Jeg hadde begynt å få bittesmå bryster, med spisser som stakk ut gjennom den tynne kjolen. Brystvortene var stive, fordi jeg frøs.


Forfatter: kinky1

Læs første afsnit

Det var fest over hele byen. Selvsagt visste jeg at det vi egentlig feiret, var Førerens fødselsdag, men på en måte følte jeg at de feiret meg og mine jevnaldrende også. For første gang hadde jeg følelsen av å høre til og at festen angikk meg.

Og så opplevde jeg at jeg hadde fått denne nåla som en anerkjennelse. Nå betydde jeg noe. Jeg var en innviet.

Tidligere hadde jeg alltid hatt følelsen av at jeg egentlig burde gjemme meg. Ingen likte meg. Jeg var stygg, skitten og foreldreløs. Nå kunne jeg stolt gå omkring og vise fram nåla som jeg følte at jeg hadde fått av Føreren personlig, selv om han ikke hadde vært til stede. Jeg hadde også opplevd at mannen som hjalp meg ned fra scenen, hadde vist både interesse og godhet for meg. Det hadde jeg aldri opplevd før, i hvert fall ikke fra menn.

Det ble kjølig da sola gikk ned. Vi var jo bare i april måned, men den hadde varmet. Nå kjente jeg den kalde vinden som nesten alltid var der. Den kunne føles riktig deilig og avkjølende når det var varmt, men det var det jo ikke nå. Kjolen min var tynn, og den var alt jeg hadde på meg, bortsett fra trusa, strømpene og skoene.

Plutselig var det noen som tok tak i meg og dro meg ned på fanget sitt. Det satt flere menn rundt et bord. Alle hadde store ølglass foran seg.

Det som skjedde, var så overraskende at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle reagere. Jeg var veldig uvant med intimitet. Den eneste intimiteten jeg hadde opplevd de siste årene, var med andre barn, og de var alle sammen mindre enn meg. Jeg var den som tok dem på fanget, og det var mange år siden jeg selv hadde sittet på fanget til noen.

Først etter ei lita stund snudde jeg meg halvveis, for å se hvem det var som hadde tatt meg i armene sine. Det var ingen overraskelse, for jeg kjente med en gang igjen mannen som hadde hjulpet meg ned fra scenen. Han smilte til meg og jeg smilte tilbake.

Jeg var ikke vant til at folk var hyggelige mot meg, så jeg ble usikker og litt stiv i kroppen. Det føltes merkelig, men ikke feil, heller. Han var jo hyggelig. Da han trakk meg tettere inntil seg, bestemte jeg meg for å slappe av. Det var godt å kjenne varmen fra kroppen hans, for jeg var litt kald.

Det virket som om de andre mennene som satt rundt bordet, også var litt interessert i meg. Ganske overraskende, egentlig, men i det siste hadde jeg begynt å få bittesmå bryster, med spisser som stakk ut gjennom den tynne kjolen. Brystvortene var stive, fordi jeg frøs. I hvert fall så de på meg på en annen måte enn jeg var vant til og jeg likte det.

Jeg kjente dem ikke, selvsagt. I grunnen kjente jeg ingen andre voksne enn lærerne og de som jobbet på barnehjemmet og noen ganske få andre. Jeg hadde følelsen av at ingen av dem likte meg noe særlig.

Mannen som hadde tatt meg på fanget, bøyde seg litt framover. Dermed kom han enda tettere inntil meg, men han grep bare etter det store ølglasset sitt. Han tok en slurk selv, før han holdt det fram mot munnen min. Jeg tok en slurk.

Det smakte ikke særlig godt, men jeg var tørst og vant til å spise og drikke det jeg fikk, uansett om jeg likte det eller ikke. Så da han signaliserte at jeg skulle drikke mer, gjorde jeg det. Slik fortsatte det. For hver gang han drakk, drakk jeg også.

Jeg hadde aldri drukket øl før, men noen ganger hadde jeg vært i byen når det var fest. Menn var skumle uansett, og enda skumlere når de drakk, følte jeg. Men det jeg opplevde nå, var ikke skummelt. Kanskje jeg følte meg trygg fordi det var spesielt en som var hyggelig mot meg.

En av de andre bestilte mer øl. Han som hadde meg på fanget, fikk også et nytt stort glass foran seg, selv om han ikke hadde bedt om det. Nå fikk vi det travelt med å drikke tomt det gamle ølglasset, så vi kunne smake på det nye. Han drakk store slurker. Jeg drakk mye mindre slurker, men flere.

Fortsatt hadde vi ikke sagt et ord til hverandre. Det var helt greit for meg, for jeg visste ikke egentlig hva jeg skulle si.

Da det nye ølglasset var nesten tomt, sa han at han måtte tisse. Men først måtte vi drikke opp ølen. Vi hjalp hverandre å drikke det tomt.

Han var litt ustø da han reiste seg, men han slapp meg ikke. Tydeligvis ville han at jeg skulle være med ham. Det føltes litt rart, men det hadde også vært rart å sitte igjen ved bordet uten ham, sammen med alle de ukjente mannfolkene.

Vi gikk oppover i byen, ganske langt oppover også. Til og med i en annen retning enn mot barnehjemmet. Egentlig burde jeg gå hjem, men det tenkte jeg ikke på. Jeg burde jo ha gått hjem for lenge siden.

Nå lå byen bak oss og nedenfor oss. Vi hørte summingen fra festen som fortsatt pågikk. Det var halvmørkt, men månen lyste ganske godt opp.

Den ukjente mannen, som jeg ennå ikke visste navnet på, førte meg inn i ruinene av det gamle slottet som lå ovenfor byen. Jeg hadde lært at slottet ble ødelagt av franskmennene under revolusjonskrigene. Siden hadde det ligget i ruiner.

Nesten med en gang vi var innenfor murene, dreide han mot høyre, og gikk noen få meter bort, før han stanset. Han svaiet litt. Jeg så at han åpnet buksa og tok fram pikken. Så tisset han mot muren.

Jeg måtte også tisse, men visste ikke helt. Skulle jeg sette meg på huk ved siden av ham? Jeg nølte.

– Må du også tisse? spurte han.

– Ja.

– Vent litt.

Han tisset lenge. Jeg ventet uten helt å vite hvorfor jeg skulle vente. Da han var ferdig, puttet han pikken tilbake i buksa og snudde seg mot meg.

– Ta av deg trusa!

Det var ikke første gang jeg tisset ute, så selvfølgelig ville jeg trekke ned trusa før jeg satte meg ned på huk. Jeg nølte et øyeblikk. Så trakk jeg den ned til knærne, sånn som jeg pleide.

– Nei, ta den helt av! befalte han. – Og så gir du den til meg!

Jeg var jo bare et barn og vant til å gjøre som de voksne sa, så jeg tok raskt trusa helt av meg og ga den til ham. Han takket og puttet den i lomma. Jeg satte meg ned på huk og tisset.

Han gikk litt vekk, men sto nær nok til at vi så hverandre. Det føltes litt rart å tisse mens en voksen mann så på, men når han mente det var greit, var det sikkert det. Først da jeg nesten var ferdig, kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde noe å tørke meg med.

– Er du ferdig, spurte han.

Hva skulle jeg svare? Jeg var jo ikke ferdig hvis jeg ikke hadde tørket meg og det hadde jeg jo ikke. Hadde han noe, mon tro – et stykke papir eller noe? Sikkert ikke. Jeg måtte vel bare gå og være våt i tissen, og så fikk jeg vaske meg når jeg kom hjem.

– Ja, sa jeg og reiste meg.

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. kinky1

   03/12/2025 kl 18:59

   Takk, alle sammen! Jeg har postet fortsettelse nå.

   0

   Besvar kommentar
2. OnkelWaldo

   27/08/2025 kl 12:20

   Hun må altså gå hjem uten truser og med våt tissekone – hvis da ikke den snille mannen tørker henne med fingeren? Kanskje får hun til og med et kyss før de skilles?

   Og på barnehjemmet – er det et speil der hvor hun kan studere sin uutviklede – eller litt utviklede? – kropp, og lure på hva mannen ser i henne? Da får jo også vi vite hvordan hun ser ut – sånn mer i detalj.

   Så har hun også sett sin første mannfolkpikk – ved  neste møte får hun kanskje holde i den, flere kyss også, kanskje? For hun har nok ikke opplevd mye ømhet på det barnehjemmet.

   2+

   Besvar kommentar
   • Henry

     30/10/2025 kl 14:12 - som svar på OnkelWaldo

     Ja, jeg er helt enig, Onkel. Du må mase på din venninne  kinky1, slik at hun ikke glemmer denne stakkars barnehjemsjenta!

     Litt ung er hun selvsagt, men hun blir kanskje litt eldre snart?  – og så enda litt? – og får stadig nye erfaringer?

     Vi venter i spenning, ihvertfall.

     1+

     Besvar kommentar
3. Stian Hansen

   20/07/2025 kl 7:07

   Vil høre mer. Litt brå slutt vis det bare er en del. 

   2+

   Besvar kommentar