–Jeg bestemte meg for å hyle hvis han tok av meg trusene –for der var jeg altså SÅÅÅ fuktig!

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Adeline smilte ertende til sin nye venninne. – Jeg VISSTE det ikke, men du røpet deg akkurat nå! Fortell, fortell!

Angelina gjorde et halvhjertet utfall mot henne, men Adeline lo og omfavnet henne. – Jeg skal fortelle deg noe like spennende etterpå! kniste hun i øret hennes. – Få høre, da! Hun slapp henne, men beholdt armen om venninnens slanke liv. Den italienske jenta var litt spinklere enn henne selv, men Adeline trodde de hadde omtrent like store pupper. På ren impuls spurte hun: – Hvor gammel er du, Angelina?

– Tretten år – for tre måneder siden. Da var jeg fremdeles i Italia, og mamma var her, så vi fikk ikke vært sammen den dagen, heller.

– Stakkars deg! sukket Adeline medfølende. – Men da er vi nesten akkurat like gamle, jo! – jeg er tretten år og fem måneder. Men – kom hun på – du skulle fortelle mere om de to kåte biskopene?

Angelina kniste litt forlegent. – Det er ganske flaut, altså – og det må du HELLER ikke fortelle til NOEN andre! understreket hun. – Selvsagt ikke! forsikret Adeline, – vi er jo bestevenninner, ikke sant? – nesten som søstre!

Angelina fikk tårer i øynene og klemte henne varmt. – Søstre! hvisket hun, – jeg har alltid ønsket meg en søster! Jeg håper vi kan være sammen – hele livet!

Adeline gjengjeldte klemmen. – Jeg også! svarte hun lavmælt. Men i sitt innerste ante hun ikke hvordan DET skulle gå til! Når de ble voksne, kanskje – og kunne bestemme selv, men hun visste jo at selv voksne damer ikke bestemte selv – det var det mennene som gjorde!

Hun sukket, men smilte tappert. – Nå MÅ du altså fortelle mere! insisterte hun. – Jeg holder på å dø av spenning, jo!

Angelina var blussende rød i kinnene av forlegenhet. – Mmmm – vel – det skjedde altså første gang – med han første biskopen – bare noen måneder – kanskje nesten et år etter at jeg var blitt kjent med mamma – og hun og jeg, vi likte hverandre altså SÅÅÅÅ godt! – helt fra begynnelsen! sprudlet hun og ble synlig begeistret. – Men da hadde mamma bestemt seg for å søke seg hit – til England, og hun ville selvfølgelig at jeg skulle bli med henne. Og akkurat DET var vanskelig å få til, altså! brast det ut av henne, og denne gangen ble kinnene røde – av indignasjon, skjønte Adeline. – Mamma snakket med priorinnen der hun var, med presten og med biskopen. Det var bare «nei» – «nei, det kan nok bli vanskelig!» – «beklager så meget!» – og «vi skal se på det» – hele tiden, og vi ble mere og mere – frustrerte, tror jeg det heter.

Så kom – etter en stund – biskopen – det var han første, altså – på sånt biskopbesøk til skolen der jeg gikk, og etter at han hadde holdt tale og sånn og snakket med priorinnen om skolesaker og sånn – og jeg visste at mamma hadde vært og snakket med ham et par måneder tidligere, og bare fått en beklagende hoderisting til svar! – så bestemte jeg meg for å spørre, jeg også. Så da gikk jeg til kontoret der han satt og sa hvem jeg var – og sånn, og at mamma var halvt engelsk og at vi gjerne ville reise sammen – hit.

Angelina kniste forlegent igjen. – Han var – veldig hyggelig – egentlig – han – han smilte en masse og strøk meg over håret – og sånn, og så sa han at han hadde det litt travelt og ba meg komme igjen dagen etter. Så – så klemte han meg inntil seg før jeg gikk og kysset meg på kinnet og sa at jeg var en riktig søt jente!

Angelina tok en liten pause og spurte: – Vil du ha noe kaldt å drikke, forresten? – Å ja, takk! smilte Adeline. Venninnen reiste seg og gikk bort til et lite skap som sto i hjørnet og som Adeline ikke hadde lagt ordentlig merke til. Nå tittet hun forundret på det. – «Frigidaire» leste hun. – Hva er det for noe?

– Det er et kjøleskap, fortalte Angelina. – Jeg hadde ikke sett et sånt et, jeg heller, men mamma fortalte at det hadde bodd en rik amerikansk jente her før, og hun lot dette kjøleskapet stå igjen da hun reiste. De begynner visst å bli vanlige her i England også, tror jeg. Hun tok ut en flaske brus, åpnet den og skjenket i to glass.

– Mmmmm, deilig! roste Adeline. – Det skal jeg sannelig prøve å få tak i, jeg også! Som jeg sa – jeg får en MASSE lommepenger av pappa, som jeg nesten ikke har brukt noe av! Men fortsett å fortelle om han biskopen, da! Så han kjente din mamma, da?

– Vel, nei, ikke egentlig, hun hadde vært og spurt ham, svarte Angelina, – men han hørte visst ikke noe særlig på henne. Men han hørte på meg, iallfall, kniste hun og rødmet.

– Ja, han ba deg jo til og med å komme tilbake, smilte Adeline, og venninnen nikket. – Mmmm, og han var like smørblid dagen etter. Det var da han tok meg på fanget – og kysset meg! Hun gjorde en liten grimase. – Akkurat det var litt ekkelt, men jeg tenkte jeg måtte være snill pike, så jeg smilte til ham så yndig jeg kunne!

Adeline lo. – Var det da han viste deg – – ehhhh – –

– – il suo cazzo! fullførte Angelina og lo høyt. – Nei, det var ikke han som gjorde det, det var han neste, men ham traff jeg ikke før mange måneder senere.

– «Cazzo» – er det dét som – ehhhh – DEN – heter på italiensk? spurte Adeline nysgjerrig, men rød i hodet av forlegenhet, hun også. Angelina nikket og smilte rødmende. – Jeg tror det heter «prick» på engelsk! kniste hun. Adeline nikket og rødmet, hun også. – Eller «cock», lo hun – men begge deler er det visst veldig stygt å si! Så hva skjedde da han kysset deg, da? ivret hun.

Angelina rødmet enda litt dypere. – Vel – ehhh – det er nå det begynner å bli litt EKSTRA flaut, liksom, for – jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, for det kom så uventet! – så jeg bare kniste – sånn forskrekket, vet du – og det tror jeg han tok som en oppmuntring, for plutselig kjente jeg hånden hans på låret mitt – vi bruker bare sånne korte skoleskjørt, vet du – –

– Sånne som her i England? innskjøt Adeline, og Angelina nikket. – Ja, nettopp! Og jeg ble jo enda mere forskrekket da jeg kjente hånden hans mellom bena mine!

– Tok han på – ? – – hva heter det på italiensk, forresten? Angelina rødmet kledelig igjen og kniste. – La mia figa – nei, jeg hadde jo truser på meg, så – men det kilte noe veldig!

– Tenk om du ikke hadde hatt truser på deg? smilte Adeline ertende. Angelina kniste og slo blikket ned. – Det ville jo ha vært sååååå frekt! – av meg! – og da ville jeg nok ha hylt høyt, tenker jeg! Jeg hylte litt nå også – ikke så høyt, kanskje – da han tok på meg utenpå trusene – og like etter – kanskje et halvt minutt, bare – kom priorinnen!

Adeline gispet høyt av spenning. – Gosh! – hva hendte da? Angelina trakk på skuldrene.

– Ikke så mye, egentlig – priorinnen så strengt på både meg og biskopen, men jeg sa ingenting, trakk bare skjørtet mitt på plass – så sa jeg til biskopen: – «tusen takk for at du ville høre på meg!» – og så trakk jeg meg tilbake så fort jeg kunne. Jeg var altså sååååå flau! – og det var helt sikkert han også!

– Men skjedde det noe etterpå, da? spurte Adeline ivrig. Angelina ristet på hodet. – Ikke på flere måneder, iallfall. Jeg fortalte jo alt sammen til mamma, vi var blitt SKIKKELIG gode venner, hun hadde fått jobben her, og hadde så smått begynt å forberede seg på – eller iallfall håpe på – at jeg ville få lov å reise til England sammen med henne. Det var, som jeg sa, SVÆRT vanskelig! Men så var vi så heldige at hun var blitt kjent med – og venninne med – en nonne som var bare noen år eldre enn henne og som hadde en viktig stilling hos en ANNEN biskop, en som var noen år eldre enn han første. Jeg hilste på denne nonnen, veldig stilig og veldig hyggelig dame, pen – men ikke så pen som mamma! skyndte hun seg å legge til, samtidig som hun kniste forlegent.

Hun trakk pusten og tenkte seg om. – Altså, de to venninnene – nonnene – de la en lur plan, skjønner du – der JEG måtte være med! Angelina smilte hemmelighetsfullt. – Mamma kom på den idéen da jeg fortalte om han første biskopen, og venninnen hennes – hun visste at denne eldre biskopen – som hun jobbet for – var en skikkelig kåt gubbe som likte sånne unge jenter som meg. Jeg var blitt – såvidt – tretten år da, og både mamma og venninnen hennes sa at jeg var – ehmmmm – skikkelig pen! Angelina rødmet og slo blikket ned, men Adeline utbrøt: – Det er du sannelig også! – og ga henne en god klem. Joda, brystene hennes VAR litt større enn hennes egne! fant hun ut.

– Hva skjedde så, da? spurte Adeline spent da hun slapp henne. Den andre fuktet leppene, så smilte hun lurt og møtte blikket til sin engelske venninne. – Vel, mamma og jeg besøkte denne andre biskopen på kontoret hans – mammas venninne satt på forværelset, og jeg hilste på henne – hun stanset og tenkte seg om – jeg lurer forresten på om hun var SKIKKELIG nonne, for hun hadde ikke full nonnedrakt, bare sånt hodelin som mamma, og en tettknappet hvit bluse – eller skjorte, kanskje – og et langt, svart skjørt – ikke helt sånn som nonnene bruker. Veldig elegant dame – og veldig skarp – og hun visste VELDIG mye om denne biskopen, fortalte mamma.

Igjen gjorde hun en pause og kniste hemmelighetsfullt. – Vi la en liten plan, skjønner du – mamma og jeg gikk inn først, og mamma forklarte og spurte om vi ikke kunne dra til England sammen, for mamma kunne få jobb ved en katolsk skole her – det er denne skolen, altså!

Hun kaste et raskt blikk på Adeline, og venninnen nikket at hun forsto. Angelina fortsatte: – Jeg skulle bare stå litt i bakgrunnen og være blyg og sjenert og se søt ut – hun kniste forlegent – for søster Gigliola – det er hun venninnen til mamma – hun hadde sagt at han gamle biskopen likte at jenter var blyge og tilbakeholdne. Så jeg sa ingenting mens vi sto der, men jeg merket at han så på meg flere ganger og smilte – og to ganger smilte jeg tilbake og lot som jeg var veldig sjenert og sånn – –

– Men det er du ikke, altså? blunket Adeline ertende. Angelina lo. – Ikke SÅ sjenert, kanskje – bare litt.

– Og så da? ivret Adeline. – Jo, da lot vi det gå en uke uten at vi hørte noe, så da ble vi enige om at BARE jeg skulle gå og spørre. Jeg var såååå nervøs, altså, men da jeg snakket med søster Gigliola, som satt på forkontoret, så blunket hun til meg og hvisket – sånn hemmelighetsfullt, liksom: – «bare husk hva vi har blitt enige om!»

Angelina trakk pusten dypt,det var tydelig at hun gjenopplevde det spente øyeblikket tydelig i minnet. – Jeg hadde altså såååå masse sommerfugler i maven da jeg banket på døren hans og hørte at han sa «kom inn!» kniste hun. – Hva heter DET på italiensk, da? innskjøt Adeline. – «Prego entra», smilte Angelina. – Akkurat de to ordene gjorde meg ekstra nervøs, men han hadde jo virket ganske hyggelig for en uke siden, så jeg var vel ikke egentlig redd, heller. Men jeg var veldig spent på hva han ville gjøre – enda både mamma og søster Gigliola hadde forberedt meg – på en måte. Hun rødmet og kniste igjen.

– Så hva skjedde da? spurte Adeline spent. Hun satt som på nåler ved siden av venninnen i den behagelige, lille sofaen. – En sånn en vil jeg også ha! tenkte hun for seg selv.

– Vel, jeg åpnet og gikk inn, selvfølgelig, og da satt han ved skrivebordet sitt og smilte hyggelig til meg, slik han hadde gjort før også. Og da han vinket meg nærmere, gikk jeg bort til ham, sånn sakte og forsiktig, liksom.

– Tok han deg på fanget? ville Adeline vite. Angelina nikket. – Mmmm, og så la han armen rundt livet mitt og klemte meg inntil seg. Så spurte han: – hva kan jeg gjøre for deg da, lille prinsesse? – og samtidig kjente jeg den andre hånden hans på låret mitt!

Adeline kniste opphisset. – Jeg vet nok hvor den hadde tenkt seg hen! Begge jentene lo sammen. – Jeg også! nikket Angelina – og jeg må innrømme at det kriblet litt i – tissen min!

– «La mia figa» lo Adeline, og venninnen lo igjen. – Det er helt riktig, når JEG sier det, for «mia» betyr «min». Når DU sier det nå, så må du si: – «la TUA figa».

– Jeg lærer noe hele tiden! smilte Adeline – og naturligvis det viktigste først! «Cazzo» og «figa»! Jentene lo sammen igjen og omfavnet hverandre. Begge visste nå at den andre ikke var lesbe – ikke BARE, iallfall! tenkte Adeline for seg selv. – OK, hva skjedde så, da? boret hun videre.

Angelina rødmet og slikket seg litt nervøst om munnen. – Altså, det er litt flaut å si det, men – jeg likte faktisk denne biskopen litt bedre enn han første, selv om han var eldre, og – hun kniste forlegent igjen – jeg likte det han gjorde med meg også – det kriblet og kilte så deilig i hele kroppen min! Hun så unnskyldende på Adeline, som nikket forstående. – Jeg vet AKKURAT hvordan du følte deg! erklærte hun.

Angelina sperret opp de nydelige, mørke øynene sine. – Gjør du? utbrøt hun vantro. – Det må du fortelle meg om, altså! Adeline nikket smilende. – Jeg lover – etterpå! Fortell videre nå! Det er altså SÅÅÅ spennende å høre på!

– Men det er altså SÅÅÅ flaut! gjentok Angelina med illrøde kinn – for vi hadde avtalt at jeg skulle hyle – sånn jenteaktig, liksom – når han ble nærgående! Og han kysset meg på halsen – det kilte så deilig! – så strøk han meg oppover lårene, sånn langsomt – det var deilig, det også – – så du ble kåt? innskjøt Adeline, og Angelina nikket igjen, helt tomatrød i kinnene. – Jeg bestemte meg for å hyle hvis han tok av meg trusene – for der var jeg altså SÅÅÅ fuktig! innrømmet hun. – Men så gjorde han ikke det – han knappet opp blusen min i stedet.

– Hva hadde du under den, da? spurte Adeline spent. Angelina ristet på hodet og smilte. – Ingenting! – det er ikke lov med bh i italienske klosterskoler, og sånne livstykker liker jeg ikke i det hele tatt! Så puppene mine liksom – bare spratt frem da han åpnet knappene!

– Da var det sikkert HAN som ble kåt, tenker jeg! lo Adeline, og Angelina nikket bestemt. – Å jaaaa, gjett om! Han mumlet noe om at det var det nydeligste han hadde sett noen gang, og så – og så – hun stammet forlegent – så begynte han å suge på dem – noe skikkelig! – og det kilte så uhyre deilig at jeg faktisk GLEMTE å hyle! Og samtidig følte jeg at en av fingrene hans holdt på å smyge seg innenfor trusene mine!

Adeline gispet frydefullt – nå kriblet det intenst mellom bena hennes også. – Tror du han hadde tenkt å – pule deg? Angelina lo litt forlegent igjen, men nikket. – Han hadde nok veldig lyst, iallfall, for han tok hånden min og trakk den nedover, og da – altså – jeg følte noe glatt og fuktig mot låret mitt – og da jeg kikket ned, så hadde han åpnet buksene sine og – og tatt den frem – uten at jeg hadde merket det engang! Det var først DA jeg hylte – selv om jeg ikke var redd, egentlig. Faktisk hadde jeg allerede lagt hånden min på – på den, men da – da gikk døren opp – og der sto både mamma og søster Gigliola!

Hun pustet ut og ristet på hodet. – Puuuuhhh! – gjett om jeg var flau, da! Der satt jeg på fanget hans – med nakne bryster – de var kanskje ikke så store, akkurat – og med skoleskjørtet trukket helt opp til hoftene! Og så TOK jeg på den, til og med! Heldigvis hadde han ikke tatt AV meg trusene!

– Ennå! kniste Adeline, og Angelina brast i latter. – Ja, hvis jeg ikke hadde hatt den avtalen med mamma og søster Gigliola, så – så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort hvis han hadde prøvd seg på det!

– Hadde han en sofa på det kontoret sitt? smilte Adeline med et lurt, lite blunk i øyet. Venninnen tenkte seg om. – Jaaaaa, det tror jeg faktisk – helt borte ved vinduet!

– Hvis det var en sånn lærsofa, så ville du kanskje blitt litt kald i rumpa di! kniste Adeline ertende. Angelina skjønte godt at det var en spøk, men hun kastet seg over henne likevel, og kilte henne ubønnhørlig til hun hylte, kniste og ba om nåde!

Da Adeline fikk igjen pusten og satte seg opp, rød og blussende i ansiktet, hadde hun ikke glemt hva de snakket om. – OK, hva skjedde SÅ, da? spurte hun åndeløst – nå var hun VIRKELIG spent.

Angelina ble plutselig alvorlig i ansiktet. – Faktisk var det først nå jeg fikk et VIRKELIG sjokk! tilsto hun med dempet stemme. – Kan du tenke deg – den voksne mannen – den mektige biskopen – han knakk helt sammen over skrivebordet sitt. Han begravde hodet i armene og sank sammen som – som en våt klut! Og han GRÅT, Adeline – han hulket så hjerteskjærende at jeg nesten begynte å gråte, jeg også! Og mamma og søster Gigliola trakk meg med seg ut i forkontoret og lukket døren. Begge smilte, sånn – triumferende, liksom, og jeg visste hva de tenkte. Jeg tenkte nok det samme selv også, jeg var jo ikke dummere!

Hun gjorde en dramatisk pause, men Adeline skjønte at hun hadde mere på hjertet, så hun sa ingenting, bare ventet på fortsettelsen. Angelina svelget, så festet hun et bestemt og intenst blikk på sin nye venninne. – Adeline – jeg syntes altså SÅÅÅ synd på den snille mannen som satt der inne og hulket og gråt – og ikke visste hvor han skulle gjøre av seg – det FØLTE jeg, liksom – i hele meg!

– Sier du virkelig «den snille mannen»? utbrøt Adeline forbauset. Den unge, italienske skjønnheten nikket bestemt. – Ja, det sier jeg! – og mens vi sto der utenfor døren, så visste jeg plutselig hva jeg – hva jeg bare MÅTTE gjøre!

Hun slikket seg fort rundt munnen før hun fortsatte å snakke. – Adeline, jeg så på de to voksne damene som sto der og var så inderlig fornøyd med seg selv – og med meg – søster Gigliola klappet meg til og med på kinnet og sa at jeg hadde vært både flink og modig. Men de fikk nesten sjokk da jeg plutselig sa til dem: – Lov meg, begge to, at dere ikke sier et ORD til et eneste menneske om det dere nettopp har sett! Kan dere love meg det?

Med ett lo hun, og det søte ansiktet lyste opp, så ble hun alvorlig igjen. – Du skulle bare ha sett dem, Adeline – det så ut som de hadde falt ned fra månen, begge to! Jeg holdt nesten på å le av dem, men det gjorde jeg heldigvis ikke, så de skjønte at jeg mente alvor. Så sa jeg til dem: – Biskopen har ikke gjort meg noe vondt, egentlig – han har kanskje vært frekk, men jeg tror at han egentlig er en snill mann! Han er bare litt for – kåt! Angelina kniste igjen, og Adeline innskjøt – Hva heter det på italiensk, da, Angelina?

– «Arrapato» kom det fra den andre, hun smilte litt forlegent, hun også. – Det var første gang jeg hadde sagt det ordet til mamma – ja, til noen i det hele tatt! – og jeg så at søster Gigliola lo, litt sånn forskrekket – hun hadde nok ikke hørt det så ofte, hun heller!

– Hva skjedde så, da? Adeline var fortsatt både spent og nysgjerrig.

– Jo, jeg ba de andre to bli med meg inn på kontoret hans igjen. Så ba jeg mamma lukke døren, sånn at ingen skulle kunne komme og høre oss. Den stakkars biskopen satt bare og så tomt ut av vinduet, men – jeg tror ikke han så noenting, for han virket helt fortapt, stakkar.

Angelina trakk pusten igjen og ristet sørgmodig på hodet. – Da jeg nærmet meg, sånn litt forsiktig, snudde han hodet og så på meg. Kinnene hans var helt blanke av tårer, som han ikke hadde tørket vekk engang. Nå kniste hun, kanskje med et litt uskikkelig uttrykk i øynene, syntes Adeline.

– Jeg gikk helt bort til ham, fortsatte venninnen, – helt til – puppene mine nesten rørte ved brystet hans – jeg hadde selvsagt knappet blusen min godt igjen! –og så ga jeg ham en varm klem! Da ble han veldig overrasket, tror jeg nok, for han rørte ikke på seg engang, han bare så forbauset på meg da jeg slapp ham. Men jeg smilte til ham, og så sa jeg: – Jeg tror ikke du er noen slem mann, herr biskop, og du har ikke gjort meg noe vondt, heller! Du vet sikkert at jeg kom for å be om lov til å bli med mamma til England, ikke sant? Jeg så at han nikket svakt.

– Og nå tenker du sikkert at du ikke har noe valg! fortsatte jeg, – Men da skal du vite at – det som nettopp har skjedd her, det kommer ikke NOEN til å få vite! Ingen av oss kommer til å si NOE – til noen – NOEN gang! Det har mamma og søster Gigliola lovet meg – og det lover jeg deg også! Du skal gjøre det DU synes er riktig – og du skal ikke føle at du er presset – eller tvunget – til å ta en bestemt avgjørelse. Selvsagt kommer jeg til å bli veldig lei meg hvis du sier nei, men likevel – det som har skjedd her, det kommer alltid til å forbli en hemmelighet! Jeg så på mamma og søster Gigliola, som begge nikket og gjorde korsets tegn. Deretter kysset jeg ham på kinnet, og så trakk vi oss tilbake, alle tre.

Adeline var helt målløs. Hun stirret stumt på henne. – Jøss! hvisket hun. – Du tok sannelig litt av en sjanse! Men – du er jo her nå, så – –

Angelina smilte lykkelig og ristet svakt på hodet. – Jeg følte ikke at jeg tok noen sjanse! erklærte hun. – Det var akkurat som om jeg VISSTE at jeg hadde rett! – og at han VAR en snill mann – egentlig!

– Bare litt «arrapato», kniste Adeline, og begge lo sammen. – Du lærer fort, fastslo Angelina. – Snart kan vi snakke italiensk sammen, slik at de andre ikke skjønner noen ting!

De to venninnene lo og omfavnet hverandre. –Men – du er jo nettopp kommet, mens mammaen din har vært her en stund?

Angelina nikket. – Ja, mamma hadde jo allerede fått jobben her, så hun reiste bare to dager senere. Men så ordnet biskopen det slik at søster Gigliola fikk reise på en sånn konferanse – et slags møte – i Liverpool, og det er jo ikke så langt herfra. Men hun fulgte meg helt hit, slik at hun fikk hilse på mamma igjen.

Angelina trakk pusten dypt igjen og møtte blikket til sin engelske venninne. – Du må nesten høre hva som skjedde etter at vi hadde gått ut av kontoret hans og satt ute hos søster Gigliola – for liksom å komme oss igjen. Adeline nikket spent.

– Søster Gigliola hadde satt over tekjelen, fortsatte Angelina – og mamma var veldig forundret, men også veldig imponert over hvo modig jeg hadde vært – som hun sa. Og akkurat da søster Gigliola skjenket i tekoppene, kom biskopen ut av kontoret sitt med et papir i hånden.

Angelina trakk pusten igjen. – Han ga papiret til søster Gigliola, og deretter – hun sperret øynene opp i sjokkert forundring – deretter falt han på kne foran meg, Adeline! – og grep begge hendene mine! Tenk! – biskopen lå på kne foran – foran lille MEG! – og så sa han, med en sånn veldig rar stemme: – Angelina – du er et mye bedre og et mye mere voksent menneske enn jeg er! Men jeg lover deg – fra nå av skal jeg forbedre meg! Tusen, tusen takk for at du har hjulpet meg med det! Deretter reiste han seg fort, grep hånden til mamma og nesten hikstet frem: – unnskyld! – unnskyld så mye, søster Arianna! – og så flyktet han inn på kontoret sitt. Det var siste gang jeg så ham! Og da søster Gigliola kikket på det papiret hun hadde fått, så hun at det var en tillatelse til at jeg kunne reise til England!

De to jentene satt tause en stund, så slo en tanke plutselig ned i Adeline. – Du – unnskyld at jeg spør, men – ble du litt sånn «arrapato», du også – da du satt på fanget hans og han åpnet blusen din – og sugde på puppene dine?

Angelina rødmet dypt, men nikket. – Mmmmm – jag kjente at jeg ble – fuktig der nede – og så kjente jeg «il suo cazzo» vokse under rumpa mi! Adeline lo høyt. – Men du må si «arrapatA» når det er en jente – eller en kvinne, presiserte Angelina.

Nå var Adeline også blitt rød i kinnene. – Så hvis – hvis dere ikke hadde gjort noen sånn avtale, og du bare hadde gått inn til ham – da hadde kanskje den nakne rumpa di endt opp på den kalde lærsofaen hans, hmmmm? Hun blunket ertende.

Begge lo og omfavnet hverandre, og Angelina tenkte seg om – litt – før hun nikket igjen, litt motstrebende. – Mmmm, jeg har tenkt litt på akkurat det – om du tror det eller ei. Hun lo forlegent, uten å møte venninnens blikk. – Jeg skammer meg litt for å si det, men – det kan faktisk godt hende! innrømmet hun. Kinnene hennes var blussende røde.
Historien fortsætter under reklamen

Hun ble litt overrasket da Adeline jublet og klappet i hendene. – Da foreslår jeg at du melder deg på det samme kurset som jeg går på nå! kniste hun. Angelina så uforstående på henne. – Kurs? – hva slags kurs? undret hun.

Og Adeline begynte å fortelle.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Reha

   19/10/2021 kl 12:49

   Det er en skøn fortsættelse, bliv endelig ved med skolehistorierne 👍. Det ser ud til at du har mere i ærmet.

   Med hensyn til forrige skriveri, har jeg aldrig opfattet dit svar som en irettesættelse, kun som en hyggelig diskussion.

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     20/10/2021 kl 23:43 - som svar på Reha

     Takk for hyggelige ord nok en gang, Reha, og ja – jeg HAR faktisk et par kapitler til – og historier, om ikke i ermet, så ihvertfall i bakhodet. 😁 Vi får se om de materialiserer seg etter hvert!

     1+

     Besvar kommentar