Johannes 8 – Anne Cecilie

spanking røv smækMed ett hørtes det første klasket. Anne Cecilie skrek høyt og sprellet med bena, men Johannes holdt henne godt fast med den andre hånden

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

Noen ordforklaringer igjen:

I telefonsamtalen med Johannes’ lærde venn, Johann Caspar, forekommer et par latinske fraser:
* Salve, frater, quid tibi videtur de matrimonio? = Hallo, broder, hva mener du om ekteskapet?
* virgo intacta = uberørt jomfru.

Kapittel 8 – Anne Cecilie

Mandag 14. november 1949

Johannes lente seg tilbake i skrivebordstolen, gned seg i øynene og tok blikket vekk fra papirbunken, som for en gangs skyld hadde fått ham til å glemme tiden. Han hadde nylig gjort en underlig – nesten overveldende oppdagelse. En han måtte dele med Johann Caspar ved første anledning.

Det hadde blitt en del telefonkontakt mellom de to vennene i løpet av disse månedene. Når universitetslektoren var i det muntre og spøkefulle hjørnet, slo han  gjerne over i latin, av diskresjonshensyn,  for han likte å erte “bestyrer Kåtmann” med den rikelige tilgangen han hadde på villige jomfruer. – “Skjønt nå er det nok atskillig færre av dem, går jeg ut fra?” hadde han knegget forrige gang de hadde snakket sammen, og Johannes hadde følt at han rødmet der han satt, selv om han forsikret sin venn om at han hadde vært “ytterst nøktern og utvist stor selvbeherskelse”.

Akkurat det var en sannhet med visse modifikasjoner, Han husket Johann Caspars replikk på Theatercaféen da de feiret at han hadde fått bestyrerjobben. “Hvis du nøyer deg med én møydom i måneden, Johannes, så har du nok til over to år!” Beskjemmet måtte han innrømme for seg selv – men ikke for Johann Caspar! – at han nok lå litt “foran skjema” i så måte. Angelika og Karin var nok hans yndlingsvenninner og faste sengepartnere, men både Ragnhild og Rannveig var kommet som  – riktignok overraskende, men også svært kjærkomne tilskudd. Og selv om Ragnhild hadde vært både engstelig og tilbakeholden til å begynne med, følte han at nå var hun kanskje den kåteste – nei, forresten, han likte bedre uttrykket “mest lidenskapelige” av alle de fire venninnene hans. Fire – på under tre måneder! – ja, det var så absolutt på tide å utvise større selvbeherskelse! Han unnskyldte seg med at han hadde jo ikke akkurat gått på jakt etter dem, heller.

Han sukket og vendte blikket mot papirbunken igjen. Da banket det forsiktig på døren.

– Kom inn!

Et nydelig rødmende jenteansikt viste seg i døråpningen. – Ehhh, jeg skulle komme til – legeundersøkelse?

– Å, javisst ja, det stemmer, det. Bare kom inn og sett deg, du, Anne Cecilie.

Han  bladde i papirbunken, arket hennes hadde selvsagt havnet aller nederst. Anne Cecilie Reinertsen, født 8. februar, 1933 – ja, nettopp, –  seksten år, slik Karin og Angelika hadde fortalt. Snart sytten, faktisk.

Han så opp og smilte så varmt han kunne. – Du ser jo både frisk og sunn ut, Anne Cecilie, nesten voksen dame er du jo også. Det er knapt nok nødvendig å undersøke deg engang, vel?

Hun svelget, det så ut som om hun var på gråten. – Jeg – vil gjerne – jeg også.

Han hadde kommet gjennom mere enn halve jenteflokken nå, så hun ville vel ikke føle seg satt utenfor, tenkte han.

– Greit det, jenta mi. Gå bak skjermbrettet der, du, og ta av deg klærne. Du er ikke redd for det, vel?

Hun smilte, litt usikkert. – Neida, det – det går fint, det.

Hun hadde helt sikkert snakket med de andre jentene, ja. Det var bare å håpe at hun ikke var altfor bestevenninne med – for eksempel Angelika – eller Karin – eller Ragnhild – eller Rannveig! Skjønt han trodde  nok at ihvertfall de tre første kunne utvise en stor grad av diskresjon – han HADDE snakket med dem om nettopp det. Men Rannveig? – som var så spontan og sprudlende? HELT sikker kunne han iallfall ikke være.

Det gikk en stund, mens det raslet i klær bak skjermbrettet. Johannes vendte blikket mot papirene igjen.

Da han  så opp igjen, sto hun der, splitter naken, rødmende og unnselig, med begge hender foran den sikkert jomfruelige sprekken sin. Og atter en gang merket Johannes at pulsen hamret raskere. Brystene var fulle, faste og forbausende modne. Brystknoppene var dyprosa, og det virket som om de svulmet litt også – ble de slik av nervøsitet? undret Johannes.

Han klappet på taburetten. – Kom og sett deg her, Anne Cecilie, så skal doktor Johannes kikke litt på deg. Jeg må forresten huske å takke deg fordi du er så flink til å hjelpe til med jentene. Du kommer til å bli en riktig god mor engang, jenta mi. Og hvis du vil bli lærer, kommer du helt sikkert til å klare det utmerket også.

Hun smilte, rødmet litt over rosen, men sa ingenting.

Like før hun satte seg, tok hun bort hendene, slik at Johannes fikk et lite glimt av den mørke, eggende dusken hennes. Den var frodig og småkrøllete, men ikke overdådig, og kjønnet hennes var fyldig, med lubne skamlepper, som var fast lukket.

Han gikk raskt igjennom  den vanlige rutinen, småpratet vennlig med henne, lyttet på lunger og hjerte, lot henne lytte med, og  lot henne lytte på sitt eget hjerte, noe som endelig fremkalte et lite smil på det anspente ansiktet.

– Du har jo utmerket syn og hørsel også, roste han henne, – om – bare halvannet år kan du kjøre bil!

Han hørte et lite hikst da, og lurte på hvorfor, men fortsatte småpraten også da han fikk henne til å reise seg og foretok den litt unødvendige brystundersøkelsen, men med det flotte utstyret hun hadde, ble fristelsen for stor. Plutselig husket han Rannveigs replikk fra den første kvelden – og natten – med henne og venninnen: « – Ikke vær dum, Ragnhild – du har jo de flotteste puppene på hele hjemmet!» Nei, tenkte han, det var det sannelig Anne Cecilie som hadde!

Hun gispet høyt da han lukket hendene rundt de svulmende halvkulene, som faktisk  kunne minne om de yppige formene til Deborah Kleinschwanz, slo det ham. Pusten hennes gikk fortere også, og nå var brystvortene tydelig erigerte, – det var forresten lemmet hans også, men han passet godt på at han ikke sto FOR tett inntil henne, slik at hun kunne føle det – eller DEN – på nært hold. Men han kunne ikke la være å kjæle litt ekstra med dem mens han ga forklaringen sin, og syntes han hørte et lite klynk av opphisselse. Liten tvil om at hun var lett å kåte opp, tenkte han – og samtidig slo det ham at – det gjaldt da såvisst ham selv også!

– Nå er  vi snart ferdige, vennen min, oppmuntret han henne, – bare en liten undersøkelse igjen, og du behøver ikke være forlegen, bare tenk på meg som lege, hmmmmm?

Hun nikket, svelget og kniste litt, så gikk hun av seg selv bort til undersøkelsesbenken. Helt åpenbart hadde jentene snakket sammen!

Igjen var han glad for at han hadde den hvite kittelen på seg. Selv om hun var tydelig sjenert, var hun også åpenbart opphisset der hun lå, og da han la  hånden forsiktig på magen hennes, lukket hun øynene halvt og lot de fulle lårene gli halvt fra hverandre. Igjen ble han minnet om Debbie, for også Anne Cecilie var litt kraftig bygd, men svært velskapt, og hun var mørkhåret, mens Debbie var lys blond – og bare litt mørkere der nede, husket han.

– Dette blir kanskje litt ubehagelig, vennen min, men jeg lover at det ikke skal gjøre vondt, forsikret Johannes. Et av  innkjøpene hans hos Gallus-Plesner hadde vært et speculum, så nå kunne han ihvertfall skape LITT profesjonell avstand mellom sine frekke fingre og diverse fristende pikekjønn.

Med fingrene åpnet han henne forsiktig, så at hun glinset fuktig like innenfor, så førte han varsomt inn speculumet og hørte et overrasket ååååhhh! fra den halvåpne munnen hennes. Det var bare  tredje gang han brukte det, og det ante ham at – før han hadde skaffet seg det, hadde nok ihvertfall et par av jentene beskrevet hvor pirrende det var når et par undersøkende mannsfingre gjorde jobben sin mellom bena deres.

Til tross for det harde instrumentet, virket det som om undersøkelsen gjorde henne enda mere opphisset, hun bet seg i knokene, klynket litt, og hoftene gjorde noen urolige, små rykninger. Johannes gjorde seg fort ferdig, så reiste han seg opp og klappet henne ømt på kinnet.

– Sånn ja, jenta mi, da var vi ferdige. Du er frisk og fin, ingenting i veien med deg. Jeg tror jeg tar med deg til tannlegen i Oslo neste gang, så får vi ordnet det også.

Anne Cecilie hadde reist seg fra benken, men ikke begynt å kle på seg ennå. Plutselig brast hun ut i gråt, slo hendene for ansiktet, deretter kastet hun seg inn til Johannes og hikstet:

– Åååååhh, PappaJo, ikke send meg vekk, vær så snill! Jeg vet at – jeg er eldst her– og at – at jeg må ut snart, men – kan jeg ikke få være her og – og hjelpe til, da? Du sa jo at jeg var flink til det – jeg er flink til å lage mat også – jeg kan både sy og veve og strikke, jeg er flink på skolen, jeg har lest ALLE bøkene på biblioteket vårt, – og – og – jeg kan undervise de minste jentene og – og – – jeg kan godt gjøre rent også – og jeg kan – kan stelle for deg, kanskje – – hun hulket sårt og gjemte ansiktet ved skulderen til Johannes.

Johannes sto med den nakne, hikstende jenta i armene og strøk henne ømt over håret. Akkurat da visste han hverken ut eller inn. Hvis han beholdt henne, visste han med usvikelig sikkerhet at hun ville havne i sengen hans innen – ja, i løpet av et par ukers tid, bare. Og selv om hun var eldst, virket hun svært usikker på seg selv, og var livredd for livet utenfor barnehjemmet.  Undersøkelsen hadde fortalt ham at – hun var godt moden, kroppslig sett, og han var ikke et øyeblikk i tvil om at hun ville være et lett bytte for den første, den beste – eller kanskje heller – den verste – kvinnejegeren som fikk øye på henne. Hun ville falle i armene – eller sengen hans – som en moden frukt.

Plutselig fikk han en idé. Varsomt skjøv han den hulkende jenta fra seg, la hånden mykt under haken hennes, løftet det tårevåte ansiktet mot seg og møtte det fortvilte blikket hennes. – Så så, Anne Cecilie, jeg kommer ikke til å sende deg fra meg sånn uten videre, kan du skjønne. Her skal du være til jeg finner et sted der du kan føle deg trygg.

Hun snufset og tørket øynene. – Lover du det?

– Ja, det lover jeg. (Herregud, håper jeg ikke lover for mye nå!)

– Kan – kan jeg ikke være hos deg – for bestandig, da?

Han kremtet. – Det – kan bli vanskelig, Anne Cecilie, vi har ganske strenge regler, og selv om jeg bestemmer NOE, så bestemmer jeg ikke alt, skjønner du? Men du kommer ikke til å bli satt på gaten, ihvertfall, så mye kan jeg love. Gå og kle på deg nå, så skal jeg se hva jeg kan gjøre for deg.

Hun nikket bedrøvet og gikk bak skjermbrettet med bøyd nakke. Johannes beundret den nydelige, velvoksne, men faste rumpa hennes og de vuggende hoftene. Herregud, så fristende hun var!

Da hun var gått, ble han sittende i tanker en stund. Han hadde kommet til å tenke på Debbies avskjedsord: ” – Finn en kvinne til ham, Johannes. Men det må være et godt hode på henne, ikke bare en deilig kropp. Dumme kvinner er det verste han vet!” Å kalle Anne Cecilie “kvinne”, var kanskje å strekke det litt langt, selv om hun nå nærmet seg sytten år og var langt mere utviklet enn de fleste på sin alder. Men dum var hun såvisst ikke – og han mere enn ante at det boblet av uforløst lidenskap bak hennes usikre fremtreden.  Skarp og lærevillig var hun også.  ” – Jeg har lest ALLE bøkene på biblioteket vårt.” Det var jo ikke noe kjempestort bibliotek, rimelig nok, men – – fire-fem, kanskje seks hundre bøker var det nok der.

Han grep telefonen. – Martine, et Oslonummer, er du snill: – 44 73 28.

En kraftig røst hørtes i den andre enden. – Majorstuen politistasjon, værsågod!

Johannes smålo for seg selv. Akkurat nå var ihvertfall vennen  i det muntre hjørnet.

– Salve, frater, quid tibi videtur de matrimonio?

Det hørtes en skrallende latter fra forstanderens residens på Frogner. – Heisan, er det ikke selveste Pave Johannes i dalom. Nei, ekteskapet, far, det ligger ikke akkurat for meg, som du vel vet.

Johannes fortsatte på latin. – Johann Caspar, noen kan lytte innpå, og jeg har noe alvorlig å snakke med deg om.

Forstander Midttun var universitetslektor i latin, Johannes hadde selvsagt lært latin i løpet av sitt avbrutte prestestudium – OG sitt ufullførte legestudium! – men han hadde lært mye av sin venn også, og de to hadde øvd ofte sammen over et godt glass eller flere. – Nåvel, hva for en pinlig situasjon kan jeg hjelpe deg ut av denne gangen, da?

– Du har faktisk rett, gamle venn, samtidig tror jeg at jeg kan hjelpe deg litt også. Raskt fortalte han om Anne Cecilie, som var livredd for å forlate barnehjemmet, og som var svært usikker på seg selv.

– Hun trenger en stødig, mannlig skulder, Johann Caspar, og – hun er – skal vi si – en lidenskapelig natur, så det er ikke bare en mannlig SKULDER hun trenger, for å si det slik. Og – jeg har ikke lyst til å slippe henne ut blant ulvene ennå.

Vennen knegget i telefonen. – Men du har vel – undervist henne litt i  livets – harde – realiteter, har du ikke, hmmm?

– Nei, Johann Caspar, for å være helt ærlig med deg, jeg har kun gjennomført en – ehmm – seriøs legeundersøkelse. Jeg kan forsikre deg, Anne Cecilie er virgo intacta. Så akkurat det med – livets realiteter – det blir en søt, liten jobb for deg, gamle venn. Skjønne Debbie har vel ikke vært borte så lenge at du har glemt gamle kunster, hva?

Johann Caspar ble stille en stund, og Johannes fortsatte: – Du trenger en kvinne i huset, kjære venn, og Anne Cecilie trenger en arm å støtte seg til. Du trenger noen å ta deg av, hun trenger noen til å ta seg av henne. Du trenger en villig sengekamerat, og det skal jeg vedde en årslønn på at det kommer hun til å bli – meget snart, til og med.

Det ble stille i enda noen sekunder, så hørtes forstanderens stemme, helt alvorlig, for en gangs skyld. – Du har nok rett i det at jeg trenger en kvinne i huset, – og i sengen, for den saks skyld. Debbie sa akkurat det samme før hun dro – flere ganger også. Men – hun er jo vel ung, denne jenta, da?

– Hun nærmer seg 17, Johann Caspar, og ja, det er ungt, men ikke FOR ungt. Jeg vet jo at du ikke liker jenter med hønsehjerne, og sånn sett passer hun også utmerket. Da hun tigget meg om å få bli, så nevnte hun at hun er flink på skolen, – og det er sant, hun er en klar nummer én – og at hun var villig til å undervise de yngre elevene. Hun har også lest alle bøkene i biblioteket vårt, Johann Caspar! Det vil si at hun er intelligent og ivrig etter å få lære mere. Så her får du i tillegg bruk for dine glimrende pedagogiske evner. Jeg er sikker på at – bare ved å bo sammen med deg, kan hun gå opp til artium som privatist om bare et par års tid.

Johannes tillot seg en liten latter. – Og da jeg undersøkte henne, gamle venn, så kunne jeg ikke unngå å legge merke til hvor mye hun egentlig ligner yppige Debbie. Bortsett fra at Debbie er blond, mens Anne Cecilie er mørkhåret.

Johann Caspar snøftet litt, så lo han kort. – Du har en egen evne til å overtale, du, Johannes. Det er bare én ting – du sier at hun er jomfru?

– Det er hun, ja.

– Og akkurat det skremmer vettet av meg, gamle venn! Jeg har alltid elsket kvinnfolk, og gud vet hvor mange jeg har ligget med, men jeg har alltid skygget unna jomfruer. Ildfulle, blodfulle, erfarne kvinner – og jenter – det er noe for meg. Jeg vet rett og slett ikke hvordan man oppfører seg sammen med en som er – fullstendig uerfaren. Som sagt – det skremmer vettet – og potensen – av meg!

Johannes ble stille. Han visste ikke hva han skulle si. Han var så sikker på at de to ville passe glimrende for hverandre. Johann Caspar kunne nok være røff i tonen, men han var full av omsorg og hadde et varmt hjerte. Nettopp det jenta trengte.

– Men jeg har et forslag, lød det, etter den pinlige pausen.

– Hva er det, da?

– At du, som ikke er helt ukjent med å sprenge møydommer, gir jenta hennes første, jublende opplevelse! Da du fortalte om undersøkelsen, fikk jeg inntrykk av at hun ikke var helt – uimottagelig for din – virile utstråling, hva? At den vesle blomsten var i ferd med å – åpne seg, for å si det sånn?

– Ehhhh, joooo, det kan nok tenkes, det, måtte Johannes innrømme.

– Kledelig beskjedenhet, som vanlig. Akkurat nå ligger hun sikkert og leker med seg selv, mens hun tenker på den høye, kjekke legepappaen som kjælte så deilig med de flotte puppene hennes, tror ikke du også?

Johannes var glad for at de snakket latin, tenk om Martine på sentralen hørte dette!

– Johann Caspar, dette må jeg tenke litt på, jeg ringer deg tilbake senere, hva?

– Gjør det, du, gutten min. Gjør det du kan best!

Med en skrallende latter la forstanderen på røret.

Johannes ble sittende og tenke. Det var bare tre dager til neste Oslobesøk. Han hadde satt opp en liste på fire navn, denne gang noen av de yngre, men de hadde ikke fått beskjed ennå. Han kunne stryke ett av dem og ta med Anne Cecilie i stedet. Presentere henne for Johann Caspar. Men altså, først måtte han – – –

Han kikket på klokken. Det var enda en stund til lunsj. Han reiste seg fra skrivebordet, hengte fra seg legekittelen og forlot kontoret. Utenfor skinte sola fra en nesten skyfri, blå himmel. Selv om det var november, var det ikke så kaldt, og på tunet så han tre-fire av de eldre jentene stå og snakke og le sammen. Noen av de yngre lekte i snøen, men ingen Anne Cecilie. Han gikk videre. Bortunder låvebrua satt en jenteskikkelse på huk for seg selv og tegnet streker i snøen med en pinne.

– Anne Cecilie! Jenta løftet hodet.

– Kom med meg, er du snill.

Hun kom mot ham, med nedslått blikk og litt lut i skuldrene. – Vi går opp til meg, så får vi snakket litt sammen.

Oppe i «privaten» så hun seg om med store øyne. Her hadde hun aldri vært før, og, såvidt hun visste, det hadde ingen av de andre jentene heller. Johannes hentet en flaske Solo og litt sjokolade og satte foran henne. Hun strålte opp, godterier hadde alltid vært sjelden kost på barnehjemmet.

– Sett deg her hos meg, du. Hun satte seg ved siden av ham i sofaen. Johannes tok hånden hennes mellom begge sine. – Du er en veldig søt jente, Anne Cecilie, vet du det?

Hun rødmet og ristet på hodet. – Visst er du det. Har du vært sammen med en gutt – eller en mann – noen gang?

Hun ristet på hodet igjen. – Aldri. Vi – mange av oss – har knapt nok SETT en mann, bare bonden Jakob av og til. Jeg har bodd her – siden jeg var – helt liten, husker ikke noe annet enn dette barnehjemmet engang. Så kniste hun litt og så ned. – Noen av jentene – de som var litt større da de kom hit, de har fortalt – litt.

Johannes la armen om skuldrene hennes og trakk henne inntil seg, merket seg at hun sank villig inn mot ham. – Nå som du er så stor – nesten voksen, – så må du lære litt om hva du gjør når du er sammen med en mann. Vil du det?

Hun nikket, sprut rød i ansiktet. Varsomt tok han henne rundt haken og løfte ansiktet mot sitt.  – En mann liker å kysse en pen jente! hvisket han. – Da må du åpne munnen – bare litt – – sånn, ja – –  Leppene hennes vokste i synsfeltet hans, og han fikk et glimt av de jevne, pene tennene innenfor. Hun trakk pusten nervøst. – og så – – fortsatte Johannes, – skjer dette her – – –

Han kysset henne mykt, dvelende, uten å kreve noe, lot bare munnen bevege seg lett mot hennes. Hun svarte med å trykke seg så ivrig og hardt mot ham at han måtte trekke hodet litt tilbake og stagge henne. – Ikke så hardt, lille venn! hvisket han, – bare mykt og varmt,  – gi deg god tid.

Hun kniste mot munnen hans, men var nesten like ivrig andre gang, hun moste leppene inn mot hans, og han kjente at de faste brystene ble gnidd mot kroppen hans, hun formelig klynket av innestengt, uforløst lidenskap.

Da han frigjorde seg, var det mot hennes vilje, hun klynket litt utilfreds før hun åpnet øynene og så på ham med et sløret blikk. – Å jøss! – er det SÅNN! pustet hun.

– Nei, Anne Cecilie, det er mye bedre! smilte Johannes. – Vi har bare såvidt begynt. Det er flere måter å kysse på, skjønner du. Dette er en annen.

Han kysset henne igjen, merket seg at øynene hennes gled igjen da han nærmet seg, og møtte den samme ivrige responsen, Da han varsomt lot tungespissen gli inn mellom leppene hennes, klynket hun i opphisset overraskelse, men var rask med å møte den med sin egen. Armene hennes slynget seg om nakken hans, hardt – og igjen presset hun leppene fast mot hans, mens den lille tungen, uerfaren som den var, søkte seg inn mot hans. Han lot kysset vare litt lenger denne gangen, samtidig som han lot den ene hånden lukke seg om det fulle, spente brystet hennes, hørte henne gispe, kjente den strittende brystvorten gjennom det tynne tøyet, og gned tommelen ertende frem og tilbake, til hun klynket et – mmmmmhhhh – ååååhhhhhhh – inn i munnen hans og trykket brystet enda fastere inn mot det varme grepet hans.

Munnen hennes var sultent halvåpen da han slapp den, og øynene sløret av begjær. Da han langsomt åpnet knappene i den enkle skoleblusen hennes, smilte hun forventningsfullt, og det unge brystet formelig spratt frem, med den hovne, rosa knoppen som et modent jordbær på toppen av en kremkake. – Mmmmm, dette fortjener også et kyss! mumlet Johannes og suget den svulne, følsomme brystvorten inn i munnen.

Anne Cecilie både hylte og kniste på en gang, hun skjøv brystet opp og inn i den sugende, slikkende munnen, vrikket urolig med hoftene og krafset med fingrene i håret hans.

– Nnnnghhhh, det – det kiiiiiiler såååååå, PappaJooooooo! klynket hun, det var umulig å ligge stille, selv om han nå lå halvt over henne og tynget henne ned i sofaen. Den frie hånden hennes strevde med de siste knappene i blusen, han skjønte at hun ville blotte det andre brystet også, og så gjorde han det for henne.

Nå kunne han slikke begge de strittende knoppene, veksle mellom dem, nyte de overgitte, hikstende stønnene hennes. – ååååhhh, ååååååhhh – – PappaJooooo, – åååhhh – – og han behøvde ikke engang å kjenne etter for å vite at hun var dryppende våt mellom bena og at han kunne ta henne der og da, men han hadde andre planer, selv om pikken hans sto hamrende stiv og krevde utløsning.

Han løftet ansiktet og så ned i hennes, som var blussende rødt, blikket møtte ikke engang hans, slik raste følelsene gjennom kroppen hennes. – Ik- ikke stans, PappaJo, det var så – så deilig! hikstet hun, hånden hennes var bak nakken hans og prøvde å trekke ham ned til de nakne brystene igjen.

– Mere senere, vesle jente! hvisket han og kjærtegnet brystene hennes med hånden og nøt den varme, silkemyke huden. – Nå vet du – litt – om hvordan kroppen din kjennes når en mann kjæler med den og kysser deg på rette måten!

– Neiiiii det er DU, PappaJo, det er du som gjør meg sånn! – for jeg – jeg ELSKER deg!  kurret hun og prøvde å kysse ham igjen. Johannes smilte til henne. – Nei, jenta mi, du elsker meg ikke, men du liker det jeg gjør med deg. Hun ristet på hodet, prøvde å protestere, men Johannes la en finger på leppene hennes. – Anne Cecilie, dette er første gang en mann kysser og kjæler med deg, og det er derfor du føler det sånn. Du kjenner bonden Jakob, ikke sant?

Hun ristet på hodet. – Bare sett ham et par ganger. Han er gammel og stygg.

– Han er kanskje ti-tolv år eldre enn jeg, Anne Cecilie, og hvis han hadde fått lov å leke med deg i bare et par minutter, så hadde han fått lov å kle deg naken – og gjøre med deg hva han ville – og du ville ha likt det!

Hun ristet på hodet igjen, men stormen i kroppen hennes hadde stilnet litt, og han så et streif av tvil i ansiktet hennes. – Me- mener du virkelig det, PappaJo?

– Det mener jeg, ja. Det gjør deg ikke til noen dårlig jente, det er bare det at du ikke kjenner kroppen din godt nok ennå. Og – han kysset henne lett på munnen, – jeg har tenkt å lære deg mere om kroppen din – i natt!

Det gikk noen sekunder før hun fattet hva han sa. Så strålte hun opp. – Mener du at – vi – at jeg skal – – ?

Han kysset henne igjen, dvelende, mens han klemte ertende rundt de fristende, unge halvkulene nok en gang, men frigjorde seg akkurat idet hun skulle til å klamre seg til ham.

– Du kan komme hit til meg etter kveldsmaten, du kan godt ha det litt hyggelig med de andre jentene først også, men – la det være vår lille hemmelighet at du skal ligge her i natt, hva?

Hun kniste overgivent. – Du vil – gjøre – DET – med meg – i natt?

Han nikket. – Bare hvis du vil, selvfølgelig.

Nå kastet hun seg om halsen på ham uten at han kunne forhindre det. – Selvfølgelig vil jeg det PappaJo! Det er jo – BARE det jeg vil! Skal vi være – helt nakne – begge to? Hun kniste. – Ikke si det til – Karin eller Angelika, men – jeg har – – mmmmmm – lyttet når de har – hvisket sammen. Hun kniste igjen. – For jeg har – veldig gode ører, altså! Og det de sa, det – det hørtes så – så – spennende ut at jeg – jeg måtte – – nå rødmet hun og så ned.

– Du måtte – leke med deg selv? smålo Johannes.

Hun ble sprutrød og en liten tåre viste seg i øyekroken. – J- ja, enda jeg VET at det er stor synd – skal du – må du – straffe meg hardt, da?

Han smilte og klemte den ene nakne puppen hennes, akkurat så hardt at hun hvinte og kniste. – Hvis du har lyst, så kan jeg godt klaske litt på den deilige, runde rumpa som jeg så i dag morges?

– Å neiiiii, kniste hun forskrekket.

– Så – hva var det du hørte de snakket om, da?

Hun så ned, forlegen og flau, og rødmen sto helt ut i øreflippene. – Jeg hørte ikke alt – tror jeg, men – de snakket om hvor – deilig det hadde vært – med deg – der nede i Oslo og sånn – og – og – at – at du hadde en stor en – og sånn – men at det ikke gjorde vondt – og sånn – – – hun kom ikke lenger, men gjemte ansiktet ved skulderen hans.

– Så da er du ikke engstelig for det som skal skje i kveld, da? smilte Johannes.

Akkurat i det samme ringte matklokken til lunsj. Anne Cecilie så opp og ristet på hodet.

– Nei, ikke redd – bare – veldig, veldig spent. – Kan – kan vi ikke gjøre det – nå, da? – jeg er ikke det spor sulten.

Johannes smålo, bøyde seg frem og suget nok en gang på de rosa brystvortene, som nå sto spente og hovne. Hun gispet og slo hendene rundt hodet hans, så det var nesten vanskelig å komme fri. – Mere, mere – vær så snill! klynket hun opphisset.

Men Johannes reiste seg. – Nei, nå skal du spise godt, så skal vi gjøre skolearbeid et par timer – så er det middag, og etterpå kan du skravle med jentene til det er leggetid. Men – vær så snill – dette er en hemmelighet, kan vi være enige om det?

Hun nikket bestemt med hodet mens hun strevde med å få klærne i orden. – Æresord, altså!

– Hvis du MÅ snakke med noen, så – da enten Karin eller Angelika, hva? – ingen andre. Og pass på at ingen hører dere!

Hun hadde reist seg, hun også. Kinnene blusset fremdeles. – Jeg lover! Så slo hun armene om halsen hans, trakk ham ned til seg og kysset ham likeså lidenskapelig som hvilken som helst kåt, voksen kvinne før henne. – Ååååååhhh, jeg er så glad i deg, PappaJo! hvisket hun og trykket de svulmende formene inntil ham. – Jeg er glad i deg også, vennen min! forsikret Johannes og klemte henne ømt. – Så, – avsted med deg nå!  Maten venter – og i kveld venter jeg på deg!

JOHANNES LOT VÆRE Å GÅ TIL LUNSJ, for det ante ham at den lidenskapelige ungjenta ville sende ham lystne og forelskede øyekast og røpe seg fullstendig. Han hadde tatt med seg noen papirer opp i «privaten», der alle visste at de ikke skulle forstyrre ham uten at det var strengt nødvendig.

Der holdt han seg også da det nærmet seg kveldsmat. Han hadde jo sitt eget, lille kjøkken i leiligheten, så han laget seg en kopp kaffe og fortsatte med papirarbeidet.

Med ett hørte han trinn i trappen, og en smilende Angelika dukket opp med en tallerken i hånden.
– Det var veldig god lapskaus til kvelds, PappaJo, så jeg tok med litt til deg.

Hun satte tallerkenen på bordet og slo seg ned rett overfor ham. Så kniste hun og blunket skjelmsk til ham. – Si meg, hva har du gjort med Anne Cecilie, egentlig? Vanligvis er det henne – eller Karin – småjentene går til når det er noe de vil spørre om, men i dag – hun kniste igjen – i dag har hun svinset rundt, blid som en lerke, men nervøs som – som en katt på en varm kokeplate.

Johannes visste ikke riktig hva hun skulle svare, så Angelika fortsatte: – Og så har hun klistret seg til Karin – mest henne, men meg også – og spurt og gravd om DEG, om – hun kniste og blunket ertende til Johannes – om utstyret ditt, om det gjør veldig vondt – og så har hun hvisket oss i øret – flere ganger, til og med: «PappaJo vil GJØRE det med meg i natt! – men ikke si det til noen, altså!»

Han smilte litt forlegent, og møtte blikket hennes. – OK, nå skal jeg fortelle DEG en liten hemmelighet, som du BARE kan dele med Karin, er det greit? Angelika nikket entusiastisk.

Så fortalte han kort om at hun var så redd for å forlate hjemmet, og om Johann Caspar og det han hadde sagt. Angelika klappet i hendene og smilte begeistret. – Skal hun bo hos onkel Johann Caspar? Så flott! De kommer til å trives SÅÅÅÅÅÅÅ godt sammen, altså!

Så kniste hun igjen og lente seg konspiratorisk over bordet. – Tante Debbie fortalte at onkel Caspar elsker å knulle, og  – nå kniste hun så hun nesten ikke fikk sagt noe – hun sa at han har en skikkelig svær en, altså!

Nå lo hun høyt. – Derfor er det jo SÅ bra at du tar møydommen hennes i natt, PappaJo! Og du må pule henne så ofte du kan –  frem til – er det torsdag dere skal til Oslo? Johannes nikket. – Og i dag er det mandag, fortsatte hun. – Da får dere bare – – tre netter sammen, da, men – du kan jo pule henne om dagen også – hvis du orker, da! Igjen brast hun ut i knisende, ertende latter

– Jaja, fniste hun da hun ble noenlunde alvorlig igjen. – Da kan ikke Karin eller jeg regne med noe – kos – DENNE uken, iallfall. Men – de andre jentene du skal ha med, de er små, ikke sant? Johannes nikket igjen. – OK, så da får du jo hvilt deg den natten før du kommer tilbake igjen, ihvertfall.

Han smilte. – Vel, jeg hadde jo tenkt å la henne sove den siste natten før vi skal dra også, da – så det blir bare to netter. Og du – la MEG fortelle henne om Johann Caspar, hva? Jeg kjenner ham jo svært godt, vet du – så lo han ertende, – selv om du tydeligvis vet mere om – utstyret hans enn jeg gjør!

Så blunket han til henne. – Hmmmm, nå har jo ikke Johann Caspar sett Anne Cecilie ennå, så – kanskje du vil reise i hennes sted? – for å – prøve utstyret hans, – hva sier du til det?

Hun rødmet helt til hårroten. – Utstyret ditt er mere enn stort nok for meg, takk! Og jeg vet ikke mere enn det tante Debbie fortalte – og det var FØR du knullet henne nede i dagligstuen, så! I dag, –  nå som hun vet mere om DEG, så ville hun kanskje ha sagt noe annet!

Så gjorde hun en pause mens hun satte de blå øynene i ham. – Kanskje du heller vil ha Anne Cecilie som kjæreste, PappaJo? Selv om hun spøkte, kom det et engstelig drag over ansiktet hennes. – Hun er – penere enn meg, hun har større pupper, og hun har mye skarpere hode enn noen av oss andre. Og – nå kniste hun litt igjen, – det er veldig tydelig at hun GLEDER seg til å pule med deg!

Han strakte ut hånden. – Kom og sett deg her hos meg. Hun kom rundt bordet og satte seg ved siden av ham  i sofaen. – Nei, her – på fanget! Hun smilte strålende mot ham og han nøt den varme, kvinnelige tyngden. – Får jeg et kyss?
De neste, lidenskapelige minuttene brukte han til å overbevise henne om at hun ikke behøvde å engste seg. Da hun hikstende rev seg løs, blusset kinnene hennes, øynene skinte, et struttende bryst tittet frem fra den halvt oppknappede blusen, og skjørtet var oppe rundt hoftene hennes.

Johannes trakk en glinsende finger ut av det varme, våte gjemmestedet, holdt den opp foran øynene hennes, stakk den langsomt inn i munnen og suget nytende på den. Angelika kniste opphisset. – Åååååhhh, PappaJo, du – du er så – FÆL, altså!

– Nå kommer jeg til å tenke på deg mens jeg knuller Anne Cecilie i natt! hvisket han hest i øret hennes, mens han klemte og kjærtegnet den svulne brystvorten. – Jeg kommer til å knulle henne igjen – og igjen – og igjen! – og hele tiden tenke på hvordan det føles når du rir pikken min!

Hun la den ene armen om halsen hans og kysset ham sultent, men den andre hånden hennes klemte hardt om den verkende pikken som dannet en diger bulk i buksene hans. – Og når du kommer tilbake på fredag! hvisket hun mot munnen hans, – da skal Karin og jeg bytte på å pule deg til du ikke orker mere! Slik at du aldri glemmer oss, uansett hvor mange søte ungjenter du tar møydommen på!

– Promises, promises! ertet han og kløp henne i brystvorten så hun hylte. – Nå kan du gå og spise kveldsmat – –
– Det har jeg alt gjort! innvendte hun. – OK, da blir det din – og Karins – oppgave å – mmmm – underholde Anne Cecilie litt, slik at hun ikke løper opp hit for tidlig. Kan dere holde henne igjen til klokken ni eller så, er det bra.

Et par timer senere var han fremdeles kriblende opphisset da det banket litt nølende på døren til «privaten». Han kastet et blikk på klokken – kvart over åtte! Bestyreren smilte for seg selv da han ropte: – Kom inn! – med bestyrerstemme.
Anne Cecilie åpnet døren halvt og tittet inn. Store, blå – litt forskremte øyne. – Kan jeg komme inn – nå?
– Kom inn og lukk døren etter deg! befalte bestyreren. – Så kan du komme over hit.

Den nervøse jenta stusset litt over den strenge tonen. Hun adlød og nærmet seg Johannes med nølende skritt. – U- unnskyld, altså, jeg vet at – jeg kommer for tidlig, men – -men – –  Hun rødmet og så ned.

– Så du har altså vært ulydig, ikke sant? Hun nikket, uten å se opp.
– Og tidligere i dag fortalte du meg at du hadde tyvlyttet på en privat samtale? Hun nikket igjen.
– Har du gjort noe mere som er galt? Nå var hun ildrød i ansiktet, hun svelget og så opp på ham. – Jeg – jeg har – lekt med meg selv – der nede – – flere ganger – – Hun hikstet.

Johannes kremtet. – Akkurat DET er ikke så alvorlig. Men – jeg tror jeg blir nødt til å straffe deg – litt likevel. Kle av deg – alt sammen – nå!

Med famlende fingre åpnet hun blusen og tok den av. Under hadde hun en velfylt bh – han mistenkte at det var noe hun hadde tatt fra Debbies rikholdige samling, for den fremhevet de flotte brystene på en eggende måte. – Se på meg hele tiden mens du gjør det! kommanderte Johannes.

Hun møtte blikket hans, og det blå, skremte blikket traff ham som et støt i mageregionen. Han ble tørr i munnen, og pulsen begynte å banke fortere. – Ta av deg bh-en, fortsatte han, – men ikke la den falle med en gang, lat som om du vil gjemme dem for meg – men –samtidig skal du tenke på at – egentlig har du veldig god lyst til å vise dem frem også.
Med ett så han at det gikk et lys opp for henne – at både disse ordrene  – og «straffen» som hun var lovet – var en del av opplæringen. Blikket hennes ble plutselig skjelmsk og forførende, snarere enn skremt, det dukket opp et ørlite smil i munnviken hennes, og da hun førte hendene bak på ryggen,skjøv hun – var det ubevisst? – brystene lengre frem. Og da bh-en var løs, dekket hun til de svulmende yndighetene med underarmene og hendene, mens hun vrikket med skuldrene, slik at det vesle plagget gled nedover.

Deretter blottet hun, først det ene, så det andre brystet, og den lille bh-en falt på gulvet. Hun bøyde seg langsomt ned for å plukke den opp, slik at han fikk rikelig anledning til å se hvor godt hun var utstyrt.
Langsomt reiste hun seg opp, og med en uventet, ertende bevegelse kastet hun det vesle plagget mot ham, så det landet oppå hodet hans. Anne Cecilie kniste, litt forskrekket over sin egen dristighet, men fingrene hennes befant seg allerede ved trusestrikken, og hun hektet tomlene i linningen, mens hun prøvde å bevare det ertende, forførende smilet.

– Laaangsomt, nå igjen, formante Johannes. – Og så stanser du litt akkurat like før du viser dusken din – sånn, ja – – så snur du deg rundt, bøyer deg litt frem – nettopp, trekk den litt ned så jeg ser litt av rumpa di – aaaahhhh, nydelig – så bøyer du deg litt til, trekk trusene over rumpa, mmmm – den vesle fitta di er våt, ser jeg – han hørte henne knise forlegent. – Nå kan du snu deg mot meg igjen, sakte – mmmm, se meg rett i øynene og ta den av deg!

Snart var hun helt naken – de rosa brystvortene var svulmende harde, den lille, mørke dusken var såpass høyt oppe på venusberget at spalten sto frem, svullen, fuktigheten piplet frem allerede, klitten var glinsende synlig  Selv på denne avstanden var de store, fiolblå øynene til å drukne seg i. – Mmmm, hun har vært kåt i flere timer alt! tenkte Johannes. – Og sikkert lekt med seg selv!

Kåt var  han da sannelig selv også!  Det korte besøket fra Angelika hadde bare hisset ham opp ytterligere.  – Legg deg på kne! befalte han. – Nei, kom nærmere. Hun krøp lydig på knærne bort mellom de sprikende knærne hans. Blikket hennes var som limt til den svulmende kulen i buksene hans. – Se hva du finner der! var den neste beskjeden hun fikk.
Hendene hennes skalv da hun strevde med å åpne knappene i buksesmekken hans. Da den var helt åpen, sto et hvitt telt ut gjennom åpningen. Anne Cecilie kniste nervøst og kikket opp på Johannes, som ikke sa et ord. – Ta den frem, jenta mi! – stemmen hans var litt grøtet og ukjent, syntes hun.

De slanke fingrene strevde litt med å få den svulmende ereksjonen ut gjennom åpningen i underbuksene. Begge to gispet da hun for første gang berørte den nakne, stramme huden og lirket den frem. – Å jøss! hvisket hun, nesten andektig, og pusten begynte å gå fortere. Hva skulle hun gjøre med den? Hun lot to fingre gli prøvende opp og ned langs det pulserende, bankende lemmet og hørte på hans fornøyde grynt at hun gjorde det riktige. – Kyss den! lød det over hodet på henne, og hun rykket til og kniste nervøst. – Bruk først tungespissen ganske forsiktig, instruerte han henne. – Den øverste, blanke tuppen er veldig følsom, så vær varsom og ikke kom borti den med tennene. Nå kan du la tungen gli rundt og rundt, fortsatte han med hes stemme, – før du åpner munnen og tar den mellom leppene.

Johannes sukket fornøyd da hun fulgte ordrene hans til punkt og prikke. Han lukket øynene i nytelse og gispet da de varme leppene omsluttet pikkhodet og tungespissen var like aktiv. – Jenta er et naturtalent! tenkte han opphisset, og et øyeblikk angret han på at han hadde tilbudt henne til Johann Caspar. Men han kunne jo ikke «utdanne» ALLE jentene til å bli elskerinnene hans, heller! – og ihvertfall ikke beholde dem alle, selv om han gjorde det!

Nå gled leppene hennes langsomt nedover skaftet, etterhvert som hun tok mere og mere av ham inn i den varme, fuktige munnen sin. Så beveget hun hodet oppover  igjen, så nedover, i en sakte, glidende rytme. Det var åpenbart at ingen behøvde å fortelle henne noe mere enn én gang – og visse ting – når det gjaldt sex ihvertfall – forsto hun helt av seg selv.

Han klarte ikke mange minuttene av denne behandlingen. – Reis deg opp nå! – beskjeden kom litt hardere enn han hadde tenkt, på grunn av opphisselsen han følte. Hun lystret øyeblikkelig, og et øyeblikk kom det engstelige uttrykket til syne i det vakre ansiktet igjen. – Legg deg på magen over fanget mitt. Hun trakk pusten i et fort gisp. – Ik- ikke slå for hardt, da! kom det med bedende stemme idet hun la seg ned, og gispet igjen da hun kjente det harde lemmet mot den nakne magen sin.

Johannes hadde egentlig liten erfaring med å gi juling på bar rumpe. Christine hadde ønsket det noen ganger, faktisk hadde det gjort henne ekstra opphisset, og ved et par anledninger hadde det faktisk gått for henne. Men hun hadde tross alt vært en voksen kvinne – selv om hun var relativt uerfaren når det gjaldt sex.

Nå lå en nydelig, velskapt jenterumpe naken over fanget hans – som til og med tilhørte en uberørt jomfru! Han la hånden prøvende på den ene svulmende rumpeballen og følte at hun gjorde et nervøst rykk. De forskende fingrene strøk over de runde formene, lekte seg ertende frem i den trange rumpesprekken, fra rosetten og nedover, inntil de passerte mellomkjøttet og rørte den nederste delen av fitta. Da rykket hun til enda en gang og jamret seg litt. Kanskje han ikke ville slå henne likevel? tenkte hun – bare kjæle frekt med henne?

Med ett hørtes det første klasket. Anne Cecilie skrek høyt og sprellet med bena, men Johannes holdt henne godt fast med den andre hånden. Det sved der den store neven hadde truffet henne, og hun hikstet, mere av forferdet overraskelse enn av smerte.

Han tok seg god tid før det neste slaget, lot hånden hvile på den rødmende rumpeballen, strøk ømt over den myke huden, før han hevet armen igjen. – AUUUU! hikstet hun igjen, da det lydelige klasket lød og den kraftige hånden landet på den andre, hittil urørte, rumpeballen.

Selvfølgelig la han ikke all sin kraft i slagene. Han visste at han var naturlig sterk, og at hvis han la bare halvparten av sin styrke i slagene, ville hun ha VIRKELIG vondt.  Så han ga seg god tid også mellom de følgende slagene, som likevel ble LITT mere enn bare lekne klask, og mellom hvert slag kilte han den stadig våtere sprekken hennes. Blandingen av søte, kjælne klynk og små utrop av smerte hisset ham mere enn han hadde trodd. Han visste at det ville svi litt, men Christine hadde bedt ham slå hardere enn han egentlig hadde lyst til. Antagelig hadde hun ønsket å bli skikkelig straffet for sine synder, tenkte han med et indre smil.

For hvert slag ble hylene svakere, og da han avleverte det tolvte og siste, kom det bare et lite gisp ut av munnen hennes. Han lot hånden hvile på den rosafargede, ømme bakdelen hennes, kjærtegnet den, kjente at den var gloende varm, smatt en finger ned til fittesprekken hennes igjen og oppdaget at nå var den blitt dryppende våt.

– Tror du at du har fått din velfortjente straff nå? spurte han med tilgjort streng stemme.
– Hvis – min herre mener at jeg fortjener mere, så tar jeg ydmykt imot det! kom det med spak – eller tilgjort spak? – stemme fra hans unge offer. Det var tydelig at nå spilte hun skuespill, hun også – og at hun gikk skikkelig opp i rollen sin, tenkte han. Men kroppen hennes gjorde ihvertfall ikke det, for nå kjente han at hun presset den nakne magen rytmisk mot det stive lemmet hans. Nei, hun var klar – og det var såvisst han også!

Nå gjorde Johannes noe han aldri hadde gjort med en ung, uerfaren jente tidligere. – Still deg på kne her i sofaen! befalte han, og jenta lystret, lydig som et lam. Deretter klasket han henne nok en gang – ikke altfor hardt, på den ømme rumpa, hun klynket lavt, men svaiet i ryggen, som om hun ville ha mere. Han smøg langfingeren inn mellom de glatte, faste rumpeballene, kjælte langsetter den svulne spalten, hørte henne klynke opphisset, og smøg fingeren innenfor – joda, hun var våt nok. Så tok han henne –langsomt, bestemt, men ikke brutalt. Hun utstøtte et overrasket skrik da hun kjente lemmet hans bore seg –  brått og plutselig – inn mellom de våte, men stramme skamleppene og gli nesten helt til bunns med det første støtet.

– Uhhhhh, det sviiiiir! klynket hun, mens han knullet henne bakfra med lange, harde, seige og bestemte støt. Men hun støtte enden ivrig imot, og klynkene overgikk snart i kjælne lyder og små, vellystige skrik. Og da de store nevene gled rundt henne og knadde de fulle, spente brystene, varte det ikke lenge før hun klatret mot toppen og nådde den i et gjennomtrengende hvin – herregud, det måtte da kunne høres helt over til internatet! tenkte Johannes forskrekket. – Ååååååååhhhh, ja, ja – ikke stopp – ikke stopp – PappaJo – ta meg hardt! – ta meg – taa meeeeggg! – det kom som en blanding av skrik, hulk og hikst, før krampetrekningene raste som en storm gjennom den modne, unge kroppen, og fitta hennes melket ham febrilsk uten at hun var klar over det selv. Johannes hadde tenkt å holde igjen, men klarte det ikke, og stønnet hest da han ga henne sprøyt etter sprøyt, og det virket som om det bare forlenget og forsterket orgasmen hennes.

Etterpå lå de begge i en haug i sofaen, tett omslynget, mens pulsen langsomt kom tilbake til det normale. Deretter kysset hun ham over hele ansiktet. – Ååååhhh, PappaJo, jeg VISSTE du ville gjøre det deilig for meg! .pustet hun ekstatisk. – Kan vi gjøre det mere? – værsåsnill!

– Vi har hele natten for oss, jenta mi! hvisket han i øret hennes. – Vi skal gjøre det om og om – og om igjen –helt til du blir fornøyd.

Deretter forflyttet de seg inn i soverommet, der Johannes kledde helt av seg, så lekte de med hverandres nakne kropper, til hun ble utålmodig, satte seg over ham og tredde seg nedpå ham, og han måtte tvinge henne til å bli med på en rolig, øm og dvelende elskov, som likevel brakte henne til klimaks to ganger. Så rullet han henne om på ryggen, hun trakk bena opp i en bred vinkel og blikket hennes var som limt til stedet der den glinsende pikken hans gled langsomt frem og tilbake i hennes vidt utspilte og litt ømme fitteåpning. Hun kniste henrykt. – Tenk at den store der får plass inni lille meg! pustet hun og spente hoftene.

Johannes kysset henne ømt. – Du er stor jente nå, Anne Cecilie. Og du liker å knulle, ikke sant? Han beveget hoftene litt raskere, og hun stønnet under ham. – Åååååhhhh, jooooo, jeg elsker å knulle – med DEG, peste hun, slapp taket i bena sine, slo både armer og ben rundt ham og møtte støtene hans ivrig og hett.

Og ivrig og het var hun til hun nådde klimaks for fjerde gang, og han hadde sprøytet alt han hadde inn i henne. Da sovnet de, tett omslynget, og han våknet tidlig neste morgen ved at han kjente en våt, sugende varme rundt pikken. Da hun så at han var våken, og at pikken var hamrende stiv, kniste hun henrykt, satte seg over ham igjen og lot seg gli nedover, ertende og eggende langsomt, inntil hun ikke greide å være tålmodig lenger og red ham, hissig og intenst, til nok en felles orgasme.

ETTER LUNSJ snek hun seg opp i privaten og regelrett forførte ham, slik at de havnet i sengen også midt på dagen. Og den neste natten ble en kopi av den første, bortsett fra at han lærte henne en ny betydning av tallet 69 – og at han, etter at hun hadde stilt seg på alle fire, raskt smurte litt vaselin på den harde penisen og deretter tok henne, hardt og bestemt, – i den andre åpningen. Hun hylte forskrekket: – NEIIIIII, PAPPAJOOOOO – ikke DEEEEEEEER! – men han holdt henne fast, inntil hun ga opp kampen og lot ham knulle henne analt. Da han nærmet seg klimaks, merket han at hun begynte å svare, og at stønnene hennes fikk en annen tone, og da han stakk hånden ned og stimulerte den strittende klitten hennes, gikk det for henne med et overrasket hyl: – – åååhhhhh, det – det GÅÅÅÅÅR, PappaJoooooo! – – og han klemte de struttende brystene hennes igjen, inntil hun ristet og skalv over hele kroppen.

DA ONSDAG MORGEN OPPRANT, fant han henne sovende ved siden av seg. Denne gangen var det han som vekket henne, ved å slikke seg vei – fra de oppadstrebende, fulle brystene, over navlen og ned til den fuktige åpningen hennes, som alltid var klar, åpen og villig. Hun var våken lenge før han hadde nådd så langt og klynket utålmodig, rev ham i håret og tigget om å bli tatt: – Pul meg, PappaJo! hikstet hun, – taaaaa meg, vær så snill – elsk med meeeeeegggg – nååååååå!
Det var ikke vanskelig å etterkomme ønsket hennes, og da han la seg over henne og lot pikken gli langsomt opp i den våte, ivrige, trange musa, åpnet hun øynene og smilte drømmende opp mot ham. Så slo hun armene om nakken hans, trakk ansiktet hans ned til seg og kysset ham sultent og krevende, mens de smidige hoftene spente seg opp mot ham i bølgende rytmer. Han behøvde nesten ikke gjøre noe selv, for hun slo også bena rundt ham og han hørte de søte klynkene hennes mens hun lot den praktfulle, unge kroppen arbeide dem begge frem mot enda et felles, intenst klimaks.

Etter lunsj den dagen elsket de nok en gang, denne gangen langsomt og nytende. Anne Cecilie nådde klimaks to ganger, og etterpå lå hun, lykkelig og utmattet, med hodet på skulderen hans, og det lange, mørke håret flommet utover brystkassen hans.

Ansiktet hennes var tett ved hans, hun smilte forelsket mot ham, og han svelget. Det var vanskelig å si det han måtte si nå, – og nærværet og det intime fellesskapet han følte med henne, gjorde det bare enda vanskeligere.

– Anne Cecilie, begynte han, – i morgen tar jeg med deg og tre andre jenter til tannlegen i Oslo. Hun løftet hodet og så på ham, og han skjønte straks at hun ante uråd. – Denne jenta er altfor skarp! tenkte han fortvilet.

– Jeg har en god venn i Oslo, fortsatte han og lot som han ikke hørte det undertrykte hikstet. – Vi har kjent hverandre i mange år – ja, han er faktisk min aller beste venn, og han har et varmt og godt hjerte.

Han kikket ned på henne, så at tårene var begynt å renne stille nedover kinnene og vendte raskt blikket bort.
– Johann Caspar har ingen kvinne i livet sitt, fortsatte Johannes. – Han har et stort, flott hus, en masse bøker, og han er en mann du kan spørre om alt mulig. I tillegg er han en god venn når man trenger hjelp – han har for eksempel hjulpet meg flere ganger når – når jeg har hatt det vanskelig.

Johannes så på henne igjen og møtte det tårevåte blikket hennes. – Hvis det ikke hadde vært for ham, Anne Cecilie, så hadde du og jeg aldri blitt kjent med hverandre, for det var han som hjalp til, slik at jeg fikk denne jobben.
Det så ut til at det gjorde inntrykk på henne, for hun tok hånden opp og tørket øynene. Han bøyde seg mot henne og ga henne et lett kyss på munnen, men trakk hodet fort tilbake da hun prøvde å gjøre mere ut av det.

– Anne Cecilie, jeg har tenkt å sette den lille foten din ned på en ny vei, fortsatte han. – En vei ut i den store verden. En verden der du kommer til å oppleve nye, spennende ting, der du kommer til å lære mye mere enn du kan  få gjort her oppe i bygda. Og jeg plasserer deg hos en mann jeg vet jeg kan stole på, som jeg vet vil være snill mot deg og som kan hjelpe deg langt bedre enn jeg kan.

Han gjorde en pause, og Anne Cecilie hikstet og begravde ansiktet ved skulderen hans. – Men jeg kommer til å savne deg sååååååååå, PappaJo! hulket hun. – Kan du ikke – elske meg, slik du gjør med Karin og Angelika, da? Kan ikke jeg bli her og – hjelpe til med alt sammen? Du vet  jo at jeg er flink!

Johannes kysset henne på toppen av hodet. – Jeg er veldig glad i deg, jenta mi – og det KUNNE jeg kanskje gjøre, men det ville være egoistisk av meg. Det er SÅ fristende å kunne – elske med den deilige kroppen din når jeg vil, se det nydelige ansiktet ditt hver dag og høre den glade latteren din. Og ja, selvsagt ville du være til god hjelp her oppe også.

Han trakk pusten igjen og løftet ansiktet hennes mot sitt. – Men det ville ikke være riktig mot DEG, Anne Cecilie! Du er altfor skarp, altfor intelligent og altfor begavet til å være her oppe og bare drive et barnehjem i 40-50-60 år fremover. Du er skapt for å lære mere – MYE mere, og det finnes så mye spennende der ute som du ikke vet NOE om akkurat nå. Det er så mange veier der ute, så mye å utforske og finne ut, så mange veivalg og veiskiller – og Johann Caspar er nettopp rette mann til å veilede deg, hjelpe deg til å finne ut hvilken vei DU bør velge. Du får en spennende og interessant tid fremover, jenta mi. Det burde du glede deg til!

Talen hans hadde ihvertfall gjort et visst inntrykk, tenkte han, for nå la hun hodet på skulderen hans igjen, og det var ikke flere hulk eller hikst å høre. Det ble stille lenge.

Så løftet hun hodet og så på ham med triste øyne. – Men hvis jeg ikke liker meg der, da, PappaJo? Hvis jeg – gråter meg i søvn hver kveld og synes alt er bare trist og leit? Hva da?

Han kysset henne igjen, litt lenger denne gangen, men avbrøt da han merket at hun begynte å bli tent.
– HVIS det skulle skje, Anne Cecilie, da ringer du meg, og jeg tar bilen og kommer og henter deg med en gang. Det er et løfte!

Nå brøt det frem et lite smil på det søte ansiktet. – Men, la han til, – jeg foreslår at du gir deg litt tid. Du vet jo at om noen uker kommer jeg ned med flere jenter som skal til tannlegen. Prøv å holde ut i – la oss si tre uker, og – HVIS du da mistrives noe forferdelig, da blir du med oss hjem igjen. Høres det greit ut?

Hun kastet seg inn til ham og kysset ham voldsomt. – Tre uker kan jeg klare, PappaJo! smilte hun. Så løftet hun kroppen og lot den myke, lille hårveksten kile magen hans. – Tror du at DU kan klare – å få den der stiv – en gang til?
Det klarte han fint, – og det ble deres siste samleie – på svært, svært lenge.

Læs næste afsnit

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (43 har stemt, 4,77 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.