Lyden av de lidenskapelige hylene nådde også ned til to par ører i underetasjen, der Renate lå naken på ryggen i Carinas nylig innkjøpte gjesteseng

Forfatter: OnkelWaldo
Læs del 1 – del 2

Arild og Renate

Det var en liten kafeteria like ved siden av bensinstasjonen, og siden ingen av dem hadde spist frokost, gikk de dit og bestilte kaffe og – Heisan! – rekesmørbrød! – utbrøt Arild begeistret. Det elsker jeg, altså – gjør ikke du også – – ? – han holdt på å si «elskede», men tok seg i det, for selv om de nå var et godt stykke hjemmefra, så var det ikke godt å vite. Lyttende ører var det overalt, visste han.

Renate nikket smilende. – Mmmm, jeg også. – Da spanderer jeg et på oss begge to! avgjorde Arild. Renate åpnet munnen for å protestere, men lot det være. Antagelig var det første gang han spanderte noe på en jente, trolig fikk det ham til å føle seg mer som «mann» også, tenkte hun. Tross alt var det hun som hadde jobb og tjente penger, men – hun hadde jo god tid til å «oppdra» ham, tenkte hun, – forhåpentlig – HVIS det ferske forholdet deres ble varig. At han var stormende forelsket i henne – nå – var det ihvertfall ingen tvil om, men – både som lærer og som kvinne visste hun jo hvor flyktige slike tenåringsforelskelser kunne være.

De spiste i taushet en stund, men Renate kunne se at det var noe han tenkte intenst på. Da han hadde spist halve smørbrødet, la han fra seg kniv og gaffel og la den ene hånden på armen hennes. – Du – Renate – han senket stemmen, enda det ikke satt noen i nærheten – kan ikke du spørre Carina om å få overnatte til i morgen, da? – eller aller helst til søndag? Da sover du og jeg sammen, og da skjønner hun kanskje at vi – ehhhh – altså, at vi har – følge, på en måte – ikke sant? Og da – nå rødmet han som en tomat i ansiktet – da vil hun kanskje ikke vente at – at jeg ligger med henne – ikke så ofte, iallfall. Han svelget nervøst. – Du vet jo at jeg aller helst vil – vil ligge BARE med deg, ikke sant? Plutselig kom han på noe. – Det kan du godt si til henne også – – nei, forresten – – – da blir hun kanskje fornærmet? Plutselig så han litt forvirret ut og visste ikke helt hva han skulle si.

Renate lo lavt, så strakte hun seg over bordet og kysset ham – midt på munnen! Arild kikket seg forskrekket rundt, men det var ikke SÅ mange i kafeteriaen, og dessuten var det sikkert ingen akkurat her som kjente dem. – Du er så søt, Arild! smilte hun – og selv om han elsket det smilet, var han ikke så sikker på om han likte å bli kalt «søt», akkurat! Men hun la kanskje noe annet i det ordet enn han gjorde – håpet han.

– OK, jeg kan godt bli over – kanskje til søndag også. Da får vi jo se hvor hett det har blitt mellom Carina og Ole-Petter også! blunket hun. – Eller kanskje vi får HØRE det! Han blunket lurt, og begge lo konspiratorisk sammen. – Såvidt jeg husker, var hun minst like høylytt som deg når hun – – mmmm, når hun fikk noe hun likte! innskjøt Arild smilende, og begge lo igjen. Så ble han plutselig alvorlig igjen – og litt blank i øynene. – Kjæresten min! hvisket han, deretter slo han blikket ned og fortsatte å spise.

De ble varmt mottatt av både Carina og Ole-Petter. – Camilla er hos faren sin og kommer ikke hjem før på mandag, opplyste moren hennes. – Hun argumenterte med at «da deler de jo bare ut timeplaner og slikt likevel!» Alle lo og nikket forstående.

– Så fint at hun trives så godt hos pappaen sin, da! smilte Arild. Carina rødmet litt, men nikket, og Renate sa ikke noe. Hun visste godt hva som hadde skjedd dengang venninnen hennes ble skilt.

– La meg vise deg hvilket rom du skal ha! ivret Ole Petter. – Jeg har allerede fått mitt. Eller – hvis du liker mitt bedre, så kan vi godt bytte! De var kommet ned i underetasjen, som var fullt innredet, med myke tepper på gulvet. Det var tre soverom der, pluss en kjellerstue. – Det der borte er Camillas rom, pekte Ole-Petter, – og du kan velge mellom disse to. Han slo opp døren til det ene, og Arild så at det sto en koffert i hjørnet og at klesskapet sto åpent. Han åpnet selv døren til det andre, som også var fullt møblert, men tydelig ubebodd. – Jeg tar dette her, jeg! erklærte han. – Det er jo akkurat maken til ditt likevel, så.

Ole-Petter lo ertende. – Ja, og ditt ligger nærmere rommet til Camilla! Arild lo litt nervøst. – Jeg tror ikke – at jeg kommer til å benytte meg av det, akkurat – han stammet litt, merket han og ble litt ergerlig på seg selv. Kameraten lo igjen. – Nei, men kanskje HUN kommer til å benytte seg av det, humret han. – Carina sier hun er så innmari kåt! – Enda kåtere enn Carina? kontret Arild – han skjønte nå at de to hadde ligget sammen den første natten Ole-Petter var her. – Enda kåtere enn Carina! forsikret vennen. – Det sier moren hennes, iallfall – og hun burde jo vite det! Jeg kjenner ikke hele historien, men – jeg har en mistanke om at det var Camilla som – på en måte – utløste skilsmissen!

Arild sank ned på sengen og vinket kameraten ned i en stol. Det sto to gode stoler i begge rom, pluss et lite bord imellom dem. – Hør her, Ole-Petter, begynte han. Så la han alle kortene på bordet og forklarte inngående om forholdet som så brått hadde utviklet seg mellom ham og Renate Almqvist.

Ole-Petter gjorde store øyne. – Skal dere – flytte sammen, altså? Leve som – mann og kone, liksom? Arild nikket bestemt. – Hun sa riktignok «hvis vi fremdeles er kjærester» – altså neste høst, men JEG er iallfall fast bestemt på det – hvis ikke HUN finner seg en voksen kjæreste, da!

Det oppsto en liten pause mens Ole-Petter tenkte over hva han skulle si. – Så da – hmmm – vil du kanskje ikke – ehhhhh – være så interessert i å – å dele Carina, da? Arild ristet bestemt på hodet. – Faktisk vil jeg helst at du – han holdt på å si «knuller henne så ofte du kan», men tok seg i det – at du tar deg så godt av henne at – at hun ikke blir fornærmet hvis jeg – ikke prøver meg.

Han så at kameraten fikk et lettet uttrykk i ansiktet, og plutselig gikk det et lys opp for ham. – Er du – – er dere? – han fikk gleden av å oppleve at den andre rødmet og slo blikket ned. Vanligvis var det Ole-Petter som var den selvsikre av de to, for det meste var det han som bestemte hva de skulle gjøre og slikt, og det hadde Arild aldri hatt noe imot, han hadde nærmest tatt det som en selvfølge. Nå så han at vennen var usikker og ikke helt visste hva han skulle si.

– Ehhh-hmmmm, altså – – Ole-Petter kremtet forlegent. – Altså, vi er kanskje ikke kjærester, sånn som -– dere to, men – – Carina er jo en både flott og deilig dame, det synes jo du også, ikke sant? Arild nikket, og kameraten fortsatte: – Men nå som du har fått deg – skikkelig kjæreste, så – så passer det jo fint at du ikke – – ikke – ehhhhh – – – Brått skiftet han tema og så Arild inn i øynene. – Altså, jeg har jo bare sett bilde av Camilla, og hun er jo – utrolig sexy – men – –

Det banket på døren, og et kvinneansikt dukket frem i døråpningen. – Carina sa at jeg kunne sove her i natt! smilte Renate og kom helt inn. Hun hadde en liten reiseveske i hånden, og nå lot hun blikket gli rundt i rommet. Så blunket hun skøyeraktig. – Er det plass til to i den sengen der, mmmmmmm- – – Lenger kom hun ikke, for Arild hadde reist seg, og nå lukket han munnen hennes med et langt og lidenskapelig kyss. Ole-Petter ble rent forlegen da han så at hun la armene ømt rundt halsen til kameraten hans og trykket seg inntil ham. – Ehhh, han reiste seg fra stolen, – jeg går opp og – og ber Carina lage i stand – noe å spise, jeg! stammet han og forsvant ut døren. Det virket ikke som om de hadde hørt ham engang.

Oppe i stuen satt husets vertinne med korslagte ben i en dyp lenestol og bladde i Dagbladet da Ole Petter kom inn. Hun smilte skjelmsk da hun så ham, la fra seg avisen og reiste seg. – Jeg hadde en riktig interessant prat med min gode venninne! Carina lo lavt. – Og hun hadde sannelig overraskende ting å fortelle!

Carina var kledd i et heldekkende husforkle med små knapper som løp hele veien fra halsen og ned til knærne. Øverst svulmet de yppige brystene som hadde fascinert ham helt fra han så dem første gang utenfor den lille hytten hennes. Det var tydelig at hun ikke brukte behå, og han visste at hun ikke hadde på seg truser heller. Han la hendene på de runde kvinnehoftene og trakk henne inn til seg.

– Slik sto de da jeg forlot dem der nede! smilte han, før han suget seg fast til de myke, smilende leppene. – Og Arild hadde også noe interessant å fortelle! mumlet han mot munnen hennes. – Mmmmmm, kurret Carina og gned venusberget oppfordrende mot den begynnende reisningen hans. – Da blir de kanskje opptatt en stund, hva?

Fingrene til Ole-Petter var allerede i gang med de små knappene i det ettersittende husforkleet. – Helt sikkert! mumlet han mot munnen hennes. – Du kan nok trygt vente med å sette mat på bordet!

Da det lette plagget gled ned og la seg rundt anklene hennes, tok han et halvt skritt bakover og sank ned på kne for å beundre den modne kvinnekroppen som egget ham slik hver gang han så henne naken. Det sultne blikket hans gled langsomt fra det smilende ansiktet, over de runde, spente brystene med strittende, rosa brystvorter – som tydelig viste hva hun ønsket seg – over den lett rundede maven og ned til det stedet der de fristende lårene hennes møttes – og der den rødgylne hårdusken var, den som han hadde fått bare et lite glimt av den første dagen. Det var også der den lekende tungespissen hans landet, noe som utløste et kilent, knisende hyl og fikk hoftene hennes til å bevege seg i små, ufrivillige rykninger. Hendene hennes smøg seg bak nakken hans for å sikre at han fortsatte de hissende slikkebevegelsene. Men det varte ikke lenge før hun tumlet over ende på den brede sofaen og han famlet febrilsk med buksesmekken. Da det unge, ivrige lemmet trengte inn i henne – langsomt og nytende – hylte hun enda en gang -mere langtrukkent denne gang.

Lyden av de lidenskapelige hylene nådde også ned til to par ører i underetasjen, der Renate lå naken på ryggen i Carinas nylig innkjøpte gjesteseng med halvt lukkede øyne og halvåpen, glinsende munn. Gutten som lå mellom de sprikende lårene hennes, stanset de rytmiske hoftebevegelsene sine og smilte ned i det rødmende ansiktet. – Hør! mumlet han. – Jeg tror det blir en stund til vi får noe mat!

Renate lo lavt, strakte ansiktet opp og kysset ham varmt. Så strammet hun det varme, fuktige kjønnet sitt rundt det sprengharde lemmet hans og spente hoftene. – Vi har da bedre ting å foreta oss enn å SPISE – vel? kniste hun. Og det måtte jo Arild gi henne rett i!

— —-

De to i kjelleretasjen hadde nesten døset av da Carina ropte på dem. Arild rykket til og oppdaget at han fremdeles var herlig og dypt forenet med den voksne kjæresten sin. Aller helst ville han ha fortsatt elskoven, men Renate lo i øret hans og vrikket på hoftene. – Det der kan vi fortsette med i natt! lo hun.

De unnet seg en rask dusj – sammen – før de sluttet seg til de to oppe i første etasje. Ved bordet smilte Carina lurt til ham. – Det ser ut til at min gode venninne har funnet seg en ung kjæreste? – Nei, det er jeg som har funnet henne! repliserte Arild raskt, og alle lo sammen med ham. – Og jeg håper jeg får beholde henne LENGE! tilføyde han lavmælt og klemte hånden til Renate under bordet mens blikkene deres møtte hverandre.

Carina så på Ole-Petter, og Arild kunne se på kameraten at han var fullstendig betatt av deres nye vertinne. – Kanskje det ikke er bare jeg som har funnet en kjæreste? smilte han, og hadde gleden av å se begge rødme kledelig. Ole Petter hadde alltid vært den modigste av de to, men akkurat nå syntes Arild han virket litt usikker og hjelpeløs. – – Ehhh-hmmmmm, jeg liker jo Carina veldig godt, da, men – jeg har ikke våget å spørre om hun vil være kjæresten min – ennå! tilsto han. – Hun synes sikkert at jeg bare er en guttunge, tilføyde han mismodig og kastet et raskt blikk på sin smilende borddame. Hun grep hånden hans og klemte den varmt.

— Nei, noen guttUNGE er du såvisst ikke lenger! smålo hun og ga ham en god klem. – Det beviste du i natt – og nå i dag! – jeg er fremdeles øm mellom bena!

Nå lo alle hjertelig, og Ole Petter ble enda rødere i kinnene. – Men, fortsatte Carina, – å være kjærester betyr jo ikke BARE sex heller, da, så – – vi får vel se om vi har noe mere til felles – først – tenker jeg – – Den vanligvis så selvsikre kvinnen begynte å stamme, og Ole Petter grep ivrig anledningen. – Betyr det at – at du vil tenke på det, altså? spurte han åndeløst, – jeg mener – at jeg har en – en sjanse? – hos deg?

Carina så på ham, og nå var hun blitt helt alvorlig i ansiktet – det merket både Arild og Renate, og begge fulgte spent med. – Jeg – liker deg – veldig godt – Ole Petter, og du er voksen for alderen – synes jeg, men – men jeg er faktisk enda eldre enn Renate – fem år eldre – og jeg har en – nesten voksen datter.

Hun trakk pusten dypt. – Du har ikke truffet Camilla ennå, og hun er aldeles nydelig, skjønner du. – Det er du også! utbrøt Ole Petter entusiastisk, og spontant slo han armene om henne, der de satt ved bordet – og kysset henne lidenskapelig. – Og jeg bare ELSKER modne kvinner!

– I flertall? kniste Renate, og det var som om de to andre først nå oppdaget at de ikke var alene. – Nei – jeg elsker EN moden kvinne! presiserte Ole Petter med overbevisning, og nå klemte han begge hendene hennes. Carina smilte mot ham, og Arild syntes at det lå noe forelsket i blikket – noe han trodde han hadde oppdaget i ansiktet til sin elskede Renate i løpet av bilturen.

De to andre ble sittende og se stumt på hverandre i noen lange sekunder – det var tydelig at de ikke visste helt hva de skulle si. Ole Petter kremtet litt. – Du sa nettopp at – å være kjærester ikke betyr bare sex – og jeg har sett bilde av Camilla – nakenbilde, til og med! – de andre lo, men han fortsatte: – og jeg er enig i at hun er veldig sexy – og sånn – men jeg liker deg ENDA bedre!

Han trakk pusten dypt. – Jeg tror jeg ble forelsket i deg den aller første gangen jeg så deg – da du var på den hytten din. Carina repliserte: – Og jeg oppdaget at du kikket på meg – gjennom den åpningen i løvverket? Ole Petter nikket, og hun smilte ertende.- Men – da ble du bare – kåt på meg – det er jeg sikker på!

Ole Petter nikket igjen. – Jeg så deg i bare tre sekunder, så! forsvarte han seg – men senere, da jeg ble kjent med deg – – Du ble like «kjent med» Renate! ertet Carina, og de andre lo igjen. Ole Petter rødmet. – Mmmm, det er kanskje riktig, det, men – jeg ble sjalu da – da du pulte med Arild – og – og ønsket at det var BARE meg!

Carina omfavnet ham igjen. – Allerede da var jeg forelsket i deg! mumlet han mot skulderen hennes. – Vi kan vel prøve, vel? – sånn som Arild og Renate?

Hun frigjorde seg og kysset ham kort på munnen. – OK, da. De to har gitt seg selv en prøvetid frem til nyttår – eller kanskje til høsten? – Nei, bare til nyttår! protesterte Arild bestemt. Carina smilte. – Vel, hmmmm – da kan vel vi gjøre det samme – kanskje. Ole Petter smilte over hele ansiktet.

– Og dere som bor sammen allerede, rekker jo å bli MYE bedre kjent enn Arild og jeg! innskjøt Renate. Arild grep henne om skuldrene med begge hender og så henne dypt inn i øynene. – Jeg kjenner deg godt nok allerede! erklærte han fast. – Hvis vi kunne, så ville jeg gifte meg med deg i morgen, jeg!

– Å gifte seg betyr en masse styr med lysning og greier! smilte Carina. – Dere bør nok bare bo sammen en god stund først. Jeg var IKKE godt nok kjent med – mannen min – da vi giftet oss, er jeg redd. Og vi var på samme alder, så DET er iallfall ingen garanti for at det vil vare!

Alle begynte å spise, og det ble et lite minutts stillhet. – Kan jeg få lov å spørre – hvorfor dere ble skilt? spurte Arild forsiktig. – Og hvor lenge er det siden?

Carina lo – en liten, bitter latter. – Ja, det er ingen stor hemmelighet, akkurat, og Renate kjenner hele historien – eller iallfall like mye som JEG kjenner den. Vi har vært skilt i nesten to år nå, og – – –

Hun tok en slurk av kaffekoppen før hun fortsatte. – Jeg hadde nok lenge visst at han holdt på med andre kvinner, og egentlig hadde jeg gått og tenkt på å gjøre det slutt en god stund allerede. Men – det som fikk begeret til å flyte over, det var nok da jeg oppdaget ham sammen med Camilla.

Begge guttene gispet forskrekket, men Renate hadde hørt historien før. – Med – med din egen datter? stammet Ole Petter. – Du – du kunne jo fått ham i fengsel?

Carina nikket, og det var et stramt uttrykk rundt munnen hennes. – Det kunne jeg – kanskje – men det ville blitt mye bråk og ubehageligheter, og begge to ville ha nektet plent for at noe som helst hadde skjedd mellom dem.
Historien fortsætter under reklamen

– M- men du SÅ dem, jo – ikke sant? kom det fra Arild. Carina nikket igjen. – Det gjorde jeg, ja. Men uten bevis – for eksempel bilder eller noe – så ville det blitt påstand mot påstand – mitt ord mot deres. Dessuten visste jeg at datteren min var kåt som – som et helt bur med kaniner, og at hun hadde vært det fra tolv-trettenårsalderen omtrent. Hun trakk pusten dypt og tok en liten slurk kaffe. – Det skulle slett ikke forundre meg om det var HUN som forførte ham – og ikke omvendt!

Guttene så på henne med store, vantro øyne.

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   07/08/2020 kl 0:11

   Det ser ud som jeg har overset nogle kapitler hos vores onkel…

   Dette var et meget godt kapitel, om de to knægte der er smask forelskede i deres kvinder…

   Glæder mig til næste kapitel.

   1+

   Besvar kommentar
2. Reha

   19/06/2020 kl 5:41

   Det glæder jeg mig til.

   1+

   Besvar kommentar
3. Reha

   18/06/2020 kl 20:13

   Det er da blevet ril en skøn lille serie der er kommer ud af Kikkerne. Hvad med Nye nudistnaboer, det er som om der mangler en afslutning?

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     18/06/2020 kl 22:46 - som svar på Reha

     Tusen takk for hyggelige ord, Reha – og du har helt rett ndg «Nye nudistnaboer». Det neste kapitlet der er NESTEN ferdigskrevet! ??

     1+

     Besvar kommentar