Nå tok greven og skjøv den slanke ungpiken ned mellom de halvveis sprikende lårene til den kåte baronessen ..
Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.
Dette er en – selvstendig – fortsettelse av «Frøken Ulla får en lærepenge», som ble publisert i 2016 – forøvrig min eneste voldtekthistorie!

Historien foregår i Sverige for ca. 300 år siden. I nærværende novelle er Ullas ektemann, baron Joachim, innkalt til krigstjeneste, og Ulla er gravid – med Jerkers barn. Sammen med en kamerat – Knut, som forlengst er ute av fortellingen – voldtok han Ulla bare tre uker før hun skulle gifte seg med baronen. Et par måneder senere søkte han imidlertid tjeneste på godset, og Ulla tok ham til elsker.
Greven er Ullas svigerfar.
«Jerker» er en variant av mannsnavnet Erik.
— — —

– ÅÅÅÅHHHHH, Erik – Erik – JAAAAHHHH – aahhhh – aahhhh – aahhhh – aahhhh – – – ÅÅÅÅHHHHHH – – – !!! Ulla skrek ut i ekstase da det digre, hamrende lemmet utvidet seg og eksploderte dypt inni henne i fire-fem veldige støt. Hun satt i ridestilling over sin virile elsker – i den samme utløa der han hadde tatt møydommen hennes for fire-fem måneder siden. De store, grove arbeidsnevene hans lå fast om de glatte, unge hoftene, og de hvite brystene danset eggende like over ansiktet hans. Så stilnet de hissige bevegelsene av, og den unge baronessen sank sammen på det brede brystet hans, pustende og pesende. Pikken hans var fremdeles like hard i henne, og selv om hun følte den tyktflytende sæden piple ned langs skaftet og ut av henne, visste hun at han var i stand til å ta henne – hardt og bestemt, – både to og tre ganger til.

Fremdeles brukte de den gamle løa som «elskovsrede» – den eneste forandringen hun hadde gjort, var å ta med et mere behagelig ullteppe som erstatning for det gamle, slitte hestedekkenet. Nå lå hun og gispet etter luft på det kraftige, hårete brystet til han som opprinnelig hadde voldtatt henne. Men nå var det hun som brukte ham – to til tre ganger i uken. Hennes mann, baronen, var innkalt til krigstjeneste, og ingen visste hvor lenge det kunne vare. De hadde fått melding om at hæren befant seg i fremmed land og gikk fra seier til seier. Men Ullas svigerfar var skeptisk. – Slikt sier de alltid, for å holde moralen oppe! hadde han brummet – Når landet er i krig – særlig utenlands – så må du aldri stole på nyheter fra fronten! Vi får bare håpe at han kommer levende hjem igjen!

Det håpet Ulla også, for han hadde vært en snill og kjærlig ektemann, selv om han ikke gjorde særlig nytte for seg i sengen. Faktisk hadde hun hatt mye større glede av aktivitetene på ullteppet her i den simple utløa enn det hun hadde opplevd med sin ektemann – en sjelden gang! – blant myke dyner i sin egen seng.

Selv om hun nettopp hadde hatt en deilig utløsning, kriblet det forventningsfullt i henne ved tanken på at snart skulle han – slik han pleide å gjøre – rulle henne over på ryggen og ta henne hardt, nesten brutalt, slik hun likte det – og slik han og kameraten hans hadde gjort den aller første gangen.

– Mmmmm, Erik, kurret hun, mens hun klemte de indre musklene rundt den solide staken, – du vet virkelig hvordan du skal tilfredsstille en kvinne, du!

Han rullet henne over på ryggen og kjørte den digre staken til bunns i henne i ett eneste, glidende støt. Den unge baronessen hylte av fryd og spente hoftene opp mot ham, ønsket ham velkommen – igjen, igjen – og igjen. Men de neste ordene hans virket som en kalddusj på den glødende lidenskapen hennes.

– Det er nok best vi utnytter denne ettermiddagen her på beste måte, nådige baronesse, brummet han, mens de sterke hoftene hans arbeidet, rytmisk og bestemt. – For i morgen er jeg ikke her lenger!

Ulla stanset hoftebevegelsene sine – selv om hennes elsker fortsatte – og gjorde store øyne. – Men hvorfor det, da – Erik? pustet hun. – Er det noe du ikke er fornøyd med? Du vet jo at jeg kan skaffe deg – alt du trenger – høyere lønn, bedre klær, kanskje til og med et bedre sted å sove?

Han kysset henne hardt og krevende, uten å stanse de dype, borende støtene i henne. – Jeg får – alt jeg trenger, baronesse Ulla, forsikret han, – og mere til! tilføyde han med et skjevt smil. – Det er bare det at – jeg er redd for at – noen – har fått mistanke om hva vi to driver med. Og jeg frykter at en av dem kan være din svigerfar – selveste greven!

Ulla ble sjokkert. Hun sluttet helt å bevege seg, og da Jerker merket at hun ikke var med lenger, sluttet han også – lå bare og fylte henne opp med den digre pikken sin.

– Hvordan har du kommet på den mistanken, da? spurte hun – litt fryktsom og med bankende hjerte.
Han smilte ned i det rødmende ansiktet med de vidt oppsperrede, blå øynene. – En av stuepikene – Gölin – hun deler ofte seng med din svigerfar –

– og med deg, går jeg ut fra? innskjøt Ulla raskt. Jerker flirte og blunket. – Det hender iblant, ja! Så ble han alvorlig igjen. – Hun spurte faktisk rett ut om jeg hadde ligget med deg – fordi greven hadde antydet at det var slett ikke sikkert at det var barnebarnet hans du ventet!

Ulla var lamslått. – Men – men hvorfor tror han at det er nettopp DU som er far til barnet, da?

Jerker smilte skjelmsk igjen. – Fordi han har merket seg de lange rideturene vi tar – og at du virker så fornøyd når vi kommer tilbake.

Han begynte å knulle henne igjen, og denne gangen kunne hun ikke la være å svare. – Men – men – MÅ du virkelig reise, da – Erik? stønnet hun, mens de velskapte hoftene strammet og spente seg. – Ja – hvis jeg vil bevare hodet, peste han, og elskoven hans ble stadig hardere og mer intens, – så er det nok best jeg forsvinner – langt bort også! Han kvalte protestene hennes med et langt, hett kyss. – Du får ta deg godt av den lille datteren vår, da. Jeg håper hun blir like vakker som moren sin – og like kåt når hun vokser opp! smilte han, mens han trakk de slanke lårene hennes opp over skuldrene sine og støtte så dypt inn i henne at hun hylte høyt, både av smerte og av fryd.

– Og hvis det blir en gutt, hikstet hun da hun følte ham svulme inni seg, – så håper jeg han blir like kjekk – og like potent – som pappaen sin!

Det svimlet rent for henne da han sprøytet henne full for aller siste gang, og tårene spratt i de vakre øynene hennes da hun innså at dette kom hun aldri mere til å oppleve!

Neste dag tok hun rideturen sin sammen med stallgutten, slik hun pleide å gjøre annenhver dag, og dagen etter spurte hun etter Erik igjen – slik hun også pleide, selv om hun allerede visste svaret. – Dessverre, baronesse, svarte stallmesteren høflig, – Jerker har reist sin vei, og han sa ikke hvor han skulle. Disse løsarbeiderne flytter jo ofte fra sted til sted, vet baronessen.

Det visste Ulla, dermed tok hun rideturen sin sammen med stallgutten igjen. Han var en søt og pen gutt, hadde hun fastslått for lenge siden, men ikke elskermateriale – dessuten, hvis hun tok med HAM i sengen, ville det snart være kjent, ikke bare på godset, men i hele bygden også – i løpet av et par dagers tid. Skjønt – kanskje ikke – når hun tenkte etter. Jerker hadde vært redd for å miste hodet sitt, det hadde nok Knut også, som hadde reist sin vei allerede like etter den første – og eneste – voldtekten av henne. Hun kunne sikkert skremme denne guttungen til taushet også, hvis hun ville. Men det var nettopp det han var – en søt og pen guttunge, som kanskje gjorde lykke hos de yngste tjenestepikene hennes, men Ulla hadde fått smaken på mannfolk – med harde never, god utholdenhet og grovt utstyr mellom bena.

Det gikk en uke, det gikk to – og tre, og Ulla levde fremdeles i påtvungent sølibat, selv om det stadig kriblet i kroppen hennes, og hver kveld ble hun fuktig uten egentlig å ville det. Men hun brukte fingeren så flittig hun kunne og prøvde å gi fra seg så lite lyd som mulig når de varme vellystbølgene skyllet gjennom henne. Brystene hennes var blitt større også, midjen var blitt litt tykkere, og hun visste at hun snart var seks måneder «på vei», som kvinnfolkene pleide å si. Men når hun så seg i speilet, var ansiktet minst like vakkert og blussende som før, og hun trøstet seg med at hun kanskje ville få sin fulle skjønnhet tilbake om – kanskje fire måneder – to-tre uker etter at barnet var født. Akkurat nå føltes kroppen uformelig og lite tiltrekkende, mente hun selv.

Det virket ikke som om den aldrende greven tenkte slik, nei. Der hun lå i den romslige, ensomme ektesengen sin med hendene under hodet, tenkte hun på alle de gangene den kåte svigerfaren hennes hadde flørtet med henne siden sønnen ble innkalt til krigstjeneste. Ikke bare flørtet, heller, flere ganger hadde han tatt henne om livet, klappet henne på den velformede enden og stjålet både ett og flere kyss – trass i hennes halvhjertede protester.

En kveld var hun på vei til å gli inn i søvnen, da hun plutselig hørte forskrekkede skrik og høye protester fra naborommet, der den nye kammerpiken hennes holdt til. Anna-Brita kom fra en liten gård der det var mange barn og hadde vært overlykkelig over å få post hos den vakre, unge baronessen. Hun var nylig fylt femten år, men hadde forbausende store, faste og struttende bryster, lange, mørke fletter og et inntagende smil.Nå lød det hikst og jamrende protester fra det lille rommet hennes – nei, nei, snille – – ikke – gjør det – jeg – jeg har aldri – – mmmmmhhhhhhh – – Stemmen hennes ble kvalt av noe som helt åpenbart var et påtvunget kyss.

Ulla hadde slengt på seg en silkemorgenkåpe straks hun hadde hørt skrikene, og nå sto hun utenfor den halvåpne døren. Antagelig var det en av de brunstige unge tjenesteguttene som hadde sneket seg opp hit hvor de ikke engang hadde lov å sette sine ben! Men hun skulle nok sørge for at den kåte unggutten fikk fart på føttene – og skremme ham, slik at han ikke torde vise seg på godset noe mere! Hun rev opp døren.

– Hva ER det som foregår her? skrek hun – men det var mer enn tydelig hva som foregikk. Blant krøllete laken og puter som var falt på gulvet lå en halvnaken Anna-Brita med sprellende ben, med en like halvnaken mann over seg. Hun hikstet og prøvde å skyve ham fra seg med de små hendene sine.

Ulla fór bort til sengen og tok et fast grep i håret til den kraftige mannen. Til sin forskrekkelse oppdaget hun at det ikke var den blonde manken til en av tjenesteguttene hun holdt i hånden, men derimot den mørkebrune, småkrøllete – og delvis gråsprengte hårfylden til – hennes egen svigerfar! Men hun slapp ikke taket helt likevel.

– Grev – greve! gispet hun forskrekket. – Du – du kan ikke gjøre slikt med – med stakkars Anna-Brita! Hun – hun er jo bare femten år! – og hun er jomfru!

Hennes svigerfar reiste seg langsomt og stilte seg på kne mellom de slanke lårene til Anna-Brita. Ulla gispet og gjorde store øyne da hun så det strittende lemmet hans, som glinset av fuktighet. Det var tydelig hvor den fuktigheten kom fra. – Ikke nå lenger! flirte han og strøk en finger langsomt oppover låret til Anna-Brita, inntil den forsvant inn i det glatte nyåpnede kjønnet til Ullas unge kammerpike. Anna-Brita jamret seg, men Ulla var ikke sikker på om det var av smerte, av lyst eller av forlegenhet. Blikket hennes fulgte den frekke fingeren som kjælte med det svulne kjønnet. Til Ullas forskrekkelse fattet greven om det svulmende kjønnsorganet sitt og førte det nok en gang inn mellom de sprikende ungpikelårene. Anna-Brita ynket seg, men den lystne greven møtte blikket til sin svigerdatter og smilte ertende. – Gå inn på ditt eget rom, baronesse! kommanderte han mens han kjælte med de fulle, struttende brystene til den unge kammerpiken. – Jeg – kommer – snart, tilføyde han megetsigende, mens han trengte helt til bunns i det trange kjønnet til Anna-Brita. Hun skrek igjen, men Ulla var ikke sikker på om det var BARE av smerte, heller! Den store mannen begynte å bevege seg rytmisk. – Jeg har noe jeg må – – snakke med deg om også – etterpå! – pustet han. Ulla stirret fascinert på at det kraftige lemmet boret seg inn mellom kammerpikens rosa, utspilte skamlepper – for så å dukke frem igjen – det kom og forsvant i en hissende rytme. Hun hadde aldri før sett et samleie og skammet seg litt over at hun følte seg så yr i kroppen.

– Åååhh-åh-åh-åh! lød det fra Anna-Brita, den slanke kroppen hennes var nesten skjult under grevens tunge, brunstige kropp. – Du kan selvfølgelig godt – bli her og se på! flirte hennes svigerfar, uten å avbryte bevegelsene, – men jeg lover at jeg skal komme og besøke deg etterpå!

Ulla snudde seg og flyktet. Bak seg hørte hun de pesende stønnene fra greven – de blandet seg med hikstende, rytmiske skrik fra den unge piken. – Stakkars Anna-Brita! tenkte hun, og så for seg det kraftige utstyret til sin svigerfar. Det kunne nesten måle seg med den veldige staken til Jerker, trodde hun.

Hun lukket soveromsdøren bak seg. Skrikene lød svakere nå, men – VAR det bare smerteskrik? lurte hun på. Kanskje var det ikke så synd på den unge kammerpiken hennes likevel!
Skrikene økte i intensitet og Ulla kunne ikke la være å la fingeren gli inn mellom lårene og – inn mellom de svulne, klissvåte skamleppene. Hun lukket øynene og stønnet lavt. Lydene fra det andre soverommet bare fortsatte, og snart hørte hun et hikstende hyl – ikke bare ett, heller! -deretter et par langtrukne, raspende brøl fra den aldrende greven, og hun forsto at han sprøytet i stakkars Anna-Brita – åååhh! –åååhh! to –åååhh! – tre – åååhh! – og fire ganger, før lydene opphørte. Det var tydelig at det hadde gått for dem, begge to! Deretter ble det stille – lenge, så hørte hun lavmælt, dempet mumling fra greven, etterfulgt av knising og lav latter fra den unge piken. Nei! avgjorde hun – henne var det såvisst ikke synd på!

Ulla var på vei til å gli inn i søvnen da hun hørte at soveromsdøren ble åpnet. – Anna-Brita? mumlet hun, for det kunne jo ikke være andre enn kammerpiken som våget seg inn hit midt på natten. Det var stummende mørkt, for hun hadde selvsagt blåst ut lampen før hun la seg. Men alt hun fikk til svar, var følelsen av en tung kropp som satte seg på sengen hennes og et par kraftige, frekke hender som trakk av henne teppet.

– Lille Anna-Brita har fått det hun trenger, og nå sover hun sin søteste søvn, hørte hun den dype stemmen til sin svigerfar. – Men her ligger jo en kåt, liten baronesse som ikke har fått noe på – – – er det ikke over tre uker, tro?

– Grev – svigerfar! klynket Ulla, – du vet da godt at stakkars Joachim har vært i – i krigen – i over to måneder nå! I det fløyelsmyke sengemørket lød den humrende lave latteren hans, og hun utstøtte et forskrekket skrik da hånden hans smøg seg opp under nattkjolen og en undersøkende finger gled inn der hun var fuktig og halvåpen. – Å neiiiiii! klynket hun, men kroppen hennes reagerte helt automatisk, ved å spenne seg opp mot den frekke fingeren, som nå begynte å bevege seg ertende og rytmisk frem og tilbake i glattheten hennes.

– Men det er ikke SÅ lenge siden denne her hadde – storfint besøk – er det vel, baronesse? klukklo han. – Hv- hvordan kan du – si noe slikt – sv- svigerfar? hikstet Ulla, men det rykket allerede i hoftene hennes, og hun følte at det svulmende lemmet hans lå klart på innsiden av det venstre låret hennes. Hun visste også at det snart ville erstatte fingeren hans – og at hun ikke ville kunne hindre det – ja, kanskje ønsket hun ikke å hindre det engang!

Greven fortsatte ufortrødent, som om han ikke hadde hørt hva hun sa. – La meg se – – det er vel ca. tre- tre og en halv uke siden den virile stallkaren plutselig forsvant, er det ikke det? Han hadde det til og med for travelt til å få med seg de pengene han hadde til gode!

Nå gled den frekke fingeren så langt opp i henne som det var mulig, han vispet den rundt inni henne, og Ulla skrek igjen – av vellyst denne gangen. Hun kunne ikke hindre sine egne hofter i å følge bevegelsene, de løftet seg fra lakenet og fulgte fingerbevegelsene i rytmiske bølger, og hun jamret hjelpeløst. – Greve – svigerfar! – du – du måååååååååå ikke!

Han hørte ikke på henne, fortsatte bare med de ertende, glidende bevegelsene ut og inn i det trange, men villige kjønnet hennes. De hikstende protestene hennes ble stadig svakere og mindre overbevisende, lårene strammet og slakket seg, men åpnet seg stadig mere og mere. Den brunstige greven la seg halvt over henne, knadde de fulle, følsomme brystene – litt for hardt, syntes Ulla, men Jerker hadde vært like hardhendt, og klynkene hennes ble mere kjælne, mere vellystige. Det svulmende lemmet hans ble mere påtrengende, og nå følte hun den varme, anstrengte pusten hans mot kinnet. – Jeg tror baronessen trenger litt skikkelig redskap nå, tror ikke du også – kåte Ulla? – og fingeren hans forsvant, mens den grove pikken hans utvidet henne så brått og hardt at hun hylte. – ÅÅÅÅÅhhhh, greve – den – den er altfor STOOOOOOR! jamret hun, men han pløyde seg bare videre innover og peste i øret hennes: – Er den like stor som pikken til den kåte stallkaren, hmmmmm?

Ulla var på nippet til å stønne – åååhhh, jaaaaa! – men hadde åndsnærværelse nok til å utbryte et indignert – hvaaaaaaa? – og hun fulgte opp med å hikste frem: – hv- hvordan kan du SI noe slikt om – om svigerdatteren din? – men så bare MÅTTE hun klynke ekstatisk da han boret seg inn i henne igjen og igjen – minst like dypt som Jerker hadde gjort! – mens han klemte og knadde på de fulle brystene, så skyllet orgasmen over henne så hun skrek av vellyst og spente seg opp mot ham – han fortsatte å knulle henne, hardt og krevende og hun tenkte – nå går det vel snart for ham? Men greven hadde nylig sprøytet en skikkelig ladning inn i unge Anna-Brita, og nå som han visste at han hadde tent henne, økte han tempoet, støtte til bunns i henne gang etter gang, slik at hun hylte minst like høyt som kammerpiken hennes hadde gjort. Til og med trakk han de spenstige lårene hennes opp og la dem over skuldrene sine – slik Jerker hadde gjort så ofte også! – og nå lå hun dobbelt under ham og gispet i takt med de kraftige, intense bevegelsene hans. Herregud! – han VAR jo like stor som Jerker! – lynte det gjennom hodet hennes. Hun hadde forlengst oppgitt all motstand, men hun lå slik til at hun ikke kunne møte støtene hans, hun la bare armene om den muskuløse nakken og klamret seg til ham, mens vellysten steg i henne. Snart gikk det for henne enda en gang, men greven bare fortsatte sin hardhendte, dyptpløyende elskov – helt til hun skrek, langtrukkent og overgivent, for tredje gang – og da – endelig! – hørte hun ham stønne hest og ekstatisk, så pulserte han inni henne to – tre – og fire ganger, slik at lakenet under dem ble gjennomvått. Deretter ble han liggende halvt over henne, pustende og pesende, mens han mumlet i øret hennes: – Jeg visste vel at du var kåt og deilig, baronesse Ulla – og du kan regne med at den trange fitta di kommer til å bli massert grundig heretter!

Greven holdt ord også – nesten hver eneste natt kom han på besøk til sengen hennes – ofte etter å ha knullet unge Anna Brita først, for han visste at Ulla ble ekstra kåt og opphisset når hun måtte ligge og lytte til de ekstatiske hylene fra sin unge kammerpike. Og han hadde alltid nok av potens og energi til å tilfredsstille henne hele resten av natten. En gang hikstet hun i øret hans: – Du må ikke – gjøre stakkars Anna-Brita – gravid ogsååååååå! – og han humret tilbake: – Åh, en fra eller til gjør ikke så mye. Jeg har vel åtte-ti lausunger fra før, tenker jeg, men jeg har merket meg når hun har blødningene sine – så da vet jeg hvilke dager jeg bør holde meg borte. Han kikket smilende ned i ansiktet hennes og strøk en blond, halvsvett hårlokk bort fra pannen hennes. Lemmet hans var svulmende hardt inni henne, hun smilte matt opp mot ham – og denne gangen var det hennes hofter som begynte å leve under ham.

— —

Ulla ble en villig og lidenskapelig elskerinne for sin brunstige og potente svigerfar helt til den stadig voksende maven hennes forhindret mere elskov. Men bare noen uker etter fødselen kom han igjen på besøk i soverommet hennes. Da hadde hun – i omtrent to måneder – måttet ligge og lytte til at han tilfredsstilte hennes unge kammerpike – natt etter natt, men ikke HVER natt, for også Gölin, den yngste av stuepikene, fikk grevelig nattebesøk av og til. Hun hadde også vært en av sengekameratene til Jerker, husket Ulla.

Et par måneder etter at lille Aurora Maria Antoinette var født, kom det triste budskapet fra kongen om at baron Joachim dessverre var falt i sin heroiske kamp for konge og fedreland. I flere dager gråt Ulla sine modige tårer, noe som forbauset greven, for han hadde ikke trodd at hans – riktignok godt utseende, men veke sønn kunne vekke slike følelser hos en kvinne. Men Ulla var en god skuespillerinne, og tårene hennes virket både ekte og overbevisende. Det var forresten ikke BARE krokodilletårer, heller, for baron Joachim hadde vært en både snill, omsorgsfull og hengiven ektemann, og selv om hun kanskje ikke hadde elsket ham så høyt da de giftet seg, hadde hun lært å sette pris på hans vennlighet og generøsitet i løpet av de par månedene de hadde fått sammen. Riktignok hadde den unge baronen vært nokså tafatt i sengen, og hun gjettet på at han ikke hadde særlig mye erfaring med det svake kjønn, heller.

Greven visste mere. Sønnen hadde tatt den frodige kokkepiken Annika med seg i sengen et par ganger, og hun kunne berette – under andpusten og hikstende sengeaktivitet med greven selv – at den unge baronen ikke akkurat var noen stor elsker. – Han er ganske beskjedent utstyrt også! hadde hun knist, – og det tar ikke engang et minutt før jeg blir våt på lårene!

Den aldrende greven – han nærmet seg seksti år, men bar alderen godt – hadde egentlig ikke så mye til overs for småbarn, men han måtte innrømme at lille Aurora var en både søt og blid liten baby. Men han tvilte sterkt på at hun virkelig var hans barnebarn. Det var lett å se at hun nok hadde arvet det vakre utseendet til sin mor, og at hun ville bli en skjønnhet når hun etter hvert nådde kjønnsmoden alder. Men – hans sønn hadde hatt blå øyne – i likhet med sin hustru, baronessen. Lille Aurora hadde både brune øyne og kastanjebrunt hår. Den kraftige stallkaren, som hadde forsvunnet så plutselig, hadde de samme farvene! Barnet lignet nok litt på sin mor, men slett ikke på den mannen som gikk for å være hennes far – og som nå var død. Hvis mistanken hans var riktig, betød det at han slett ikke hadde noen lovlig arving – bare diverse løsunger med forskjellige tjenestepiker – og en og annen bondedatter! Antagelig burde han gifte seg igjen – med en kvinne i fruktbar alder!

Kroppen til hans vakre svigerdatter var blitt enda yppigere og mere attråverdig etter fødselen, syntes den lystne greven. Den villige musa hennes var like trang, og den melket det grove lemmet hans så han ofte sprøytet i henne – rikelig og overgivent – før han egentlig hadde tenkt det. Den nydelige kammerpiken hennes, som nå nærmet seg seksten år, var også en deilig og svært villig sengekamerat.

En kveld falt det ham inn – istedenfor å knulle unge Anna-Brita først – å ta den knisende og forlegne kammerpiken med seg inn i svigerdatterens soveværelse. Ulla gjorde store øyne da hun så den splitter nakne ungpiken i de kraftige armene til den litt tykkfalne greven, som sto der med det grove, kneisende lemmet pekende skrått ut i luften.

Kammerpiken hennes hadde bare litt over middels store bryster, men de var faste og struttet rett ut fra den slanke kroppen. Anna-Brita hadde langt, bølgende hår – med omtrent samme hårfarve som lille Aurora. Ulla var allerede kåt, fordi hun jo hadde ventet besøk av svigerfaren, og nå følte hun en kriblende fornemmelse i mavegropen og lurte på om hun holdt på å bli forelsket – i sin egen kammerpike!

Nå tok greven og skjøv den slanke ungpiken ned mellom de halvveis sprikende lårene til den kåte baronessen. Ulla hylte forskrekket – dette hadde hun ikke vært med på før! – men da kammerpikens lekne, viltre tunge begynte å kile de rosa, fuktige skamleppene hennes, skrek hun langtrukkent av nytelse og lot hendene kjærtegne den skinnende hårmanken som sveipet langs innsiden av lårene hennes.

Den stramme ungpikeenden pekte nå rett opp i luften, og mens Anna-Brita slikket sin herskerinne til en aldeles herlig orgasme, ble baronesse Ulla ytterligere opphisset av å se at greven styrte det grove lemmet sitt inn mellom kammerpikens slanke lår og begynte å bevege det frem og tilbake, ut og inn – først i langsomme, nytende og glidende støt, deretter i så hissige, kraftige bevegelser at Ulla måtte gripe fatt i Anna-Britas slanke skuldre og forhindre at tenner og ansikt ble most inn mot det halvåpne, følsomme kjønnet sitt. Kammerpiken skrek og ynket seg da den kåte greven støtte til bunns i henne gang etter gang – men det tok ikke lang tid før både den unge jenta og den like kåte baronessen opplevde hver sin deilige utløsning, og greven sprøytet nok en livgivende ladning inn i det stramme, melkende unge skjødet.

Det var nettopp de melkende bevegelsene som satte ham på tanken. Da stormen hadde gitt seg, og de alle hadde fått pusten igjen, så han på sin unge svigerdatter og smilte innsmigrende.

– Baronesse, begynte han, nå har du vært enke i snart et år. Det er kanskje på tide å finne en ny ektemann til deg?

Ulla ristet bestemt på hodet. – Nei takk! Jeg har det bra som jeg har det. Min elskede Joachim etterlot meg mer enn nok midler til at jeg både kan klare meg selv og sørge for lille Aurora resten av livet. Så smilte hun ertende, strakte seg opp og kysset ham. – Og du, kjære svigerfar, sørger jo for at jeg får nok av sengekos også!

Greven humret og bet henne lett i den venstre brystvorten. Ulla hylte. – Min kåte, lille baronesse! smilte han. – Hva sier du til å bli min «kåte grevinne» i stedet? Ulla så uforstående på ham.

– La oss gifte oss så snart sørgeåret er til ende, Ulla. Da kan du gi meg en ny arving – en sønn, håper jeg, som kan overta tittelen når jeg er borte.

Ulla så tvilrådig på ham. Det var først og fremst hennes mor som var så ivrig etter denne grevinnetittelen. Selv var hun såre fornøyd med å være baronesse – til og med grevens «kåte baronesse». Og penger hadde hun nok av, selv om han skulle finne på å jage henne fra godset.

Hun så med ett at Anna-Brita hadde fått et litt trist uttrykk i ansiktet. Hva med – – – ? – nei, hun likte ikke tanken på at kammerpiken hennes skulle stå over henne i rang, heller. Men plutselig fikk hun en lys idé. Hun tenkte seg lynraskt om.

Så smilte hun søtt til sin virile svigerfar og klemte om det halvstive lemmet hans. Han kunne sikkert beholde den potensen i ti-femten år til, tenkte hun.

– Det er unektelig et svært fristende tilbud, svigerfar, smilte hun, – og jeg føler meg ytterst beæret. Greven smilte fornøyd ved tanken på å få en ung, vakker, lidenskapelig og representativ kone. Men smilet bleknet da han hørte de neste ordene hennes. – Egentlig har jeg det svært bra som jeg har det, erklærte hun. – Men, fortsatte hun, – hvis du kan finne en passende mann til min skjønne kammerpike her – helst en som er av adelig slekt, så – – – Hun lot resten av setningen henge i luften en stund – en lang stund, for hun så at greven rynket brynene.

– Jeg er blitt riktig glad i Anna-Brita, fortsatte hun endelig, – og det er jo du også! Hun blunket ertende, og kammerpiken kniste smigret. – Så hvis jeg skal bli grevinne, så vil jeg svært gjerne at hun blir – for eksempel baronesse, dermed kan vi fortsette å være gode venninner og samtidig – ehmmmmm – dine «lekekamerater». Da ville det jo være en fordel om hun ikke blir boende så altfor langt borte, selvsagt, avsluttet hun. Anna-Brita smilte strålende da hun øynet utsikten til å bli riktig godt gift – kanskje til og med adelig!

Det gikk en stund mens greven tenkte seg om. – Du mener altså, kom det endelig, – at du vil bli min hustru hvis jeg finner en passende ektemann til Anna-Brita? Ulla nikket bestemt. – Det mener jeg, ja! Og jeg skal bli en god hustru for deg også – hun smilte litt skøyeraktig – jeg skal stå til disposisjon for deg når som helst du måtte ønske det!

– Det gjør du jo nå også! brummet greven. – Ja, det gjør jeg, riposterte den unge baronessen, – men det er fordi jeg selv ønsker det, det er mitt valg, og jeg kan når som helst si nei – til og med flytte hjem til pappa, om jeg vil. Som din hustru – som grevinne – vil jeg jo ha visse – – – forpliktelser, og ikke bare i sengen, heller! smilte hun.

Greven tenkte sitt – nå var jo den ungen født, som han visste ikke var hans barnebarn, og når de vel var gift, hadde han tenkt å gjøre henne gravid igjen så fort som mulig – for han trengte en sønn som han VISSTE var hans egen!

Han nikket langsomt og ettertenksomt med hodet. Så kikket han på sin hustrus smilende kammerpike og blunket til henne. – Ville du ha noe imot at den mannen er – kanskje like gammel som jeg er? spurte han. Anna-Brita, som nylig hadde fylt seksten år, ristet bestemt på hodet. – Ikke i det hele tatt! erklærte hun. – Herr greven er da sannelig potent nok! Hun fattet mykt om det grevelige lemmet, som nå var halvstivt, og kjærtegnet det ømt. – Og hvis han skulle være impotent, lo hun, – så kan jeg jo bare komme litt oftere på besøk hit – til min gode venninne – grevinnen.
Historien fortsætter under reklamen

Ulla lo og betraktet opphisset at hennes nydelige kammerpike senket hodet og lot grevens svulmende penis forsvinne inn mellom sine sugende lepper. Hun bestemte seg for å benytte henne som en av sine brudepiker – og at hennes barndomsvenninne Eva Christina skulle være den andre. Hun hadde jo også fått kjenne på den solide redskapen til Jerker – OG den til Knut – helt frivillig, til og med! – det hadde Jerker betrodd henne – men hun hadde altså unngått å bli gravid. Nå ville det sikkert komme mange adelsmenn i bryllupet, og kanskje Eva Christina kunne finne en ektemann blant dem? Hun var da sannelig vakker nok – ja, egentlig var det underlig at hun ikke var gift allerede, for hun var atten år nå – bare ett år yngre enn henne selv – men altså ikke jomfru. Ulla lurte på om hun hadde hatt flere elskere enn Knut og – Erik? Sannelig skulle hun spørre henne neste gang de møttes!

(94 har stemt 4,31 af 5)

Loading...

3 kommentarer

1. OnkelWaldo

   31/03/2021 kl 6:48

   Takk skal dere ha, begge to. Jeg har lekt med tanken på en fortsettelse, men – HVIS det skjer, kan det nok ta sin tid!

   0

   Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   10/02/2021 kl 6:28

   Igen en dejlig historie fra onkel.

   Ulla er en heldig pige at have en svigerfar der kan tage sig rigtig godt af hende og hendes kammerpige. 🙂

   Glæder mig til næste historie. 🙂

   1+

   Besvar kommentar
3. Reha

   07/02/2021 kl 13:56

   En hyggelig fortsættelse af en tidligere novelle med en god historie, med en ikke ueffen beskrivelse af hvordan det kunne have foregået for 300 år siden 👌

   1+

   Besvar kommentar