–Mmmmm, for en deilig, liten fitte du har! roste Myrtle og strøk mykt over de små hårene med en finger.

Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.
«Jus primae noctis» – eller «Droit de Seigneur» på fransk – er en – påstått – tradisjon fra 17-1800-tallet, kanskje tidligere også. De latinske ordene betyr «Retten til den første natt», og innebærer at godseieren krevde retten til å tilbringe første natt med bruden når en av hans undersåtter giftet seg. Skikken var kjent over hele Europa, men er ikke nedfelt i noen lov – og det er også usikkert i hvilken grad den ble praktisert. Men – den egner seg godt til å skrive noveller om – og denne her er på ingen måte den første!
– – – – –

Det var høy stemning i den lille puben. Landsbyens vakreste jente var nylig blitt gift – med en kjekk kar, mente de fleste, selv om han kanskje drakk litt for mye og ikke eide så mye som et ekstra par sko engang. Men han hadde fast arbeid på godset, og greven eide både mye jord og stor buskap, så det var nok å gjøre. Greven hadde lovet at det unge ekteparet skulle få bo i en liten hytte som var en del av godsets bebyggelse, og unge Gwen, som egentlig het Gwendolyn, skulle få arbeid som stuepike, etter at hun hadde blitt opplært av en av de andre jentene. Hittil hadde hun hjulpet til i puben, fordi hennes tante var gift med pubeieren, og tante Molly passet strengt på at unge Gwen, som nå var blitt hele seksten år gammel, passet godt på sin dyd og holdt seg til prestens formaninger!

Selv om det var krigstid, gikk livet sin vante gang i den søvnige, lille landsbyen. England var en mektig sjømakt, men Old Netley, som stedet ble kalt, lå såpass avsides og langt nok fra havet til at de kunne føle seg trygge. Det mente iallfall de fleste. Krigen foregikk heldigvis ikke på engelsk jord, heller.

Og bryllupet mellom unge Jack og vakre Gwen hadde vært en kjærkommen avveksling. Til og med grev Bartholomew, som satt sammen med noen velstående venner i rommet innenfor den egentlige puben, hadde kommet ut og gratulert de to, og naturligvis hadde han stjålet et kyss fra den vakre bruden også. Gwendolyn hadde blusset kledelig, og Jack hadde stått ved siden av og vært stolt som en hane.

Uten at noen av innbyggerne i landsbyen var klar over det, hadde det samlet seg en flokk kraftige menn i et skogholt ikke langt fra puben. Noen av de eldre karene som satt i puben, hadde vært i marinen den gangen det var fred og kjente til uttrykket «pressgjeng». Det var nettopp en slik gjeng som holdt på å gjøre seg klar. Fjorten av dem var vanlige matroser, bevæpnet med stokker, mens fem var bevæpnede marinesoldater i uniform, under ledelse av en grovbygget og bistert utseende sersjant. – Husk nå, gutter, brummet han lavmælt, – marinen har ikke bruk for døde bondeslamper! Skal vi få noen nytte av dem, må de være i live – men det gjør ikke noe om dere slår dem bevisstløse! Han så strengt på marinesoldatene. – De muskettene der er ment for å skremme – ikke drepe! De skal bare brukes i ytterste nødsfall – dersom noen av OSS er truet på livet! Er det forstått!

Alle nikket med sammenbitte miner i ansiktet. De fleste av dem hadde aldri vært med i en pressgjeng før, men flere av dem var i sin tid BLITT presset til militærtjeneste – og de visste at hvis de skulle finne på å stikke av, risikerte de dødsstraff for å desertere. Ingen av dem var villige til å våge noe slikt.

– OK, gutter, jeg kan høre at det er mange til stede i puben i kveld, brummet sersjanten. – Det er bare to innganger, ser jeg, men fire vinduer. Det blir seks muligheter for å stikke av. Båtsmann – postér to karer ved hvert vindu og fire ved den bakerste utgangen. To soldater og to sjøfolk. Dere andre følger meg – vi tar hovedinngangen!

Inne i publokalet var stemningen på topp – ihvertfall blant dem som fremdeles var edru nok til å stå på bena. Greven hadde nemlig gitt beskjed til pubverten Alfred om at alt ølet som bryllupsgjestene drakk, ville han betale. Flere hadde allerede ramlet ned av benkene, noen lå og snorket under bordet, og det var bare ti-tolv stykker som klarte å holde seg oppreist. Brudgommen Jack var dessverre ikke blant dem, men hans omsorgsfulle brud hadde klart å buksere ham bort i en krok, der hun satt og strøk ham ømt over det slappe, gapende ansiktet.

Plutselig ble døren revet opp med et brak, og inn stormet en bevæpnet gjeng med kraftige menn – soldater også – som syntes å fylle hele lokalet. – Alle blir sittende hvor de er! brølte sersjanten, som hadde trukket den lange pistolen sin. – Vi er her på Kongens befaling! Å motsette seg den, medfører dødsstraff! Han avfyrte et skudd i taket, så treflisene drysset nedover hodene på dem som satt under.

Både skuddet og den truende oppførselen hadde egentlig vært helt overflødig, for de aller fleste gjestene var altfor fulle til å protestere eller gjøre motstand. De satt som lamslåtte og klamret seg til de halvtømte ølseidlene sine. De eldste visste hva en pressgjeng var, men de håpet også at de ville slippe unna, ettersom de aller fleste i lokalet var unge, arbeidsføre bondegutter og løsarbeidere.

Nå hadde også greven og følget hans kommet ut i publokalet for å se hva som foregikk. De fleste av dem ante det allerede, og noen av de mest forutseende hadde utstyrt seg med fribrev, behørig undertegnet og forsynt med imponerende lakksegl.

Unge Gwendolyn hylte forskrekket opp da to håndfaste matroser grep Jack og halte ham med seg utenfor, der de hadde en kjerre med høye karmer stående klar, med to forspente hester. Opp i den lempet de alle som var for fulle til å marsjere. – Dere må ikke ta min Jack! hikstet den unge bruden. – Vi har giftet oss nå i dag – og jeg har ikke noe sted å bo hvis dere tar ham med dere! Tårene bare silte nedover de myke kinnene, men sersjanten var ubønnhørlig. – Du er så pen at du lett finner et mannfolk å dele seng med! flirte han og kikket på de fulle, unge brystene, som struttet frem under den enkle kjolen som hun brukte som brudekjole.

– Men dere tar jo alle mannfolkene våre med dere! freste en indignert Molly. Hun hadde sett frem til å bli kvitt den tiltrekkende niesen sin, for hun hadde lagt merke til at mannen hennes hadde begynt å kaste lange, lengtende øyekast etter den stadig mere formfullendte unge jentekroppen – som nå var blitt såpass moden og utviklet at den måtte kalles kvinnekropp.

– Jeg regner med at det er endel som har løpt og gjemt seg! flirte den skjeggete sersjanten. – Jenta her får helt sikkert ikke noen vanskeligheter med å skaffe seg pikk! De andre soldatene og matrosene, som nå hadde gjort jobben sin, brølte av latter, og Gwendolyn rødmet kledelig. Hun var vant til å høre grovt prat over ølseidlene når hun smøg seg lettbent mellom bordene i publokalet. Ofte måtte hun tåle en klaps på sin velskapte ende også, men hvis de ble FOR hardhendt og nærgående, snudde hun seg og skjelte dem ut. Alle visste at hun hadde en avtale med sin tante om at hun kunne nekte dem servering resten av kvelden, så som regel roet de aller fleste seg ganske snart.

Den fortvilte brudgommen, som nå hadde fått hendene bundet bak på ryggen, og ble holdt godt fast av to kraftige matroser, henvendte seg til greven med gråtkvalt røst – han var blitt NESTEN edru igjen, bare av sjokket. – Vær så snill, herr greve! hikstet han. – De vet at jeg er en flink arbeider, og nå har jeg kone å forsørge også! Hvis de tar meg med, har hun ikke noe sted å bo, heller! Han visste godt at hennes tante Molly gjerne ville bli kvitt henne så snart som mulig.

Gwendolyn gråt også og så på den mektige greven med tårevåte, bedende øyne. Hun var så skjønn akkurat da at han tok en rask avgjørelse. – Ta det med ro, Jack! sa han med beroligende stemme. – Selv ikke jeg kan sette meg imot kongens befaling, men jeg skal ta meg godt av henne, og alle som hører på, skal vite at hun står under min beskyttelse – fra nå av og helt til du kommer tilbake fra krigen! Og så lovet jeg henne jo en plass som stuepike, husker du, så hun kommer til å få lønn hele tiden også!

– Ja, greven vil helt sikkert ordne alt på beste måte! kommenterte en av hans følgesvenner med et skjevt smil og et meningsfylt blunk. De andre i følget humret lavt, men Jack følte seg både lettet og takknemlig da han hørte grevens ord.

Pressgjengen forsvant med sine fanger, noen av dem så fulle at de ble slengt på bunnen av den store kjerren de hadde med seg til det bruk, mens de som fortsatt kunne gå, fulgte etter, noen var bakbundet, alle var bundet sammen med et langt, solid rep, og noen av dem holdt et fast grep i buksene sine, så de ikke skulle gli ned og legge seg rundt anklene deres. Marinesoldatene hadde nemlig skåret over beltene deres, dermed ble det vanskeligere for dem å løpe sin vei.

Inne i publokalet var de fleste i ferd med å drikke ut sin siste ølseidel før de gikk hjem. Oppe i annen etasje hikstet og snufset den unge bruden, mens hun pakket sine få, fattigslige eiendeler. En liten trøst var det at hun hadde både et sted å bo og en fast jobb å gå til. Greven var både snill og hensynsfull, syntes hun, han ventet til og med på henne utenfor med den fine vognen sin, slik at hun skulle slippe å gå den lange veien til slottet hans. Tenk! – der skulle hun nå bo og arbeide – sikkert ikke bo i selve slottet, selvsagt, men der kom hun altså til å ha sitt daglige virke.

Slottet lå et godt stykke utenfor landsbyen, så hun hadde bare gått forbi det et par ganger. Hun hadde jo ikke noe der å gjøre, og ville sikkert ha blitt jaget hvis noen oppdaget henne. De par gangene hadde hun ikke våget seg innenfor den store porten engang – i likhet med de fleste andre hadde hun bare beundret den staselige bygningen og den flotte parken fra utsiden. Tenk om hun kunne få lov å spasere der når hun hadde fri, kjenne blomsterduften og nyte de vakre farvene!

Før hun gikk ned trappen med det lille knyttet sitt, vasket hun fort over det tåregrimete ansiktet med kaldt vann. Heldigvis hadde hun et sjal å legge rundt skuldrene, for det var kjølig så sent på kvelden, og hun måtte selvsagt sitte på bukken sammen med kusken, regnet hun med. Men hun gledet seg litt likevel, til tross for at hennes kjekke, unge brudgom var så brutalt rykket bort fra henne og måtte ut i krigen. Tenk om – – ! – nei, det nyttet ikke å bekymre seg, det pleide hennes strenge tante Molly alltid å si. – Sorger og ulykker kommer alltid likevel – helt av seg selv, så det er ingen grunn til å bekymre seg på forhånd! Da opplever du dem liksom TO ganger, da!

Da hun kom ned til den fine vognen, som var forspent med hele fire hester, fikk hun sin første gledelige overraskelse. Greven inviterte henne til å sitte inne i vognen, sammen med ham! – En så vakker, nygift og yndig brud kan jo ikke forvises til kuskebukken! smilte han. Til og med tok han hånden hennes for å hjelpe henne inn i vognen, før han selv tok plass på setet rett overfor henne. Gwendolyn følte seg rent som en fin dame – en adelsdame – der hun satt, sjenert og rødmende.

Grev Bartholomew prøvde til og med å prate hyggelig med henne under den tyve minutter lange kjøreturen, men Gwen var altfor sjenert til å svare skikkelig. Det kom bare enstavelsesord ut av den myke, velformede munnen hennes, men greven syntes hun var både yndig og sjarmerende, og pikken hans vokste innenfor buksene da han tenkte på natten som lå foran ham – foran dem! Han hadde gledet seg til den lenge, helt fra han fikk vite at unge Jack skulle gifte seg med landsbyens mest ettertraktede ungjente.

Greven var en mann som nylig hadde fylt femti år, stor og litt for tung, og som de fleste adelsmenn, likte han å ri og gå på jakt. Han likte forresten godt å ri på kåte ungjenter også – eller å la dem få ri – på det mektige lemmet hans! Femtiårsdagen hans hadde blitt feiret for bare noen måneder siden, Gwen hadde hørt om den, og hun visste at de fleste jentene i landsbyen var blitt invitert. Hun selv også, men tante Molly hadde strengt forbudt henne å delta. Gwen hadde snakket med flere av jentene som hadde vært der, og noen av dem hadde, rødmende og knisende, fortalt hva som hadde foregått – eller ihvertfall NOE av det. Men det hadde vært nok til å få den skikkelige og dydige Gwendolyn til å rødme dypt. Nå hadde hun inntrykk av at hun kanskje var den eneste jomfruen igjen i hele landsbyen, for det var visst ikke bare greven som hadde forsynt seg!

Hun rødmet ved tanken – her satt hun i den flotte vognen til den lystne greven og var på vei hjem til slottet hans. Men nå var hun en gift kvinne, og helt sikkert trygg for tilnærmelser, både fra ham og andre adelsmenn som kanskje ville komme på besøk. Greven var enkemann, visste hun, og hadde flere barn, både voksne og yngre. Hun visste ikke sikkert hvor mange, men de fleste gikk sikkert på en fin og dyr skole, slik de fleste barn fra overklassen gjorde.

Alt dette satt hun og tenkte på, mens greven betraktet den unge kroppen, de fulle, struttende brystene, den vakre munnen, der leppene var lett atskilte, og de rødmende kinnene. Hun visste selvsagt ingenting om den natten som lå foran henne, men kanskje var hun lei seg for at hun ikke hadde fått oppleve bryllupsnatten med sin kjære Jack. Han lurte på om de hadde tatt den på forskudd – det var mange ungjenter som gjorde det – de fleste behøvde ikke så mye overtalelse engang! Han tenkte med fryd tilbake på sitt lystige femtiårslag – han hadde selv rukket å nedlegge tre kåte jomfruer – en på femten og to på seksten, og alle hadde gått fornøyd hjem etterpå.

Og i natt sto den vakre Gwendolyn for tur – hun ante selvsagt bare fred og ingen fare der hun satt, bare en halvmeter fra ham, så nær at knærne nesten berørte hverandre. Snart ville mer enn knærne deres berøre hverandre! tenkte han med et forventningsfullt smil, og kjente at det ble enda trangere innenfor de ettersittende buksene. Heldigvis var han snart hjemme nå.

Vel fremme på slottet ble de mottatt av både ydmyke tjenere og hjelpsomme stuepiker – de sistnevnte visste godt hvilke oppgaver de nå hadde. – Velkommen, fru Gwendolyn, hilste den ene smilende. – Jeg heter Myrtle, og vi kommer til å jobbe sammen. Vi skal også dele værelse, opplyste hun. – Mener du – her på slottet? stammet den unge bruden forbauset, og den andre nikket. – Du – du må selvfølgelig kalle meg bare Gwen! ba hun, og Myrtle blunket. – Men akkurat i dag er du en ung brud, og har en bryllupsnatt som venter!

En ensom bryllupsnatt! tenkte Gwen og ble litt trist til sinns ved den tanken. Stakkars Jack, var han kommet frem til skipet, mon tro? – nei, det var sikkert mere enn en dagsmarsj igjen! Han ville sikkert bli stengt inne, kanskje bundet og lenket også, helt til skipet var i rom sjø. Hun fikk et par tårer i øyekroken ved den tanken, der hun fulgte etter de to stuepikene med det fattigslige knyttet sitt knuget mot brystet.
–
Til hennes forbauselse ble hun ført nedover flere lange trapper, inntil hun sto i et stort, godt oppvarmet rom – med marmorfliser på gulvet, marmorvegger, og med et kjempemessig – badekar, nei – det var snarere et basseng, også det i marmor – halvveis nedsenket i gulvet. Hun gispet av overraskelse, noe så flott hadde hun aldri sett før!

– Vannet er oppvarmet, smilte den andre stuepiken, som presenterte seg som Mary. – Greven har fått det bygd omtrent slik de gamle romerne gjorde det for to tusen år siden. La meg hjelpe deg å kle av deg, så skal du få kjenne hvor deilig det er.

– J- jeg kan da kle av meg selv! kniste Gwen forlegent da Myrtle begynte å knappe opp den enkle kjolen hennes, som egentlig var den eneste hun eide! Men i dag hadde hun pyntet den med rester av noen fargeglade bånd, fordi den skulle benyttes som brudekjole.

– Nei, i dag skal du få lov å være hovedpersonen, smilte Mary, som også hjalp til med å trekke av henne de få plaggene hun hadde på seg. Snart sto hun der, helt naken, sammen med de to smilende kvinnene – eller jentene, for ihvertfall Myrtle kunne da ikke være så mye eldre enn henne selv? tenkte hun. Men Gwen følte seg uhyre sjenert og forlegen, for det var aller første gang hun var naken sammen med andre mennesker! – hun følte det som om hun rødmet over hele kroppen.

Og kroppen hennes var akkurat nå gjenstand for de to andres fulle oppmerksomhet. – Du verden, så nydelig du er! skrøt Mary. – Vi hørte jo rykter om at landsbyens vakreste jente skulle gifte seg, og sannelig om ikke ryktene stemte denne gangen! Og greven – det er ikke ofte han drar til puben, der han alltid reserverer det innerste rommet for seg selv, naturligvis – men i dag ville han i vei – for å ta den nydelige bruden i øyesyn. Han sa ikke det til oss, selvsagt – men vi kjenner ham ganske godt etter hvert! – innskjøt Myrtle, som også var en riktig nydelig jente, syntes Gwen. og både hun og Mary kniste skøyeraktig.

– Ja, han tok en av de aller fineste vognene sine også, smilte Mary, – den er behagelig å sitte i, ikke sant? Gwen nikket, helt overveldet ved tanken på at selveste greven hadde – først tatt turen til puben, til og med i en ekstra fin vogn – og det bare for hennes skyld! Hun kunne ikke engang forestille seg at han hadde noen baktanker med det – men Mary og Myrtle hadde satt seg fore å forberede henne – grundig! – på natten som lå foran henne – hennes bryllupsnatt! Det gledet de seg til – og litt skadefryd lå nok bakom også, for det var velkjent i landsbyen at Gwendolyn var av den dydige sorten, som ble holdt strengt i ørene av sin myndige tante.

– Nå kan du gå ned i badebassenget, smilte Mary, – se, her er det trappetrinn, slik at det skal være lettere – så skal vi finne frem noe av grevens fineste franske såpe, sånn at du lukter godt – overalt!

Det var første gang Gwen ble badet av andre enn sin mamma – som hun dessverre ikke hadde lenger – og det hadde ikke skjedd siden hun var to-tre år gammel. Siden da hadde hun måttet vaske seg selv, som regel i kaldt vann og ofte helt UTEN såpe også. Nå satt hun i et stort basseng med behagelig temperert vann, som nådde henne helt til brystene, og de to jentene – som også hadde kledd seg nakne, til Gwens store forlegenhet! – såpet inn håret hennes, skuldrene, armene og ryggen med en velduftende såpe som Gwen aldri hadde vært borti før. Hun følte seg rent som en prinsesse der hun satt, men stadig streifet de nakne brystene til Mary – eller Myrtle – borti henne og gjorde henne enda mere forlegen. Hun hadde hørt om – eller kanskje lest om – at i finere familier hadde de badetjenere, men hun hadde trodd at det var mest for menn – og dessuten var jo slett ikke HUN av noen fin familie!

Men nå strøk fire flinke kvinnehender over den nakne kroppen hennes, fra øverst på hodet, over brystene og ned til vannflaten. Slik behandling var Gwen overhodet ikke vant til, og da hun ble bedt om å reise seg opp, ble det ekstra pinlig, særlig fordi det hadde begynt å krible mellom bena hennes, og hun følte at brystvortene var blitt harde og stive, slik de ofte ble om kvelden etter at hun hadde lagt seg. Men de to andre kvinnene – eller unge jentene – roste henne. – Du verden, hvor velskapt du er! skrøt Mary, tok det ene brystet hennes i hånden og liksom veide det, før hun kløp henne lett og spøkefullt i den ene knoppen, slik at Gwen hylte forskrekket. Så kniste hun forlegent, for det hadde jo ikke gjort særlig vondt, heller. Og Myrtle strøk henne kjærlig over den struttende enden. – Mmmmm, nydelig rumpe! smilte hun. – Den kommer nok greven til å like!

Gwen rykket til og fniste, men minnet samtidig seg selv om å ikke ha på seg for stramme klær, slik at han ikke skulle legge så godt merke til den. Hun syntes selv at rumpa hennes var litt for stor, og det VAR endel halvfulle og frekke mannfolk som hadde dristet seg til å klappe den, ja, til og med klype i den. Hun hadde alltid skjelt dem ut, et par ganger hadde hun våget seg til å gi frekkasen en ørefik også, særlig hvis hun visste at han var gift. – Jeg skal nok fortelle Minnie hvor frekk du er! skjente hun, men hun hadde aldri gjort alvor av det. Av og til hendte det at hun hadde fått trykket en hel penny i hånden, som en slags unnskyldning.

Men unge Gwendolyn VAR virkelig en skjønnhet der hun sto til knes i det store badebassenget, med vanndråper glitrende over hele den unge, yppige kroppen. Nå lå det lange, kastanjebrune håret klistret inntil hodet, de fulle, unge brystene struttet nesten frekt rett ut i luften, og den klissvåte, men beskjedne dusken hun hadde mellom bena, gjorde at de lubne kjønnsleppene hennes trådte tydelig og forlokkende frem. – Mmmmm, for en deilig, liten fitte du har! roste Myrtle og strøk mykt over de små hårene med en finger. Igjen hylte Gwen forskrekket opp, og denne gangen tillot hun seg å skjenne litt. – Du må da ikke gjøre sånn, Myrtle! gispet hun med bebreidende stemme. – Det er ikke – ikke anstendig!

Men den unge stuepiken bare lo og fortsatte å såpe inn enden hennes med den duftende såpen, mens Mary tok seg av fremsiden. Selvsagt gjorde begge sitt beste for å kåte henne opp, uten å gjøre det altfor åpenlyst. Til og med smatt en liten, undersøkende finger inn mellom lårene hennes – bakfra – som NESTEN nådde frem til hennes mest intime sted. Gwen rykket til og gispet høyt, mens hun så bebreidende på sin nye venninne – og romkamerat. Myrtle bare smilte og blunket til henne, men fingeren forsvant iallfall ganske fort. Og Gwen følte seg da også både het og yr i kroppen, nesten som de – ganske få – gangene som den kjekke og freidige Jack hadde fått lov å kysse henne. Men noe mere hadde han ikke fått lov til – jo, to ganger hadde han klemt på de struttende brystene hennes gjennom kjoletøyet, men da hadde hun skjent på ham også! Hun var stolt over at hun hadde klart å bevare sin dyd og sin jomfrudom, akkurat slik både presten og hennes myndige tante Molly hadde formant henne. Hun var en skikkelig pike, sa hun til seg selv. Bare så synd at det ville vare så lenge før hun fikk oppleve bryllupsnatten med sin elskede Jack.

Akkurat da hylte den unge bruden forskrekket, for døren til baderommet hadde åpnet seg, og inn kom – ingen andre enn selveste greven! – iført en glinsende silkeslåbrok – jo, forresten – han ble fulgt av to smilende ungjenter – helt sikkert badetjenerne hans, rakk Gwendolyn å tenke, før hun hylte enda en gang.
Historien fortsætter under reklamen

For en av de nye badetjenerne løsnet beltet rundt livet hans, og den andre hjalp ham å få det dyre plagget av ham. Gwen gispet høyt nok en gang, da hun plutselig så en splitter naken mann for aller første gang! Han smilte lystent til henne og tok de få trinnene ned i det store badebassenget. – Milde jomfru Maria! tenkte hun forskrekket, mens hjertet hennes slo så hardt at det nesten gjorde vondt i brystet. – Skulle han virkelig bade – samtidig med henne selv? Den nygifte, unge og uskyldige Gwendolyn rødmet dypt bare ved tanken!

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Reha

   12/06/2021 kl 11:06

   Hej Onkel Waldo. Det er da en skøn optakt til historien. Du er nu god til at brygge en historie sammen så det er en fortælling. Bliv endelig ved med det. 👍

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     12/06/2021 kl 13:44 - som svar på Reha

     Takk for hyggelige ord igjen, Reha – ja, jeg forsøker så godt jeg kan! 😜

     2+

     Besvar kommentar