De fuktige, rytmiske elskovslydene da kjønnene deres møttes – skiltes og møttes igjen – hisset dem begge til enda større anstrengelser

Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.

Det er selvsagt en fordel å ha lest første del, som ble publisert så langt tilbake som i 2017, men det er ikke absolutt nødvendig.
— — —

Det var torsdag og bare noen dager til realskolen skulle begynne. Arild og Ole-Petter hadde fått lov av Carina å komme noen dager før, så de hadde avtalt å møtes på jernbanestasjonen klokken 16.30, i god tid før det sene ettermiddgstoget klokken 16.45. Nå var klokken bare – ti på fire, men Arild hadde allerede pakket ferdig og satt på sengen og tenkte over om det var noe han hadde glemt. Ikke for det, han hadde jo tenkt å dra hjem hver helg – eller ihvertfall annenhver – så det var ikke SÅ farlig, heller. Men – han hadde denne sugende dragningen i kroppen. En slags – lengsel som liksom kvernet rundt og rundt, både i hodet hans og i mavegropen.

Det var gått nesten fire uker siden det lidenskapelige møtet mellom de to voksne kvinnene og Ole-Petter og ham selv. Av en eller annen grunn hadde det ikke blitt noen flere, det hadde liksom alltid kommet noe i veien. Og da de to vennene endelig fikk tatt den relativt korte sykkelturen ned til den lille, rødmalte hytten ved fjorden, var den låst og stengt, skoddene var satt for vinduene, og det var tydelig at den ikke ville bli brukt noe mere den sommeren.

De hadde syklet skuffet hjem igjen den gangen, men for en ukes tid siden hadde Arild tilfeldigvis møtt frøken Almqvist utenfor kiosken. Hun hadde vært blid og smilende da hun tok hånden hans og blunket: – Takk for sist, Arild. Vi hadde det riktig – hyggelig, ikke sant?

Arild hadde rødmet og stammet frem et – joda, riktig – ehhhhh – veldig hyggelig! Den lille – og sterke – kvinnehånden lå så varmt i hans egen, og igjen følte han det samme kriblende støtet i maven som den gangen. Kanskje hadde han holdt hånden hennes litt for lenge, men heldigvis var det ingen i nærheten. Det de hadde sagt til hverandre, var jo slikt som alle sa når de møttes, og det var bare de to som visste hva som hadde skjedd under det forrige møtet!

– Når begynner skolen, da? hadde hun spurt. – Ehhhh – mandag om – – halvannen uke, hadde han stammet frem. – Men – vi reiser nok innover litt tidligere.

Frøken Almqvist hadde smilt – litt skjelmsk og underfundig, husket han. – Ja, Carina gleder seg nok til å få besøk – langvarig besøk, til og med – av to kjekke – og virile gutter! hadde hun smilt. – Det er rent så jeg blir misunnelig!

Så hadde hun kastet et raskt blikk på den lille klokken hun hadde på håndleddet. – Nei, jeg får vel se til å komme meg hjem, tenker jeg. Hils Carina så mye, da – og kanskje jeg ser deg før du drar. Arild hadde bare nikket stumt. Så hadde hun hoppet inn i den lille bilen sin og rast av gårde. Alt Renate Almqvist foretok seg, var det fart over!

Nå satt han her på sengekanten, med ferdigpakket koffert, og den siste setningen hennes kvernet og malte rundt i hodet hans: «Kanskje jeg ser deg før du drar» – «kanskje jeg ser deg før du drar» – «kanskje jeg ser deg før du drar!» Det var jo ikke det samme som en invitasjon, akkurat – slett ikke, men – – – Nå var det under en time til toget skulle gå, og dette var aller siste sjanse til å få se henne – kanskje på lenge. Kanskje ville han få en god, varm klem, ihvertfall – kanskje et kyss, til og med – slik at han kunne føle de faste, spente brystene mot kroppen sin – for siste gang – – – Jo! – det VAR verdt et forsøk!

Han tok med seg kofferten ned til utgangsdøren og ga foreldrene en klem til avskjed. – Jeg kommer hjem en tur neste fredag! lovet han – deretter bandt han kofferten fast til bagasjebrettet og tråkket av gårde.

Han visste godt hvor hun bodde, han hadde syklet forbi huset hennes mange ganger uten å ha noe egentlig ærend på de kanter– han kjente ingen som bodde i nærheten engang! – og han visste at hun bodde i annen etasje. På dørkarmen ved selve inngangsdøren sto et forseggjort metallskilt som så gammelt ut – Bertil Borander Almqvist – antagelig faren hennes, hadde han tenkt den gangen. Var han svensk, mon tro? – navnet så iallfall veldig svensk ut. Av ren nysgjerrighet hadde han – en gang da han var sikker på at hun ikke var hjemme – sneket seg opp trappen og funnet et visittkort festet til døren med tape –

– sto det på kortet. Ikke noe mere, ingen tittel eller telefonnummer, men bokstavene var litt – snirklete og – vakre, syntes han. Han hadde pirket kortet forsiktig løs fra døren og puttet det i lommen. – Første gang jeg stjeler noe! hadde han tenkt og smilt for seg selv. Et visittkort kunne vel ikke være så farlig? – hun hadde sikkert flere, og det var jo slikt som folk delte ut likevel. Nå lå det trygt gjemt bakerst i lommeboken hans. Kanskje kunne han få henne til å signere det?

Det lyste i både første og annen etasje, så kanskje var foreldrene hjemme også? Kanskje satt de nede i første etasje, alle sammen? Der torde han ihvertfall IKKE banke på – det kunne virke påtrengende, mente han. Så han listet seg forsiktig opp trappen – for annen gang – og det var ganske riktig festet et nytt visittkort til døren, akkurat maken til det første. Hun måtte ha undret seg svært over hvem som hadde stjålet det første! tenkte han og smilte innvendig.

Han hørte dempet musikk innenfra – han kjente igjen melodien også – «Moonlight Serenade» av Glenn Miller – den likte han godt og ble – iallfall LITT modigere. Så banket han forsiktig på.

Ingen reaksjon. Han ventet litt, løftet hånden igjen – nølende – men før han rakk å gjøre noe mere, ble døren åpnet – og der sto hun, i badekåpe, med et spørrende smil og fuktig hår. Antagelig hadde hun nettopp dusjet – og det betydde at hun var naken under badekåpen!

Den tanken fikk det nesten til å svimle for ham, og det var som om tungen var limt fast til underkjeven – han fikk ikke frem et eneste ord, så hun var den første som snakket: – Arild! – så hyggelig! Kom inn, kom inn!

Hun tok et skritt bakover, men ikke lengre enn at han kom i kontakt med kroppen hennes – eller badekåpen – da han smøg seg forbi henne på dirrende ben. Hun duftet av såpe, kjente han, og som om hun hadde lest tankene hans, ga hun selv forklaringen. – Jeg har vært ute og løpt, skjønner du, og da liker jeg å dusje etterpå.

De var kommet inn i stuen, musikken lød litt sterkere nå, og plutselig – heldigvis – fikk han igjen talens bruk. – Jeg liker også – Glenn Miller! kvekket han.

– Så fint! strålte hun. – Har du sett filmen, eller? Arild nikket stumt, og med ett falt det ham inn å si: – Men du er – mye søtere enn – June Allyson!

Frøken Almqvist lo henrykt, slo armene om halsen hans og kysset ham – varmt – og det som sikkert bare var ment som et vennskapelig kyss, ble forbausende lidenskapelig – faktisk så lidenskapelig at hun ble overrasket selv også – og Arild fikk nesten sjokk der han sto! Hun trykket seg mot den skjelvende, opphissede guttekroppen, og følte ereksjonen hans gjennom de få plaggene. Arild gjengjeldte omfavnelsen, ivrig og sultent, og kjærtegnet langsomt den slanke, spenstige ryggen gjennom det tynne plagget.

Nok en gang ble han minnet om hvor sprek og spretten hun var – den turnoppvisningen hennes – for over et år siden – som ga alle guttene reisning! – alle drømte om å gjøre det samme med Renate Almqvist som han og Ole-Petter hadde gjort! – herregud! – Ole-Petter ventet på ham på stasjonen! – men nå visste han at hun var både villig og ivrig – han kunne alltids ta et senere tog – nå smøg hun tungen inn i munnen hans – det bølget frydefullt igjennom ham: – hun er like kåt som jeg er! – fór det gjennom hodet hans.

Nå var han dristig nok til å løsne beltet i morgenkåpen hennes, og med ett hadde han den slanke, glatte – og NAKNE kvinnekroppen under hendene, og hun nøt kjærtegnene hans, det merket han på de kjælne, små klynkene – mmmmmm – mmmmm – summet hun inn i munnen hans. Han visste ikke hvor soverommet hennes var, men nå trakk hun ham videre innover i leiligheten, der kjente han et stort, tykt og mykt gulvteppe under føttene – heldigvis hadde han hatt åndsnærværelse nok til å kippe av seg skoene ute i gangen – herregud! – der satte hun benkrok på ham! – han falt bakover med et forskrekket utbrudd, men hun holdt ham fast – mens hun kniste ertelystent – og senket ham sakte ned på gulvteppet før hun satte seg over ham – splitter naken, med sprikende lår og en lys, liten latter – og begynte å kle av ham. Det gikk ganske fort, for han hadde bare fire plagg på seg – en kort jakke, en kortermet skjorte, langbukser og en kort underbukse.

Hun gjorde en kort pause før hun tok av ham det siste plagget. Arild følte seg ytterst forlegen da hun tittet skøyeraktig på ham. – Jeg har ikke engang SETT en sånn en siden – den gangen med deg! smilte hun, mens hun førte to fingre ertende over den svulmende bulen som laget en teltlignende forhøyning i det stramme, hvite stoffet. – Hva er det som gjemmer seg her, mon tro? kniste hun og klemte fastere rundt den langstrakte utposningen. Arild svarte ikke – kunne bare ikke – i likhet med de fleste gutter var han engstelig for at utstyret hans ikke strakk til – særlig nå som det satt en ytterst tiltrekkende, velskapt, naken – og VOKSEN kvinne på de bare lårene hans! Skjønt – hun hadde jo både sett den – og likt den – en gang før! husket han. Det hadde vært en fantastisk og lidenskapelig ettermiddag med henne – og Carina – og det var et under å få oppleve det IGJEN! – nå – i hennes egen leilighet!

Mens hun kjærtegnet lemmet hans på utsiden av det siste, lille plagget, strakte han hendene opp og fattet mykt om de faste, glatte kvinnebrystene. De harde knoppene kilte håndflatene hans og bare bekreftet at hun også var kåt og opphisset. Han visste ikke hvordan han visste det – kanskje hadde han lest det et sted? – kanskje hadde han hørt det fra noen? Nå kjælte han med de deilige brystene hennes, klemte litt hardere, hørte henne gispe, og mens den smilende, glinsende munnen senket seg mot hans, følte han at hun trakk i det siste, stramtsittende plagget og han løftet hoftene for å lette oppgaven for henne.

Leppene deres møttes samtidig som den lille, sterke hånden hennes grep – fast og bestemt, men kjærlig – om lemmet hans og førte det på plass – hun var fuktig og glatt og trang, og det var en aldeles himmelsk følelse å gli inn i henne – igjen! De henrykte stønnene deres hørtes samtidig, de også. – Åhhh, frø- frøøøøøken, hikstet den brunstige unggutten, – jeg eeeeeeeelsker deg, altsåååååååå! – den småkrøllete hårveksten hennes kilte ham da han med ett var fullt og helt inni henne. Frøken Almqvist kniste og mumlet mot munnen hans: – Mmmmmmmmm – jeg tror sannelig at jeg elsker deg også, Arild! Begge visste at det var opphisselsen og kåtheten som fikk dem til å si de lidenskapelige ordene – først mye senere kom begge på – hver for seg – at de aldri før hadde sagt de ordene til noen andre! Renate hadde selvsagt vært sammen med menn før, men aldri følt trang til å si dem, og for Arild var hun hans første kvinne! Det hadde hun vært den minneverdige dagen på Carinas hytte også.

Denne gangen føltes det helt annerledes – der på den grønne gressplenen utenfor hytten hadde hun vært vill og gal, nesten brutal, husket han – kloremerkene hun hadde satt i ryggen hans, hadde verket i flere dager etterpå. Nå var hun også lidenskapelig, men varmere, ømmere, like kåt som han selv, men det var som om de begge gikk inn for å glede hverandre, ikke bare tilfredsstille et tøylesløst begjær, slik det hadde vært sist. Frøken Almqvist stønnet henrykt da han sprøytet i henne første gang, han fant munnen hennes, tungene søkte hverandre, begge visste at de ønsket å fortsette elskoven, hun kniste som en ungjente da hun kjente den unge sæden flomme ut av henne og at kroppen hans bare fortsatte. De fuktige, rytmiske elskovslydene da kjønnene deres møttes – skiltes og møttes igjen – hisset dem begge til enda større anstrengelser – den unge gymlærerinnen rullet seg smidig over på ryggen, men beholdt ham over seg og inni seg, nå slo hun de smekre lårene om hoftene hans, han kysset henne over hele ansiktet, den hikstende, halvåpne munnen, de blussende kinnene, de smilende øynene, følelsene vellet opp i ham og smittet over på henne også – og helt ubevisst brukte han fornavnet hennes for første gang: – Renate – jeg – jeg eeeeeeelsker deg! pustet han, og med ett skjønte hun at han virkelig mente det!

De unge, senesterke armene strammet seg til om henne, han klemte hendene fast om den silkeglatte, runde, muskuløse enden hennes, etter noen lange, kriblende og intense minutter sprøytet han i henne for annen gang, og hun hylte av fryd – Ååååhhhh, Aaaaaarild – elskede, så – så god du er i meg! – og etter noen dirrende, krampaktige rykninger slappet de av i hverandres armer, uten å gi slipp på hverandre, og Arild ønsket at han kunne holde henne slik for alltid!

Hun hadde kalt ham «elskede»! Riktignok var det akkurat idet det gikk for henne, men det hadde gått for henne før også – på hytten til Carina, da Ole-Petter pulte henne – og da han selv pulte henne, og hun hadde aldri sagt «elskede» til noen av dem – den gangen! Det strømmet noe varmt og godt gjennom ham – han hadde lyst til å høre henne si det ordet igjen – til ham! – og vite at hun MENTE det.

– Når går toget ditt? hørte han plutselig i øret. – Kvart på fem, mumlet han likegyldig – det betydde liksom så lite, nå som han var varmt og stramt og fuktig omsluttet av henne, nå som han var stiv og stolt inni henne og visste at han kunne klare mere! Nå som han visste at han elsket henne!

– Nå er klokken over halv seks! kniste Renate, mens de små, sterke hendene hennes strøk ham ømt over nakken. – Å herregud! utbrøt Arild, men han trakk seg ikke ut av henne. – Jeg skulle jo møte Ole-Petter for en time siden!

– Når går det neste toget, da? mumlet hun under ham, mens de smidige hoftene begynte å bevege seg dovent igjen. Det hete kvinnekjønnet var så deilig levende rundt lemmet hans at han ikke kunne la være å svare – men aldri om han kunne forlate dette lune redet om han så måtte GÅ til Oslo! Dessuten begynte ikke skolen før om fire dager. Han kysset henne begjærlig og mumlet inn i munnen hennes: – Ikke før kvart på ti, men da har de sikkert lagt seg før jeg kommer frem! – Da kan du sove her i natt! mumlet hun lavt. Så begynte hun å spenne hoftene mot ham igjen. – Og vi – behøver ikke – å starte – så tidlig, heller! stønnet hun, for nå var han var så stiv og deilig inni henne igjen. – Det kan jo hende – at – de driver med – det samme som vi – på morgenkvisten også!

Renate lo lavt og kurrende, og elskovsrytmen deres blusset opp igjen for fullt. Arild glemte alt omkring seg, det var bare HUN som var virkelig – denne deilige kvinnen som han aldri ville gi slipp på!

Hvor lenge de elsket, visste ingen av dem, men Arild oppfattet såvidt at hun skrek ut to ganger til, at det svimlet fullstendig for ham selv like mange ganger, og før han sank inn i en drømmeløs søvn, kjente han armene hennes om halsen sin og at leppene hennes hvilte mot hans.

De våknet midt på natten, og kunne ikke la være å elske igjen. Så sto de opp og dusjet sammen, og da Arild såpet inn den faste, formfullendte lærerinnekroppen, ble han stiv enda en gang. Denne gangen trakk hun ham med seg inn i sengen. – Man blir så støl i kroppen av å elske på gulvteppet hele tiden, lo hun, og Arild var enig. Stilltiende var han også glad for at hun brukte ordet «elske» og ikke «pule».

Denne gangen tok de seg ekstra god tid. Arild lå tett inntil henne – og inni henne, men beveget seg bare langsomt, mens han kjærtegnet håret hennes, kinnene, leppene og halsen. Hele tiden lå Renate og så på ham med det uutgrunnelige blikket sitt, som han var blitt så fascinert av.

Han ble værende i henne mens hånden hans fortsatte den glidende bevegelsen – forbi halsen og over de middels store, spente brystene, klemte dem kort og lett og lot deretter hånden bli liggende på den flate, muskuløse maven. Renate forventet halvveis at han skulle fortsette ned til kjønnet hennes, for å hisse henne opp til ny innsats, men guttehånden, som var på god vei til å bli en mannshånd, ble bare liggende stille mellom kroppene deres. Øynene hans møtte hennes. – Vi har omtrent samme øyenfarve! tenkte hun spontant og smilte for seg selv. – Renate, begynte han, – jeg kommer hjem igjen på fredag i neste uke. Kan jeg få lov å besøke deg da? Eller, skyndte han seg å tilføye, – kanskje du har en kjæreste? Nå var det noe engstelig i blikket hans.

Hun kysset ham varmt på munnen. Leppene hans var myke, nesten som hos en jente, fant hun ut. Men kysset hisset dem begge.

– Ja, hun blunket ertende med det venstre øyet, – og nei! Hun så at han ble forvirret, og lot det gå noen spente sekunder før hun forbarmet seg over ham. – Ja – du kan besøke meg – og nei, jeg har ingen kjæreste. Nå klemte han skikkelig fast om henne, kysset henne lidenskapelig, følte at hun famlet etter det harde lemmet hans, som hadde glidd nesten ut av henne – deretter varte det ikke lenge før han igjen var dypt dypt inne i det ivrige, klemmende kjønnet hennes. – Helt utrolig! stønnet han mens hoftene hans arbeidet. – En sånn vidunderlig, fantastisk kvinne – åtteogtyve år – og ingen kjæreste! Helt fantastisk – vidunderlig fantastisk! Deretter slo lidenskapens brusende bølger sammen om dem og det ble ikke sagt noe mere før de hadde ebbet ut.

Etter et par lange, hvilende minutter trodde hun at han hadde sovnet, så hørte hun plutselig den hviskende stemmen hans i sengemørket: – Sover du – Renate? – Neiiiii, hvisket hun tilbake.

Det oppsto en ny pause, ikke så lang denne gangen. – Du synes sikkert dette høres dumt og at det bare kommer fra en guttunge som har opplevd sex for første gang, men – hun hørte at han trakk pusten dypt – jeg mener det alvorlig når jeg sier at – at jeg elsker deg – Renate! Han følte at hun åpnet munnen og la lynsnart to fingre på leppene hennes. – Ikke si noe, vær så snill – da begynner jeg bare å gråte – jeg ville bare at du skulle vite det, skjønner du! Han trakk pusten igjen. – Virkelig VITE det – og tro på det!

Så klemte han henne inntil seg i – minst ett minutt, trodde hun. Igjen var pikken hans hard mot maven hennes, men denne gangen gjorde han ikke annet enn å holde rundt henne og stryke henne over håret og kinnene. Til slutt hvisket han; – Godnatt, elskede! Så løsnet han grepet, men slapp henne ikke helt. Etter to-tre minutter hørte hun at han sov – men hun frigjorde seg ikke fra favntaket hans.

– Hvorfor svarte jeg ikke? tenkte hun. – Hvorfor ønsket jeg ham ikke godnatt, jeg også? Men hun visste svaret. Stemmen hennes ville ha røpet henne. Like før hun sovnet, var det en tanke som slo henne: Hvordan kan han vite hvor gammel jeg er?
— —

Da han endelig våknet igjen, begynte det såvidt å gry av dag, og da han slo øynene opp, møtte han det – uutgrunnelige blikket hennes, som han hadde sett et par ganger før, men var for ung og umoden til å tolke – regnet han med. – Hva er klokken? mumlet han søvndrukken.

– Ikke tenk på det! smilte hun og kjærtegnet kinnet hans. Fremdeles lå de tett sammen, men han kjente at lemmet hans var mykt og at han hadde glidd ut av henne. – Jeg skal kjøre deg, så vi har god tid. – Det går et tog klokken – halv ti, gjespet han og strammet grepet om den slanke kroppen. Hun kysset ham, og lemmet begynte å våkne til liv igjen. – Ikke til stasjonen – jeg kjører deg helt inn – han følte de lavmælte ordene hennes mot munnen sin og sperret øynene opp. – Helt til – Oslo? stammet han. Hun nikket, og de blanke, mørkebrune øynene funklet mot ham. – Ja, skolen begynner jo ikke før på mandag for meg heller, smilte hun. – Og jeg vet godt hvor Carina bor.

De sto opp, dusjet sammen, såpet hverandre inn, kilte hverandre, kysset og lekte sammen, og Arild ble selvsagt hard på et øyeblikk. De skylte hverandre grundig, så hverandre dypt inn i øynene og lekte som to småunger. Arild brukte to store håndklær på å tørre henne grundig, særlig mellom de slanke, sterke og spenstige lårene. Renate stønnet av kåthet og skjøv hoftene fremover, men han tok ikke noe initiativ til å trekke henne inn i sengen igjen. Så det var det hun som gjorde, og mens de lå og kjælte med hverandre, så hun undrende på ham. – Er du ikke interessert i å ligge med meg mere, eller? smilte hun. Men Arild var alvorlig. – Så gammel blir jeg aldri at jeg ikke lenger har lyst på deg! erklærte han fast, og hun så at han mente det. – Men, fortsatte han, – jeg ville ikke at du skulle tro at det bare er sex jeg er ute etter! Som jeg sa i går – jeg elsker deg, Renate, og jeg ønsker så inderlig at du vil være kjæresten min!

Hun kløp ham ertende i nesen. – OK, da, så sier vi at jeg er kjæresten din – inntil du finner en på din egen alder som du liker bedre! Hun smålo og kysset ham, mens hun kjærtegnet den stive pikken hans – men Arild smilte fremdeles ikke. – Mener du det, eller?

Det gikk et lite gys gjennom Renate da det hun ett forsto hvor dødsens alvorlig han var. Hun måtte for all del ikke såre ham – plutselig husket hun hvor alvorlig knust hun selv var blitt da HENNES første kjærlighetsforhold brått tok slutt – og da hadde hun vært omtrent på samme alder – kanskje bare litt eldre! Raskt tenkte hun seg om, dermed oppsto det en pause på – kanskje ti-tolv sekunder. Han var jo en riktig god gutt, da!

– Ja, Arild, jeg har ingen kjæreste som venter NOE sted, og jeg har ikke hatt noen heller – de siste – tre-fire årene. Så – nå lo hun litt ertende – selv om jeg NESTEN er gammel nok til å være mammaen din, så – så kan vi si det sånn – inntil du har funnet deg en mere passende kjæreste, så – – så kan du besøke meg hver gang du er hjemme i helgene.

Hun så hvordan gleden lyste ut av – ikke bare øynene, men hele ansiktet hans, og ventet halvveis at han skulle kaste seg over henne og elske henne til hun mistet pusten og ba om nåde. Men han oppførte seg overraskende voksent og behersket. Riktignok kysset han henne varmt og langvarig, riktignok vokste pikken hans mellom hendene hennes og ble skikkelig hard og stiv, men siden det var hun som holdt rundt den, og siden de allerede lå tett sammen – nakne – så var det hun som skilte lårene og trakk ham over seg – og inn i seg.

Han lå lenge før han begynte å bevege seg i henne, og da han gjorde det, var det langsomt , dvelende, nytende – og intenst erotisk for Renate, for han beholdt blikkontakten med henne hele tiden, som om han med øynene ville bekrefte de tre ordene han hadde gjentatt – tre ganger, faktisk! Av erfaring visste hun hvor glødende ung kjærlighet kan være – og hvor vondt den kan gjøre, særlig når den tar slutt! – og med ett ønsket hun ikke at den skulle ta slutt! – hun VILLE ha ham som kjæreste, selv om hun VISSTE at det ville ta slutt – men akkurat nå koblet hun ut alle tanker og bekymringer om fremtiden – hvorfor ikke leve – og elske – her og nå? – nyte dagen og øyeblikket – og hun spente hoftene i bue opp mot ham og lot seg villig og viljeløst rive med. Hun lo av fryd da han kom i henne – igjen! – og hun fant ut at hun ikke visste for hvilken gang!

Dermed måtte de dusje enda en gang, og etterpå smatt Arild i buksene og ville ut av døren. – Hvor skal du? spurte hun. – Bare ned og hente en ren skjorte, svarte han. – De ligger i kofferten på bagasjebrettet. – Jeg skal gå! innskjøt hun fort, – i tilfelle mamma stikker hodet ut når hun hører noen gå i trappen. – Ta med tannbørsten min også, da! ropte han halvhøyt etter henne.

Da hun kom tilbake, bar hun på HELE kofferten – helt uanstrengt, selv om hun var LITT rød i toppen. – Jøss, du er sprek! utbrøt hennes unge kjæreste. – Den er tung, den der! Renate smilte. – Jeg er jo ikke gymlærerinne for ingenting, vet du!

Han fant frem en ren skjorte og rotet videre i kofferten. – Søren også! mumlet han for seg selv, – tannbørsten glemte jeg selvfølgelig hjemme! – Du kan bruke min! tilbød Renate spontant, samtidig tenkte hun – jøss! – det har jeg ALDRI tilbudt noen før!

Arild stirret stumt på henne et øyeblikk, så grep han skjorten og forsvant ut på badet. Da han kom tilbake, ferdig påkledd og med nypussede tenner, grep han henne ømt om skuldrene, og hun så at det glimtet en tåre i øyekroken hans. – Renate, mumlet han hest, – tusen takk for lånet av – – av tannbørsten din! Han kremtet av bevegelse. – Renate – elskede – det – det synes jeg var ENDA mere – hva heter det? – intimt – enn å kysse deg! Nå føler jeg det som – som om vi er enda – nærmere hverandre, liksom!

Deretter kysset han henne igjen – lenge, men uten tunge og NESTEN uten lidenskap, men med mye og inderlig varme. Hun ble overrasket over seg selv da hun besvarte kysset på samme måte.

Da de satt i bilen, med kofferten hans forsvarlig plassert i bagasjerommet, så han på henne. – Jeg lar sykkelen stå her til fredag, jeg. Her er nøkkelen, i tilfelle du finner på at du vil bruke den. Men du har jo bil, så – – –

Renate smilte glad. – Fint, Arild. Jeg elsker å sykle, jeg veksler mellom det og å løpe, skjønner du. Og den sykkelen jeg har, er eldgammel – jeg har bare aldri fått somlet meg til å kjøpe ny. Så takk skal du ha!

Da bilen satte seg i bevegelse, la Arild hånden lett på armen hennes. – Vil du kjøre innom det lille bakeriet nede i Bjelkes gate, er du snill! ba han. – De har så gode wienerbrød, og jeg vil gjerne kjøpe med meg en pose, både til Carina og Ole-Petter. Han liker dem også veldig godt.

Hun nikket enig. – Jeg liker dem, jeg også, Arild. Og bakeren og kona hans er jo SÅ hyggelige mennesker! Han nikket og smilte, men sa ikke noe mere før de sto i butikken, der han kjøpte en riktig stor pose. – Venter du mange gjester, eller? smilte den trivelige bakerkonen.

– Vi er ihvertfall en ganske stor vennegjeng som liker wienerbrødene dine, svarte Arild. – Jeg skulle hilse fra mamma, forresten. – Takk for det, Arild. Du får hilse tilbake. – Det skal jeg gjøre, tante Synnøve, men det blir nok en stund til, smilte unggutten. – Jeg er på vei til Oslo, skjønner du, skal begynne på realskolen på mandag. Han kastet et sideblikk på kvinnen som sto ved siden av ham. – Og så var jeg så heldig å treffe på frøken Almqvist, hun skal samme vei og tilbød meg å sitte på!

– Det var da usedvanlig hyggelig av deg, frøken Almqvist, strålte den lubne bakerfruen. – Arild er en veldig kjekk gutt, og jeg gikk på skolen sammen med mammaen hans, så vi kjenner hverandre godt. Ha en fin tur, da, Arild – og være nå flink og flittig på skolen! formante hun. – Kanskje det blir lærer av deg også! smilte hun.

Nå hadde også bakeren kommet ut i butikken, like blid og rund og trivelig som sin kone, og også han ønsket Arild lykke til på skolen.

De to kundene smilte og nikket, deretter forlot de butikken med to store poser med wienerbrød og kaker, for Renate elsket napoleonskaker og insisterte på å kjøpe med en pose av dem også.

I bilen falt stillheten over dem begge. Arild beundret hvor smidig og elegant de små hendene behandlet ratt og girspak og hvor sikkert hun manøvrerte bilen gjennom trafikken. Men tankene hans var egentlig helt andre steder – han var varm av lykke ved tanken på at kvinnen ved siden av ham hadde sagt seg villig til å være kjæresten hans – samtidig var han fullt klar over at allerede når skoleåret begynte igjen, kunne hun treffe en voksen kollega – og kanskje flytte sammen med ham, til og med! Den tanken gjorde ordentlig vondt! Han kremtet og tok ordet. – Renate, kjenner du de to i bakerbutikken? Hun ristet på hodet. – Ikke så godt, men de er jo veldig hyggelige, da.

Arild nikket. – Som hun sa, mamma og hun gikk på skolen sammen. Mamma var i bryllupet hennes – for femten år siden, og hun sier at de er like glade og lykkelige nå som den dagen de giftet seg. Han trakk pusten dypt og kikket bort på henne. – Vet du hvor gamle de er, eller?

Hun ristet på hodet. – Hun ser jo veldig ungdommelig ut, og han ser ut til å være på samme alder. Så de er vel jevngamle med moren din, begge to, da?

Nå var det hans tur til å riste på hodet. – Han var enogtyve da de giftet seg, og hun var – seksogtredve! Femten år eldre! Og nå har de tre barn sammen.

– Du verden! utbrøt hun spontant. – Så hun er – over femti år, altså! regnet hun raskt ut. – Jeg trodde ikke hun var – mer enn førti, iallfall!

– Antagelig er det kjærligheten som holder henne ung! smilte Arild, og dermed ble det stille i kupéen igjen.

Men også i Renate Almqvists hode hadde tankene tumlet rundt i rasende fart. Det gikk noen lange minutter før hun brøt tausheten igjen. – Arild, hør her, begynte hun, og øyeblikkelig veltet panikkfølelsen opp i ham. Men det lå et smil om leppene hennes, så – – –

– Jeg er – riktig glad i deg også, fortsatte hun, og Arild så at hun rødmet av forlegenhet. – «Kjærlighet» er et stort ord, og ihvertfall jeg trenger litt tid for å bruke det, men – – det jeg føler for deg, er mer enn sex, iallfall. Mye mere! understreket hun, og nå så hun rett frem for seg, merket han, enda det nesten ikke var trafikk på veien. – Du sier at du vil – besøke meg når du er hjemme i helgene – – Hver eneste helg! brøt han inn, og stemmen hans var bestemt og full av overbevisning.

Blikket hennes var varmt da hun så på ham. – Det gleder jeg meg til, Arild! forsikret hun. – Jeg også! forsikret han med ettertrykk. – Og, fortsatte hun, – jeg har ingen planer om noen annen kjæreste – enn deg, heller – har ikke hatt det på flere år!

Hun så at han ble blank i øynene. – Faktisk blir jeg LITT sjalu når jeg tenker på at du skal bo sammen med den kåte Carina og den like kåte datteren hennes, fortsatte hun. – Jeg kjenner den jenta, skjønner du, smilte hun og blunket. Arild avbrøt henne brått. – Jeg lover å IKKE ligge med hverken Carina eller datteren hennes! erklærte han bestemt, men Renate løftet hånden og smilte bredt. Som han elsket det smilet! tenkte han.

– Neida, jeg er ikke EGENTLIG sjalu! skyndte hun seg å si. – Jeg er ganske frigjort av natur, og har ikke noe imot å dele deg med min gode venninne – som du husker, hadde vi det riktig hyggelig de par dagene i sommer – alle fire! Arild rødmet og kikket ut gjennom frontruten. Fremdeles fløt trafikken rolig.

– Du må gjerne knulle både Carina og datteren hennes, fortsatte hun. – Jeg regner med at du kommer til å oppleve både tre- og firkanter sammen med dem! lo hun. – Og så får du altså noen anstrengende weekender sammen med meg! blunket hun. – Men jeg vil ha deg HELT for meg selv når vi to er sammen! Arild åpnet munnen, men hun løftet hånden bydende igjen.

– En ting til helt til slutt. – Dersom forholdet vårt er like varmt, intimt og godt – la oss si, også over nyttår, fortsatte hun, – da vil jeg se meg om etter en jobb i Oslo – og et sted å bo. Ihvertfall det første burde ikke være vanskelig. Hvis vi da fremdeles er – kjærester, kan du flytte sammen med meg neste høst, og vi kan bo sammen mens du gjør ferdig realskolen og gymnaset. Så får vi se hva som skjer videre. Hva sier du til det?

Hun hadde sett på trafikken foran seg hele tiden mens hun snakket. Nå kastet hun et blikk til siden og så at kinnene hans var våte av tårer. Et par hundre meter foran henne så hun en bensinstasjon. Der kjørte hun inn på parkeringsplassen og stanset.
Historien fortsætter under reklamen

Så tok hun ham i armene og kjente at han ristet av gråt. Det var helt unødvendig å spørre hvorfor, så hun sa ingenting, ble bare sittende og stryke ham ømt over håret.

Læs næste afsnit

(73 har stemt 4,56 af 5)

Loading...

2 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   08/05/2020 kl 19:31

   Endnu et dejligt kapitel, fra onkel. 🙂

   En af de få historier hvor de er byttet om på rollerne, ældre kvinde unge drenge. 🙂

   Glæder mig allerede til mere.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     08/05/2020 kl 20:04 - som svar på Den gamle jumfru

     Tusen takk for det, jumfru, ja, man har jo selv vært ung engang og husker godt hvor tiltrekkende, fristende, men akk! – så uoppnåelige! – voksne kvinner kunne være! ?

     2+

     Besvar kommentar