Han så plutselig på sin mor med nye øyne…hun var jo pen og velskapt..og altså kåt på jenter også ..

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Marco lå på ryggen og stirret opp i taket, men han så ingenting. På hans venstre skulder hvilte et kvinnehode, med viltre lokker, atskillig lysere enn hans egne, og mot hans venstre lår lå et fuktig – kvinneskjød, han fikk seg ikke til å kalle det noe annet. De faste brystene hennes hvilte så eggende mot venstre side av brystkassen hans, som fremdeles var så å si uten hår. Han lurte på om hun syntes han var – gutteaktig?

Den varme klemmen hun hadde gitt ham lov til å få, hadde raskt glidd over i et like varmt – senere hett – og deretter sultent kyss. Som om det var avtalt på forhånd, hadde begge deres ansikter vridd seg – bare litt – mot venstre, helt samtidig, og det hadde bokstavelig talt gått rundt i hodet hans da leppene deres møttes.

Da de motvillig ga slipp på hverandre, hadde han kunnet føle varmen fra de blussende kinnene hennes mot sine. De gråblå øynene så spørrende på ham da han følte fingrene hennes mot den øverste skjorteknappen.

– Får jeg lov? hvisket hun mykt.

Hjertet hamret bare vilt i brystet hans. Tenk at HUN – spurte HAM – om tillatelse!

– Du får lov til – alt du vil! greide han å kvekke ut av seg. Hun sto så tett inntil ham at ereksjonen hans presset mot magen hennes. Han visste at hun måtte kjenne den. Selv følte han sløyfeknuten på beltet til morens morgenkåpe mellom kroppene deres. Han fattet om den ene enden med to fingre, men torde ikke helt å trekke i den, våget ikke å spørre om lov, heller.

Så tok hun et lite skritt bakover, mens han holdt fast i det smale stoffbeltet. Den knyttede sløyfen løsnet, mammas morgenkåpe åpnet seg, men han våget ikke å se ned – holdt bare blikket hennes fast , som nå var blitt ertende, litt underfundig, og – – han torde ikke tenke den tanken helt ut.

Dette som han hadde håpet på – nei, ikke håpet, men fantasert om og drømt om i over to måneder, kanskje ikke fra første øyeblikk, da rektor Bredvei kom inn i klasserommet med henne, men iallfall fra han satt ved siden av henne i bilen og gjorde sitt beste for ikke å stirre betatt på henne – det skulle nå bli til virkelighet! Det var som å vinne en milliard i Eurojackpot! Nei, nei – ingen pengegevinst kunne måle seg med dette!

Utrolig nok hadde de ikke utvekslet et ord, mens hun kledde langsomt av ham. Først da den lette skjorten og buksene lå i en krøllete haug rundt føttene hans, og han hadde bare trusene igjen – først da våget han å smyge den myke morgenkåpen – hans mors morgenkåpe! – over de glatte skuldrene hennes og visste – men ikke så! – at nå var hun naken! Endelig våget han å tro fullt og helt på det!

Uten å se, hadde hun med sin høyre arm revet den pent sammenfoldede dynen til side med en heftig bevegelse. Deretter hadde hun, smidig som en katt, smøget seg opp i sengen, mens han hadde sunket ned på kne ved siden av den. Fremdeles var blikkene deres som låst fast i hverandre.

Først da hadde han «sett» på henne – slik blinde «ser» – med fjærlette, uendelig myke og langsomme fingerstrøk – over den stramme magen, de glatte spenstige lårene, brystene, så fullkomment skapt, som strebet opp mot det matthvite taket, og endelig – den lange, slanke halsen, mens han hadde bøyd seg oppover og framover, inntil både hånden hans og munnen nådde fram samtidig.

Deres andre kyss hadde vært glødende, inderlig – og dvelende. Til slutt hadde Helene frigjort seg og pustet:

– Kom, legg deg ved siden av meg! Jeg vil røre ved deg, jeg også!

De hadde kjærtegnet hverandre gjensidig, stadig uten å si noe, og Marco fant ut at å gå på oppdagelsesreise over en fast og moden kvinnekropp var en helt annen opplevelse enn å kjæle med en knisende, kåt og opphisset ungjente – eller jentunge, når han tenkte på sine aller første seksuelle eventyr. Han bare MÅTTE utforske denne aldeles deilige kvinnekroppen – hver eneste lille kvadratcentimeter av den. Og selv om hun kom med utålmodige, protesterende, nesten jamrende lyder, hadde han krøket seg sammen og kysset seg vei nedover, inntil nesetippen hans streifet det klissvåte, halvåpne, nydelige kjønnet hennes.

– Du – du er så usigelig deilig, Helene! hadde han stønnet mellom de sprikende lårene hennes.

Det hadde gått for henne nesten i samme øyeblikk som tungespissen hans berørte den øverste delen av spalten hennes. Også hun var dirrende opphisset, merket han, og da han til slutt kysset henne enda en gang, mens hun klemte og masserte pikken hans, føltes det helt naturlig og selvfølgelig å bare gli over henne – og inn i henne, og føle at det var hun som ledet ham på vei.

– Min drømmekvinne! hadde han stønnet inn i munnen hennes da han støtte til bunns og følte skambenet hennes få kontakt med sitt eget. Hun hadde svart med å stramme armene om halsen hans, lårene gled opp over hoftene hans – og deretter hadde de druknet seg i hverandre, ledd av fryd, rullet rundt, over hverandre, oppå hverandre, han hadde følt henne stramme seg rundt pikken hans to ganger – tre ganger, han visste ikke hvor ofte, for alt hadde vært så intenst, men han visste han hadde sprøytet i henne ihvertfall to ganger.

Like før den siste hadde de gjort det langsomt, langsomt, han følte hvordan det bygde seg opp i ham, og han hadde ligget over henne og møtt det ekstatiske blikket hennes nok en gang. Han holdt igjen, så lenge som mulig, og da han endelig kom, hadde hun pustet lattermildt:

– Nååååå – nå – nå får jeg sikkert – tvillinger!

Da deres felles orgasme hadde ebbet ut, hadde han smilt mot henne:

– Jeg håper de blir like søte som den du har fra før!

Hun kniste i øret hans, nesten som et lite vulkanutbrudd, siden munnen var så nær:

– Når hun får vite om dette her, så kommer hun til å bli vilt sjalu!

Han så forbløffet på henne.

– Det mener du vel ikke? Hun er da ikke det spor interessert i meg – vel? Vi kjenner jo nesten ikke hverandre.

Helene lo ertende og kysset ham, fremdeles var han deilig dypt inni henne.

– Det må du da ha merket, hvis du ikke er helt blind!

Marco begynte langsomt å bevege seg i «drømmekvinnen» sin nok en gang.

– Jeg har ikke hatt øye for andre enn deg siden – siden første gang jeg satt på med deg i bilen hjem! hvisket han, og dermed var de i gang igjen. Det var som om de ikke kunne få nok av hverandre.

Og nå som de lå tett ved siden av hverandre og pustet ut, føltes det som om de fremdeles kjærtegnet hverandre, syntes Marco. Helene lå så trygt og tillitsfullt halvveis oppå ham, og han bare visste at de kom til å elske mere.

Det begynte å mørkne ute, Marco løftet hodet og kikket på klokka.

– Jøss, halv sju allerede, mumlet han. Så smilte han til de kastanjebrune lokkene på skulderen sin.

– Men vi har jo mange timer ennå – til å elske! Forresten, kom han på – kan du bli her i natt?

Helene kniste ungpikeaktig.

– Du sa at Lotte har vakt til klokka ti i kveld, så jeg bør vel komme meg hjem før det, tenker jeg.

Han vendte seg mot henne, det halvstive, fuktige lemmet strøk mykt mot magen hennes. Helene la straks to fingre rundt det og kysset ham.

– Men vi har jo tre timer på oss inntil da, ihvertfall, mumlet hun mot munnen hans. Marco følte at lemmet hans ble fylt med blod enda engang.

Samtidig ble de begge fylt med ny lyst, men uten å forhaste seg det minste. Helenes fjærlette fingre lekte med den raskt voksende pikken hans, og Marco ble aldri lei av å drukne seg i det underfundige blikket hennes, følge konturene i det smilende ansiktet med sin høyre hånd, kysse den oppadstrebende nesetippen og føle de faste, nakne brystene presse seg insisterende mot brystkassen sin.

– Jeg lengter allerede etter en hel natt med deg, Helene! hvisket han med munnen tett ved hennes. – Mange, mange herlige, dvelende elskovsnetter!

– Jeg også! hvisket hun tilbake, mens leppene deres igjen fant hverandre.

I det samme hørte de en lys, munter stemme nede fra første etasje:

– Marco? – Helene? Kan dere ta en pause? Maten er klar!

For Marco føltes det som om noen hadde slått en bøtte med kaldt vann over ham! Han kjente at også Helene stivnet i armene hans, men etter den første overraskelsen, kniste hun bare.

– Jøss – er Lotte hjemme? lo hun lavt. – Jeg trodde at hun – – ?

– Det trodde jeg også! hvisket Marco. Ereksjonen hans var allerede i ferd med å forsvinne.

– Hun må ha byttet vakt med en eller annen. Det hender at hun må det – eller at en av kollegene ber henne om det.

Helene var bare lattermild da hun svingte bena over sengekanten, men Marco var høyst forlegen. Heldigvis hadde han klærne sine her på rommet, men Helene – hun hadde bare morens morgenkåpe!

– Herregud, jeg er klissvåt – du vet hvor! kniste hun da hun åpnet døren.

– Men jeg håper at klærne mine er tørre, iallfall, mumlet hun lavt da de snek seg ned trappen, begge barfot. Men da de nærmet seg badet, hørte de Lottes stemme fra kjøkkenet:

– Jeg har strøket klærne dine, Helene. De ligger på den stolen utenfor badedøren. Men dere vil kanskje dusje først? Bare ta den tiden dere trenger, vi kan vente.

Inne på badet så de på hverandre, Helene så stadig like munter og fornøyd ut.

– Hun sa «vi» hvisket Marco forskrekket. – Herregud, har hun besøk?

Han hadde merket seg noe annet også:

– Og så sa hun at hun har strøket klærne dine! Da må hun ha vært hjemme en god stund allerede! Herregud, hun har helt sikkert hørt oss!

Helene kniste bare, og nikket.

– Ganske sikkert.

Hun var allerede naken, nå hengte hun morgenkåpen på knaggen ved siden av døren. Deretter begynte hun å knappe opp skjorten til Marco.

– God idé, dette med dusjen, smilte hun. – Passer bra, for du har knappet skjorten feil også.

– Herregud, hun vet at vi har ligget sammen! mumlet Marco. – Føler du deg ikke flau i det hele tatt, du?

Helene ristet på hodet og dyttet ham inn i dusjen.

– Ikke det minste! forsikret hun. – Vi er jo voksne mennesker, begge to, ikke sant?

Marco ble litt mindre forlegen da hun tok det så rolig, men da de sto tett sammen og såpet hverandre inn, var det ikke til å unngå at pikken hans reiste seg igjen. Helene kjælte litt med den og kilte ham under pungen.

– Du får nok vente litt, tenker jeg, sa hun til den frekke krabaten. – Kanskje helt til i morgen.

Men da de hadde skylt av seg såpen, satte hun seg på huk og tok den i munnen.

– Mmmmm, summet hun rundt den. – Nå er du fin og ren igjen.

Da de kom inn på kjøkkenet, nydusjet og anstendig påkledd, begge to, ble Helene – kanskje ikke forlegen, men ihvertfall overrasket da hun så hvem som satt ved bordet.

– Å, hei, vennen min! utbrøt hun smilende. – Så hyggelig å se deg.

Hun skyndte seg bort og ga datteren en klem. Else Britt ble sittende.

Da hun rettet seg opp, ga hun Lotte en klem også.

– Tusen takk for at du strøk klærne mine! sa hun varmt.

– Ingen årsak, bare hyggelig! smilte den andre og gjengjeldte klemmen. Marco skjønte at de to var blitt gode venner.

Marco møtte blikket til – Else Britt – herregud! – det var så vidt han husket navnet hennes. De blå øynene var blanke, som om hun hadde grått, men også litt harde, syntes han. Han husket plutselig hva Helene hadde sagt mens de lå og hadde det så deilig i sengen:

– «Det må du da ha merket, hvis du ikke er helt blind!»

Og nå var det plutselig hun som tok ordet:

– Jeg visste ikke at du var interessert i g- – i voksne damer, Marco! Er ikke du hebefil, da? Det har jeg hørt.

Marco rykket til. Det uttrykket hadde han ikke hørt siden han gikk i ungdomsskolen og hadde det kortvarige forholdet med Miriam – og det enda kortere med Ågot. Men etter at han ble sammen med Deirdre, som var ett år eldre, hadde han ikke hørt det noe mere.

Han kjente at han ble varm i kinnene, men kom ikke på noe passende svar, heller. Men før han kom på noe, strakte Helene ut hånden mot datteren og ga en kort, men skarp beskjed:

– Kom her med meg og la oss ta en liten prat!

Ikke noe «vennen min» eller «vær så snill», merket han seg. Det virket som en klar ordre, og slik så det ut som at Else Britt oppfattet det også.

For hun reiste seg uten et ord og ble med moren inn i stuen. Helene spurte ikke Lotte om lov,, heller, hun bare lukket døra bestemt etter seg.

Mor og sønn ble stående igjen og se på hverandre. Nå merket han at kinnene hennes var blussende røde, som om hun var sint – eller opphisset for noe.

– Ehhh – hvor lenge har du vært hjemme da, mamma? stammet han. – Har du byttet vakt, eller?

Lotte nikket.

– Det var en som absolutt ville bli kvitt nattevakten sin, så jeg skal på jobb nå i kveld, opplyste hun.

– Så – –?

– Hun tok resten av morgenvakten min, så jeg dro hjem og hvilte et par timers tid.

– Og – – ?

Lotte smilte ertende, og lot tungespissen gli langsomt over leppene før hun svarte.

– Jeg sto opp et kvarters tid etter at dere kom, og omtrent en halvtime senere kom Else Britt og ringte på.

– Hv- – jeg hørte ikke noen dørklokke?

Hans mor lo lavt, og for førte gang merket han hvor nydelige og jevne tenner hun hadde.

– Nei, det var nok du – eller dere – altfor opptatt til, kniste hun.

Marco rødmet, og følte seg ille til mote.

– Så hun – Else Britt – har vært her hele tiden, altså?

Lotte nikket igjen, og rødmen i kinnene hennes ble enda litt dypere.

– Ja, stakkar, hun var altså såååå rasende sjalu! Hun gråt, til og med.

Marco var helt målløs, han ristet bare på hodet.

– At hun var interessert i meg, det har jeg absolutt ikke merket noe til!

Han møtte morens blikk, og det lå noe i det som han ikke helt klarte å tolke.

– Hva er det du tenker på, mamma?

Lotte trakk pusten dypt. Først nå sank hun ned på en av stolene ved det dekkede bordet.

– Vel, jeg måtte jo trøste henne så godt jeg kunne, da, vet du.

– Så – bra! klarte han å få fram. Det virket som hun ville si noe mer, men – –

– Der inne, fortsatte hun og nikket mot den lukkede stuedøren. – Vi hørte dere ikke så godt der inne.

Stemmene fra mor og datter lød dempet der innefra.

– Jeg har lært noe nytt om meg selv disse siste par månedene, Marco, og enda mer i dag.

Morens stemme var plutselig mere dempet, den også, og det lå noe undrende i den.

Marco svelget og fuktet leppene.

– Hva da?

Nå oppsto det en litt lengre pause.

– At det gjør godt å holde en ung jente i armene, selv om hun gråter og hikster etter en annen.

Han kremtet forlegent.

– Ehh- – hmm – det kan vel ikke være så alvorlig, heller – vi kjenner jo nesten ikke hverandre.

Nå smilte hans mor på en underlig måte, syntes Marco. Men hun så rett på ham.

– Nei, du kjenner nok Helene mye bedre, men – de har mye til felles, de to der inne.

Hun nikket mot stuedøren igjen.

– Noe – spesielt du tenker på?

– Begge er interessert i sønnen min – og begge er kåte og lidenskapelige!

Marco følte en gryende mistanke stige opp i seg.

– Du mener at – – ?

Lotte var litt nervøs nå, så han. Tungespissen kom fram og fuktet de fulle, myke leppene enda en gang.

Tenkte jeg virkelig det om mammas lepper? fór det gjennom Marcos forvirrede hjerne. Det ante ham plutselig at han snart ville få oppleve et lite sjokk – fra sin egen mor!

– Jeg er bifil, Marco!

Hun tok en liten, nervøs pause.

– Sjokkerer det deg?

Han ristet bestemt på hodet.

– Absolutt ikke, mamma!

Han tenkte seg om i fire – fem sekunder, så plumpet han ut med:

– For å være ærlig, så pirrer det meg litt – mere enn bare litt også, tror jeg.

Han smilte bredt mot henne og så at hun ble tydelig lettet.

– Jeg fikk nettopp et deilig bilde i hodet, tilsto han – deg og Helene – sammen – –

Lotte lo høyt og befriende, så lente hun seg fram og kysset sønnen sin varmt på munnen.

– Det kan du kanskje få oppleve i virkeligheten – snart! smilte hun.

Marco rykket overrasket til. Mamma hadde aldri kysset ham på den måten før! Til sin forlegenhet kjente han at pikken holdt på å bli stiv – fordi mamma hadde kysset ham? Nei, det var selvsagt på grunn av det bildet – av marma og Helene – nakne sammen i sengen!

– Mener du – har du – har dere – – ?

Lotte nikket, med flammende røde kinn. Det måtte nok være en underlig følelse, det å røpe noe slikt for sin nesten voksne sønn, tenkte Marco, som nå hadde nesten full ereksjon.

Han så plutselig på sin mor med nye øyne – hun var jo både pen og velskapt – og altså kåt på jenter også – eller kvinner. Hva var det hun hadde sagt? – «begge er kåte og lidenskapelige». Hadde hun kanskje – – ?

Brått og på ren impuls spurte han:

– Hvordan trøstet du – stakkars Else Britt, da?

Lotte smilte lurt, tungespissen smatt fram igjen, men før hun rakk å svare, ble stuedøren åpnet. Mor og sønn rettet spente blikk mot mor og datter.

Begge var røde i kinnene, men begge smilte også. Else Britt kikket først opp på moren, som nikket, deretter kom hun mot Marco med nedslått blikk.

Da hun stanset foran ham, løftet hun hodet og så på ham.

– Mamma sier at jeg skal være ærlig – og ikke frekk! erklærte hun.

Marco smilte vennlig ned mot henne.

– Veldig gode råd, begge deler, fastslo han.

Den unge jenta kom enda nærmere. Så strakte hun seg opp og la hendene på skuldrene hans.

– Unnskyld at jeg var nebbete mot deg! Hun hvisket nesten.

– Ingen årsak, Else Britt, forsikret han. – Du har sikkert hørt det i skolegården, hva?

Hun nikket, så strakte hun seg opp på tærne og kysset ham, like varmt som Lotte hadde gjort for litt siden. Marco fant ut at han var overrasket over begge deler.

Else Britt avbrøt kysset etter bare noen få sekunder.

– Og så skal jeg være ærlig – og si at jeg er sjalu på mamma! tilsto hun. – Og at jeg er forelsket i deg.

Marco la armene om henne og trakk henne nærmere.

– Det er selvfølgelig både smigrende – og veldig overraskende. Men vi – du og jeg – kjenner jo ikke hverandre særlig godt, gjør vi vel?

Nå var det kommet noe ertende i smilet til den unge jenta også.

– Tror du at vi kan bli nærmere kjent, da – eller?

– Det tror jeg sikkert, Else Britt! Nå presset ereksjonen hans mot den stramme magen hennes. Han visste at hun følte den, men hun vek ikke unna.

Akkurat da hørtes den lattermilde stemmen til Lotte:

– Dere har hele resten av kvelden – og natten – på å bli bedre kjent. Nå må vi spise, husk at jeg må på jobb i kveld.

Da alle hadde satt seg til bords, lot hun blikket gli over dem alle tre.
Historien fortsætter under reklamen

– Hvis dere vil – mmmm, leke i natt, så kan dere låne min seng. Jeg har nettopp skiftet laken.

Alle fire brøt ut i en hjertelig og befriende latter.

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

2 kommentarer

1. Frank

   23/10/2025 kl 22:11

   Blir det en fortsettelse på denne historien Waldo? Den begynte bra, og det ser ut til at Marco har draget på mange. Savner igrunnen lille Ågot og Miriam…

   1+

   Besvar kommentar
2. Frank

   11/04/2025 kl 9:07

   Marco er jamen heldig, ser ut til at han kan få både moren og datteren. Her håper jeg det snart kommer en fortsettelse.

   7+

   Besvar kommentar