelig at – Hans Jørgen – og Leah – – – ? Han var lettere sjokkert, der han sto.

Tanja nikket bestemt, øynene glødet av sladrelyst. – Mmmm – altså, de har ikke GJORT det – ennå, for du tok jo møydommen hennes nå i natt, ikke sant? – plutselig knakk hun sammen i latter – men Leah sier at han – flørter med henne når moren hennes ikke er der – og kysser henne – og kiler henne på puppene, og – –

Hun stanset brått og så alvorlig på Anders. – Altså, dette må være en HEMMELIGHET, altså – en skikkelig en – like hemmelig som det du gjør med – med Veronica – og Pernille – – og sånn?

Anders nikket og rynket brynene. – Selvfølgelig, Tanja! Jeg er ikke den som farer med sladder – eller anmelder noen – så lenge han ikke bruker tvang eller noe?

Tanja kniste. – Det gjør han IHVERTFALL ikke, så! Han ble veldig forskrekket for noen uker siden – da hun tok på pikken hans for første gang! Anders sperret opp øynene i forbauselse. – Bare utenpå buksene, altså! innskjøt Tanja skyndsomt, – men tre dager senere, da de var alene sammen igjen, da tok hun den HELT ut – og runket den! Stakkars Hans Jørgen fikk nesten sjokk, lo hun skøyeraktig. – Og i natt hadde hun tenkt å la ham få møydommen hennes – hvis ikke du hadde vært først ute! Hun brast ut i en hjertelig og klingende latter. – Derfor håper jeg at hun ikke er ALTFOR øm i den kåte, lille musa si!

Anders måtte smile, han også. Han kysset henne ømt på den smilende munnen, så grep han stavene og de gled rolig videre. Rundt dem glitret den hardfrosne snøen i påskesolen, og den blå marshimmelen hvelvet seg over den. Tanja vendte det blussende ansiktet oppover, og smilet hennes fortalte at hun tenkte det samme som han: – for et deilig påskevær!

Like før de kom frem til hytten, stanset Anders og pekte med skistaven. – Her pleide vi å øve oss på å kjøre slalåm da jeg var gutt, fortalte han. – Det er akkurat passelig bratt, og skråningen flater ut der nede, så det er lett å stanse også.

Tanja lente seg på stavene og kikket nedover og oppover den lange, slake bakken. – Men det er jo ingen skiheis her, smilte hun, – så da må jeg tråkke meg hele veien opp hit igjen!

Anders lo og rusket henne lett i de lyse lokkene. Det var såpass mildt at hun hadde løsnet skiluen og latt den bli hengende etter stroppen bak nakken. Med de blussende røde kinnene, de smilende, blå øynene og det viltre, lyse håret var hun som et reklamebilde for frisk, norsk skiglede! Han pekte fremover langs sporet de hadde fulgt. – Hytten vår ligger litt lavere enn der vi står nå, forklarte han. – Hvis vi fortsetter bare ca. hundre meter, så er det nedoverbakke nesten helt frem. Så hvis du kjører herfra og ned på den sletten der, så, kan du bare gå skrått bortover til venstre, så kommer du rett bort til hytten, så å si helt uten oppoverbakke.

Tanja lo av fryd da hun klarte å stå hele bakken ned uten å falle, og hun hadde nok fart til å svinge bortover mot hytten til Anders også. Da han kom frem, sto hun utenfor, rødkinnet og smilende, og tok av seg skiene. – Det er veldig koselig her også! skrøt hun, mens hun kikket rundt seg, – selv om det ikke ser fullt så – så, hva heter det – – ? luksu- luksuriøst ut som hos Hans Jørgen. – Ja, jeg trives godt her, jeg, smilte Anders, – selv om jeg ikke er her så ofte, riktignok. Her kan du velge mellom to soverom, og der borte i annekset har jeg to til!

– Jeg har allerede valgt meg et jeg! smilte Tanja med et lurt glimt i øyet, og det var helt overflødig for Anders å spørre hva hun mente med det! Men han regnet med at han måtte stålsette seg når natten falt på!

Men da de hadde lagt seg – i samme seng, selvsagt! – og med Tanja splitter naken – selvsagt! – overrasket hun ham positivt ved å legge de spinkle armene om nakken hans og kysse ham på munnen – varmt, men ikke så sugende og lidenskapelig som han hadde ventet – og fryktet!

– Mamma sier at jeg skal være snill med deg! mumlet hun mot kinnet hans, – og ikke prøve å – «forføre» deg, var det ordet hun brukte, – Tanja kniste ertende – så derfor skal jeg nøye meg med å slikke på den flotte – penisen din, og du skal få lov å slikke – tissen min – sånn at jeg får det deilig – også! Plutselig lo hun, høyt og ertende. – Jeg venter med å kalle den «fitte» til du har tatt møydommen min, OK? Anders rødmet, men nikket smilende. – Vi kan vel lage en sånn – 69, kan vi ikke det, da? – det har vi jo gjort før også. Du liker det, ikke sant?

Anders lo og kysset henne varmt på den lille, søte munnen. – Joda, Tanja, jeg liker å kile den lille, hårløse sprekken din med tungen! Den er riktig – slikkevennlig – er den!

Tanja lo smigret, og deretter tok de seg god tid med å kjæle og kose med hverandre. Hun utstøtte små, gispende lyder og opphissede utrop mens Anders studerte den lett oppsvulmede, vesle åpningen hennes inngående, småslikket den så hun hylte høyt og var litt fornøyd med seg selv da han fant ut at han slett ikke følte noen uimotståelig trang til å gjennombore den med det solide lemmet sitt – som Tanja fant stor fornøyelse i å erte og pirre og hisse med den lekne, lyserøde tungespissen sin. Det gikk rykninger gjennom de slanke hoftene gang på gang – hun stønnet – MMMMMM! – MMMMMM! – MMMMMM! – gang på gang – men dempet, fordi hun hadde munnen full! Anders følte at Tanja gikk oppriktig inn for å få ham til å sprute i munnen sin og hun holdt ham fast da han prøvde å trekke seg ut før det gikk for ham. Til slutt – da han ikke klarte å holde seg lenger – bare MÅTTE han lukke øynene, stønne overgivent og spenne hoftene, slik at det følsomme pikkhodet støtte mot baksiden av munnen hennes. Tanja svelget unna så godt hun kunne, deretter smilte hun triumferende, med sædflekker på både kinn og hake og frydet seg over Anders’ bekymrede ansiktsuttrykk. – Ble du forskrekket, vennen min? mumlet han andpustent. – Var det ekkelt? Overrasket jeg deg?

Tanja ristet på hodet. – M-mm! – neida, ikke ekkelt i det hele tatt – og så visste jeg jo hva som ville – komme! Hun lo ertende. – Jeg har jo hørt litt på når de andre har snakket om det, da – og alle liker smaken av sæden din, Anders – både Turid, Anne, Vicky, Veronica, Ellen – og Pernille! Og etter i natt – Leah også, regner jeg med!

Hun lo av det forferdede ansiktsuttrykket han satte opp. – Herregud! – jeg håper ikke Pernille har skravlet om det til alle og enhver! Det – det som skjedde med henne – der på festen – det – det var nærmest et uhell – – det var jo noe som aldri burde ha skjedd!
Historien fortsætter under reklamen

– Det var noe hun ville selv, Anders! beroliget Tanja. – Og hun har bare betrodd seg til Leah – og Leah har BARE fortalt det til meg. Så du kan være helt trygg, Anders – alle vi jentene liker deg – veldig godt, og ingen av oss ønsker å lage vanskeligheter for deg! Så lo hun ertende. – Jeg vet forresten at de to kåte kaninene besøkte deg dagen etter Veronicas bursdag – og at du tok møydommen på Pernille! Anders var forlegen, men visste ikke helt hva han skulle svare. Men minnet om de forbausende store, faste og spente ungikebrystene til Pernille – når de gned seg rytmisk mot brystkassen hans – eller fylte de kjærtegnende hendene hans – fikk det alltid til å krible litt ekstra i ham. Han var sikker på at hun ville være villig neste gang de møttes også!

Før de sovnet, hørte han at hun lo lavt mot skulderen hans. – Jeg er SIKKER på at den kåte Leah ligger og spriker med bena under Hans Jørgen akkurat nå! kniste hun. – Eller så sitter hun og rir på pikken hans! Hvor mange ganger sprøytet DU i henne, Anders?

Hun visste jo svaret, spurte bare for å erte ham, og Anders mumlet bare noe uforståelig. Etter å ha utvekslet noen flere varme kyss, sovnet de, kinn mot kinn og tett sammenslynget.

Etter frokost neste morgen stakk Anders ut en enkel slalåmløype for henne i den lille bakken og ga henne noen gode råd. Hun falt to ganger under det første forsøket, men den andre gangen holdt hun seg på bena helt til hun stanset foran ham med blussende ansikt og skinnende øyne. – Jeg klarte det! jublet hun. – Så du det, Anders?

Han klappet henne på skulderen. – Jada, Tanja, du var riktig flink. Du vil vel kjøre litt mere, vil du ikke?

Men Tanja svarte ikke. Hun pekte bortover til høyre for seg. – Anders, se der – de fotsporene var ikke der i går! Og fotspor – HER – det er ikke noen vei i nærheten, er det vel, Anders? Folk går vel mest på ski her, ikke sant?

Han nikket. – Du har helt rett, Tanja! Sannelig er du observant også! Hun smilte stolt, og Anders satte skiene sine i bevegelse. – Jeg tror jeg tar en tur og ser etter, jeg. Til fots tråkker folk fort igjennom denne halvråtne skaren, så de kan ikke ha kommet særlig langt!

Tanja fulgte like etter ham, og det viste seg at det var bare ett menneske som hadde gått der, og laget et litt slingrete og ustøtt spor. Det kom fra den lille dalen lengre nede og endte bare femti-seksti meter fra den lille bakken Tanja hadde kjørt i, ved et primitivt, lite overbygg. – Hva er det for noe, Anders? spurte Tanja forbauset. Han stanset opp og hvilte på stavene. – Det er et sånt sted hvor jegere sitter – helt musestille – mens de venter på at et jaktbytte skal komme forbi – elg eller rådyr, for eksempel. Men det er jo ikke jaktsesong akkurat nå.

Tanja tok et par stavtak, gled forbi ham og kikket inn under det lille skråtaket. – Hei, Anders, det er noen her! ropte hun, og plutselig hørte han et par forskremte, hikstende lyder der innefra. Og da han så etter, oppdaget han en sammenkrøpet skikkelse helt innerst. Hun hadde på seg vanlige gummisko, så han, ettersittende jeans og bare en lett jakke. Ikke det spor rart at hun hutret og skalv, i tillegg var de mørke øynene store av skrekk.

Hun sa noen ord på et språk han ikke forsto, men det var noe østeuropeisk, iallfall, mente han. – Det høres ut som hun sier «ne tata» eller noe slikt, men – –

– «Ikke pappa» innskjøt Tanja kvikt. – Vi har en kroatisk – eller om det er serbisk – innvandrerjente på skolen – nei, sånn asylsøker, tror jeg – og hun går i tredje klasse, hun også. Jeg har snakket litt med henne, hun kan litt norsk nå.

– Hun her er eldre, sa Anders. – Tretten-fjorten år, iallfall. – Og hun har blitt slått – i ansiktet, sikkert ellers også. Vi må få henne i hus – hun fryser noe innmari, ser jeg! Hjelp meg litt, Tanja, så jeg får henne opp på ryggen – – sånn ja.

Tanja viste henne hvordan hun skulle klatre opp på ryggen til Anders, hun la de tynne armene hennes rundt halsen hans, og han reiste seg forsiktig opp. Heldigvis var det ikke så langt bort til hytten, han kjente at hun frøs så hun skalv der hun klamret seg fast til halsen hans. Hele tiden mumlet hun «on ne tata» – «ne tata» – det var tydelig at hun var livredd for – kanskje det var faren sin, tenkte Anders. Men Tanja, som gikk ved siden av ham, mente at hun var redd for en mann som IKKE var faren hennes. – Kanskje hun er blitt kidnappet fra det asylmottaket som hun venninnen din bor på, foreslo Anders. – Jeg vet at slikt skjer – om ikke hver dag, så ganske ofte. Så blir jentene solgt inn i prostitusjon – eller til mannfolk som vil beholde dem for seg selv!

De fikk henne inn i hytten og prøvde å varme henne med ulltepper og en elektrisk varmeovn. Men jenta var åpenbart mere redd for «tata» – eller han som kanskje IKKE var faren – enn hun var for kulden. Og Tanja kunne ikke nok serbisk – eller kroatisk – til å spørre.

– Hun har sikkert nylig kommet hit, siden hun ikke kan et ord norsk, mente Anders. – Jeg tror vi må få henne opp til den hytten til Hans Jørgen, slik at vi kan få ringt til politiet. – A ne policija! hikstet jentungen, tårene spratt fra øynene hennes. – Hun er redd for politiet også, sa Tanja og la hånden trøstende på kinnet hennes. – Ne bojte se, utbrøt hun, og jenta så overrasket på henne. – Jeg kom plutselig på hva «ikke vær redd» heter for noe, smilte Tanja, og jenta smilte tynt tilbake.

– Hvis vi skal gå til Hans Jørgen – og Leah – har du et par ski til henne? spurte Tanja. Anders ristet på hodet. – Det står nok et par gamle ski ute i skjulet, sa han, – men for det første er det ikke akkurat skistøvler, det hun har på seg, for det andre er det vel tvilsomt om hun KAN gå på ski, og for det tredje tror jeg det går fortere hvis jeg setter henne opp i en pulk vi har stående og trekker henne etter meg. Men først skal jeg finne noen varmere klær til henne.

De pakket henne godt inn og satte henne opp i pulken. Anders la et ullteppe over bena hennes, og hun smilte strålende til ham. – Pen jente! noterte han seg – helt automatisk.

Det gikk litt tregt den første kilometeren eller så, for det som hadde vært nedoverbakke dagen før, var oppoverbakke nå – rimeligvis. Men så kom til til et område som var litt flatt, og nå gikk det lettere også. Anders fikk en idé. – Du Tanja, du går jo mye raskere enn meg nå, så – kan ikke du dra i forveien og forberede Hans Jørgen på at vi kommer, hva? Han smilte litt lurt og blunket. – Hvis de ikke er – fullt påkledd – så er det kanskje litt mindre flaut hvis det er bare du som kommer, ikke sant?

Tanja lo og var hjertens enig. Dermed tok hun stavene fatt og pigget i vei så fort hun kunne. Her var det litt kupert terreng – litt oppover og litt nedover, og for Anders, som trakk på pulken, gikk det ikke så fort, akkurat.

Han strevde seg videre, og etter enda et drøyt kvarter var han ved den siste slake oppoverbakken før den staselige hytteeiendommen til Hans Jørgen. Der tok han seg en liten pust i bakken og kikket på jenta som satt godt innpakket i pulken. Han smilte til henne og spurte om hun frøs, samtidig som han gjorde noen hutrende armbevegelser for å tydeliggjøre spørsmålet. Hun smilte litt tynt og ristet på hodet, så Anders gjorde seg klar til å gå videre. Da hørte han plutselig en grov stemme på gebrokkent engelsk: – Stop! – or I’ll shoot!

Det lød et forskrekket skrik fra jenta i pulken, og da han snudde seg, så han to menn som kom stavrende mot ham. Den ene hadde truger på føttene, mens den andre hadde bare vanlig sko – riktignok vintersko med solide såler. Mannen med truger hadde en pistol i hånden som han viftet med, og den andre trakk en kniv mens han nærmet seg pulken. – You have kidnapped my daughter! bjeffet den første og pekte på Anders med pistolen. – NOOOOOO, nooooo – not daughter! skrek jenta som satt i pulken.
Historien fortsætter under reklamen

Anders sto overfor to bevæpnede menn, og selv var han fullstendig våpenløs!

Læs næste afsnit

5 kommentarer

1. OnkelWaldo

   24/08/2020 kl 13:27

   Takk for vennlige ord, alle sammen. Og jeg lover st det skal komme en fortsettelse – etter hvert! 😜

   1+

   Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   19/07/2020 kl 20:04

   Endnu et godt kapitel i denne serien.
   Ups, ubevæbnede Anders mod to desperate mænd… Det bliver nok ikke så nemt. Men vi får se hvad der sker.

   Glæder mig til næste kapitel.

   0

   Besvar kommentar
3. Reha

   19/07/2020 kl 14:17

   Hej Onkel. Det er efterhånden blevet en god og spændende historie. Det er det jeg kan lide ved dine skriverier, der er en historie bag ved, og ikke bare beskrivelse af lagengymnastik. Med den slutning glæder jeg mig til fortsættelsen.

   2+

   Besvar kommentar
4. Trønder

   19/07/2020 kl 10:22

   Et fint kapittel igjen, håper det kommer et til i denne serien.
   Leser og stemmer på alt ifra OnkelWaldo, men kommenterer sjelden.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     19/07/2020 kl 11:27 - som svar på Trønder

     Takk for at du følger så trofast med, Trønder! Og ja, jeg har iallfall BEGYNT på et kapittel til! ?

     1+

     Besvar kommentar