– Si nå pent farvel til jomfrudommen din! lo hun, og dronningen jamret seg av engstelse og spent forventning.

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Det var en helt ubeskrivelig følelse – selv om Oliphant i årenes løp hadde hatt mange nakne kvinner i sine armer, så var det å ha en ung, naken – og dirrende het dronning! – i armene, en ikke bare helt ny, men aldeles enestående opplevelse!
Fortryllelsen ble først brutt da Daphne brøt inn med en ertende, liten latter.

– Nå som dere er blitt så godt kjent, kniste hun – er det kanskje på tide med en – SKIKKELIG undersøkelse, Steph – ikke sant?

Pulsen banket heftig hos dem begge to da Oliphant sanset seg og avbrøt omfavnelsen. Dronning Stephanie hadde slørete øyne og et drømmende smil i ansiktet. Hun beholdt armene om halsen hans da hun mumlet med en kjælen stemme:

– Åhhh, ja, doktor – Ollie – du må undersøke meg – ordentlig!

Plutselig slo hun øynene opp og kniste som en uskikkelig jentunge:

– Jeg kan føle at du har – instrumentet ditt klart også – doktor! Pikken hans lå fremdeles hamrende stiv mot hennes silkemyke – og fremdeles flate mave, og hun vrikket inviterende med de runde hoftene.

Han bare måtte få henne til å nyte – både dette dirrende forventningsfulle øyeblikket – og det som skulle følge senere. Når han var reist, kom hun sikkert til å skaffe seg en diskret elsker, og han håpet hun ville finne en som var hensynsfull mot henne.

Oliphant tok seg god tid til å kjæle og kysse seg vei nedover den unge dronningens praktfulle kropp. Brystene var fulle og faste, kanskje litt større enn de til hennes kammerpike, og nå som hun lå på ryggen, pekte de rett opp. Det var som om de lengtet etter – som om de ba om – sugende, lidenskapelige kyss.

Og dem var han generøs med, han overøste de fristende fruktene med ømme små bitt, slik alt hun hylte forskrekket, men likevel ga seg over til vellysten som skyllet over henne. Da hans lekne tungespiss gled nedover den stramme maven, hylte hun igjen, og til sin overraskelse merket legen at ansiktet hans støtte sammen med et annet – Daphne! – som allerede var i ferd med å slikke frem en kongelig orgasme. Det rykket konvulsivisk i dronningens spente hofter, hun nærmest hulket av uforløst lyst, og kammerpiken løftet sitt smilende ansikt, som glinset av venninnens safter.

– Ta henne nå, Ollie! oppfordret hun – mere klar enn dette blir hun ikke.
Med en vant hånd lette hun seg frem til lemmet hans, som allerede lå på riktig kurs.

– Si nå pent farvel til jomfrudommen din, Stephanie! lo hun, og dronningen jamret seg i en blanding av engstelse og spent forventning.

Oliphant møtte det vidt oppsperrede blikket hennes da han trengte inn, det traff ham som et klubbeslag, følte han, men engstelsen i det forsvant fort da han langsomt gled dypere, og hun kjente at det ikke var smertefullt, bare kriblende spennende, og det betagende smilet hennes fylte ham med lettelse. Nå kunne han gli helt til bunns, hun utstøtte et lavt, frydefullt stønn, og Daphne kysset det lille, rosafargede øret hennes.

– Gratulerer som kvinne, Steph, lo hun, og dronningen belønnet henne med et hett lidenskapelig kyss. – Takk skal du ha, Daphne, mumlet hun mot kammerpikens munn – og takk for at du har forberedt meg så godt!

Så møtte hun det spørrende blikket til sin middelaldrende elsker, og besvarte det ved å spenne sine smidige hofter opp mot ham i stadig heftigere støt. – Ta meg nå, doktor Oliphant! gispet hun ekstatisk – ta meg og gjør meg med barn!

Og legen gjorde sitt beste for å oppfylle hennes bønn, enda han visste at hun ikke kunne bli gravid akkurat denne dagen. Men han gledet seg allerede til å komme tilbake og fullføre oppdraget.

Daphne betraktet smilende det ulike paret som gikk så intenst inn for elskovsleken. Den storvokste legen trykket sin unge dronning ned i dynene med jevne, rytmiske støt, og den unge majesteten nøt det helt åpenbart, hun vred på seg, jamret seg, hev etter pusten og var rødflammete i kinnene.

– Daph – Daphneee – det føles så sterkt! hikstet hun da orgasmen skyllet over henne og bar henne avsted på lidenskapens opprørte hav. – Ååååhhh, jeg døøøøør – – ! hylte hun og klamret seg til doktorens halvsvette kropp.

– Neida, Steph, du dør ikke, beroliget Daphne.– Tvert imot – akkurat nå lever du mer intenst enn du har gjort noen gang – du nyter det å være kvinne fullt ut – en kvinne med en hard, brunstig mann oppå deg – og inni deg! kniste hun, og dronningen måtte le med, om enn noe andpustent.

Elskoven ble stadig heftigere og mer intens, og etter en stund ble hun vendt om på maven, slik at legen kunne pløye henne bakfra. Det var en sann fryd, det også – han kunne fylle sine store never med to unge, spenstige – og kongelige! – bryster, og han kunne beundre to hvite, faste endehalvkuler som vrikket seg frem og tilbake under ham. Det glinsende, harde lemmet hans kom og forsvant i en stadig økende rytme, inntil dronningen skrek nok en gang, denne gangen ned i de duftende, myke putene, og han kunne fylle det lengtende kjønnet hennes enda en gang.

Etterpå ble han liggende over henne – og inni henne – og nøt de klemmende, små rykningene rundt pikken sin, helt til Daphne dyttet til ham med albuen.

– Nå må du ikke kvele henne helt, da, Ollie! kniste hun. – Ser du ikke at dronningen er fullstendig utmattet!

Oliphant trakk seg skyndsomt ut og unnskyldte seg, men dronning Stephanie bare smilte dovent opp mot ham, rødkinnet og tilfreds – og fullstendig tilfredsstilt. Et par mørke, strålende øyne møtte hans.

– Takk skal du ha – Ollie! kurret hun dovent, med kjælen og slørete stemme, – Når kommer du tilbake? Snart, håper jeg?

Legen kremtet. – Du er altså klar over nå, at du ikke kan bli gravid før om cirka ti dager?

Dronningen nikket. – Det forstår jeg. Men – igjen dukket det frem et underfundig smil – det er sikkert nyttig å – øve seg litt i elskovskunsten, ikke sant, doktor?

Begge de to venninnene lo muntert, mens Oliphant nøyde seg med å smile. – Du er jo en utrolig vakker og fristende kvinne – Stephanie, men din mann – kongen – han har sine spioner og lyttende ører ute overalt, så – det bør nok ikke skje altfor ofte.

Han kremtet igjen, litt ille til mote nå. – Selv om han faktisk har bedt meg om å – å skaffe ham en tronarving, så vil han nok ikke like å få vite at – at du nærmest er min elskerinne!

De to venninnene kikket på hverandre, alvorlige i ansiktet nå. – Vi må altså være ytterst diskrete, slo Daphne fast. – Bortsett fra meg, for selv om det ikke har skjedd så ofte – altfor sjelden, etter min mening! lo hun – så regner jeg med at kongen forlengst vet at JEG er din – elskerinne!

Oliphant nikket bekreftende. – Det kan du nok trygt regne med, ja.

Da han hadde kledd på seg, fikk han flere varme og lidenskapelige kyss fra dem begge to, slik at det var fristende å gjøre dem selskap i sengen enda en gang, men han klarte å beherske seg.

Dronningen var fremdeles naken da han forlot dem, og det ante ham at de to ville vite å hygge seg sammen den kommende natten. Men selv hadde han fått mye å tenke på – og ordne. Flukten – som han hadde begynt å tenke på sin forestående reise – måtte forberedes både grundig og diskret.

Kongen kom hjem fra jaktturen to dager senere, og sendte straks bud på sin livlege. Han var frisk som en fisk, men ville vite hvordan det gikk med det «oppdraget» som Oliphant hadde fått.

De satt i en av kongens salonger med et glass vin foran seg, og legen forklarte.
– Som De sikkert vet, Deres Majestet, begynte han – en kvinne kan bare bli gravid på noen ganske bestemte dager.

Kongen så bort på sin «kjæreste» som for å få bekreftelse, og grev Humbert nikket. – Det er visstnok et ubestridelig faktum, Deres Majestet, fastslo han. – Jeg har hørt det samme.

– Hvilke dager er det, da? spurte kongen. – Når kan Hennes Majestet bli gravid?

– Jeg hadde en konferanse med henne forleden dag, svarte Oliphant – og da fortalte hun at hun hadde hatt sine månedlige blødninger fire dager tidligere. Og siden kvinnen bare kan bli gravid midt mellom disse blødningene, så vil det altså ikke kunne skje før om – åtte dager fra i dag.

Kongen så litt misfornøyd ut. – Så da vil du – komme tilbake, hva? – for å fullføre oppdraget?

– Det er ihvertfall ikke noe poeng i å prøve før den dagen, Deres Majestet, understreket Oliphant, så nøkternt og nøytralt han kunne.

Kongen spurte ikke mer, men Oliphant kunne se på hans bistre åsyn at han nok hadde fått rapport fra en av sine spioner om at legen hadde avlagt dronningen en helt spesiell visitt. Hun hadde jo ikke akkurat vært lydløs, husket han. Så da han forlot majesteten, hadde han fattet enda en avgjørelse!

To dager senere fikk han besøk av Daphne. Hun hadde hyllet seg inn i en lang mørk kappe og hadde nokså intetsigende klær under. Han forsto at hun ikke ønsket å bli gjenkjent. Da hun hadde kledd av seg og lå i armene hans, strøk hun ham ømt over det grånende, kortklipte skjegget.

– Du har gjort inntrykk på dronningen, Ollie, smilte hun, – Egentlig hadde hun tenkt å bli med meg i dag, hun også, men det er tredobbelt vakthold rundt slottet nå – av en eller annen merkelig grunn. Stadig ser vi patruljerende soldater. Så hun vil gjerne at du besøker henne i morgen kveld – for en nærmere gjennomgang av «Prosjekt tronarving», som hun uttrykte det.

Daphne kniste, med et skøyeraktig uttrykk i de glitrende øynene. Oliphant kysset henne varmt og lekte med de faste, unge brystene hennes.

– Dessverre blir jeg nok nødt til å avslå, svarte han. – Kongen er faktisk både sjalu og mistenksom, selv om han er homo aldri så mye. Og nå vet han også nøyaktig hvilken dag hun kan bli befruktet. Derfor – et ekstrabesøk eller to vil da tyde på at det er noe mere mellom oss enn bare fullføringen av et kongelig oppdrag.

– Dessuten, smilte han, idet han la seg over henne – jeg er så inderlig fornøyd med min nåværende kjæreste! Mens han kysset henne enda en gang, trengte han langsomt inn i henne, og Daphne stønnet henrykt.

– Åååhh, Ollie! pustet hun og møtte støtene hans i perfekt harmoni – det er jeg også! Men jeg synes jo litt synd på min gode venninne, da.

– Det ville jo uansett bare blitt – litt kortvarig lykke, da, pustet han, mens bevegelsene deres ble stadig mer intense. – Hvis hun vil ha et seksualliv i fremtiden, er hun nok nødt til å finne seg en diskret elsker. Dessuten – – han holdt inne, uviss på om han skulle røpe hva han hadde planlagt.

– Dessuten – hva? insisterte Daphne. Oliphant tok en rask beslutning – han kunne liksom ikke forlate Daphne uten å si skikkelig farvel.

– Dette må bli vårt siste møte, min elskede, erklærte han. – Kammerpiken rykket til. – Men – hvorfor det, da? utbrøt hun forskrekket.

– Fordi – jeg kommer til å reise min vei, Daphne! fortalte han med sorg i stemmen. – Mitt liv henger i en tynn tråd hvis jeg blir.

– Mener du virkelig det? Nå var det gråt i stemmen hennes, og hun presset den deilige kroppen sin mot hans – gang på gang. Oliphant følte at ekstasen bygde seg opp i ham. Han kysset øret hennes og støtte seg til bunns.

– Ja, lille venn, svarte han så ømt han kunne – hvis Stephanie nedkommer med en sønn eller datter om ni måneder, så kommer kongen aldri til å tillate at barnefaren vandrer fritt omkring i riket hans! Jeg ville komme til å bli utsatt for – enten en beklagelig ulykke – med dødelig utfall – eller et brutalt overfall og ran – med samme utfall. Derfor er det nok tryggere at jeg forsvinner.

Nå svimlet det rent for ham, og han hikstet frem: – Dette er min – avskjedsgave til deg – Daphne, men jeg håper inderlig at den ikke får noen følger! Han støtte seg helt inn i henne – og ble der, mens de herlige rykningene pulserte gjennom ham. Orgasmens bølger tok dem begge med seg, Daphne skrek til i jublende hikst og følte seg ekstatisk lykkelig, selv om tårene glinset på kinnene hennes. De klamret seg fast til hverandre inntil stormen hadde ebbet ut.

Da de fikk pusten igjen, spurte Daphne gråtkvalt: – Når kommer du til å reise da? Han ristet på hodet. – Det er nok tryggest for alle parter at du ikke vet noe om det, jenta mi, svarte han. – Jeg håper bare inderlig at du ikke blir utsatt for harde forhør av kongens menn. Men da kan du iallfall med et ærlig ansikt si at du ikke vet noe som helst! Og jeg skal gjøre mitt beste for å etterlate meg falske spor.

– Forresten, la han til – jeg har deponert noen penger til deg hos jøden Shlomo. Han er en ærlig og rettskaffen mann, som du kan stole trygt på. Selvsagt blir du godt forsørget av din venninne, dronningen, men det kunne jo hende at hun faller i unåde på et eller annet tidspunkt. Jeg stoler ikke helt på hennes mann.

Han tok en liten pause og trakk pusten dypt. Tårene piplet langsomt nedover Daphnes myke kinn. – Det er forresten best – og tryggest for oss alle – at du heller ikke sier noe til dronningen om dette! sa han alvorlig. – Jeg vet at det vil bli vanskelig for deg, siden hun er din gode venninne, men vær så snill, hva? Han så bønnfallende på henne, og etter noen sekunders nøling nikket hun taust.

Da hun hadde kledd på seg, klamret hun seg fast til ham, kysset ham lidenskapelig nok en gang og hikstet mot brystet hans: – Åååhhh, jeg kommer til å savne deg så sårt, Ollie! Og det vet jeg at Stephanie også kommer til å gjøre!

– Tro meg, elskede lille Daphne, svarte han og strøk henne mykt over kinnet – jeg kommer til å savne dere også – begge to!

Da hun var gått, følte han seg ekstra ensom – og sårbar. Men han hadde mye å ordne.

Dagen etter la han ut på en lang ridetur, til en skysstasjon som hadde en dyktig vognmaker som nabo.

– Jeg vil gjerne få kjøpe en av de prektige vognene dine, Pasquale, smilte han til den eldre mannen. – Hvilken er den beste du har? Jeg skal snart ut på en lengre tur, skjønner du.

– Skal du ha et tospann, eller kanskje bare en enkelt hest foran? spurte vognmakeren.

– Et tospann, tenkte jeg meg, svarte Oliphant. – Det blir en lang og strevsom tur, nemlig, understreket han.

– Da har jeg denne staselige vognen her, smilte mannen. – Med den kan du gjerne dra like til en av de germanske statene – eller Nederlandene, om du vil, humret han.

Legen smilte tilbake. – Jeg skal ikke akkurat dit, men noenlunde i samme retning – og turen kan nok fort bli like lang, ihvertfall, mente han.

Da han kom hjem, pakket han raskt to store kofferter med klær som han sjelden brukte, pluss noen verdifulle pyntegjenstander som han gjerne ville kvitte seg med. Noen av dem hadde han fått av selveste kongen, og de bar også hans våpenskjold. Men han beholdt noen små, men gedigne lysestaker av gull, som han hadde fått av gamlekongen.

Så tilkalte han sin trofaste tjener, som han hadde hatt i flere år, og viste ham koffertene. – Se her, Stephan, instruerte han – ta disse her, sett dem i den lette vognen min, og så kjører du ut til den skysstasjonen der Pasquale holder til. Jeg har kjøpt en solid og prektig vogn av ham, så flytt bagasjen over i den. Deretter skal du legge du ut på en ganske lang tur. Han gjorde en pause for å understreke det neste han sa.

– Du skal reise til Rouen i Frankrike, annonserte han høytidelig, og tjeneren gispet overrasket. – Det er jo mange dagsreiser, doktor Oliphant! utbrøt han, og hans herre nikket bekreftende. – Det er det så avgjort, Stephan, og du må både overnatte og bytte hester flere ganger underveis.

Han tok en tung pengepung fra bordet og rakte ham. – Dette skulle være mer enn nok til å dekke alle utgiftene dine på turen – og litt til. Oliphant hadde også lagt den lønnen Stephan hadde til gode, i den pungen, men det kunne han selvsagt ikke fortelle ham.

– Du vil ha råd til å overnatte på skikkelige gjestgiverier, du kan spise og drikke godt, men du bør helst ikke innlate deg med vakre, tvilsomme kvinner! smilte han og blunket spøkefullt. Han visste at tjeneren var trofast mot sin Mathilde, som arbeidet som kokke hos en velstående nabo.

Stephan smilte og nikket at han forsto spøken, – Hva med deg da, doktor? undret han. – Du skal vel også til – ehhh – Frankrike?

Oliphant nikket. – Det skal jeg, men jeg må først besøke en venn og ordne noe med ham, så jeg tar en annen vei. Kanskje jeg tar deg igjen før du når frem, for jeg kommer til å ri, og det går raskere. Men hvis vi ikke treffer på hverandre langs veien,, så tar du inn på det gjestgiveriet som ligger like bak katedralen i Rouen, så møtes vi der. Tjeneren nikket at han forsto.

Da tjeneren hadde kjørt sin vei, gjorde også Oliphant seg klar. Det som ingen visste, var at han hadde plassert sin andre vogn, en intetsigende, men ganske romslig kupé, på en bortgjemt plass i utkanten av den lille byen. I sin egen stall hadde han nå to hester igjen. Han salet på den ene og brukte den andre som kløvhest, selv om han ikke hadde så mye bagasje. I luntetrav, for å vekke så lite oppsikt som mulig, red han gjennom de kveldstille gatene og dit han hadde plassert vognen. Så tok han av dem både salen og oppakningen, spente begge hestene for vognen og surret bagasjen fast bakpå.

En stund ble han stående ved siden av vognen og skue opp på den stadig mørknende, men klare himmelen. Her hadde han bodd hele sitt liv, nå skulle han plutselig forlate alt – og alle. Jøden Shlomo, hans deilige, lille Daphne – og dronning Stephanie, som han bare nylig var blitt kjent med.

Naturligvis hadde han ikke tenkt seg til Rouen. Han planla å dra i nesten motsatt retning – til Genova i Italia. I samarbeid med Shlomo hadde han bestilt en middels stor skute, som kunne ta ham over til «den nye verden» – til Amerika. Han visste lite om landet, men han hadde penger nok, og håpet at han ville klare å etablere seg der etter hvert. Skipet kunne han enten selge – eller sette i fraktfart, tenkte han.

Han sukket resignert – han var i ferd med å brenne alle broer bak seg – bryte alle bånd også. Ikke noe å gjøre med det nå. Så gikk han bort og klappet hver av hestene. Han hadde hatt dem lenge og gruet seg litt til å måtte bytte dem ut langs veien.
Historien fortsætter under reklamen

Han ga dem hver sin gulrot, før han vendte seg mot vognen for å ta tømmene. Men før han rakk det, ble det lille kupévinduet åpnet, og et velkjent, smilende ansikt dukket frem.

– Skal vi ikke kjøre snart, da, Ollie? Stephanie begynner å bli utålmodig!