Onkel Andreas hadde kjælt ganske kort med enden hennes – og brystene hennes – bare én gang, det også.


Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Han var akkurat sånn som hun ønsket seg at en skikkelig pappa skulle være, han lyttet oppmerksomt til alt hun hadde å si, han svarte oppriktig på alt hun hadde å spørre om, han ga henne klemmer og omfavnelser, og av og til følte hun «den» mot kroppen sin når han holdt rundt henne. Men da slapp han henne gjerne ganske fort.

Ragnhild deltok ikke i de frekke lekene som tvillingene ertet ham med, det var hun for sjenert til. Men hun lærte at menn likte godt at jenter kjælte med pikkene deres – eller sugde på dem – og at de likte godt å kjæle med nakne jentebryster også – og suge på dem.

– Men pass deg for å bli ALTFOR modig, kniste Victoria en kveld like før sengetid. – Hvis du hisser opp en mann som ikke klarer å beherske seg, da tar han deg bare, enten du vil eller ikke! Det er riktignok voldtekt, og det er straffbart, men mamma har lært oss noe som visstnok er et gammelt ordtak: «En stiv pikk har ingen samvittighet». Så vær forsiktig, du som er så pen og velskapt, Ragnhild. Men bestefar kan du være trygg sammen med.

Det skjønte Ragnhild, for tvillingene byttet på å sove sammen med ham de nettene som Solveig overnattet hos en eller annen skrøpelig eller ensom pasient. Hun hadde tatt vare på de to enkeltsengene som hun hadde byttet ut, og nå som Ragnhild bodde fast hos dem, ble en av de sengene satt sammen igjen, slik at de tre jentene nå hadde hver sin, men på samme rom.

Det hendte at to av dem sov sammen og koste seg litt. Jentekos hadde Ragnhild heller aldri vært med på før. Hun ble mer opphisset enn egentlig tilfredsstilt av det, for tankene hennes gikk stadig til det som foregikk i det andre soveværelset. Hvis «tante Solveig» var hjemme, hørtes det helt andre lyder enn hvis det var Victoria eller Regina som lå og hygget seg med sin bestefar – med hennes «onkel Andreas»

Uansett hvem det var, Ragnhild var alltid kriblende fuktig mellom bena når hun sovnet. Og om dagen – Ragnhild måtte nesten le for seg selv da hun kom til å tenke på at de to uskikkelige tvillingene hisset opp BÅDE sin bestefar og henne selv. For mens onkel Andreas ofte gikk rundt med en synlig bule i buksene mye av dagen, gikk Ragnhild med en tung, søt og kriblende følelse mellom hoftene. Den var heldigvis IKKE synlig!

Bortsett fra at den erfarne Andreas hadde merket seg den kledelige rødmen som steg opp i kinnene til sitt nye «familiemedlem» hver gang blikkene deres møttes. Og et par ganger hadde de freidige tvillingene gløttet på mammas soveromsdør og latt Ragnhild få se det heftige «morgennummeret» deres. Bildet av det glinsende stempelet som kom og forsvant under «tante Solveigs» dansende, vrikkende ende, hadde sittet glassklart igjen for Ragnhilds indre blikk i flere dager etterpå.

En morgen, etter at søster Solveig var gått på jobb og tvillingene hadde syklet til skolen, sto Ragnhild naken på badet og tørket seg, etter å ha tatt en lang, deilig varm dusj. Hun hadde latt badedøren stå på gløtt, for hun regnet med at onkel Andreas også hadde dratt av gårde. Dagen før hadde han snakket om å ta en tur til byen.

Men plutselig banket det forsiktig på dørkarmen. Hun skvatt til, men det var naturligvis onkel Andreas’ vennlige ansikt som viste seg i døråpningen.

– Unnskyld, smilte han – jeg lurte bare på hvordan det er med ryggen din, nå som det har gått såpass lang tid?

Det var gått omtrent tre uker siden hun var blitt mishandlet så stygt, og to dager mindre siden bestefar – eller «onkel Andreas» – hadde sett henne naken for første – og faktisk eneste gang, gikk det plutselig opp for Ragnhild. Men han hadde sett henne halvnaken mange ganger, til og med i bare trusene av og til, så hun var mye mindre forlegen nå enn hun hadde vært den gangen.

– Det er ganske bra med den nå, smilte hun. – Merkene er der fremdeles, men de er ikke så tydelige lenger, og jeg har ikke vondt mere.

Uten å bli bedt om det, snudde hun ryggen til ham, kikket seg over skulderen og smilte tillitsfullt.

– Se det, ja, hørte hun den dype, varme stemmen hans bak seg. – Det verste av merkene er borte nå, ser jeg. Så deilig at du ikke har vondt mere.

Blikket hans vandret over de falmende stripene på ryggen, nedover til den faste, glatte, og så utrolig velskapte enden. Pikken hans sto steinhard innenfor de løstsittende buksene, og det verket i ham etter å kjærtegne den fullkomne jentekroppen. Nesten fullt utviklet allerede, tenkte han. Våget han?

Den unge, uskyldige Ragnhild gyste over hele kroppen da hun følte de store, varme hendene legge seg mykt over skuldrene hennes. Hun sto dørgende stille da de begynte å vandre – langsomt, søkende, nedover, nedover, og hun klarte ikke å undertrykke et lite stønn da den venstre hånden hans formet seg til en skål rundt den ene endeballen hennes.

Plutselig snudde hun seg rundt og sto med full front, tett inntil ham. De mørke øynene søkte hans, og det han leste der, ga ham et brått, men behagelig støt i magen. Hånden hans lå fremdeles rundt enden hennes, men nå hadde den flyttet seg mot den høyre rundingen.

– Jeg – elsker at du tar på meg! hvisket hun. – Kan jeg få lov å ta på deg også – slik jentene gjør?

Han nikket stumt, pulsen hamret hardt i tinningene hans, og da hun la en nølende hånd på utposningen i buksene hans, trakk han henne inn til seg – og kysset henne.

Det var ikke Ragnhilds aller første kyss. Hun hadde blitt forsøkt kysset av et par klossete gutter da hun var tolv – tretten år, men dette var hennes første skikkelige kyss – fra en voksen mann! Hun følte det nesten som om bena ga etter under henne, men hendene hans holdt fast rundt den nakne enden hennes, og uten at hun var klar over det, gled hennes egne opp og la seg rundt nakken hans.

Ragnhild var litt høyere enn tvillingene, den kastanjebrune hårmanken nådde ham omtrent til hakespissen, og han måtte bare bøye hodet litt for at leppene deres kunne smelte fullkomment sammen.

Begge stønnet inn i munnen til hverandre, og Ragnhild følte hvordan det knallharde mannslemmet pulserte mot magen hennes. To ganger hadde hun sett hvordan «tante Solveig» frydet seg når hun red på det, og enda flere ganger hadde hun sett tvillingene leke med det, slikke på det og hisse ham opp til han eksploderte med et klagende stønn.

Den høyre hånden hans gled fra den silkeglatte enden og oppover, og sakte rundt til framsiden, inntil den fattet mykt om det venstre struttebrystet hennes. Det føltes mer som et kvinnebryst nå, i motsetning til de spisse, små puppene som han lekte med nesten hver dag. Nå klemte han mykt om den følsomme knoppen og hørte hvordan hun klynket inn i munnen hans.

Plutselig rev hun seg løs og hikstet mot det myke skjegget hans:

– Jeg vil – jeg også – jeg vil ta den – i munnen – slik som jentene gjør! Hun klemte fastere om utposningen med den ene hånden og trakk i bukselinningen med den andre.

Den eldre mannen var voldsomt opphisset nå. Det var den nakne, skjelvende jentungen i armene hans også. Direkte kåt var hun, sikkert dryppende våt mellom bena – og hun klemte og fingret, litt klosset, med den hamrende stive ståpikken hans. Hvis hun tok den i munnen nå, ville han komme til å sprute etter bare få sekunder – sikkert!

Mens han nølte, hadde hun sunket ned på kne foran ham og pikken bare spratt fram fra bukselinningen, Hun var ikke det spor engstelig, tvert imot smilte hun ertende opp mot ham.

– Synes du jeg er fæl og frekk – onkel Andreas? Jeg har sett hvordan Victoria og Regina gjør det så deilig for deg, og jeg har altså sååå lyst til å prøve, jeg også. Får jeg lov – vær så snill?

Herregud! tenkte han – som regel var det jo mannen som spurte jenta om hun ville – og noen spurte ikke engang, visste han. De var alene i huset, tvillingene var på skolen, Solveig på jobb – kanskje hadde de flere timer på seg.

Men selvsagt – akkurat denne dagen hadde han et møte i byen. Han var allerede litt sent ute.

Nå måtte han virkelig tvinge seg selv til å ta et skritt bakover og riste beklagende på hodet.

– Det er ikke noe jeg heller vil, Ragnhild, forsikret han. Stemmen hans var hes av undertrykt begjær, og han kjente at han skalv over hele kroppen.

– Men jeg MÅ altså til byen i et helt nødvendig ærend – det er noen som sitter og venter på meg – vi skal ha et viktig møte, skjønner du.

– Kan jeg få være med? spurte hun ivrig. – Jeg har nesten aldri vært i byen, jeg kan se meg om mens du er på møtet. Vær så snill? Jeg skal være rask med å kle på meg, jeg har jo badet og pusset tenner allerede.

Hun reiste seg opp med et forventningsfullt uttrykk i ansiktet, og igjen ble Andreas fascinert av den nydelige, unge jentekroppen. Han tok en spontan beslutning.

– Fint, Ragnhild, smilte han. – Javisst kan du det, jenta mi! Det skal bli riktig hyggelig å ha deg med. Da kan jeg kjøpe noen klær til deg også, det var jo ikke stort du hadde med deg, stakkar.

Alt hun hadde hatt med seg da hun flyttet fra foreldrene to uker tidligere, var en slitt, liten koffert med noen like slitte klær, som så ut som de var kjøpt på loppemarked, alle sammen..

Ragnhild lyste opp og sprang inn på rommet som hun delte med tvillingene.

– Jeg skal være lynrask, altså, ropte hun over skulderen.

Andreas kikket lystent etter den dansende, vrikkende enden. Et lite øyeblikk skammet han seg litt over den frekke planen som så brått hadde dukket opp i hodet hans. Så gikk han for å kle skikkelig på seg, han også.

Ragnhild frydet seg da hun satt i den fine, nye bilen ved siden av «onkel Andreas». Hun hadde vært i byen bare et par ganger før, men det var lenge siden, Og å være sammen med sin nye «onkel» var ekstra stas.

Hun kikket fort bort på ham, men blikket hans var festet på trafikken. Han hadde tatt på seg dressjakke og en lyseblå skjorte, som var åpen i halsen. Selv var hun kledd i en rød bluse, som nå var blitt litt for liten, for hun hadde ikke fått noe nytt de siste par årene. Og det var ikke nytt, det hun fikk den gangen heller. Men nå hadde altså «bestefar Andreas» lovet å kjøpe klær til henne, Nei, hun ville heller tenke på ham som «onkel». Da var han liksom mere «hennes», for han var tvillingenes bestefar. Det var derfor de fremdeles var jomfruer også.

Hun rødmet plutselig da den frekke tanken dumpet ned i hodet hennes, og hun skottet stjålent bort på ham igjen. Denne gangen møtte hun blikket hans, og rødmet enda dypere. Godt han ikke kunne lese tankene hennes!

Pussig nok tenkte Andreas omtrent akkurat det samme. Da han kledde på seg, hadde han tatt på seg så trange underbukser som mulig og lagt det uregjerlige, halvstive lemmet så diskret til rette som mulig. Nå var hodet hans fylt av – ikke bare det møtet han hadde foran seg, men også hvilke muligheter som kunne by seg utover dagen og kvelden.

Han smilte varmt og la sin høyre hånd på hennes venstre lår, like over kneet. Skjørtet hennes nådde til så vidt nedenfor.

– Det var riktig hyggelig at du kunne bli med, Ragnhild. Dette møtet mitt tar ikke så veldig lang tid, mellom en og to timer, tenker jeg, og da kan du – enten vente i siderommet, eller ta en tur rundt i byen og se deg om. Så kan vi bare avtale å møtes etterpå. Da spiser vi litt godt, for jeg tror ikke noen av oss har spist frokost?

Ragnhild ristet på hodet. Den behagelige varmen fra hånden hans spredte seg langsomt videre oppover, helt til der hånden hans aldri hadde vært – ikke ennå! – slo det henne, og hun ble enda varmere da hun tenkte på det.

– Etterpå tar vi en shoppingrunde, fortsatte han – som jeg sa, du trenger noen nye klær – –

– Du må ikke spandere så mye på meg! avbrøt hun, plutselig sjenert og ille til mote. – Jeg har jo ingen penger, som du vet, ikke noen jobb, heller, og – –

Han klappet henne vennlig på låret, så la han begge hender på rattet igjen.

– Shhh, bare ta det med ro, Ragnhild, du er medlem av familien nå, vet du, og jeg liker å se at du er pent kledd. – Eller avkledd! tenkte han, samtidig som han visste at det var en uskikkelig tanke. Men hun var jo så henrivende deilig når hun var naken! Det synet hadde bare fått nyte to ganger.

Ragnhild rødmet.

– Jeg – jeg kan godt vente – der utenfor, jeg. Kanskje det er et blad eller noe jeg kan kikke i så lenge?

Andreas lyste opp.

– Javisst, det tror jeg det er. Og så er det en bokhandel bare femti meter unna. Jeg skal gi deg noen penger, så kan du gå og kjøpe hva du vil der.

Førti minutter senere satt Ragnhild i en komfortabel stol utenfor kontoret der onkel Andreas hadde sitt viktige møte. Hun satt og bladde i det siste nummeret av «Hjemmet», og på et lite bord ved siden av seg hadde hun «Allers», «Romantikk» og «Donald Duck». Onkel Andreas hadde også kjøpt en melkesjokolade og en Lohengrin til henne, men hun ville ikke spise noe før frokost, selv om hun var litt sulten.

Møtet varte i nesten to timer, og på den tiden hadde Andreas undertegnet to kontrakter i forbindelse med et japansk rederi i Yokohama, som han var konsulent for. Da han gikk derfra, var han mange titusener av kroner rikere, og riktig fornøyd med seg selv.

De ga seg riktig god tid med frokosten, og Andreas fant ut at han trivdes svært godt i hennes selskap. Hun var ikke særlig pratsom, men hun fulgte nøye med når han fortalte fra sine mange reiser i inn- og utland.

– Tenk, så mye spennende du har opplevd! åndet hun beundrende. – Og så KAN du så mye, altså! Jeg skulle ønske vi kunne reise sammen en gang.

– Det kan vi kanskje få til også, det, svarte han. Det hadde vært et helt automatisk svar, men når han tenkte seg om, var det faktisk en god idé, fant han ut. Det uregjerlige lemmet han svulmet ved tanken på å reise rundt i verden med en ung, henført elskerinne ved siden av seg – eller under seg – eller – –

Nei, det gikk virkelig ikke an å tenke slik! Plutselig skammet han seg over at han, gamle mannen, var så lysten etter den unge, faste jentekroppen, som han bare så vidt hadde holdt i armene. Femten år – nøyaktig førti år yngre enn han selv! Det var ille nok at han knullet sin svigerdatter, som var treogtredve! Men hun var i hvert fall voksen, og visste hva hun gjorde.

I løpet av den shoppingrunden som fulgte, ble skamfølelsen hans enda sterkere. Ragnhild var så umiddelbart begeistret for de nye klærne som han insisterte på at hun måtte prøve.

– Den kler deg veldig godt, den der! skrøt han da hun sto foran ham i en knallrød, knekort kjole med gyllent, glitrende mønster på overkroppen.

– Men den er så ALTFOR dyr! klaget hun. – Jeg kan ikke ta imot noe slikt! Og jentene kommer til å bli sååå sure på meg – og misunnelige!

– Jeg skal ta med dem på en handlerunde neste gang jeg er i byen, lovet han. – Tvillingene skal få like fine klær, de – begge to.

Da de besøkte undertøyavdelingen, svimlet det nesten for ham da han forestilte seg både de søte, livlige tvillingene og den blyge, beskjedne Ragnhild i små, sexy truser og stramme, avslørende behåer. Han var glad for at han satt på en stol da de frekke tankene tumlet rundt i hodet hans, og han måtte krysse bena diskret for å skjule tilstanden sin.

Han overlot alle innkjøp i den avdelingen til Ragnhild selv og den unge ekspeditrisen. Det var et tett, sort forheng mellom den fremste og den bakerste delen av butikken, og han hørte at det forekom både lavmælt diskusjon, små knis og lav latter der inne fra. Til slutt kom hans nyeste familiemedlem tilbake, rød i hodet og med en pakke i hendene som han ikke fikk se innholdet av.

Den samlede regningen var langt mindre enn han hadde fryktet, likevel fikk han en varm omfavnelse og et kyss på kinnet da de forlot den siste klesforretningen. Da var det begynt å bli mørkt, og da de gikk bortover fortauet, fikk Andreas en plutselig impuls.

Han knipset i fingrene og utbrøt:

– Søren! – vi må jo feire litt i kveld. Jeg har nettopp tjent en masse penger på grunn av det vellykkede møtet mitt, og du har fått mange nye klær, Da må vi gå på en pen restaurant og spise, og du bør ha på deg den pene kjolen vi kjøpte. Jeg vet hvor du kan skifte. Kom!

De gikk i fire– fem minutter og Ragnhild var spent på hvor de skulle hen. Etter en stund kom de til byens eneste bygning på mer enn fire etasjer, og Ragnhild sperret øynene opp da de gikk inn en tung glassdør, og Andreas trykket på heisknappen i oppgangen innenfor.

– Åhhh, jeg har aldri kjørt med heis før! kniste hun da heisen begynte å bevege seg oppover.

Den stanset i femte etasje, og de gikk bortover en lang korridor, mens Andreas fant fram nøkkelknippet sitt. Han låste opp en dør, der det sto 53A, og de kom inn i en ganske liten entré.

– Denne har jeg hatt stående i mange år, siden før jeg begynte å reise så mye, forklarte han. – Nå kan du skifte her, og så går vi ut og spiser etterpå.

Ragnhild så seg nysgjerrig rundt. Leiligheten hadde en koselig, liten stue, et knøttlite kjøkken, og tydeligvis bare ett soverom.

– Nå kan du gå inn der og ta på deg den pene kjolen, pekte Andreas. – Og hvis du vil ta en dusj først, kan du godt gjøre det. Det er fremdeles tidlig på kvelden, så bare gi deg god tid.

Det kunne Ragnhild godt tenke seg, for hun var blitt litt klam og svett av all travingen på den harde asfalten. Hun tok med seg alle pakkene inn i soverommet. Det var ganske lite, det også, så hun, med bare én seng. Ved siden av nattbordet var inngangen til badet.

Mens hun sto under dusjen, fikk Ragnhild også en lysende idé, som fikk det til å krible i magegropen, Da hun hadde skrudd av vannet, sto hun lenge og tørket seg med et stort og mykt badehåndkle som hun fant på en hylle.

Så lot hun håndkleet falle til gulvet og betraktet seg selv i det lille speilet over vasken, Hun smilte prøvende til sitt eget speilbilde. Alle i hennes nye familie hadde sagt at hun var pen, og onkel Andreas hadde holdt om henne – én gang – og kjælt ganske kort med enden hennes – og brystene hennes – bare én gang, det også.

Hun snuste under armene sine – jo, nå duftet hun såpe. Deretter gikk hun langsomt ut i soverommet og åpnet den pakken med undertøy som Andreas ikke hadde fått se. Ekspeditrisen i klesforretningen hadde trodd at hun var eldre enn hun var, og hadde spurt om hun hadde kjæreste. Da Ragnhild ristet rødmende på hodet, hadde damen smilt og blunket til henne.

– Det blir nok ikke lenge til du får det, hadde hun sagt. – Og da må du ha noe pent undertøy, som du kan ta av deg foran ham når dere får fast følge.

Ragnhild hadde blitt ganske sjokkert over den unge kvinnens frimodighet. Men hun var antagelig et par-og-tyve år og hadde sikkert «fast følge» for lengst.

Nå fant hun fram nettopp de to små plaggene. Det var en blondebesatt behå, som liksom bød fram de struttende, runde brystene hennes. I all hemmelighet var hun litt stolt av dem, de var større enn dem som tvillingene hadde, og nesten like store som dem til tante Solveig. Stoffet var så tynt at de rosa brystvortene syntes mer enn tydelig.

Trusene var gjennombrutt på hver side, men kilen i midten var hvit og ugjennomsiktig. Ragnhild var glad for akkurat det. Det ville liksom ha vært FOR frekt om kløften hennes og den lille trekanten skulle ha vært synlige også.

Det var et større speil i døren på klesskapet, og hun sto i noen lange sekunder foran det, mens hun tenkte seg grundig om. Men egentlig hadde hun jo bestemt seg for – i hvert fall to uker siden. Kriblingen i magen og – der nede – ble enda sterkere.
Historien fortsætter under reklamen

Så åpnet hun døren og gikk ut i den lille stuen. Den pene, røde kjolen lå fremdeles urørt på sengen bak henne.

Læs næste afsnit

(82 har stemt 4,29 af 5)

Loading...

3 kommentarer

1. Frank

   12/01/2026 kl 0:07

   Venter i spenning på neste kapittel. Håper det er langt..

   5+

   Besvar kommentar
2. Turid

   11/01/2026 kl 14:11

   Nok et velskrevet avsnitt fra OnkelWaldo.

   Når jeg leser hans fortellinger, føler jeg at jeg ser alt fra sidelinjen. Du kan dette med å dra oss inn i handlingene OnkelWaldo. Det er derfor dine fortellinger  er så etterlengtet. Dette kan du👍👍👍 Det blir ⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️ denne gangen også.

   Ser det ikke er lenge før neste avsnitt kommer☺️☺️

   2+

   Besvar kommentar
3. Felix

   11/01/2026 kl 9:00

   Endnu et skønt og velskrevet afsnit fra din hånd, men pas på at opbygningen ikke bliver så lang at vi sidder tilbage med krampe i hånden. 😁

   ⭐⭐⭐⭐⭐

   Bh. Felix

   3+

   Besvar kommentar