Han var vel ikke i ferd med å bli forelsket?…I en voksen kvinne på alder med hans egen mor!

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

– Ja, for du trenger vel øvelse, ikke sant? For du har jo ikke bil selv?

Marco ristet på hodet.

– Nei, jeg har ikke det, men jeg har ikke kjørt bil siden – siden jeg tok lappen – for jeg har ikke hatt noen bil å øve meg på.

Han trakk pusten dypt, og så hånden med nøklene synke langsomt ned.

– Selvfølgelig vil jeg svært gjerne kjøre den fine bilen din, men – ikke før jeg har sittet på en – eller et par ganger – og sett på deg. Det er liksom ikke – helt forsvarlig, synes jeg.

Helene lo og lot armen synke.

– OK, da sier vi det, Marco. Du er tydeligvis en ansvarsbevisst gutt, du. Vi kommer nok til å kjøre sammen flere ganger, tenker jeg.

Hun åpnet venstre fordør og smøg seg inn bak rattet, mens Marco skyndte seg rundt bilen for å sette seg ved siden av henne.

– Bare sett veska di i baksetet, foreslo Helene. – Det gjør jeg alltid med min, også når jeg kjører alene.

Hun rygget ut fra parkeringsplassen, der det nå sto bare to biler igjen. Marco tok på seg sikkerhetsbeltet og regulerte setet sitt to hakk bakover, slik at den fremre kanten kom litt bak førersetet. Helene kastet et blikk på ham og smilte.

– Jeg la merke til at vi er omtrent like høye, bemerket hun.

Marco nikket.

– Ja, jeg så det da vi gikk bortover gangen. Du er ganske høy til å være kvinne.

Han håpet at dette ikke ville bli oppfattet som en «tvilsom kompliment», og det ble den visst ikke heller.

Helene bare nikket bekreftende.

– 1,78 på strømpelesten, og så går jeg som regel med halvhøye hæler også. Hvor høy er du, da?

– 1,84.

– Høy og mørk, altså, blunket hans nye lærerinne. Han måtte bare huske at det var akkurat det hun var! Forresten het det ikke «lærerinne» lenger, heller. «Kvinnelig lærer» var visst politisk korrekt. Helene, som han hadde fått lov å kalle henne, var læreren hans – ikke noe mer. Bortsett fra «nesten nabo», kanskje.

Han svarte ikke på hennes siste kommentar, bare smilte nøytralt og beundret hvordan hun manøvrerte bilen gjennom ettermiddagstrafikken. Samtidig passet han på å se på hendene og ansiktet hennes, heller enn på de lange, elegante bena og de fulle, modne kvinnebrystene. Deirdre hadde kanskje hatt like store bryster, men hun var ikke så høy og smekker. Han gjorde sitt beste for å følge med på trafikken også, for kanskje ville hun tilby ham å sitte på med henne i morgen også. Men han visste selvsagt ikke om hun hadde timer hver dag, og han ville ikke spørre.

De kjørte i taushet en stund, men da de kom utenfor bygrensa, var det hun som begynte å spørre:

– Du er jo inne i det siste året nå, Marco, så har du tenkt på hva du vil gjøre senere?

Han trakk på skuldrene.

– Har ikke helt bestemt meg, men jeg er jo interessert i både språk og – mmm – historie og statsvitenskap, så – kanskje det blir noe slikt.

Helene ble ivrig, så han.

– Statsvitenskap – betyr det at du er flink i historie og samfunnsfag også, da kanskje? Jeg vet jo at du er flink i engelsk.

Han smilte og møtte det spørrende, blå blikket hennes.

– De faller meg iallfall ganske lett, de fagene, jeg holder på med et prosjekt i samfunnsfag nå, som jeg har valgt selv, så – –

Han så at hun fulgte godt med på det han sa.

– Så du husker ganske godt det dere har gjennomgått i samfunnsfag, altså? – fra første klasse og til nå?

Han nikket.

– Jada, interessant stoff, selv om gamle Eriksrud nesten prøvde å gjøre det så gørr kjedelig som mulig! Så jeg jobbet mest på egen hånd, egentlig. Heldigvis har vi fått en annen lærer nå det siste året.

Det strålende smilet hennes blaffet opp igjen, og hun møtte blikket hans ganske kort, før hun igjen rettet det mot trafikken. Et par minutter – det virket lenger for Marco – kjørte hun i taushet, før hun igjen kastet et blikk bort på sin unge passasjer.

– Du skjønner, Marco, jeg har ikke helt full stilling med dette vikariatet, og det kommer ikke til å vare så lenge, heller. Men Inger Lise – altså rektor Bredvei, har tilbudt meg jobben til lektor Eriksrud, for han skal gå av med pensjon nå snart. Han fyller 67 i november, og vil gjerne slutte så snart som mulig.

Hun trakk pusten, tenkte seg litt om, så møtte hun det oppmerksomme blikket hans igjen.

– Fagkretsen hans er engelsk, norsk og samfunnsfag, og det passer meg ganske godt – kanskje bortsett fra nettopp samfunnsfag.

Hun tok en pause og kikket kort bort på Marco igjen.

– Så jeg tenkte at – hvis du ville lese samfunnsfag med meg disse par månedene fram til lektor Eriksrud slutter, så kunne jeg kanskje friske opp de rustne kunnskapene mine. Han har for det meste timer på første og annet klassetrinn, så det husker du antagelig ganske godt – eller hva? Jeg skal selvsagt betale deg for det, Marco, no problem.

Marco ble plutselig ivrig, han også.

– Ikke noe problem, frø- ehhh – Helene, ikke i det hele tatt! Jeg har tatt vare på permene mine, elevarbeidene, prosjektene osv, og jeg syntes det var riktig interessant stoff! Og du – han trakk pusten dypt og møtte blikket hennes – jeg vil ikke ha betaling, ikke i det hele tatt, men vi kan kanskje – mmmm – snakke engelsk det meste av tida, slik at jeg får mere trening?

Han tok en pause og så at hun nikket smilende, så fortsatte han:

– Jeg hører jo at du er rasende flink i engelsk, både britisk og amerikansk, og så – han nølte litt – kanskje vi kunne øvelseskjøre litt med denne flotte bilen – av og til – også – for eksempel til og fra skolen, så – så da burde nesten jeg betale deg! avsluttet han, og fikk gleden av å høre den lavmælte, sensuelle latteren hennes. Ikke tenk på den som sexy, Marco! formante han seg selv.

– Det er en avtale, Marco, da sier vi det sånn, smilte hun. – I tillegg kan jeg gjerne spandere en sen lunsj på deg når vi kommer hjem, for Else Britt er alltid sulten når hun kommer hjem fra skolen. Hun lager forresten gjerne maten selv, hvis det er hun som kommer først hjem.

– Jeg visste ikke at du hadde en datter? utbrøt Marco forbløffet. – Henne har jeg ikke sett, iallfall.

– Nei, hun var på en treningsleir for unge tennisspillere da jeg flyttet inn, smilte Helene – og etter det var hun noen dager hos moren min i Kristiansand. Hun kom hjem for bare en ukes tid siden. Litt forsinket til skolestart, men hun er både flink og rask i oppfattelsen, så det går helt greit. Et øyeblikk, bare, så ringer jeg henne og sier at jeg har med en gjest.

Hun strakte hånda ut mot en hands-free mobil som sto montert på dashbordet, men før hun fikk trykket på den, strakte Marco hånda fram og stanset henne.

– Nei, vent litt, ba han. – Mamma kommer hjem fra jobb om halvannen times tid, og jeg pleier å ha mat ferdig til henne når hun har de vaktene. Si heller til – Else Britt at hun kan komme bort til oss, så spiser vi sammen, alle fire. Da kan du bli kjent med moren min også.

Smilet hun sendte ham, ga ham nok et lite støt i mellomgulvet – det var så varmt og inntagende, syntes han – uten å være flørtende eller inviterende. Det var som om han ble litt gladere når han så det smilet – herregud! – han var vel ikke i ferd med å bli forelsket, vel? – i en voksen kvinne – antagelig på alder med hans egen mor! Nei, skjerp deg, Marco, formante han seg selv.

De pratet lett og hyggelig sammen resten av hjemveien. Hun var utrolig lett å snakke med, det ante ham at hun hadde mye å fortelle, og han gledet seg til å få vite mer om henne senere, når de skulle lese sammen.

Da de kjørte inn i sin egen lille småby, ba han henne stanse ved Rema, for han hadde litt å handle inn. Det hadde Helene også, og da de hadde gjort runden sin, hadde de omtrent like mye i hver sin handlevogn.

Han så ingen kjente, og det var han glad for. Da de satt i bilen igjen, kikket hun bort på ham – han elsket det gode smilet hennes.

– Da setter jeg deg av utenfor huset ditt, og så kommer Else Britt og jeg når jeg har fått ryddet varene mine på plass, OK?

Marco nikket.

– Hvor gammel er Else Britt, da? spurte han nysgjerrig. Hun kunne vel ha en jentunge på ni – ti år, regnet han med.

– Tretten, snart fjorten, opplyste hun, og Marco gjorde store øyne.

– Jøss! utbrøt han – du ser da så ung ut!

Hun lo sin varme latter igjen.

– Nå smigrer du! hun løftet en spøkefullt advarende pekefinger, men Marco ristet på hodet.

– Absolutt ikke, du kan da umulig være mer enn – tjueåtte eller så? Egentlig trodde han nok at hun var fylt tretti.

De hadde kommet fram til Marcos hus nå, og Helene stanset bilen, men lot den gå på tomgang.

– Jeg er snart trettito, opplyste hun. – Else Britt er frukten av mitt aller første utenlandsopphold – i USA. Jeg var gravid da jeg kom hjem igjen – ung og dum som jeg var!

Marco regnet fort etter.

– Akkurat like ung og dum som jeg er nå, da! smilte han.

Hun skakket på hodet og så forskende på ham.

– Jeg tror nok at du er atskillig modnere og mer ettertenksom enn jeg var på den alderen, Marco, erklærte hun med fast stemme.

Han var ikke så sikker på det selv, men tok med seg handleposene sine og gikk ut av bilen.

– Dere behøver ikke å stresse, smilte han. – Kom akkurat når dere vil, selvsagt, men mamma er ikke hjemme før om ca. halvannen time eller så.

– Får håpe den grådige jentungen min klarer å vente så lenge, da! blunket hun, og kjørte av gårde.

– Kanskje hun tar et smørbrød i mellomtida, tenkte Marco, men for sikkerhets skyld tok han ut et par ferdigstekte karbonader – som han selv hadde laget, og så tok han opp et par hamburgerbrød av fryseren.

Og ganske riktig – det var ikke gått ti minutter engang før det ringte på døra. Da Marco åpnet, fikk han igjen denne gode, varme følelsen i seg, for utenfor sto en smilende Helene med en yngre kopi av seg selv ved siden av – like smilende og – forventningsfull, forekom det ham.

Kanskje var det fordi hun snart skulle få noe å spise? tenkte Marco. Helene hadde jo omtalt henne som «den grådige jentungen min».

– Har du spist noe, Else Britt? spurte han vennlig, mens begge hengte av seg de lette jakkene. Jenta ristet på hodet.

– Nei, jeg trodde du skulle lage mat til oss, jeg? svarte hun med en frimodig, lys stemme, ganske forskjellig fra morens varme – hva het det nå? – sensuelle kvinnestemme.

Han førte dem inn på kjøkkenet og bad dem sette seg ved det relativt store kjøkkenbordet, der det lett var plass til seks personer. Han gikk straks i gang med å jobbe. Over skulderen sa han:

– Ja, men mamma kommer ikke hjem på en stund, så da vil du kanskje ha en hamburger mens vi venter?

– Åh, tusen takk! strålte jentungen – eller ungjenta, for Marco husket at hun snart var fjorten år, selv om hun faktisk så yngre ut. Omtrent på alder med Miriam, slo det ham, men Else Britt hadde litt større bryster. Hun hadde det samme sjarmerende og inntagende smilet som sin mor, merket han seg.

Det gikk raskt å tine hamburgerbrødet, og duften fra nystekt karbonade bredte seg snart i kjøkkenet.

– Mmmm, snuste Else Britt – det dufter deilig, og hennes mor nikket enig.

– Vil du ha en, du også, Helene? spurte Marco, mens han skar opp den rå løken og fant fram ost og majones.

Hans lærerinne ristet på hodet.

– Nei takk, jeg venter, jeg. Må tenke på linjene, vet du! blunket hun spøkefullt.

Marco hadde snudd seg og sto nå med den nystekte hamburgeren på en asjett, som han satte foran datteren. Den siste replikken til Helene nesten ropte på en kommentar, men selv om han tillot seg å la blikket gli forholdsvis raskt over den smilende gjesten som satt ved bordet hans, måtte han nesten bite seg i tungen for ikke å si noe. «Vi er lærer og elev!» minnet han seg selv om.

Men Helene, som nesten kunne lese ansiktet hans som en åpen bok, brast ut i en hjertelig latter. Datteren så forundret på henne, men hadde munnen full av mat, så hun sa ingenting, hun heller. Hennes mor svarte på det spørrende blikket hennes.

– Du skjønner, jenta mi, sa hun lattermildt – jeg hadde et lite oppgjør med en av klassens bøllete kjekkaser i dag, der jeg gjorde det klinkende klart for ham – og resten av klassen, at nedverdigende flørt og «liksom-komplimenter» for lærerens utseende ikke hører hjemme i en skolesituasjon.

Hun lo høyt, og tørket lattertårene.

– Og nå sitter stakkars Marco her og er livredd for å gi meg komplimenter, enda han har lyst til det, hikstet hun.

Datteren oppfattet fort poenget og lo hjertelig, hun også. Hun møtte Marcos forlegne blikk.

– Men nå er vi ikke på skolen, erklærte hun – og her på ditt eget kjøkken kan du godt si hvor pen og sexy du synes mamma er!

Så brast også hun ut i en knisende latter, som moren ble med på.

Marco smilte forlegent og reiste seg for å begynne å lage mat. Med ryggen til de to, sa han:

– Jeg tenker at – Helene allerede vet at – at jeg synes hun er både sjarmerende og – og vakker, jeg. Det tror jeg alle andre som møter henne – synes også.

– Kanskje dere kan bli kjærester? hørte han Else Britts spøkefulle stemme igjen. – Du har jo ikke hatt noen på – jeg vet ikke hvor mange år, mamma?

Marco snudde hodet og så at moren rusket datteren i det viltre håret.

– Kanskje DERE burde bli kjærester? repliserte hun. – Det er jo bare fire års aldersforskjell på dere to.

– Kanskje vi kan dele ham? foreslo Else Britt lynraskt, og igjen lo de to spøkefuglene lystig sammen.

– Du er så full av gode idéer, jenta mi! kom det fra hans nye lærerin- nei – kvinnelige lærer.
Historien fortsætter under reklamen

Selv om det selvsagt var bare spøkefulle bemerkninger, alt sammen, kjente Marco en behagelig – og velkjent – kribling i mageregionen, der han sto ved kjøkkenbenken og forberedte måltidet til moren skulle komme hjem.

3 kommentarer

1. Hejfun

   30/10/2024 kl 9:24

   Er veldig pirrende hva dette kan føre til 😋. Vældig spændt på om de deles om ham 🤩

   7+

   Besvar kommentar
2. Frank

   29/10/2024 kl 17:59

   Dette ser jo lovende ut, kanskje han ordner begge to?

   9+

   Besvar kommentar
3. Damernes Ven

   29/10/2024 kl 17:24

   Enestående serie!

   Mere af det – og gerne skriv til: Damernes Ven og brevven69@yahoo.dk

   3+

   Besvar kommentar