- Dragens legetøj – del 1
- Vinterferie
- Bedækket af bæstet
- Pensionistens lyster
- Hvis jeg må se din, må du se min
- De 2 sinker i nabohuset 1
- Doktor Nielsen
- Efter skoletid
- Thor den lille supermand
- Andreas og Thomas – Drenge til sex
- Mødet med far på chatten del 1
- Amanda – En Fan
- Mia – En Sjæl i Frihed
- En sensommer rejse
- 5 år efter skole
- Mosters store gravide bryster
- Bellas sommerferie 3 – Lærkes oplevelser
- Min fætters lektiehjælp
- Ida
- Forsømte Moster Tove
Lille Rødhette på hjemvei
–Åååhh, skjegget ditt kiiiiler sååå! hikstet hun. Samtidig følte hun at hun ble våt der nede – mellom bena
Læs første afsnit
Automatisk Google-oversættelse:
– Adjø da, bestemor, og fortsatt god jul! smilte Ulvhild da hun klemte den eldre damen til avskjed.
– Gå nå forsiktig, da! formante den eldre damen. – Husk hva som skjedde sist!
– Jada, bestemor, jeg skal nok passe meg godt, smilte den unge jenta. – Det var en riktig hyggelig julefeiring.
– Ja, det var det, nikket den gamle. – Bare så synd at ikke den hjelpsomme Ulf ville feire sammen med oss. Han er jo såååå hyggelig, og det har han alltid vært. Jeg husker ham godt fra han var bare guttungen også.
– Han pleier visst å feire sammen med noen gamle venner som også sitter alene på julaften, forklarte Ulvhild. – Akkurat som du gjør, bestemor.
Den andre nikket.
– Ja, det hører jo julen til, det å vise omsorg for dem som må sitte alene i denne store høytiden. Hils mamma så mye, da, og si tusen takk for hjelpen!
– Det skal jeg gjøre, bestemor. Ha det bra.
I sin trivelige, godt oppvarmede peisestue lå «ulven» på sofaen med hendene bak nakken og – tenkte igjennom tingene. Det hadde vært en koselig julaften for alle de fire kameratene, de hadde spist og særlig drukket godt, men Ulf var litt glad for at Reinhardt hadde vært litt mere måteholden enn han pleide å være. Han var den eldste av dem, snart seksti år, og han var begynt å bli interessert i en dame som var en del yngre, men som hadde gjort det klart for ham at hun ikke var interessert hvis han drakk for mye. Denne julaften hadde han åpenbart klart å beherske seg i noen grad, for han ble ikke stupfull og landet på gulvet, slik han så ofte gjorde.
Så det hadde vært en vellykket julefeiring, tenkte Ulf. Og gårsdagen hadde ikke vært mindre vellykket. Han hadde fått et svært overraskende besøk av en tidligere «flamme» – ikke akkurat «gamlekjæresten», men de hadde hatt et hektisk og lidenskapelig forhold ti år tidligere, etter at hun hadde gjennomgått en lite hyggelig skilsmisse.
Han hadde nesten fått et lite sjokk da det banket på døren og det var HUN som sto utenfor – rødkinnet, smilende og blid. Hun så nesten yngre ut nå enn han husket henne fra dengang, og det sa han til henne.
– Hyggelig at du sier det, Ulf, hadde hun sagt da hun satt i kubbestolen foran peisen med et glass i hånda. – Men du kan tro jeg har jobbet og slitt i alle disse årene for å kvitte meg med den gjelden som han – han drittsekken jeg var gift med – hadde pådratt oss! Det er liksom alt jeg har vært opptatt av – det og jentungen.
Hun løftet glasset og smilte.
– Du skal forresten ha tusen takk for at du dro henne opp av den bekken! Hun skrøt veldig av hvor hyggelig og hjelpsom du hadde vært! Skål og god jul!
Det var noe i blikket hennes som sa at hun ikke bare var kommet innom for å ønske ham god jul. Og da de lå tett sammen i senga, og hvilte ut etter et hektisk og sprelsk «gjensynsnummer», løftet hun seg på albuen og så ham alvorlig inn i øynene.
– Det burde ha vært oss, vet du, Ulf! Det var du som burde ha vært faren hennes! Og vi gikk jo så godt sammen også – og du er en skikkelig kar!
Han nikket ettertenksomt.
– Du har helt rett, Unn. Men du vet jo at jeg alltid har hatt vanskelig for å – slå rot, som det heter. Jeg har jobbet mye, jeg også, men jeg har aldri klart å bli værende i lengre tid på ett sted.
Unn lot de faste, modne brystene stryke over brystkassen hans mens hun la seg over ham.
– Men nå? undret hun – nå begynner du kanskje å bli mere – rolig av deg?
Hun søkte pikken hans med venstre hånd og senket seg langsomt ned på den. Han sukket av nytelse da han gled helt opp i henne. Det var trangt, hett og fuktig der dypt inni henne.
– Jeg – vet ikke, Unn. Kanskje. Kanskje det er på tide – –
Hun begynte å ri ham, stadig like langsomt og dvelende.
– Jeg er fremdeles ung nok til å få barn, vet du, stønnet hun med halvt lukkede øyne. – Hvis du ønsker deg det, mener jeg
Han ble litt forskrekket da og bremset hoftene hennes litt.
– Du – du er vel – ehh – beskyttet – nå – er du ikke?
Hun lo lavt og knullet ham fortere.
– Nei, jeg bruker ikke noe, for jeg puler svært sjelden. Og akkurat nå er jeg inne i en sikker periode, så du kan være helt trygg. Mmmmm, jeg elsker den pikken din, altså! hikstet hun ekstatisk da det gikk for henne for tredje gang.
Ulf sukket og stirret opp i bjelketaket. Hytta hans var gammel, men solid bygd, og den holdt ganske godt på varmen om vinteren også. Men Unn hadde et større hus, og det lå litt nærmere både butikk og annen bebyggelse – hvis han altså skulle finne på å flytte sammen med henne. Men så hadde hun denne nydelige, fristende datteren – –
Han sukket, drakk det lille som var igjen i glasset og satte det fra seg. Skal – skal ikke – – ? Ikke noe påfyll av julegløgg akkurat nå, iallfall. Det var fremdeles ganske tidlig på dagen. Der lød det forresten en svak lyd fra små, klingende bjeller. Han reiste seg fort og tok på seg støvler og jakke.
Ulvhild smilte fornøyd da hun nærmet seg Bjerkebekken. Noen hadde vært og strødd den smale veien som førte fra bestemors hus og ned hit. Og der, like før hun kom til den smale brua over bekken, strakte en solid bjørkegrein seg utover veien. På den hang det både glitrende julepynt og tre små gylne bjeller, hver av dem forsynt med et rødt bånd.
Hun kikket ned mot bekken, sannelig var den smale brua fri for is, og den var strødd med sand, den også! Sikkert «den store, snille ulven» tenkte hun og lo lavt for seg selv. Så trakk hun i et av de lange røde silkebåndene.
«Bjelleklang, bjelleklang, over skog og hei ….. » nynnet hun svakt da hun tok det første forsiktige steget ut på den smale brua.
Da Ulf kom ned til bekken, tok Ulvhild nettopp det siste steget over på fast grunn. Hun pustet lettet ut, og smilte strålende til ham:
– Denne gangen gikk det jo riktig bra! Tusen takk for at du har strødd og gjort det så trygt å gå!
Han humret, grep kurven hennes i den ene hånda og armen hennes i den andre.
– Jeg ville selvsagt ikke hatt noe imot å trekke deg opp av bekken en gang til, jeg. Ulvetennene hans lyste gjennom det fyldige, mørke skjegget.
– Vi skulle nok alltids ha fått deg tørr igjen! lo han, idet han førte henne oppover den ikke altfor bratte stien.
Ulvhild rødmet, men kunne ikke holde seg fra å knise litt, heller.
– Ja, du har jo en veldig effektiv måte å gjøre det på, du, bemerket hun tørt.
«Ulven» gliste lurt.
– Alltid beredt, bekreftet han. – Kan jeg forresten by deg på noe? skyndte han seg å tilføye.
Ulvhild ristet på hodet, mens hun tok av seg den varme jakka.
– Nei takk, jeg har spist.
«Ulven» hjalp henne å henge opp yttertøyet, og hun tok selv av seg støvlene.
– Hun har tydeligvis tenkt å bli en stund, tenkte han. Lemmet hans begynte allerede å svulme av spent forventning. Han beundret den unge, formfullendte kroppen, som han jo egentlig kjente ganske godt, men som fremdeles var gjemt under en varm ullgenser, skibukser, sikker med strømpebukse under – og truser innenfor der igjen. Yndighetene hennes var godt gjemt, men han håpet at han skulle få av henne de varme klærne etter hvert.
– Kurven din er mye lettere i dag, smilte han.
– Ja, det var en masse julebakst der, de gamle venninnene till bestemor hadde tatt med mat og julegodter de også, så jeg tok med noe til deg – stakkars mann som sitter alene og ensom i skogen! blunket hun, og han lo med henne.
– Du er en omsorgsfull liten ulvinne, du! humret han. – Får jeg et julekyss, kanskje? Og forresten – det er ganske varmt her, så du kan godt ta av deg den tykke ullgenseren, foreslo han.
Ulvhild kikket mistenksomt på ham, han var bare vennlig og omsorgsfull, men det kriblet søtt i magegropen hennes. Men det var jo sant som han sa, så hun krysset armene og vrengte av seg det varme plagget, som forresten bestemor hadde strikket til henne for bare noen måneder siden.
Da hun trakk den over hodet, kunne Ulf nyte synet av de runde, unge brystene som spente så forlokkende mot den turkisfargede blusen hun hadde under. Det så ikke ut til at hun hadde behå under den, slik at brystknoppene avtegnet seg – ikke altfor tydelig – gjennom stoffet.
– Hun er nok ikke sprengkåt ennå, iallfall, tenkte han lystent. Men det tenkte han å endre på – ganske snart.
Han tok genseren fra henne, foldet den pent og la den på en stol innenfor døra.
– Så var det julekysset, smilte han og smøg armene om livet hennes. – Riktig god jul, Ulvhild.
– Du – også – Ulf! pustet hun da pusten hans traff kinnet hennes, og hun kjente at den duftet av julegløgg. Akkurat idet leppene hans la seg mot henne, kjente hun noe annet også, noe hun kjente igjen, noe som pulserte mot mageregionen hennes.
Noe hun hadde kjent før, mens de begge var nakne!
Kysset ble lenger og mer intenst enn noen av dem hadde tenkt – eller ant – på forhånd! Ulvhild kjente at hun liksom smeltet i kroppen, at den sank viljeløst inn mot hans, mot – den som pulserte så insisterende mot magen hennes, og plutselig – nei, gradvis – ble hun klar over hva som kom til å skje – at hun ville det – og at hun hadde ønsket det helt ifra han hadde fulgt henne trygt til bestemors dør for – var det for fem dager siden? «Det» – som hun hadde ventet på, undret seg over – og halvveis fryktet – det kom til å skje nå i dag! – akkurat her i «ulvens» koselige lille hytte.
Den voksne mannen var også maksimalt opphisset nå, og følte samtidig at jenta i armene hans var dirrende, skjelvende – kåt! Gikk det an å tenke slik om en datteren til en varm, naken og lidenskapelig kvinne som han hadde elsket så hett med dagen før?
Han lot sin høyre hånd gli ned til den buksekledde enden hennes og klemte mykt omkring den. Hun hadde mange plagg på seg, og han lurte på hvordan han skulle få dem av henne uten å skremme henne bort, uten å ødelegge den forventningsfulle stemningen som hadde oppstått mellom den – helst uten å avbryte kysset også, men akkurat det var jo ikke mulig.
Så han trakk hodet sitt bare motvillig tilbake, men ansiktene deres var fremdeles tett på hverandre. Han så inn i de blanke, gråblå øynene, som hadde et spørrende uttrykk, syntes han, men han trodde ikke det var spor av engstelse i dem.
Brystene hennes spente så forlokkende mot nedre del av brystkassen hans, men han tvang seg til å la det bli såpass avstand mellom kroppene deres at han kunne smyge en frekk hånd inn mellom dem.
Den la han først på hennes høyre bryst, hørte henne klynke svakt, og følte at hun liksom skjøv det litt lengre inn i håndflaten hans. Knoppen var allerede stiv, den hadde vokst bare på de par minuttene siden hun tok av seg genseren.
Med den andre hånden begynte han å åpne de små knappene, stadig mens han fastholdt det undrende – eller forventningsfulle – blikket hans. Han så at hun svelget nervøst, men hun protesterte ikke mot det han gjorde, lot ham bare ta ledelsen.
Hendene hennes hang bare løst ned langs sidene og bortsett fra sprakingen fra peiskubbene, var det helt stille i rommet da han til slutt hadde fått åpnet alle knappene i blusen og smøg den nedover de nakne armene hennes. Det var en knapp ved hvert håndledd, og dem løsnet hun selv. Stolen med genseren sto ikke lengre unna enn at hun lett kunne legge blusen oppå den.
Nå tok han et ganske lite skritt tilbake og beundret synet foran ham.
– Praktfullt! mumlet han hest. – Hele du er et fullkomment lite mesterverk – Ulvhild! Brystene dine – –
Han famlet etter ordene, og hun brøt inn, nå med et ertende lite smil om munnen.
– Du har jo sett dem før! kniste hun.
Han ristet på hodet.
– Bare så altfor, altfor kort! insisterte han. – Jeg er bare nødt til å – –
Deretter bøyde han seg fram og sugde seg fast til hennes strittende høyre brystvorte.
Ulvhild hylte av overraskelse og av den intense ilningen som jóg gjennom kroppen hennes. Hendene hennes la seg om hodet hans, men det var som om de ikke kunne avgjøre om de skulle skyve ham bort eller trekke ham til seg. Til slutt gjorde hun ingen av delene, heller ikke da han flyttet de frekke leppene over til den andre brystknoppen, som var like strittende, like lengtende.
– Åååhh, skjegget ditt kiiiiler sååå! hikstet hun. Samtidig følte hun at hun ble våt der nede – mellom bena, og da bare MÅTTE hun skyve ham bort.
Men alt han gjorde, var å rette seg opp og kysse henne enda en gang, enda mere sultent, enda mere krevende. Hendene hans gled rundt henne og la seg om den nakne ryggen hennes, og hun bare lot det skje, besvarte til og med kysset hans, glødende og lidenskapelig. Hun hadde blitt kysset før, et par ganger, men det hadde aldri tent en ild i henne, slik som nå!
Fingrene hans beveget seg ved midjen hennes, rørte ved bukselinningen, men han gjorde ikke noe mer. I stedet avbrøt han kysset og tok et steg tilbake, litt lenger denne gangen.
– Kle av deg resten! ba han. Stemmen hans lød helt annerledes nå, synte Ulvhild, og slik han sto, kunne hun tydelig se den store utposningen i buksene hans. Det grøsset i henne da hun tenkte på at den – den hadde hun sittet på, for bare noen dager siden! Den hadde gnidd seg fram og tilbake mellom bena hennes, den hadde nesten – –
– Løsne dem langsomt, var hans neste oppfordring. – Gjør det sakte, så jeg riktig får nyte hvor deilig du er!
Han tok enda et par skritt bort fra henne og sank ned i sofaen, stadig med blikket stivt festet på henne. Det gled over hele henne, fra det blussende ungpikeansiktet, over de nakne, runde tenåringsbrystene og ned dit hvor fingrene hennes hadde begynt å adlyde ordren hans.
Hun måtte skyve de tettsittende skibuksene nedover lårene, fordi strømpebuksen innenfor bremset henne litt. En etter en løftet hun føttene og sparket dem av seg, uten å se etter hvor de havnet hen. Så kvakk hun til:
– Stans! lød hans dype stemme, ikke strengt, men bestemt.
Hun så spørrende på ham.
– Snu deg rundt, ba han – så langsomt du kan.
Da hun sto med ryggen til ham, lød det igjen:
– Stans der, er du snill!
Igjen lystret hun, uten helt å skjønne hvorfor.
– Skyv strømpebuksen ned nå – sakte, sakte – men ikke trusene!
Denne gangen fulgte også de varme ullsokkene med da hun sparket det krøllete plagget til samme sted der skibuksene lå.. Mens hun sto framoverbøyd, hørte hun den tredje ordren:
– Stå helt stille nå!
Hva? – ville han studere rumpa hennes eller – ? – men så hørtes stemmen hans igjen, lavere nå, nesten hviskende:
– Akkurat slik, ja, helt stille nå – –
– og det gikk med ett opp for henne at nå kunne han se den våte flekken mellom de lett sprikende bena hennes! Noe så flaut! – hun ville rette seg opp igjen, men det kom en ny kommando:
– Stå akkurat slik – og så skreller du trusene av den nydelige, stramme rumpa di – saaaakte og forsiktig nå – –
Det hun ikke kunne se, var at han hadde reist seg opp og sto bak henne – helt naken og med en pulserende, pekende penis. Den pekte like på det målet som nå langsomt kom til syne foran hans sultne blikk. Også han hadde sparket de løstsittende buksene bort i et hjørne. Under hadde han ingenting.
– Såå-ånn, ja! hørtes igjen den lave, hese stemmen. Pikken hans sto så hardt at det nesten gjorde vondt, og pungen føltes tung og sprengfull, til tross for at han hadde sprøytet rikelig inn i hennes mor – to ganger, for under et døgn siden.
Nå sto datteren her, foroverbøyd, villig og klar til å bli tatt – antagelig for første gang.
– Ikke snu deg! befalte han. – Gå to små skritt til høyre og ta fatt i rygglenet på den stolen som står der.
Helt viljeløst, nesten som en opptrukket dukke, adlød hun ordre nok en gang. Da hun grep om det myke stoltrekket, følte hun hendene hans på seg, like ved midjen, ikke harde, men bestemte og målbevisste. Mot enden sin i den stramme kløften mellom endeballene, følte hun – det kunne ha vært en av tommelfingrene hans, men de lå begge på hoftene hennes, så det måtte være – aaaaiiiii – – hun utstøtte en langtrukken, engstelig lyd.
Det var ikke fordi han trengte inn i henne, for det gjorde han ikke – ikke riktig ennå, men pikkhodet hans ertet rumpekløften hennes, fram og tilbake, kilte den så hun kniste fryktsomt – hadde han tenkt å ta henne der – – ? – det MÅTTE han ikke, altså!
Men så gjorde han ikke det, isteden gled den runde, piplende knollen nedover, inn mellom lårene hennes bakfra, inntil den berørte de svulne, drivende våte skamleppene. Hun klynket litt da – var det nå det skulle skje – – ? – d- der presset den på – – skilte dem ad, hun flyttet bena noen centimeter fra hverandre, og skammet seg litt fordi hun var så villig – så klar!
Nei, så plutselig forsvant presset, og hun følte seg både skuffet og lettet. Hva ville han gjøre nå? Det fikk hun straks vite, for nå kom den siste ordren:
– Reis deg opp!
Og da hun gjorde det, fikk hun et stort ullteppe rundt skuldrene, et som hun kjente igjen, så ble hun løftet opp, og han bar henne de få skrittene bort til sofaen.
Nå oppdaget hun at han var helt naken, han også – det hadde hun nok ant en stund allerede – og nå hyllet han dem begge inn i det store, velkjente ullteppet. Igjen kjente hun denne store harde mellom bena hennes – slik som sist, men nå var hun ikke engstelig, bare kriblende forventningsfull, og spent på hvorfor han hadde avbrutt – det han var i ferd med å gjøre.
Nok en gang satt hun oppå den harde, varme – og tykke! – ståpikken hans, og igjen ble hun kysset – varmt og insisterende. Denne gangen besvarte hun kysset tillitsfullt, og regnet med at det ville føre til noe mere senere – eller snart!
– Har du det godt og varmt under teppet? mumlet han i øret hennes.
– Mmm, ja, veldig koselig! smilte hun og vrikket litt frekt på den stramme, runde enden sin.
– Jeg håper du kan bli her i natt?
– Ulvhild nikket.
– Mmm. Mamma dro av gårde i går, hun skulle besøke et par andre skrøpelige venninner i nabobygda, så hun blir nok borte et par dager, tenker jeg.
Ulf fortalte ikke at hun hadde vært innom på et heftig, lidenskapelig – men altfor kort besøk dagen før. Også hun hadde sittet naken på fanget hans, men uten det store ullteppet. Også hun hadde hatt en stram, deilig rumpe, som hun hadde løftet litt på og tredd seg langsomt nedpå det glatte, pulserende lemmet hans. Glatt hadde det vært fordi det hadde vært inni henne en gang før.
Det føltes som om han ble enda hardere når han nå satt her med datteren hennes, og visste at hun bare ventet på å få oppleve det samme som moren hadde opplevd dagen før! Ulvhild følte det, men visste selvsagt ikke hvorfor. Hun ble iallfall yrere i kroppen selv også og vrikket provoserende på enden, slik at pikken nesten var på vei inn i sprekken hennes.
Nå kysset hun ham intenst igjen og følte at pulsen slo stadig heftigere. Han klemte om enden hennes, nå var han så stiv at det var vanskelig å beherske seg.
Han frigjorde seg lempelig og mumlet hest:
– Skal vi flytte på oss, kanskje? Jeg har nylig skiftet laken nå i dag.
Uten å vente på svar – men han følte henne nikke mot halsen sin! – løftet han henne opp og satte kursen mot soverommet. Ullteppet gled av dem og falt ne på gulvteppet, sammen med klærne til Ulvhild. Hun klynget armene om halsen hans, slo bena rundt hoftene hans og følte penisen hans kile seg i rumpesprekken.
Da han senket henne ned på det hvite lakenet, slapp hun ikke grepet om halsen hans, slik at han måtte følge med selv også.
Deretter ble det ikke sagt så mye – ikke med munnen, men ganske mye med øynene. Den store skjeggete mannen hevet øyebrynene – spørrende.
Hennes tillitsfulle blikk ga ham svaret.
Da hans hamrende hardhet fikk kontakt med hennes silkeglatte fuktighet, gled øynene hennes halvt igjen, fortalte ham at veien var åpen, og at hun bare lengtet etter fullbyrdelsen.
Et kort øyeblikk sperret hun øynene opp på vid gap da hun følte at hun ble helt fylt og nesten smertefullt utvidet. Så gled lettelsen over det unge ansiktet da det likevel ikke var så vondt som hun hadde fryktet.
Historien fortsætter under reklamen
– Ble det en god jul for deg, lille Rødhette? hvisket han tett ved ansiktet hennes.
– Mye, mye bedre enn jeg hadde ventet! smilte hun tilbake og spente seg i bue opp mot ham.
Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER





Anonym
31/12/2025 kl 1:28
Riktig nydelig historie – nesten på grensen til “anstendig”.
Frank
28/12/2024 kl 13:13
Ja du gir deg vel ikke med dette Waldo?
Anonym
29/12/2024 kl 8:43 - som svar på Frank
Hoppas och på mera.
Spankmaster
26/12/2024 kl 14:32
Det er en ren fornøyelse å lese dine historier. En vert teken med inn i ei verd der det er mykje løyndom og uutløyst åtgaum. Ser frem til å lese mer, kanskje det kjem ein hugleik på staur i rødhette sitt etehål?