Jeg gjorde som han sa. Han bøyde seg over meg og surret snora noen ganger rundt det venstre håndleddet, jeg tror


Forfatter: kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Automatisk Google-oversættelse:

Han hadde slått tvers over baken, altså på begge rumpeballene. Det var hardt, men jeg rakk altså å høre lyden før jeg kjente smerten. Nå vred jeg på meg og stønnet.

«Ligg i ro!» sa han strengt.

Jeg grep hardere tak i kantene på senga med hendene og snudde ansiktet ned mot lakenet. Det neste slaget fikk meg til å løfte hodet igjen. Jeg klemte sammen leppene og holdt pusten, for å ikke verken stønne eller skrike.

Det andre slaget hadde truffet den høyre rumpeballen skrått ovenfra. Han sto til venstre for meg, strekte seg fram over senga og slo på den delen av rumpa som var lengst fra ham. Nå gikk han langsomt rundt senga.

Igjen slo han tvers over baken, denne gangen fra den andre sida. Jeg løftet hodet mer, svaiet i ryggen og strakte meg litt framover. Han lot det gå noen sekunder før han igjen slo den rumpeballen som var lengst bort. Denne gangen var det den venstre.

Han gikk fram og tilbake og ga meg det ene slaget etter det andre, fra forskjellige vinkler. Baken min ble rød. Han slo hardt.

Et av slagene var mye hardere enn de andre. Jeg vred på meg, kastet meg litt fra side til side og ga fra meg et lite hvin. Han sto og smilte.

«Hva var det du ikke hadde lov til?»

Jeg nølte med å svare. Hadde jeg gjort noe galt? Jeg skrek jo ikke?

«Røre på meg og skrike?»

«Hva gjorde du?»

Det føltes altså tryggest å svare det som han ønsket at jeg skulle svare. Jeg hadde ikke virkelig skreket, følte jeg, men det mente tydeligvis han og da var det tryggest å være enig, følte jeg. Han virket veldig streng og misfornøyd. Jeg var redd og følte meg lita og sårbar. Han var stor og sterk.

«Skrek jeg?» sa jeg forsiktig.

«Hva sa jeg ville skje hvis du skrek eller rørte på deg?»

Nå var jeg usikker. Han hadde sagt noe om å binde meg i hvert fall, men det var noe mer.

«Binde meg?»

«Ja… og?»

Han ventet ikke på svaret, men gikk og hentet ei snor:

«Legg hendene på ryggen!»

Jeg gjorde som han sa. Han bøyde seg over meg og surret snora noen ganger rundt det venstre håndleddet, jeg tror det var tre ganger og noen ganger rundt det høyre håndleddet. Deretter lagde han en knute mellom dem, så de var bundet sammen.

«Hva mer skulle jeg gjøre?»

«Mer straff?» sa jeg.

Fortsatt så jeg rett framover. Jeg våget ikke å snu på hodet. Likevel merket jeg at han beveget seg bort, men jeg så ikke hva han hadde i hånda da han kom mot meg igjjen.

Det var en ball og det var et hull tvers gjennom den. Han bøyde seg og plukket opp enden av snora. Der trædde han den innpå før han bøyde seg videre fram.

«Gap opp!»

Han førte ballen inn i munnen min. Videre dro han snora bakover igjen på venstre side av hodet mitt. Ballen ble dratt bakover i munnen og snora la seg i munnvikene på hver side.

Jeg kunne bare puste gjennom nesa, siden ballen stengte for lufta gjennom munnen. Han førte enden av snora til den delen av den som var mellom håndleddene mine. Der strammet han den. Han tok tak i hodet mitt og fikk meg til å legge hodet bakover og han førte hendene mine lenger opp på ryggen, mens han samtidig strammet snora enda mer. Begge deler var veldig ubehagelig. Snora strammet også i munnvikene og dro ballen enda lenger bak i svelget mitt. Den var elastisk, men såpass stram at jeg ikke kunne strekke den noe særlig.

Han fant ei annen snor som han surret rundt ankelen min på venstre side. I første omgang lot han den bare henge ned, mens han gikk rundt senga og gjorde det samme på den andre sida. Der førte han snora mot fotenden av senga som altså var den enden av senga der hodet mitt var. Han la den rundt benet på senga, strammet den litt og knyttet den fast.

Igjen gikk han og gjorde det samme på den andre sida. Der strammet han mer før han knyttet. Da han hadde rettet seg opp igjen, tok han tak i benet mitt og dro det framover, så det ble liggende helt rett ut og var strukket framover. Etterpå gikk han og gjorde det samme på den andre sida, løsnet snora, strammet den, knyttet den på nytt, før han rettet seg opp, tok tak i benet mitt og dro det framover.

«Så…» begynte han. «Da starter vi på nytt. Du får den delen av straffen som du har fått en gang til. Den blir forlenget og den blir hardere. I tillegg får du en ny omgang med straff. Forstår du?»

Forventet han at jeg skulle svare? Jeg var kneblet og jeg hadde ikke mulighet til å nikke heller, sånn som jeg var bundet. Likevel virket det som han forventet et svar. Jeg lagde lyder, som skulle være «Ja, mester!», men det kunne jo vært nesten hva som helst.

Han plukket opp beltet og tok noen steg unna. Jeg kunne fortsatt bare se rett fram, rett inn i kameraet som jeg hadde foran meg. Det var bare så vidt at jeg kunne sanse omtrent hvor han var, når han var skrått bak meg og ikke lenger fram.

Jeg visste at han kom til å slå meg igjen, men det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Det eneste jeg kunne gjøre var å vente. Jeg hadde vært bundet før og slått av Samira og Melina, men jeg følte at dette var mye verre. Da hadde jeg visst hva som skulle skje, trodde jeg i hvert fall og de hadde ikke slått så hardt. Jeg merket at han var en stor mann og mye sterkere enn jentene.

Denne gangen sanset jeg bevegelsen hans før pisken traff rumpa. Det var voldsomt hardt, mye hardere enn det første slaget tidligere. Jeg mistet nærmest pusten og jeg vred litt på meg.