En mann i uniform kom fram. Han fortalte til publikum at vi skulle nå innvies i Jungmädelbund, før han ..


Forfatter: kinky1

– Nå som dere snart fyller ti år, forkynte læreren – vil dere kunne bli opptatt som medlemmer i Førerens egen ungdomsorganisasjon.

Da Føreren ble nevnt, strakte både jeg og alle de andre i klassen, den høyre armen skrått opp i været, slik vi alltid måtte gjøre.

– Men først må dere gjennomgå en opptaksprøve, fortsatte han.

Kanskje ville vi også få sånne fine uniformer? tenkte jeg, og gledet meg litt til det.

Jeg hadde sett jentene som gikk i slike uniformer, som av og til marsjerte i gatene, og som samlet inn penger til gode formål. Hva de ellers gjorde, visste jeg ikke noe om. Det var kanskje ikke meningen at vi skulle vite noe, heller, før vi eventuelt ble medlemmer. Kanskje det var en av de tingene som man ikke måtte snakke om, slik de voksne så ofte sa.

Ved inngangen til gymsalen måtte vi først ta av oss skoene. I neste omgang skulle vi ta av oss jakkene og deretter kjolene, slik at vi til slutt sto på rekke i bare undertøyet. Alle hadde på seg hvit trøye, underskjørt og strømper.

Foran oss satt det noen menn bak et langt bord. Vu ble ropt opp, en etter en. Når vi fikk høre navnet vårt, skulle vi ta et steg fram. Da de ropte opp mitt navn, ble jeg stående der litt lenger enn de andre. Mennene kikket på hverandre, før de kikket på meg igjen. De noterte, men sa ingenting.

Deretter skulle vi løpe rundt i gymsalen. Ei jente som var noen år eldre enn oss, løp foran og viste oss hva vi skulle gjøre. Hun ropte ut forskjellige ordrer. Vi skulle løpe på flere ulike måter, blant annet med flere typer sprang, høye kneløft, vi svingte fra side til side, altså – vi løp rett fram, men snudde oss sånn at vi løp sidelengs, vekselvis med høyre side først og så med venstre side først.

Til slutt ropte hun at vi skulle stanse, og så måtte vi stille oss på rekke igjen. Nå skulle vi gjøre forskjellige tøyeøvelser. Hun viste oss og ropte hva vi skulle gjøre.

Hele tida satt mennene og så på oss og noterte. Vi holdt på lenge med å tøye. Til slutt skulle vi gå ned i spagaten. Det var noen som klarte det, andre ikke. Jeg var blant dem som klarte det.

Vi fikk ordre om å sette oss på gulvet. Nå skulle en og en bli med til et annet rom. Der satt det en mann med hvit frakk. Det var også ei jente der, noen år eldre enn meg, men ikke voksen.

Først ble jeg målt og veid. Deretter fikk jeg sette meg på en litt høy benk. Jeg måtte ta av meg trøya.

Legen bøyde seg over meg og lyttet på ryggen min. Samtidig la han hånda mot magen min. Det fikk hjertet mitt til å slå hardere, føltes det som. Kanskje det var meningen.

Det var litt kaldt i rommet. Brystvortene mine ble stive. Jeg hadde jo ikke skikkelige pupper ennå, så de syntes godt når de strittet sånn rett ut. Det følte jeg var flaut, så jeg krøp sammen. Da ble han streng:

– Sitt rett i ryggen! forlangte han.

Han tok ei brystvorte i hver hånd og klemte dem, så det gjorde vondt. Det var en lettelse da han slapp. Igjen sank jeg litt sammen, men han ga meg et strengt blikk, så jeg våget ikke annet enn å rette meg opp igjen. Den venstre hånda hans fant veien ned på innsida av truselinningen og ned mellom bena mine. Jeg kjente en finger stryke meg like over tissen min. Da skvatt jeg til, for akkurat der er jeg ekstra kilen. Fingeren hans smøg seg litt inn i sprekken min også.

Ingen hadde gjort noe sånt med meg før, så jeg ble varm i hele meg, og det bruste litt i kroppen. Det virket litt frekt, syntes jeg, men han var jo lege, så jeg sa til meg selv at det nok var helt naturlig at han kjente på meg også der. Samtidig føltes det også feil på en måte, litt flaut, kanskje. Jeg lurte på om han gjorde sånn med alle jentene?

Denne undersøkelsen var i mars og etter hvert som tiden gikk, glemte jeg alt sammen ganske fort. For det skjedde så mye annet, og jeg var ikke den som gikk og tenkte så mye på ting som hadde skjedd. Jeg hadde nok med å fryde meg over alt rundt meg.

Nå hadde våren kommet for fullt og dermed ble det også varmere i været. Naturen fikk mer farge, og det ble flere båter på elva. Jeg hadde naturligvis hørt om at det var krig, men det merket vi ikke noe til der jeg bodde.

Noen uker senere kom læreren med noe som han nok mente var en gledelig nyhet. For han stilte oss opp, slik som sist, og nå var han riktig blid. Det var ikke så ofte han var det!

– Gratulerer hjerteligst, mine unge damer! smilte han bredt. – Dere har alle blitt funnet verdige til å være med i Jungmädelbund, som dere kanskje har hørt om. Når dere blir gamle nok, vil dere bli opptatt i Bund Deutscher Mädel, som dere helt sikkert har hørt om. Men allerede fra nå av er dere medlemmer i Hitlerjugend, som er vår store Førers utvalgte tyske og ariske ungdommer. Dere er nå en del av Tysklands stolte framtid!

Alle armene våre fór opp i været, og noen våget å juble. Læreren skjente ikke på dem engang.

Dagen etter var den 20. april. Hele dagen skulle vi feire Førerens fødselsdag. Vi møttes på skolen, som vanlig om morgenen, men vi var ikke der lenge, før vi gikk ned til byen. Det var lørdag og det var folk overalt. Alle var veldig glade.

Klokka 12 skulle vi samles på torget. Alle hadde på seg sine fineste klær. Min finkjole var litt for kort, men den passet fortsatt, fordi jeg var tynn. Jeg hadde vokst bare i lengden, mest i ryggen. Derfor var kjolen kort.

Strømpebuksene mine var hullete og de raknet enda mer da jeg skulle ta dem på meg. Derfor hadde jeg ikke strømpebukse under, bare lange strømper og truse. Jeg frøs litt, som jeg ofte gjorde når vi var nede ved elva, men ikke når jeg var høyere oppe i byen.

Vi måtte stå på linje på scenen, alle jentene i klassen. En mann i uniform kom fram. Han fortalte til publikum at vi skulle nå innvies i Jungmädelbund, før han snudde seg mot oss.

Det var en annen mann i uniform som ropte opp navna våre. Jeg var den første som ble ropt opp. Da gikk jeg fram og neide for mannen. Han så på meg, nærmest målte meg med øynene, følte jeg, før han sa:

– Navn?

Jeg sa navnet mitt, høyt og tydelig, sånn som vi hadde øvd på.

– Lover du, Renate, å gjøre alt du kan for å tjene forbundet, riket og Føreren så godt du kan?

– Jawohl, mein Herr…

Han tok et steg mot meg. I hånda holdt han en stor knapp, så det ut som. Den var åttekantet, med gullkanter. Bakgrunnen var vevd stoff med rød og svart farge og bokstavene JM som også var forgylte.

På baksida var det ei nål. Han skulle altså feste knappen på meg. Et øyeblikk var jeg redd for at han skulle stikke meg, så jeg ble helt stiv. Han tok tak i stoffet på kjolen, med venstre hånd, rett ved brystet og dro det litt ut. Så skjøv han nåla gjennom den delen av stoffet som han hadde dratt ut og festet den til knappen igjen.

Jeg ble yr i kroppen, særlig i brystet, men faktisk i hele kroppen også, bare av den lille berøringen. Han hadde jo egentlig ikke berørt meg, bare nesten. Likevel var det vanskelig å stå i ro.

Mannen tok, først et lite steg og deretter et stort steg tilbake. Fortsatt sto han rett foran meg og så på meg. Deretter strakte han armen i været og ropte:

– Heil Hitler!

Jeg svarte på samme måte, strakte høyre arm skrått opp i været og gjentok Førerhilsenen:

– Heil Hitler!

Etterpå måtte jeg stå bakerst på scenen igjen, på linje med de andre. Jeg følte meg veldig stolt. Det føltes som jeg hadde fått en anerkjennelse av Føreren selv, at jeg altså hadde blitt innviet i et av Hans forbund, til Førerens ære, på Førerens fødselsdag. Dette var den største dagen i mitt liv.

Alle de andre jentene hadde sine egne smykker. Det smykket jeg nå hadde fått, var det eneste jeg eide. Det betydde enormt mye for meg.

Da alle hadde fått nåla, fikk vi alle sammen gå fram på scenen igjen og ta imot applausen fra publikum. De hadde reist seg, alle sammen, og ropte «Heil Hitler» igjen og igjen, samtidig som de gjorde Førerhilsenen. Alle vi jentene gjorde som dem.

De andre jentene hadde foreldre eller noen andre voksne som tok imot dem da de skulle ned av scenen. Det hadde vært ei trapp der da vi gikk opp, men nå fant jeg den ikke. Hvordan skulle jeg komme ned?

Jeg satte meg ned på kanten av scenen og tenkte at jeg skulle hoppe. Da sto det en mann foran meg og så på meg. Jeg ble bare sittende litt, fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.

Senere har jeg skjønt at det han sto der for, var å se opp under skjørtet mitt. Det var noe i blikket hans som sa meg at han likte å se på meg, noe som var helt nytt for meg. Jeg oppfattet meg selv som stygg og trodde at alle syntes jeg var ekkel å se på.
Historien fortsætter under reklamen

Han strakte ut armen og jeg skjønte at han ville hjelpe meg ned. Med en gang tenkte jeg at det var seremonien, det at jeg var innviet, som gjorde at han så på meg på en annen måte enn det jeg var vant til. Likevel visst jeg ikke helt hvordan jeg skulle reagere.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Thor Bazzizt

   12/02/2025 kl 7:02

   Dette kan bli spennende, som alle historiene dine, så fortsett men den gode jobben du gjør.

   6+

   Besvar kommentar
   • kinky1

     16/07/2025 kl 10:26 - som svar på Thor Bazzizt

     Takk! Jeg har postet fortsettelse nå.

     2+

     Besvar kommentar