Ragnhild gispet da pikken hans spratt fram og traff mageskinnet hans med et hørbart klask! Så stor og skremmende hadde hun aldri


Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

«Onkel Andreas» satt avslappet i en behagelig lenestol og ventet. Han hadde hørt bruset fra dusjen, så han var forberedt på å måtte vente en stund. Derfor hadde han bevilget seg et glass Suntory mens han ventet. Han hadde fått smaken for japansk whisky i løpet av de halvannet årene han hadde oppholdt seg der. Egentlig hadde han fått smaken for japanske jenter også – eller unge kvinner – men bare i løpet av de få ukene han hadde vært i hjemlandet, var de trengt fullstendig i bakgrunnen av hans egen villige og lidenskapelige svigerdatter og ikke minst de tre sjarmerende og uimotståelige ungjentene som omga ham hver eneste dag. Og en av dem sto nettopp nå i det lille baderommet hans og gjorde seg vakker.

Etter noe som virket som en ganske lang stund, åpnet soveromsdøren seg langsomt, og han rykket overrasket til. Overrasket, for det var ikke en ettersittende rød kjole som viste seg i døråpningen, men en velskapt og utfordrende jentekropp, kledd i jomfruelig hvitt undertøy.

Det vil si – ordet «jomfru» var så avgjort ikke det første som falt ham inn! Selv om han hadde sett henne splitter naken samme morgen, så framsto hun enda mere sexy og tiltrekkende nå. Behåen hun hadde på seg, brakte snarere tanken hen på en blussende ung og forventningsfull brud, syntes han. Og da hun tok to, så tre – og fire nølende skritt mot ham, var han glad for at han satt med kryssede ben!

Hun stanset foran ham, så vidt utenfor rekkevidde, så lenge han ikke strakte armene langt framover. Det var tydelig at hun hadde funnet en hårbørste på badet, for det kastanjebrune håret lå i myke bølger rundt det blussende ansiktet, selv om det fremdeles var litt fuktig i tuppene.

Da han lot blikket gli videre nedover, var det som om han så kroppen hennes for første gang. I den dristige behåen virket brystene fullere og modnere enn noen gang, og de mørkrosa knoppene sprengte seg fram gjennom det finmaskede stoffet.

Magen var flat og stram, med en ikke altfor dyp navlegrop, hoftekammene trådte tydelig fram, hun var slank, men så absolutt kvinnelig, snarere enn ungpikeaktig. De stramme trusene skjulte kjønnet hennes, men den hvite kilen i midten framhevet den lokkende hvelvingen av det nesten hårløse venusberget.

Han visste godt hva som befant seg innenfor det hvite trusestoffet og klarte ikke lenger å la det ene benet hvile på det andre. Han satte begge føttene ved siden av hverandre, bøyde seg fram og strakte ut begge hendene.

Men til hans overraskelse tok Ragnhild et lite skritt tilbake, slik at han ikke nådde fram. Hun smilte ertende til ham og vrikket litt på hoftene, slik hun hadde sett både Victoria og Regina gjøre når de ville hisse opp sin bestefar.

– Den damen i butikken sa at dette undertøyet skulle jeg ta av meg når jeg fikk fast følge med en mann, smilte hun. – Nå har jo ikke jeg noe slikt «fast følge» ennå, men – men du og jeg har jo vært sammen så ofte at jeg tenkte jeg kunne øve meg mens du ser på. Er det i orden, eller?

Andreas trakk de utstrakte armene til seg og rettet seg opp i stolen. Det grådige blikket hans drakk inn det fristende synet, og han gjorde ikke lenger noe for å skjule sin hamrende ereksjon.

– Det gleder jeg meg til, nydelige, lille Ragnhild, smilte han. – Men begynn med behåen, er du snill. Løsne den ganske langsomt, så jeg får nyte synet av de deilige puppene dine.

Han lente seg tilbake i stolen og åpnet to– tre knapper i gylfen. Hjertet til den unge jenta hamret vilt da hun så den hvite, teltlignende utposningen vokse fram i åpningen. Det som var innenfor, virket enda større, enda mere truende nå enn når hun hadde sett de små fingrene til tvillingene leke med den.

Hun førte begge hendene bak på ryggen. Behåen satt stramt, og det var et uvant plagg å ha på seg – og ikke minst, ta av seg. Fingrene føltes klosset, og hun brukte noen sekunder før hun fant hempen og hektet den opp.

De struttende brystene skjøv liksom plagget framover, og det ble hengende helt ytterst på de harde knoppene. Det pirret svakt i den, og hun syntes at de var enda mere følsomme nå enn de pleide å være. Hun la to fingre på hver av dem og rykket til. Jo, det føltes akkurat som når Victoria – eller Regina – slikket på dem!

Hun fuktet de tørre leppene og lot det lille plagget falle ned foran føttene. Nå var det «onkel» Andreas’ tur til å fukte leppene.

– Ta bort hendene, ba han med hes stemme. – Du har noen aldeles praktfulle bryster, jenta mi! Kom hit og la meg suge på dem.

Men Ragnhild ristet på hodet.

– Ikke ennå, onkel Andreas, kniste hun, enda hun lengtet etter å føle de sultne, skjeggete leppene på de kilne knoppene.

– Nå må du først fortelle meg om jeg gjør – dette – riktig.

Hun la tommelfingrene på begge hender på truselinningen og begynte trekke plagget langsomt nedover.

– Vent litt! – de grøtete ordene lød nesten som en skarp ordre, og hun stanset øyeblikkelig.

Andreas kjente at det trange undertøyet hans var blitt plagsomt stramt nå, og mens Ragnhild sto stille og så på, med store, spente øyne, åpnet han febrilsk de siste knappene, spente opp beltet og skjøv både undertøy og dressbukser nedover de hårete lårene sine, helt nedenfor knærne.

Ragnhild gispet da pikken hans spratt fram og traff mageskinnet hans med et hørbart klask! Så stor og skremmende hadde hun aldri sett den før, selv ikke når tvillingene hadde pirret den med de lekne, små tungene sine. De blå årene snodde seg langs skaftet og fikk det pulserende lemmet til å virke smertefullt svulmende.

– G- gjør det vondt i den nå? slapp det ut av henne, for det så absolutt slik ut, syntes hun.

Andreas lo, en lav, litt anstrengt latter.

– Neida, den er bare så glad for å slippe fri fra fengselet, forsikret han. – Nå kan du fortsette med det du nettopp begynte på.

Ragnhild visste at hun skulle gjøre det langsomt, og skjøv plagget videre nedover, til linningen satt midt på hoftene.

– Stopp litt! hørte hun igjen. – Snu deg langsomt rundt og la meg se på den nydelige, lille rumpa di.

Hun adlød helt automatisk.

– D- det er fremdeles s- stygge striper på den, innvendte hun, men protesten var ikke så alvorlig ment, for hun visste at merkene nå var bleknet og omtrent helt borte.

– Det går nesten ikke an å se dem lenger, beroliget han, og nøt synet av de hvite, kløvde halvkulene som nesten aldri hadde fått sol på seg. De dannet slik en hissende kontrast til den smale ryggen, som var svakt gyllenbrun.

Da trusene var nådd så vidt ned på lårene, snudde hun seg igjen – uten å bli bedt om det – og sto nå med full front mot den kåte, halvnakne mannen i lenestolen. Kjønnet hennes var kriblende fuktig nå, og hun visste at dersom han tok på henne – der! – så ville han føle det.

Hun gyste ved tanken, og følte at hun fikk gåsehud over hele kroppen. Det ville være første gang en mann tok på henne der, ikke en av de lekne tvillingene. Samtidig sto det lysende klart for henne, som i et lynglimt, at hvis hun tok bare ett skritt nærmere ham, så ville det ikke bli noen middag på en pen restaurant – denne kvelden!

Hun løsnet grepet i trusene, følte at de gled nedover bena hennes, men beholdt den ene hånden blygt foran det dryppende våte kjønnet sitt. Hun følte selv at hun var våt, fordi en finger hadde smøget seg innenfor, uten av hun var helt klar over det engang!

Men Andreas hadde lagt merke til det. Han visste at jenta var kåt nå, kanskje like kåt som han selv var – hvis det var mulig!

Han sparket av seg buksene, og var nå naken på underkroppen. Pikken sto så hardt at det faktisk verket i den. Han så at blikket hennes var som limt til den og lurte på om hun var engstelig – eller forventningsfull? I hvert fall måtte han være forsiktig og hensynsfull. Han sørge for at hennes første opplevelse ble – ekstatisk. – Femten år, tenkte han. Han kunne ikke huske sist han hadde hatt noen som var yngre enn – – nitten. Eller noen som hadde vært jomfru?

For annen gang den kvelden strakte han hendene fram mot henne. Faktisk litt nølende også, men denne gangen kom hun ham villig i møte. Uten et ord trakk han henne ned på fanget, og et øyeblikk lurte han på hvordan hun ville oppfatte kontakten mellom sin nakne, silkeglatte ende og hans egne, hårete og muskuløse mannfolkben.

Ragnhild opplevde et kort blaff av engstelse – ikke av kontakten med lårene hans, men med den pulserende, nesten glødende varmen fra ståpikken hans, som nå ble klemt mot magen hennes. Men hun glemte det da leppene hans fant hennes, krevende, grådig, men heldigvis ikke skremmende – dette var ikke farlig – dette var snille onkel Andreas – dette var mannen som kunne leke frekke nakenleker med de knisende, avslappede barnebarna sine. «Du kan føle deg trygg med bestefar», hadde de sagt.

Men nå visste hun med hele seg at denne kvelden ville det ikke bli bare frekk, uskyldig lek. Etter denne kvelden – og natten – ville hun ikke være jomfru lenger. Det visste hun bare!

Begge var andpustne da kysset endte og de rev seg løs fra hverandre. Men det stive lemmet pulserte fremdeles mot navlen hennes da han begravde det skjeggete ansiktet mellom de struttende, fulle brystene.

– IIIIhhh, du kiler! hylte hun, men den lille kniselyden fulgte like etterpå, og hun skjøv ham ikke bort. Tvert imot grep hun om det grånende bakhodet hans og presset ansiktet hans enda faster mot sine nakne, følsomme bryster. Samtidig begynte hun å bevege seg, langsomt og rytmisk mot den siklende ståpikken, som nå laget fuktige spor langs magen hennes. Hun hadde lært, både av jentene og søster Solveig, at den fuktigheten var som en slags smøreolje, som skulle gjøre det lettere for den tykke staken å gli opp i – i kvinnen – eller kanskje i henne? Det var en nesten umulig tanke, men egentlig en hun hadde gått med lenge.

Nå kjælte han så deilig med den nakne rumpa hennes, de store hendene var så varme og gode, og munnen hans sugde seg fra den ene følsomme brystvorten til den andre.

Det slørete blikket hennes falt på skjortekragen hans, der én knapp var oppknappet aller øverst. Hun strakte fram begge hender og begynte å åpne de små, hvite knappene videre nedover. Mer og mer av brysthårene hans kom til syne, småkrøllete, bare med litt grått innimellom.

– Jeg vil føle hele deg mot kroppen min, hvisket hun hett, og de varme hendene klemte mykt om enden hennes til svar.

Den lyseblå skjorten var snart åpen helt ned, og det slo henne at – slik de satt, og slik han holdt henne, kunne han løfte henne opp – litt – og deretter sette henne langsomt ned – spidde henne, slik hun hadde sett ham gjøre med «tante» Solveig.

I samme øyeblikk strammet han grepet, og hun tenkte at – nå! – nå – nå – nå – – skjer det! – men så skjedde ikke «det» likevel.

I stedet løftet han både henne og seg selv, reiste seg opp, inntil hele hennes vekt hvilte på hendene hans. Hun satt som på to varme skåler da han begynte å bære henne mot soverommet.

Nå slo hun de slanke bena sine om livet hans.

– Er jeg ikke tung, da? kniste hun i øret hans og følte, mer enn hun så, at han ristet på hodet.

– Ikke i det hele tatt, tvert imot, du trenger å spise mye mere! – og hun følte at han smilte mot kinnet hennes.

Grepet hennes om nakken hans ble fastere.

– Men jeg er ikke det spor sulten lenger! – det var latter i stemmen hennes, og hun presset magen enda tettere inn mot – mot «den» – som – som snart skulle – – !!

– Det er bra, for det er ikke jeg, heller, pustet han da han la henne over ende på sengen.

Den fine, røde kjolen gled ned på gulvet, sammen med de andre pakkene som lå der.

– Det vil si, fortsatte han – jeg er ikke sulten på MAT, men på det deilige som ligger foran meg, og det vil jeg smake på – nå!

Ragnhild hylte igjen, da det myke skjegget og den slikkende munnen lette seg nedover langs hele kroppen hennes – langsomt, laaaangsomt! – så eggende, kriblende, uutholdelig langsomt, helt til han nådde fram til – –

– NEIIIII – åhhh, du måååå ikke! – men naturligvis måtte han. Og naturligvis måtte HUN spenne seg i bue opp mot den intense nytelsen da hun eksploderte i sitt livs aller første, splintrende orgasme, mens han fremdeles holdt henne under enden – fast, mykt og bestemt, inntil de dirrende skjelvingene hadde gitt seg.

Hun sank bakover mot putene med lukkede øyne, samtidig som hun visste at dette bare var begynnelsen, samtidig som hun følte at madrassen ga etter under henne, visste at han kom over henne, og det var bare så vidt hun hørte de hviskende ordene: – er du klar, jenta mi?

Først da hun kjente noe fuktig, glatt og hett mot innsiden av de lett sprikende lårene sine, slo hun øynene opp og så at det spørrende ansiktet var bare noen centimeter fra hennes eget. Først da våknet hun til liv, pulsen hamret vilt, og hun gispet andpustent:

– Åååhhh jaaa, men – jeg vil se – la meg seee – vær så snill – – !!

Han skjønte straks hva hun mente og reiste seg halvveis opp, slik at han støttet seg på albuer og knær. Ragnhild bøyde hodet og kikket ned mellom kroppene deres. Hun grøsset litt da hun så hva den tykke, oppsvulmede ståpikken pekte mot. Lårene hennes var trukket opp i en sprikende V, og «den» var bare centimeter unna det dryppende kjønnet hennes.

– Ta rundt den! hørte hun den anstrengte stemmen hans. – Sett den på plass – der du vil ha den!

Plutselig ble hun engstelig – den var jo så STOR – og tykk! – den kom til å sprenge henne aldeles. Men det var jo dette hun hadde lengtet etter i flere uker nå, dette var noe begge tvillingene ønsket seg, og det var noe som tante Solveig gledet seg til flere ganger i uken.

Hun nølte bare i noen sekunder, så strakte hun hånden ned og lukket fingrene om den, halvveis ned på skaftet. Så spente hun hoftene litt oppover, samtidig som hun pekte det blårøde pikkhodet i riktig retning. Over hodet sitt hørte hun det nytende stønnet hans da de fikk kontakt.

– V- vær forsik- tiiig! hikstet hun, da han senket seg langsomt ned og hun både så og følte at hun ble utvidet, at den trange åpningen ble spent og utspilt, at kjønnet hennes strammet seg rundt den uvante inntrengningen, strammet seg mer og mer, og et kort øyeblikk lurte hun på om det var vondt for ham at hun var så trang? – men så – endelig – glapp han innenfor, og begge ga fra seg et befriende gisp.

– Det var ikke så vondt likevel, jo! var Ragnhilds første tanke, deretter bølget lettelsen gjennom henne da han gled videre inn i henne, dypere, deiligere, mer og mer kriblende, inntil krøllhårsveksten hans dekket hennes sparsomt behårede venusberg fullstendig.

Da slo hun både armer og ben rundt ham og stønnet ekstatisk i øret hans:

– Da blir det nok ikke noen middag på meg i kveld. Og så blir det kanskje sen frokost i morgen også?

Svaret hans var et sugende, langt kyss. Tungene deres spilte mot hverandre, det hadde hun lært av Victoria. Det føltes enda mere svimlende, enda mere hissende, og det virket som om han ble enda hardere i henne. Instinktivt klemte hun sine innvendige muskler fastere om ham – om «den» – og endelig begynte han å bevege seg i henne.

Ragnhild var den som våknet først. Onkel Andreas lå på ryggen ved siden av henne og pustet dypt og regelmessig. Han snorket ikke, men leppene i det skjeggete ansiktet var lett atskilt. De leppene og det skjegget hadde hun følt over hele kroppen, tungen, som hun så vidt kunne skimte, hadde kilt og trengt seg inn på hennes mest hemmelige og intime sted. Hun hadde opplevd minst fire splintrende utløsninger, og nå følte hun seg sår og øm mellom bena. Lakenet under rumpa hennes var klissvått, både av hans og hennes safter. Han hadde kommet i henne to ganger, og hun var både matt og mett i hele kroppen.

Øynene hennes gled langsomt nedover den hårete mannskroppen. Hun hadde jo sett ham naken flere ganger, mens de livlige tvillingene hadde lekt med ham, men akkurat nå – akkurat denne natten og morgenen var han liksom «hennes», følte hun.

Blikket hennes stanset ved pikken, som hadde fått henne til å hyle i ekstase flere ganger i løpet av natten. Nå hvilte den mot det venstre låret hans, fullstendig avslappet, den også. Det slo henne plutselig at – til tross for en hektisk elskovsnatt, så hadde hun aldri tatt den i munnen. Han hadde ikke bedt om det heller, bare vært opptatt av å gi henne nytelse.

Flere ganger hadde hun sett jentene suge og slikke på den, så nå var det kanskje hennes tur? Hun akte seg ned i en passende stilling og strøk først langsomt oppover skaftet, til hun nådde tuppen. Da brukte hun to fingre, løftet litt på den og bøyde seg over den.

Først tungespissen, slik hun hadde lært av tvillingene. Rundt og rundt, langsomt, dvelende, han skulle våkne langsomt. Etter bare få sekunder hørte hun et søvnig grynt, men da hun gløttet opp, lå han fremdeles med lukkede øyne.

Nå åpnet hun munnen og tok den følsomme knollen inn i sin varme, fuktige munnhule. Hun følte at den svulmet ytterligere, og at skaftet som hun holdt rundt, ble både lengre og tykkere. Hun vispet fram og tilbake med tungespissen, stadig uten å ta pikkhodet ut av munnen.

Snart var hele munnen hennes full, og nå følte hun en kjærtegnende hånd på bakhodet også.

– Du er riktig flink, jenta mi, hørte hun ham mumle. – Sannelig klarte du å få den stiv igjen også. Etter i natt trodde jeg ikke den ville våkne til liv på en uke – minst!

Ragnhild kniste, reiste seg opp på kne og satte seg langsomt, langsomt ned igjen.

– AIIII!! jamret hun svakt, mens hun begynte å gynge opp og ned. – Du må sprute i meg en gang til – før frokost. For nå er jeg sulten – på mat!

Andreas var mer enn villig til å gjøre som hun ba om, men selv om Ragnhild var fornøyd, hadde han ikke så mye å «komme» med denne gangen.

Det ble en sen frokost, men de ga seg god tid. Ragnhild gruet seg litt til all ertingen som hun visste tvillingene ville utsette henne for.

– Men egentlig er de nok bare misunnelige, tenkte hun og smilte for seg selv.

Tre uker senere måtte Andreas av gårde på en lengre forretningsreise. Ragnhild var litt lei seg for at hun ikke ble invitert med, men onkel Andreas forklarte på en vennlig måte at da måtte hun ha visum til tre forskjellige land, og det hadde han rett og slett ikke tid til å vente på.

– Neste gang, lovet han. – Da skal vi være bedre forberedt.

– Og da kan kanskje vi også bli med? innskjøt Victoria ivrig.

– Det må vi prøve å få til, nikket deres bestefar, men Ragnhild hørte at det var tvil i stemmen hans.

Så var de fire jentene – eller kvinnene – sammen igjen, uten en mann i huset. Det vil si – ingen fastboende mann, men arbeidsfolk kom og gikk, for Andreas hadde satt i gang utbygging av det lille huset, slik han hadde lovet. Nå våknet jentene til lyden av hvinende sagblad, taktfaste hammerslag, og duften av nyskåret treverk.

Som oftest spiste de sammen til både frokost og kveldsmat, mens Ragnhild hadde lunsjen ferdig til tvillingene kom hjem fra skolen. De hadde ganske riktig ertet henne ubønnhørlig etter at de oppdaget at hun og bestefar hadde overnattet i byen, og Ragnhild fant ut at det ikke var noen hensikt i å benekte hva som hadde skjedd. Hun tillot seg å være litt hemmelighetsfull, men siden hun var så avslappet og ikke tok seg nær av den godmodige ertingen, så ga de seg snart. Hun visste også at hun ble utsatt for misunnelige blikk hver gang Solveig ikke overnattet hjemme, og Ragnhild red både seg selv og «onkel Andreas» fram til en hikstende, stønnende orgasme.

Alle fire så fram til kveldsmåltidene, som gjerne tok lang tid, og der de snakket, fortalte og diskuterte om alt mulig. Ragnhild fikk vite stadig mer om sin nye familie, men selv tvillingene ble overrasket en kveld over noe som deres mor fortalte:

– For noen år siden bladde jeg igjennom noen gamle papirer som bestemor etterlot seg, fortalte hun. – Der fant jeg også dåpsattesten til mannen min, altså pappaen deres.

Hun så på tvillingene, og det var tydelig at hun hadde mere på hjertet:

– Hadde du ikke sett den før, da? spurte Victoria.

– Nei, han lot jo ikke høre fra seg etter at dere var fire – fem år, svarte Solveig – så de papirene hadde jeg aldri hatt bruk for.

– Hvorfor nevner du dette nå, da, mamma? spurte Regina. – Det er vel ikke noe rart i at den attesten lå blant bestemors etterlatte papirer?

– Nei, det er ikke det minste rart, innrømmet Solveig – det som er litt merkelig, er det som sto på attesten.

Hun gjorde en liten pause og tok en liten slurk av vinglasset. En sjelden gang hendte det at hun åpnet en flaske vin til middagen, som de delte på, alle fire.

– Der sto svigermors navn, selvfølgelig, men navnet på barnefaren, som jo burde vært Andreas, det var et helt annet. Der sto det Thorleif Ellefsen, og attesten var datert omtrent fire måneder før hun giftet seg med han som dere nå kaller bestefar.

– Men som altså ikke er vår egentlige bestefar? utbrøt Regina, nesten forskrekket i stemmen.

– Nei, det var faktisk en overraskelse for meg også, det, svarte Solveig.

– Og bestemor fikk aldri flere barn? spurte Victoria. – For pappa har jo ingen søsken – vel?

Solveig ristet på hodet.

– Nei, det har han ikke.

Det oppsto en lang, dirrende pause, og Ragnhild kunne nesten se hvordan tanker og muligheter spant rundt inne i de lyslokkede tvillinghodene.

– Kanskje han ikke kan få barn? brast det ut av Victoria.

– Ja, han er sikkert steril, supplerte Regina.

– Nei, det er han slett ikke! erklærte Ragnhild med fast stemme.

De tre andre så forbløffet på henne. Deres nyeste familiemedlem satt med et hemmelighetsfullt, vitende smil om munnen.
Historien fortsætter under reklamen

Det tok noen lange, dødsstille sekunder før de skjønte hvorfor.

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

7 kommentarer

1. Erik123

   20/01/2026 kl 11:47

   Igjen en fantastisk historie 😍.

   Vi er nok alle enige om at det må komme mer fra denne historien. Det er så mye mer som kan fortelles om her. 😍

    

   7+

   Besvar kommentar
2. Onan

   15/01/2026 kl 7:45

   Herlig at alle 7 episodene kom fortløpende. Men vil absolutt lese mer, legg ikke denne fra deg nå. Han har jo ikke kommet ordentlig i gang med tvillingene enda heller.

   5+

   Besvar kommentar
3. Turid

   15/01/2026 kl 0:15

   Ja du kan få sagt det😂 Men jeg sitter og venter på fortsettelsen 😬

   Det kom jo opp en del spørsmål på slutten….

   Jaja når du sier det så, men tror det er flere enn meg som venter på noe mer😉

    

   5+

   Besvar kommentar
   • Frank

     15/01/2026 kl 7:46 - som svar på Turid

     Helt åpenbart at Ragnhild er blitt gravid i hvert fall.

     4+

     Besvar kommentar
4. Turid

   14/01/2026 kl 16:27

   Etter å ha lest nr 7, så vil jeg lese både 8, 9 og enda flere, ihvertfall når denne delen slutter på en slik måte med mange spørsmål.

   OnkelWaldo…..du kan ikke sette strek for denne historien nå?

    

    

   6+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     14/01/2026 kl 18:37 - som svar på Turid

     Var ikke dette en artig avrunding, da, Turid? 🙂

      

      

     5+

     Besvar kommentar
     • Frank

       14/01/2026 kl 23:49 - som svar på OnkelWaldo

       Jeg synes absolutt at vi bør få høre mer, kanskje han kan få ei skikkelig mølje med alle fire kvinnene på en gang?

       4+

       Besvar kommentar