Tvillingene sperret øynene opp i påtatt forferdelse: “Vil du virkelig se oss – NAKNE?. – Dine egne, mindreårige nieser?”


Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Automatisk Google-oversættelse:

Vilde var den minste av dem, men til gjengjeld var hun den som var mest utviklet. Da hun satte seg på armlenet, gled det silkeglatte stoffet på Kristins morgenkåpe til side og avslørte et riktig velformet lår – ganske langt oppover. Det var bare så vidt det ikke avslørte enda mere!

Janne var den høyeste og slankeste, og selv om hun tydeligvis satt med korslagte ben på det tykke gulvteppet mitt, nådde overkroppen akkurat over det venstre armlenet. Det var også hun som først plasserte sin mappe på fanget mitt og åpnet den. Den øverste skissen viste Jannes – ikke smilende, men ettertenksomme ansikt.

– Altså, begynte hun, slik alle tenåringer gjør – Marit er skikkelig flink til å tegne, som du vet. Men hun er også veeeeldig kresen, og de fleste skissene hennes blir kassert.

– Hun liker å bruke oss som modeller, innskjøt Vilde fra min høyre side.

– – altså oss søskenbarna, tilføyde Janne – Lisa og Elin også.

– Og vi har overtalt henne til å ikke kaste de tegningene eller skissene som hun ikke er fornøyd med, kom det fra Vilde – for vi vil gjerne ta vare på dem.

– Det var ikke helt lett, smilte Janne – men vi fikk aller nådigst lov, mot at vi måtte love å ikke vise dem til NOEN utenfor familien.

Janne la en slank hånd på låret mitt og smilte skøyeraktig opp mot meg.

– Du er faktisk den første, bortsett fra Lisa og Elin, som får se dem.

– For noen av dem er kanskje litt – uskikkelige! kniste Vilde på min høyre side, og det virket som om hun viste meg enda litt mer av det velskapte venstre låret sitt.

Janne bladde om til den neste tegningen – eller skissen, for den var åpenbart bare halvferdig, og knapt nok det. Men den viste helt tydelig omrisset av en naken jenteskikkelse som lå halvveis på magen, med den ene armen bøyd i skarp vinkel inn under hodet.

– Det er deg, det, Janne, utbrøt jeg spontant – nei, vent! – det er – Elin, ikke sant?

– Flink gutt! roste Vilde, litt ironisk – men du vet jo godt hvordan hun ser ut naken, du så! ertet hun.

Jeg strakte ut en frekk finger og kilte henne på det nakne låret, ikke altfor høyt oppe, og hun hylte kokett.

– Det er sikkert nakentegninger av dere to også i de mappene, regner jeg med? blunket jeg.

– Å ja, da – og ikke bare av oss, heller, utbrøt Janne ivrig.

Jentene begynte å bla ivrig i de to bunkene med påbegynte og halvferdige tegninger, mens de kom med små, spontane kommentarer: « – kan du se at det er meg, eller?» – « – åh, den der husker jeg – ser du hvem – – ?»

Begge tvillingene kikket smilende på meg over en halvferdig tegning av en ung jente som antagelig spiste iskrem – – eller noe.

– Det ser ut som Elin, det også, svarte jeg.

– Riktig, men hva tror du hun tenker på?

– Det kan vel ikke jeg vite.

Tvillingene lo ertende i kor.

– Jeg husker godt den dagen der, lo Janne. – Vi hadde pause, Elin og jeg var nakne, og Marit hadde satt et stort fruktfat på bordet. Elin tok en skikkelig stor banan og skrelte den – –

– – og Marit grep skisseblokken sin, avbrøt Vilde. – Jeg husker godt hva hun sa også:

– «Tenk deg at du slikker på pikken til onkel Bernt», kniste Janne, og begge jentene lo i kor.

– Ja, men husker du hva Elin svarte, da? smilte Vilde.

Janne nikket.

– Det husker jeg godt, for hun sa: «Passer bra, for det er omtrent samme størrelse».

– Og det var en STOR banan, altså! understreket Vilde.

– Ja, jeg husker godt at Marit ertet oss med at: «så da vet dere hva dere har å glede dere til», for hun visste at ingen av oss hadde gjort det, sånn ordentlig, kom det fra Janne.

– Men vi prøvde å erte henne tilbake, fortsatte Vilde – for vi spurte: «Hvordan føles det å ri på en sånn stor «banan», da, Marit?»

– – men det ville hun ikke svare på, supplerte Janne. – Hun sa bare: «nå er dere store nok til å prøve den selv»

Tvillingene lo hjertelig i kor.

– Og så tilbød hun oss å øve oss på en av de bananene som lå igjen på fatet, hikstet Vilde – men det var det ingen av oss som ville.

– Bortsett fra Elin, lo Janne – men hun gned bare tuppen mot sprekken sin – – vent litt – ja, se her!

Hun bladde raskt i mappen sin, og sannelig dukket det opp et ark, der en slank skikkelse med sprikende ben kikket ned på en banan hun holdt i hånden.

– Tydelig at hun ikke ble ferdig med den tegningen, kommenterte jeg. – Det går jo ikke an å se hvem av dere det er engang.

– Men det er altså Elin, insisterte Vilde. – Hun er den kåteste av oss.

– Ja, istemte Janne med et ertende blunk. – Det blir nok ikke lenge til hun kommer og vil prøve «bananen» din, onkel Bernt. Er den forresten så stor som hun sier den er?

Nå oppdaget jeg til min forlegenhet at jeg hadde en avslørende utposning i de løstsittende treningsbuksene mine. Men de to frekkasene hadde bevisst gått inn for å hisse meg opp, så jeg bestemte meg for å være litt frekk, jeg også.

– Er det derfor dere er kommet på besøk, kanskje, for å se om Elin snakker sant?

De to kikket på hverandre og blunket.

– Han har skjønt det! erklærte Janne med et lurt smil.

– Det tok litt tid, tilføyde Vilde. – Det er kanskje slik når mannfolk blir eldre, ikke sant, onkel Bent? Alt går – tregere, stemmer det, eller?

Begge lo overgivent og ga hverandre en high five.

Jeg bestemte meg for å ikke bli fornærmet, men sa ikke noe.

Deretter tidde de og så forventningsfullt på meg. Jeg så bare spørrende tilbake.

Det var Janne som brøt tausheten.

– Får vi se den bananen som Elin skryter så av, eller?

Det var et pinlig spørsmål. Siden hun nevnte Elin, kunne jeg ikke bruke argumentet om «ikke å blotte meg for mindreårige», heller. Det ville bare virke dumt.

Så jeg valgte å fortsette med å være frekk og freidig.

– Jeg viser aldri fram – ehhhh godsakene mine – til jenter som er påkledd, forkynte jeg med en bestemt mine.

Tvillingene sperret øynene opp i påtatt forferdelse:

– Vil du virkelig se oss – NAKNE? gispet Vilde. – Dine egne, mindreårige nieser?

Øynene hennes glitret av morskap.

Jeg ristet på hodet, påtatt alvorlig.

– Det har jeg ikke sagt. Jeg kom bare med en ren saksopplysning, forklarte jeg.

Jentene lo hjertelig i kor.

Vilde, som satt på armlenet ved siden av meg, la den ene hånden megetsigende på sløyfen hun hadde knyttet på beltet til morgenkåpen.

– Hvis vi gjør det, da har du sett oss nakne, alle sammen, konstaterte hun. – Janne, meg, Marit, Lisa, Elin –

– – mamma og tante Ida, tilføyde Vilde ertende.

– Åja, det stemmer, smilte Janne og reiste seg halvt opp fra sin knelende stilling.

Jeg var forbløffet, nesten lamslått. Hvordan kunne de vite om mitt forhold til Ida og Angela?

– Hv– – hvorfor sier dere – ? begynte jeg, men jentene skjønte øyeblikkelig hva jeg ville spørre om. Ett eneste ord lød fra de to smilende munnene, ett eneste navn:

– Elin!

– – selvfølgelig, tilføyde Janne. – Den jenta har jo øyne og ører overalt –

– – og så er hun flink til å dele hemmelighetene sine med oss, kom det fra Vilde.

– Men BARE med oss! understreket Janne. – Elin er ikke noen sladrehøne, men vi er bestevenninnene hennes, så –

– – så vi har ingen hemmeligheter for hverandre, avsluttet Vilde.

Hun var den første som hadde løsnet beltet i badekåpen, og nå kunne jeg se mesteparten av de flotte brystene hennes. Pikken min ble nå enda mere blodfylt og lengtende enn den hadde vært. Ingen tvil om at søstrene gjorde sitt beste for å gjøre den så stor som mulig.

Men jeg hadde jo ikke fått svar på mitt uuttalte spørsmål – hvordan kunne Elin vite om – – ? – men før jeg rakk å si noe mere, kom Janne meg i forkjøpet:

– Du skjønner, onkel, Elin fortalte om en kveld som mamma og tante Ida ble sittende lenge oppe og skravle over en flaske vin –

– – eller to! innskjøt Vilde med et lurt blunk.

– Ja, sikkert, men ihvertfall gikk Elin og la seg tidlig, så sto hun opp igjen, for hun hadde glemt å tisse, og da satt de to og snakket så dempet og knisende sammen at Elin ble nysgjerrig og listet seg ned igjen. Da var det halvmørkt i stua, slik at hun klarte å gjemme seg bak sofaen – det hadde hun gjort flere ganger før også – og da satt de to søstrene dine og mimret om gamle dager.

Janne brøt inn:

– – og da fikk hun nesten sjokk, fortalte hun – for det var første gang hun fikk vite at – at

– – hun brast i latter og gikk i stå, og Vilde fullførte:

– – at dere pulte med hverandre da dere var unge – alle tre – mange ganger!

Tvillingene lo i et ertende kor igjen. Men Vilde var ikke helt ferdig.

– Elin tror forresten at dere har gjort det etter at dere ble voksne også – stemmer det, eller?

– Ærlig talt, Vilde, utbrøt jeg – noe må da vi få lov å ha for oss selv også, ikke sant?

– Ha! utbrøt Janne triumferende – det betyr altså at Elin har rett! Fordi – hvis det ikke var sant, så ville du bare sagt nei, ikke sant, Vilde?

Hun strakte seg opp og klasket en high five med søsteren. Det førte ihvertfall til at Vildes morgenkåpe gled helt til side, og at begge brystene hennes slapp fri.

Janne kikket ned på bulen i skrittet mitt.

– Ta den like godt helt av deg, Vilde, oppfordret hun – for nå har han en skikkelig svær ståpikk.

– Kle av deg, du også, da, repliserte søsteren – så får han se hvor deilig, smekker og sexy du er.

Hun reiste seg så hun sto med begge føttene på gulvteppet. Janne gjorde det samme. Begge så på meg med et sånt – hva heter det? – sløret, sensuelt og forførende blikk, mens de åpnet morgenkåpene helt og vrikket på skuldrene, slik at de glinsende plaggene gled langsomt nedover og la seg som en fargesprakende krans rundt føttene deres.

Men selvsagt var det ikke klærne jeg så på, blikket mitt var grådig festet til de nydelige, nakne nymfene som sto foran meg med et – både spent og forventningsfullt uttrykk i de blussende, unge ansiktene.

Faktisk var det første gang de rødmet skikkelig, selv om vi nå hadde snakket om både dristige og intime ting. Men det føltes nok litt spesielt for dem å stå nakne foran en kåt mann med – som Janne hadde sagt: – «en skikkelig svær ståpikk».

For det hadde jeg så visst nå, selv om den foreløpig var skjult under de løstsittende treningsbuksene mine. Og synet foran meg – betagende – var det. Vakkert – og uhyre opphissende.

I noen lange sekunder sto de helt stille ved siden av hverandre, tause, og med et nølende, usikkert smil om munnen. Det var ganske stor forskjell på de unge kroppene: alle de fire brystene struttet rett ut, det var også tydelig at det kriblet mellom bena på de to, for de rosa knoppene sto stive og svulmende, og jeg gledet meg til å suge på dem.

Jeg nikket anerkjennende til dem og viste tommelen opp – begge tomlene.

– Snu dere langsomt rundt nå, ba jeg, og hørte selv at stemmen min var litt hes og grøtete. – Dere er like deilige uansett hvilken side man ser dere fra, og jeg vil nyte alt sammen.

De adlød, uten et ord, og da de sto med endene mot meg, vrikket de ertende på dem, og som på et avtalt signal bøyde de seg framover, helt samtidig, slik at de loddrette, rosa spaltene vistes tydelig mellom lårene deres, som bare var lett atskilt.

Noen dusk så jeg ikke, så den hadde de nok fjernet. Både Lisa og Kristin hadde fortalt at det var vanlig blant jenter nå for tiden. Men det førte jo til at de så ut som om de var tolv år, begge to.

De små fittene deres var fast lukket, så jeg kunne ikke se om det var noe fuktighet der. Jeg håpet at jeg ville få anledning til å undersøke det. Mine «hederlige» forsetter om å nøye meg med de to niesene jeg allerede hadde tatt møydommen på, var plutselig som blåst bort!

Nå satt jeg iallfall en så hard og hamrende ståpikk at det verket i den – helt bokstavelig talt! Da de to unge fristerinnene hadde snudd seg 360 grader, kunne de ikke unngå å legge merke til det.

De kikket på hverandre og pekte.

– Tror du det er den bananen som Elin snakket om?, kniste Vilde.

– Den som hun har slikket på så ofte, mener du?

Janne nikket.

– Pleier hun å bite i den, onkel?

– Nei, hun er veldig forsiktig sånn, for hun vet at hvis hun er slem, så kommer jeg til å bite i den lille ferskenen hennes etterpå.

Jentene lo.

– «Fersken» kaller han den – så dere spiser mye frukt når hun er på besøk, altså, lo Vilde.

Jeg smilte tilbake.

– Ikke «spiser», akkurat, men – – Hun vet iallfall at jeg ikke kommer til å «befrukte» henne.

Igjen lød det et tostemt knis. Så var det som om de plutselig kom på noe.

– Åja, du lovte jo at vi kunne få se på den digre bananen din!

Jeg lente meg makelig tilbake i stolen min. Det hadde jeg vel egentlig ikke «lovet», men akkurat nå lengtet jeg faktisk etter å føle et par – nei, kanskje TO par – nysgjerrige, varme jentehender gli kjærtegnende over mine edlere deler. Så kunne jeg heller gjøre gjengjeld etterpå.

– Akkurat nå er den godt innpakket, fortalte jeg. – Og kanskje den vil sove.

Jentene lo igjen.

– Det ser absolutt ikke sånn ut! erklærte Janne. – Skal vi se etter, Vilde?

Som om det var koreografert på forhånd, sank de to tvillingene ned på kne, en på hver side av knærne mine. De slanke hendene gled langsomt oppover lårene mine, og Janne var den som først nådde fram til selve «teltet».

Gjennom det løstsittende buksetøyet kunne jeg nå føle hvordan de nysgjerrige fingrene klemte og strøk, nedenfra og oppover, så nedover igjen, mens de pratet sammen, nesten som om jeg ikke var til stede.

– Tror du den er like tykk og stor som Elin sa?

– Som den hun satt og slikket på, mener du?

– Og bet i!

– La oss se etter, hva?

Begge slapp utposningen, begge hektet to fingre under den elastiske linningen i buksene mine, og Janne tøyde den så langt ut at hun kunne titte innenfor.

– Åååhh, en enøyd slange! hylte hun. – Den ser på meg!

Vilde tøyde linningen på sin side for å sjekke, hun også.

– Og den gråter, erklærte hun smilende.

– Nei, den sikler! lo søsteren hennes.

– Pass dere nå! advarte jeg – for hvis dere erter den for mye, så spytter den på dere!

Jentene lo så de hikstet, og dermed rykket de begge i linningen samtidig, slik at treningsbuksene mine gled helt ned på lårene.

– Neeeeeiii da, forsikret Vilde – vi skal være så snille med ham, så!

Men Janne var den første som strakte ut en prøvende hånd. Jeg klarte ikke å holde tilbake et lavt, lite stønn da de slanke jentefingrene lukket seg langsomt rundt staken. Det var lenge siden – i hvert fall to uker – siden jeg hadde hatt ordentlig sex – det var like før jentene mine dro nordover, og det var enda lenger siden Elin hadde latt sin flinke, spillende tunge danse over – –

– AIIII, Janne – vær f– forsikt– –

– Er den veldig følsom, onkel? kniste Vilde, og strøk en ertende pekefinger over det spente, glinsende pikkhodet.

Jeg nikket og svelget, kriblende små vellystbølger skyllet gjennom meg, de to nakne nymfene hadde meg i sin hule hånd – bokstavelig talt! Jeg lurte på om de ville slikke på den, aller helst ta den i munnen, men jeg kunne vel ikke akkurat be dem om det, heller. Men jeg kunne jo – –

– Vilde, ba jeg med halvkvalt stemme – kom hit med den lille pusekatten din, så skal jeg få den til å male.

Både hun og søsteren lo, og den yppige, lille skjønnheten lot seg ikke be to ganger. Hun kravlet opp på stolen min med sprikende lår, plassert et kne på hvert av stollenene, og strakte seg fram, slik at det yndige kjønnet hennes var en og en halv centimeter foran ansiktet mitt.

– Slikk meg! forlangte hun. Det blir du den første som gjør, altså.

Hendene mine var heldigvis ledige, så nå kunne jeg legge dem rundt de stramme, glatte endeballene hennes – det var faktisk første gang jeg så – og følte – dem nakne også.

Jeg klemte mykt på dem, kjælte med dem, hørte henne trekke pusten skarpt inn, mens jeg trakk henne nærmere. Tungen min fikk kontakt med den fuktige sprekken omtrent samtidig med at søsteren hennes gjorde det samme med den like følsomme pikken min.

Den var spent til bristepunktet, og jeg brummet advarende – snakke kunne jeg jo ikke akkurat nå. Om Janne forsto hva jeg mente, vet jeg ikke, men både tungen, leppene og hendene hennes ble deilig, spennende og opphissende aktive – der nede.

Nå var det bare Vildes munn som ble brukt til noe annet enn å suge og slikke.

– Åååå jaaaa, onkel, d– du er så flink, altså – – Janne, han slikker meg så deilig, du må prøve det, du også – – ååååå, onkel, d– det KIIIILER – langt opp i tissen min!

Sannelig om jeg var sikker på hvor lenge jeg kunne holde ut en sånn behandling, hvor lenge jeg kunne holde meg fra å sprøyte inn i Jannes slikkende munn – kanskje kunne jeg gi Vilde en så deilig, gnistrende utløsning at jeg kunne – at jeg kunne spidde henne etterpå? – føle en trang, silkeglatt jomfrumus gli langsomt nedover pikken min – den som søsteren hennes nå var i ferd med å gjøre klar. Det liflige, frekke fantasibildet var så levende og intenst at jeg stønnet inn Vildes klissvåte spalte og fikk henne til å hyle av fryd.

I hvert fall ble jeg særdeles aktiv med den flinke tungen min – den hadde vært i flittig bruk etter at Marit og Kristin flyttet inn hos meg – og nå hørte jeg stadig Vildes kjælne klynk over hodet mitt, kjente rykningene i de spente hoftene henne:

– Åååååhhhh, Janne, du bare MÅÅÅÅ prøve det, du også, altså – – !!
Historien fortsætter under reklamen

Det var som om det sang i hele den anspente kroppen min, det ringte for ørene, jeg måtte advare Janne, men munnen min var jo full av – av – – hvor lenge kunne jeg klare å holde meg – – !!