Automatisk Google-oversættelse:

Forfatter: Luna Landing

Læs del 1 – del 2

Jeg onanerte fire ganger til, knullet meg selv to ganger med kuken, en gang på rygg og en gang på knærne, med min høyre arm strukket til sin yttergrense for å pumpe kuken inn og ut av fitta mi bakfra.

Den kvelden var jeg utslitt, helt utpult, og fortsatt opphisset. Som dildo hadde min kuk sine bruksområder. Men det var ikke grunnen til at jeg kjøpte den. Da mannen min sov ved siden av meg, forble jeg våken i, og en og annen natt tenkte jeg febrilsk på Rose, Christiaan, meg, og min kuk.

Det var april, og jeg lyttet til cha-cha musikk mens jeg støvsuget. “Latin Escapade” var navnet på albumet, en frodig tidlig-sekstitalls George Shearing plate som fikk meg til å ønske å få ut et par Capri bukser og stønne “Oh, Robbbbb” når jeg danset. Det var en av min manns favoritt låter, og med et sting av irritasjon tenkte jeg at han kunne ha vært her og kost seg med meg denne vårsøndagen om han ikke hadde vært på jobb. Igjen.

En gang i mars hadde hans siste «Big Important Project» tilsynelatende blitt «THE Big Important Prosjekt,» og jeg hadde knapt sett ham på flere uker.

Men han hadde lovet å gjøre opp for det i morgen kveld. “En ekte kveld på byen!” var min belønning for en måned med ensomme middager, ensomme helger, og nesten total avholdenhet. Vi skulle ut til en elegant Manhattan-restaurant, hvor kjedelig gifte mennesker som oss, sjelden går lenger, ikke siden vi var nyforelsket. Bedre enn det – vi skulle ut med andre mennesker, dobbeltreff med Kathy og hennes siste, uansett hva-hans-navn-var… Ardsdale eller Arliss eller Aardvark eller noe.

Det hadde gått måneder siden jeg hadde sett Kathy eller til og med snakket med henne, men vi kom alltid sammen på bursdagen hennes, og hun hadde lovet en slags spesiell kunngjøring denne gangen.
Da vi lyttet til telefonmeldingen hennes en uke tidligere, rullet vi begge øyne våre. Var det Aardvark som var “Den ene” denne gangen? Neppe.

Vrummmvrummm… som jeg cha-cha’et med Electroluxen, jeg likte Kathy, og spent igjen på utsiktene til å slippe ut av leilighet min, min festning i ensomhet.

Kathy! Jeg flirte, og hoppet en takt litt høyere på gulvet. Jeg hadde møtt Kathy for lenge siden på et videregående skoleinternat, på idrettslinjen. Vi var i garderoben og skiftet for volleyball eller noe på en ugudelig tid om morgenen. Mintes at jeg forandret meg. Jenta med skapet overfor meg, helt stort hår, sminke, og slafsende på tyggegummi, var i trøbbel. Trange jeans var i skuddet da – en æra før å “leve stort”, de var elegante – men hennes var utrolig stramme og som en annen hud på huden. Dette kan ha vært attraktivt for gutter, men de var helvete å komme seg ut av, og jeg så på hvordan hun vridde og hoppet og hoppet, – alt til ingen nytte. Jeg prøvde å hjelpe henne, virkelig, jeg gjorde det, men jeg kunne ikke hjelpe for det – jeg hadde vært ute sent den forrige natta. Dette ble altfor mye, og det som skjedde nå var bare for latterlig. Jeg bare lo og lo, store latterbrøl til jeg måtte sitte ned for jeg lo så hardt.

Jeg måtte gi henne skryt for anstrengelsen – og etter å ha stirret på meg, hun lo hun litt også, og vi to satt der og gapskrattet til vi ble tomme for luft. Etter at vi ble ferdig, ble jeg med hjalp henne i hennes tapre forsøk på å få på de åletrange jeansene. Og det viste seg, hun hadde et par lilla silketruser som ble krøllet delvis ned lårene sammen med jeansene. Etter å ha slitt kraftig var vi i stand til også å få på henne svarte støvler med metallspisser, og deretter – etter mye slit-og-dra, og mye mer latter – hennes steinvaskete jeansjakke.

Da hun justerte seg selv og jeg var ferdig med å kle på oss, introduserte vi hverandre. Hun var Kathy fra Staten Island. Hun elsket Madonna og trodde Springsteen var søt, hadde en kjæreste som heter Anthony, og det var kult å møte meg.

Anthony var borte praktisk talt før gym klassen endte det første dag, og kort tid etterpå det store håret og sminken var tonet ned, og Springsteen ble forlatt for dybden og betydningen av David Bowie og Pink Floyd. Vi drakk og røykte, delte klær og en gang en kjæreste (når vi fant ut at han ikke var noe å samle på), og sendte lange notater til hverandre i kjedelige timer, for det meste bestående av Pink Floyd sangtekster. Hun delte smerten med meg ved foreldrenes skilsmisse; Jeg delte med henne min fantasi å gjøre en langsom striptease til en David Bowie sang for kjæresten min Jack. Selv om jeg mistet kontakten med alle andre rett etter vi ble uteksaminert, forble jeg nær venn av Kathy, og selv om vi bare så hverandre to ganger i året i de siste årene, var vi fortsatt betatt av hverandre, som alltid.

Gronkkkk… Faen… hva støvsugde jeg opp nå, et plast pennedeksel? Jeg sparket på av-bryteren og først da hørte en svak ringing. Telefonen, for helvete, – jeg snublet litt i ledningen og slo kneet mitt mot et salongbordhjørne, hardt. Da jeg nådde telefonen jeg var pusting og forbannelse, men jeg klarte en nesten-menneskelig “Hei … Ja?”

“Hei, baby.” Det var mannen min. Men han var for stille, og “Hei, baby” var aldri et godt tegn. Jeg holder kjeft, men hvisker; «Hei, vennen. hva foregår? Alt i orden? Og hvorfor høres du ut som om du ringer fra India eller et sted? Er jeg på høyttaler-telefon? Du vet jeg sa at du aldri skulle gjøre det igjen, Big Boy.»

Han nølte en stund igjen, og jeg følte en synkende følelse i magen min selv før han snakket. «Se, det er slik … Jeg er på dette flyet, skjønner du …»

«Flyet?!»

«Ja … til Detroit. Jeg hater dette, men sjefen sier at jeg må dra, for en uke, og… Baby? Ååå, kjære. Kom an… du vet hvordan dette er, og Larry måtte sende meg ut på kort varsel, og han er lei seg, virkelig beklager seg, og det er jeg også, men… Turen er helt nødvendig, absolutt måtte finne sted akkurat nå!»

Jobben hans kjørte meg opp mot en jævla vegg. Jeg var ikke bare gal, men helt rasende, rasende på ham, sjefen hans, jobben hans, flyselskapet hans, med hele byen Detroit. En liten stund var det hele for jævlig, og elendig, Han var skyldig og forherdet. Jeg sur og anklagende. Ikke noe av anklagene hjalp, men jeg var fortsatt skummende rasende og han visste det.

«La meg fortell deg noe, kjære – du kan gå ut med Kathy i morgen kveld og ha det gøy uansett! – Jeg vet at du aldri går ut uten meg, og noen ganger vil du ikke ærlig innrømme det.»

Han hadde meg der. Men hva, tilbringe en hel natt alene med turtelduene Kathy og Aardvark, forlatt av mannen min, som i sin tid forførte meg med hvite roser og kjærlighetsdikt? For helvete, jeg hadde vært et tredje hjul før, og jeg likte det ikke, ikke i det hele tatt. Alle protester var fruktløse, skjønt. Han var allerede borte, og vi visste begge at han ikke kunne snu flyet, akkurat som vi begge ønsket at han kunne. Min mann beroliget meg med ord av kjærlighet og skyldfølelse, og med fete løfter om tiden vi ville bruke sammen når han kom tilbake – som om han ikke allerede hadde ødelagt alt ved å ta denne turen. Jeg var gretten og han ba om unnskyldning, og vi begge lyttet til knitringen av den elendige telefonforbindelsen i stillhet en liten stund.

Og så la vi på, og han gikk tilbake til sitt arbeid, som lå spredt på det utslåtte klaffebordet foran ham. Og jeg holdt armene rundt knærne mine og satt sammenkrøpet på gulvet en litt stund, før jeg husket at det fortsatt var litt Haagen- Dasz is igjen i fryseboksen.

Jeg var fortsatt misfornøyd da jeg ringte Kathy neste dag, og jeg var ikke i humør til å bli bagatellisert; da hun begynte å prøve å trekke seg fra vår store kveld, eksploderte jeg.
«Hva mener du med at du vil avlyse, din Padde?!? Endelig skal jeg få en kveld ute, bare en jævla kveld, og så kan først han, og så kan du og du alle gå til helvete og … !!!»

Etter at jeg stoppet for å få igjen pusten, forklarte Kathy. Aarvark var ikke den store eneste mannen i hennes liv tross alt; han var bare en stor taper! (Overraskelse! Jeg hadde aldri sett DET komme), og De hadde brutt opp; hvor gøy ville det være alene uten gutta, uansett; og dessuten, den snobbete restauranten hvor vi skulle gå var veldig dyr for henne med sin McDonald Job og hennes McDonald lønn, maten var ikke så fantastisk … og hun hadde nettopp vært der kvelden før, for et break-up-måltid med Aardvark.

Min verden var knust; Hun var lei seg. Jeg var irritert; Hun ble skuffet. Jeg ba om unnskyldning, ikke helt oppriktig; hun blåste meg kyss og jeg sa jeg kunne kysse hennes liljehvite rumpe. Så småpratet vi og til slutt laget vi et kompromiss: en middag alene hos meg, så ville hun ta med vin og blomster.

Siden jeg ikke skulle ut på en stor kveld på byen, var jeg fortsatt jævla sur, og kommer vel til å late som. Tre timer før Kathy skulle komme, forberedte jeg meg en fancy hvitløk kyllingrett jeg ikke hadde servert i år, med mye kuttede grønnsaker og aromatisk ris, og satte på bordet. Mens maten var i ovnen, tok jeg en lang, langsom, varm, dampende dusj. Etter at jeg kom ut av håndkleet av dabbet jeg på bare en liten dråpe av min dyreste favoritt parfyme.

Drit i treningsbuksene, tenkte jeg, jeg skal ut i kveld: kunne ikke finne deg fort nok, mine lilla halv-BH med bikini truser, og jeg toppet effekten med et sjelden slitt strømpebåndbelte og slo til med lårhøye nettstrømper.

Jeg stoppet kort for å se meg i mitt store speil for et øyeblikk, og var fornøyd med det jeg så, en attraktiv, sexy, søtduftende kvinne og ikke en posete klump i svette klær. Jeg snøftet, og fraværet av min mann plaget meg psykisk, og tanken på at han manglet. Jeg hektet deretter på meg en pen scoop-halset bluse, mer lav-kuttet og dristig enn min vanlige, og en kort, tett skjørt som klemte mine kurver til perfeksjon.

Ga litt oppmerksomhet til mitt tykke mørke hår, gullbøyle øredobber, forsiktig sminke, en ny liten dab av parfyme, og et par pumps og jeg var ferdig. Strålende, hvis jeg trodde det selv, og akkurat i tide – * ding dong * – fordi selskapet mitt hadde kommet.

Da jeg åpnet døren utvidet Kathys øyne seg, og jeg geleidet henne inn sammen med vinmonopol handleposen hennes og buketten av vakre roser, og helt uventet, en dessert.

«Du ser ut som en million dollar,» annonserte hun, «og jeg føler meg som dritt. Inkludert det faktum at jeg er ikke er så fint kledd som deg»

«Det er helt OK,” svarte jeg, og fortalte henne at jeg hadde gledet meg til denne spesielle natten med henne i lang tid, og at jeg hadde et dypt behov for å kle seg for noen akkurat nå, så hvorfor ikke henne? Kathy, ærlig talt, så fantastisk uansett, selv om hun var kledd bare i sine vanlige Kathy ting: svart jakke, håret i hestehale, store gullbriller (de var nye, jeg likte dem og jeg sa det), og et par ny blå overalls over en hvit topp. Hun så ren og pen ut, naturlig, bare litt oppskjørtet, og søt; overalls har alltid gjort henne synes jeg, barnlig, yngre, og i dette antrekket så Kathy akkurat ut som den jenta jeg først møtte på videregående skole.

Vi nøt middagen sammen og smilte og lo og drakk av hennes vin – det var tre flasker, “better safe than sorry” – og så snakket vi litt mer, og spiste og drakk litt mer vin, og snart var vi i stuen, fortsatte skravlende med halvfylte vinglass i hånden. Aardvark var et feiltrinn, det måtte ende sånn. Han var sutrende, irriterende, eiekjær, og et elendig ligg, som mer enn noe annet var grunnen til at Kathy hadde kvittet seg med ham.

“Jeg mener, egentlig,” klaget hun, “utstyret hans var ikke noe spesielt, han visste knapt hva han skulle gjøre med det, og han fortsatte å prøve å få meg til å se på disse «Moooo-vies» med ham når vi var alene.”

«Moooo-vies?» Jeg gjentok, og tegnet ut «møøøøøøøøøøøøøø». «Som hva?» «Du vet,» sa hun. «Sex. Skitne filmer. Spesielt, hva er det man kaller det, jente/jente sex… lesbiske.»

Hun fniste. «Dykey filmer.» Kathy gestikulerte med hånden, den som holdt glasset hennes, og skvatt litt over kanten. «Hva er det med gutta og denne lesbiske tingen, uansett?» spurte hun. «Jeg mener, Armonk – Arkenoid – hva var at jeg kalte ham igjen?»
«Aardvark,» sa jeg, hjelpsomt.

“Hmmm… Aardvark – han var alltid heit på filmer om jenter med jenter, alltid hva de prøvde noen ganger på college ting. Og ikke bare ham – andre gutter også. Hva er det med dem, uansett?» hun gjentok med vekt.

Jeg nippet til vinen min, omtenksomt. «Jeg tror kanskje det er nysgjerrighet. Eller usikkerhet. Eller litt av begge deler. Alt de har er alt som kan stå opp og ut når de er spente og kåte, det er åpenbart, det er alt, som betyr noe, må være synlig. Med kvinner de er mindre sikre. Hvordan kan de faktisk fortelle om vi er opphisset? Hvis vi får orgasme?»

Jeg rødmet litt.… må være vinen som snakker, ikke meg.

«Jeg mener, kanskje de er virkelig opphisset av å se en kvinne opphisset, rørt av en annen kvinne som vet hva hun føler, som virkelig kan dele sin erfaring i stedet for bare fomling rundt i ukjent territorium. Og kanskje mykheten i kvinners kropper sammen gjør en fin kontrast til all den hardheten, den aggressive mannlige gjennomtrengende sexen, du vet … ” Jeg holdt inne, ikke helt sikker på hvordan jeg skulle avslutte.
Historien fortsætter under reklamen

Kathy stirret på meg og pekte glasset mot meg. «Og kanskje de bare forestiller seg hvordan det ville være hvis de var i midten av to kvinner. Kanskje å se jenter sammen lar dem drømme av et dobbelt smørrebrød. Kanskje de bare liker å se to nakne babes på en gang, og de bryr seg mindre om min opphisselse eller min orgasme!»