Lotte lå med halvt lukkede øyne og kniste fornøyd mens onkelen slikket henne, både på klitorisknoppen og i selve sprekken ..

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Kapittel 2.

Da de kom til huset hvor Irmelin bodde sammen med Lotte og Anita, huket de seg ned og tittet inn gjennom kjøkkenvinduet. – Hysssjjjj! hvisket Anita og kniste opphisset. – La oss se hva de gjør!

Emma strakte seg opp på tå. – De puler ikke – ikke ennå, ihvertfall, kniste hun. – Men se – han har lagt henne naken på kjøkkenbordet med bena opp i været – – og se – se der, nå stikker han hodet inn mellom bena hennes – – og slikker henne på fitta!

– Det har han ikke gjort med meg ennå, så! småfurtet Anita. – Men han er flink til å kile og kjæle med musa mi!

– Og det har han ikke gjort med meg heller! kniste Emma. – Knut er ikke så flink til det heller – han er altfor ivrig etter å stikke pikken sin inn der!

Begge jentene kniste. – Kanskje vi kan – – hysjjjj – motordur! utbrøt Anita. – Det kommer en bil – så sent på kvelden! Det må vi fortelle onkel Jakob!

Lotte lå med halvt lukkede øyne og kniste fornøyd mens onkelen slikket henne, både på klitorisknoppen og i selve sprekken. Hun kikket til siden da søsteren hennes og venninnen kom busende inn.

– Onkel Jakob, det kommer en bil! buste Anita ut, – ååhhh, se, Emma – han har pikken klar! Hadde du tenkt å pule henne, onkel Jakob?

– Kommer det en bil, sier du? Den store mannen reiste seg og strevde med å få ordnet klærne. – Jeg skal hjelpe deg, onkel! tilbød Emma – hun grep fatt i det store, stive lemmet og prøvde å lirke det innenfor buksene igjen. Det var vanskelig, fordi den tunge, hårete pungen ble hengende utenfor, og pikken hans ble ikke akkurat mindre av at Emmas varme hånd lukket seg rundt den. Både Emma og Anita måtte le.

– Jeg må nok gjøre det selv! brummet Jakob. – Du kan få leke med pikken min en annen gang, du, Emma! Gå heller ut, dere som er påkledd – og se hvem det er!

Lotte hoppet ned fra bordet – det var vanskelig å se om hun var skuffet eller lettet over ikke å få føle den store staken til onkel Jakob for første gang. Skyndsomt trakk hun på seg truser, skjørt og bluse og en jakke, før hun smøg de bare føttene ned i skoene. Deretter fulgte hun etter de to andre jentene ut på tunet, der den gamle, romslige Forden til Anton kjørekar hadde stanset. En dampsky strømmet ut av kjøleren etter at den astmatiske motoren hadde strevd seg opp de bratte bakkene.

Med store øyne fulgte de tre jentene spent med på at Anton kjørekar løsnet noen tau og bukserte to store kofferter ned fra biltaket. Deretter åpnet han det store bagasjerommet og halte ut to litt mindre kofferter og tre store vesker. Til slutt åpnet han den ene bakdøren og tre mindre bærevesker ble plassert på den voksende haugen av bagasje.

– Jøss! hvisket Anita, nesten andektig. – Se på all den bagasjen! Hvem kan det være, tro? Og hvor skal de hen?

Svaret fikk de nesten øyeblikkelig, for nå hadde onkel Jakob fått pikken sin på plass innenfor buksene og kommet ut på gårdsplassen, han også. – Fru Figenblad! ropte han, med et bredt smil om munnen. – Kommer du virkelig på denne tiden av året? Og det er vel nesten tre år siden sist! Velkommen skal du være!

Jentene så med store, forundrede øyne på at onkel Jakob nærmet seg den elegante damen som nettopp hadde steget ut av den gamle drosjen til Anton. Nå betalte hun ham og snudde seg mot Jakob, mens Anton kjørte sin vei igjen.

– Det er fru FigenSCHOU, Jakob! rettet hun på ham – med et vennlig, men litt kjølig smil. – Og det er ganske riktig to og et halvt år siden. Så slo hun ut med armen. – De husker vel småpikene mine – Leonora og Isabella?

Jentene fikk inntrykk av at onkel Jakob nesten hadde villet omfavne den fine fruen, men tok seg i det. Nå omfavnet han de to «småpikene» i stedet og klappet dem vennlig på ryggen. Han holdt dem tett inntil seg i noen få sekunder før han slapp dem. – Nora og Bella! lo han muntert. – Visst husker jeg dere – godt! Og dere er sannelig ikke noen «småpiker» lenger, heller! Hvor gamle er dere blitt nå?

– Jeg er – snart sytten! mumlet den høyeste av dem og slo blikket blygt ned. – Og jeg er fjorten, kvitret den andre. – Jeg sto til konfirmasjon nå i vår!

I løpet av de få sekundene som jentene hadde latt seg omfavne, hadde onkel Jakob merket seg den tydelige utviklingen deres. Skikkelige former hadde de fått – begge to! Det frekke lemmet hans begynte uvilkårlig å røre litt på seg igjen.

Fru Figenschou rynket brynene strengt mot sin yngste datter, hun syntes hun var altfor frimodig. Men Isabella så ikke i hennes retning engang. Hun hadde fått øye på de tre jentene og nå tok hun noen raske skritt imot dem og klemte hendene deres. – Lotte, Anita – og Emma! lo hun muntert. – Dere har sannelig vokst, dere også!

Nå hadde også Irmelin og Knut kommet til. Irmelin hilste overstrømmende – og litt ærbødig – på den fine byfruen, som nikket nådig med sin lange, elegante hals og la noen behanskede fingre i Irmelins sterke, men velformede hånd. Knut bukket dypt og åndeløst for den flotte damen, det var nesten så han skammet seg da han beundret de runde, faste formene under den glinsende blanke silkeblusen. Han husket henne fra forrige gang, da hadde han vært bare guttungen, men stor nok til å få ståpikk! – da han snek seg til å spionere på henne mens hun badet – naken! – i Elvestaddammen, som lå usjenert til, ca. et kvarters spasertur fra huset til onkel Jakob. Den fine fruen hadde langt, lyst hår, som regel var det satt opp i en stram og glatt topp, men akkurat den gangen hadde de klissvåte lyse lokkene danset fritt rundt det vakre ansiktet. Hun hadde tatt en liten svømmetur før hun reiste seg opp et lite stykke fra bredden, der vannet nådde nesten opp til den vesle dusken hennes. Hårene var litt mørkere der enn dem hun hadde på hodet, men nå lå de klistret inntil huden slik at han fritt kunne beundre – og la seg opphisse – av den lubne spalten. Fru Figenblad – som onkel Jakob kalte henne – hadde nesten like fristende former som Irmelin, men hun var slankere og ikke fullt så svulmende. Og han hadde sett – fitta hennes! Han ville ikke hatt noe imot å – – men det var kanskje udannet og ufint bare å tenke slikt om en FIIIIIIIIIN byfrue!

Etter at alle hilsningene var unnagjort, fordelte de den rikelige bagasjen mellom seg og trasket langs den dårlig vedlikeholdte grusveien de par hundre meterne bort til fruens «sommerbolig» – en hvitmalt villa som skilte seg skarpt ut fra de malingslitte husene som Irmelin og døtrene og Knut og hans mor og søster bodde i. Det var begynt å bli sent, fru Figen – – schou var «svært trett og småpikene er også trette!» – påsto hun, derfor trakk hennes hjelpsomme naboer seg høflig tilbake og ønsket dem en riktig god natt.

— —

– Fy søren, nå er det kaldt, altså! hutret Anita. Hun og moren satt foran peisen, innhyllet i hvert sitt varme ullteppe, for det gamle huset til Irmelin var trekkfullt og dårlig vedlikeholdt. Etter at mannen hennes hadde forduftet for mange år siden – sannsynligvis til Australia, hadde det ikke blitt gjort så mye med huset. Og siden Irmelin hadde fått skilsmissebrev, kunne hun nok ikke vente mere fra den kanten.

– Ja, men kanskje vi snart får lov til å flytte inn hos onkel Jakob, smilte Irmelin. – Huset hans er mye større, og nå holder han til og med på å pusse det opp. Hvor er Lotte, forresten?

Anita kniste. – Hun gikk for å hjelpe ham, men det er LENGE siden, så nå holder de sikkert på med – noe annet! Moren hennes lo. – Ja, jeg kan godt tenke meg hva det er. Han får jo ståpikk hver gang han ser henne bade, så!

– Hver gang han SER henne! kniste Anita. – Og når hun sitter på fanget hans, vrikker hun på den store rumpa si, sånn at pikken hans bare blir ENDA større og stivere! Sannelig er det rart at han ikke har tatt møydommen hennes for lenge siden!
Historien fortsætter under reklamen

– Den siste uken har hun jo hatt mensen, da, smilte moren. – Så de neste par ukene kan hun ikke bli gravid, ihvertfall. Da passer det jo fint hvis han gjør det med henne – nå i kveld, for eksempel – eller en av de nærmeste dagene, for jeg tror ikke hun er HELT ferdig med den ennå! Det kriblet litt ekstra i Irmelin da hun tenkte på at onkel Jakob – antagelig eller kanskje – nei, sannsynligvis! – var Lottes egentlige pappa – også! Hun puffet vennlig borti sin yngste datter. – Dessuten skal du ikke være så slem og misunnelig, du! Lotte har slett ikke noen stor rumpe, den er akkurat passe for en mann å kjæle med! Snart blir din like stor – minst! Du er jo bare – hva er det? – elleve måneder yngre enn henne! Pupper har du begynt å få også!

Anita kniste forlegent og tittet ned på de spisse, små forhøyningene sine. – Tror du onkel Jakob snart får lyst til å pule med meg, mamma? Irmelin nikket, selv om ordet «incest» øyeblikkelig dukket opp i minnet hennes – for når det gjaldt den yngste datteren sin, var hun HELT sikker på farskapet! – Ganske sikkert, Anita! – men – kanskje du burde prøve pikken til Knut først? Den er ikke fullt så stor, vet du – men den blir veldig fort stiv når du leker med den – og slikker litt på den!

– Ja, det vet jo du alt om! blunket hennes yngste datter, men Irmelin lot seg ikke erte, hun bare lo sammen med henne. – Jada, det gjør jeg – og så vet jeg at – når det har gått for ham én gang, så kan du ri på den ganske lenge før den blir slapp.

– Mmm, nikket Anita, – det vet jeg også, for det har Emma fortalt meg. Hun er veldig glad for at du – på en måte avløser henne, for den stakkars lille musa hennes kan bli ganske øm av og til. Mor og datter lo hjertelig igjen, men så ristet Anita på hodet. – Nei, Knut er nok mye mere interessert i deg, mamma – og vet du, jeg så at han kastet noen lange blikk etter den fine byfruen også! Så – selv om han puler lillesøsteren sin, er han nok mere interessert i voksne damer – egentlig! Og jeg liker onkel Jakob bedre enn jeg liker Knut, så!

– Kanskje det er fordi han er pappaen hennes? lynte det gjennom hodet til Irmelin, men hun sa det ikke høyt. Hadde hun ikke lest et sted at «pappa er en pikes første kjærlighet»? – selv om det kanskje var sjelden at det var sex inne i bildet. Burde hun kanskje fortelle det til Anita, for å få henne på andre tanker? Skjønt – kanskje ville hun slett ikke komme på andre tanker – kanskje ville hun bli enda litt fuktigere i den vesle, hårløse fitta si hvis hun visste at – «onkel Jakob er egentlig pappaen min»?

Hun bestemte seg for å beholde den lille hemmeligheten for seg selv.

Det hadde ikke vært så mye å se til de tre byfolkene etter at de kom. Fru Figenschou var streng med de to døtrene sine – hun hadde til og med holdt hjemmeskole for dem de siste seks årene. Men nå, etter at de hadde flyttet inn i «sommerboligen» sin, hadde hun slappet ihvertfall LITT av på kravene. Nå fikk de til og med lov å gå tur av og til – bare de to, og bare etter at de var ferdige med de pålagte oppgavene sine. Akkurat nå gikk de to søstrene arm i arm og nøt friheten og stillheten i vinterlandskapet rundt dem. De hadde vært her i nesten fem uker nå, det var bare seks uker igjen til jul, men det var ikke julegaver og julefeiring de tenkte på der de gikk.

– Jeg synes mamma har så ofte hodepine etter at vi flyttet hit, sa Leonora med en bekymret mine. – Og vi har vært her LENGE også! – mye lenger enn vi pleier på denne tiden av året! Søsteren nikket ettertenksomt. – Mmmm – og vi pleier ikke å være her på denne årstiden, heller! Hun tenkte seg om, så møtte hun blikket til sin eldre søster. – Du vet, hun kranglet jo mye med pappa før vi reiste, ikke sant?

Leonora – hun likte best å tenke på seg selv som «Nora» – nikket. – Og vi fikk aldri vite – ordentlig – hva de kranglet om. Alltid ble vi sendt på rommet – eller de sørget for å være i et annet rom, så vi ikke skulle høre noe. Bak låst dør, til og med!

Søsteren – som foretrakk å bli kalt bare «Bella» – nikket igjen. – Men jeg prøvde å lytte litt ved døren av og til. Ikke for lenge – og ikke for ofte, heller, og det var ikke så mye jeg klarte å oppfatte. Men – – hun gjorde en dramatisk, liten kunstpause.

– Men hva? Hva hørte du? spurte Nora spent. Søsteren gjorde en litt lengre pause enn strengt tatt nødvendig, og Nora kløp henne i armen. Det hadde ikke noen særlig virkning, for begge hadde på seg varme vinterkåper. – Jeg tror mamma og pappa skal skilles! glapp det endelig ut av yngstesøsteren.

Nora stanset midt på veien og gispet forskrekket. – Mener du virkelig at – – men hvorfor det, da?

Bella møtte det sjokkerte blikket hennes. – Altså – jeg VET ikke helt sikkert, men – jeg tror pappa har funnet en annen dame!

Søsteren hennes nikket, langsomt og ettertenksomt. – Da er det sikkert derfor hun er så langt nede for tiden, Hun holdt opp en hanskekledd hånd og strakte ut en finger av gangen. – Én: vi har bodd her mye lenger enn vi pleier – og så på DENNE årstiden, da! To: mamma gråter mere enn hun pleier – og vil ikke si hvorfor. Tre: vi får lov til mere enn vi pleier, for eksempel gå lange turer alene. Fire: hun er ikke så streng med skolearbeidet lenger. Hun stanset og så på søsteren. Dette er alvorlig, Bella! Er det noe VI kan gjøre, tror du?

Den yngre trakk på skulderen, så kniste hun plutselig. – Jeg kom til å tenke på – før vi reiste hit, så – så kranglet de ofte, ja – men – de gjorde liksom ikke opp etterpå, slik de gjerne gjorde før!

Leonora så forvirret ut. – Hva mener du egentlig? Isabella kniste igjen, litt uskikkelig. – Altså – FØR – når de hadde lagt seg etter en krangel, så – så knirket det gjerne i sengen en lang stund etterpå, så ble det stille, og neste morgen var de venner igjen – ikke sant? Hun lo. – Men de siste månedene har iallfall ikke JEG hørt noen sengeknirking – har du?

Nora forsto plutselig hva hun mente og ble sprutrød i ansiktet. Så brast også hun ut i en forlegen latter. – Du mener altså at – at mamma – – ??? Hun klarte ikke å fullføre setningen, bare kniste som en liten skolejente.

Den yngre søsteren var den mest frimodige av de to. Hun nikket. – Mamma har ikke fått – mannfolk – på mange måneder! erklærte hun. Og hun er jo ikke så – – ja, hvor gammel er hun egentlig?

– Femogtredve år! fastslo søsteren. Hun hadde jo bursdag for bare noen måneder siden, husker du vel, og – hun stanset brått og tenkte etter – vet du, Bella – jeg tror det var bare du og jeg som ga henne gaver! Pappa var riktignok bortreist den dagen, – han var borte i to dager, husker du – men jeg vet at hun gråt etter at hun hadde lagt seg den kvelden – alene!

De to søstrene begynte å gå igjen – ganske langsomt. Men Isabella syntes det var litt kaldt. – – Brrr! – jeg fryser litt, jeg! hun skuttet seg litt. – Kanskje vi skulle gå hjemover igjen? foreslo søsteren, men Bella hadde ikke lyst til det, heller – det var fremdeles tidlig på kvelden, selv om det var mørkt. – Se der! pekte hun, – jeg så at onkel Jakob drev og pusset opp huset sitt her i forrige uke, nå er han visst ferdig.

De stanset utenfor det nyoppussede, rødmalte huset og tittet inn. Der inne så de Jakob sitte med en ung, smilende jente på fanget. Det så ut som om de bladde i et ukeblad eller noe. Jakob hadde den ene armen rundt skulderen til jenta, som pekte på et eller annet hun så i ukebladet. – Det er Lotte, og henne har vi jo såvidt snakket med et par ganger etter at vi kom, mumlet Isabella lavmælt. – Hun har blitt mye større siden sist vi var her – mere voksen, liksom. Kom! – vi går inn og hilser på – kanskje vi kan varme oss litt!

— —

Knut var også ute og gikk tur, men han gikk en litt annen vei, så han hadde ikke møtt de to søstrene. Han hadde også hatt et mål for turen sin – den nydelige damen som han hadde sett bade naken den gangen for – – to-tre år siden, var det vel. Det hissende synet hadde han aldri glemt – selv ikke etter at han nå hadde sett den yppige Irmelin naken flere ganger – og til og med knullet med henne! Etter at den fine – og nydelige! – damen hadde flyttet inn i den hvite villaen sammen med de to døtrene sine, hadde han flere ganger sneket seg dit bort etter at det var blitt mørkt og tittet inn av et av vinduene. Bare to ganger hadde han sett noe som var LITT pirrende – en gang hadde den yngste datteren begynt å knappe opp blusen sin – men akkurat idet hun skulle ta den av seg, ble alt mørkt, fordi den andre søsteren hadde gått bort og trukket for gardinet! Den andre gangen hadde moren deres sittet foran speilet – i bare underkjolen – mens hun kjemmet det lange, lyse håret sitt. Dessverre hadde hun ikke tatt av seg noe mere, og hun hadde sett litt trist ut, syntes unggutten. Hun hadde brukt ganske lang tid også, så lenge at han etter en stund ikke våget å stå der lenger. Tenk om noen kom forbi og så ham! – jentene til Irmelin, for eksempel! De ville komme til å erte livet av ham!

Men da han gikk derfra, var han likevel så kåt og opphisset at han gikk rett hjem for å pule med lillesøsteren sin. Hun hadde naturligvis ikke vært hjemme akkurat da, så han måtte nøye seg med å legge seg på sengen, knappe opp buksene og runke pikken sin til han sprutet. Det hadde ikke tatt lang tid, heller, særlig ikke når han lukket øynene og forestilte seg at fru Figen- – – blad satt NAKEN foran speilet og kjemmet det glinsende, lange håret. Han hadde stønnet høyt da det gikk for ham. Da han hadde fått pusten igjen, reiste han seg, gikk på kjøkkenet og hentet en fuktig klut for å tørke det bort. Han skulle så gjerne ha sprøytet det et helt annet sted!

Nå sto han for tredje gang utenfor vinduet hennes og prøvde å titte inn. Til sin skuffelse så han ikke noe særlig, bare fotenden av sengen hennes, og to nakne kvinneføtter. På den ene hang det riktignok en yndig liten tøffel med lyseblå dusk på. Han lyttet – var det ikke kvinnegråt han hørte? – en sår hulking som gikk like i hjertet på ham. Hvorfor var denne flotte, skjønne kvinnen så ulykkelig? lurte han på.

Den unge gutten rettet ryggen og prøvde å tenke seg om. Var det noen måte HAN kunne trøste henne på, mon tro? Hvordan ville hun reagere hvis hun plutselig så ham – ville hun bare vifte ham bort som en plagsom flue? Men han så ikke noe til døtrene hennes, det betydde at hun var alene – og kanskje TRENGTE noen å snakke med – betro seg til, kanskje? – nei, det var han nok for ung til, men – noen som ville lytte til henne, iallfall? Han bestemte seg for å ta sjansen. Forsiktig snek han seg rundt hushjørnet, det tynne snølaget dempet skrittene hans. Huset hadde en gang – eller en entré – før man kom inn i kjøkkenet, visste han, og siden hun nå lå hulkende på sengen inne i soverommet, ville hun ikke høre ham hvis han banket på – hvis han da ikke hamret på døren, og det ville han slett ikke gjøre!

Så han åpnet entrédøren, som heldigvis ikke var låst, gikk innenfor og lukket den etter seg. Han nølte litt før han banket forsiktig på kjøkkendøren. Ikke noe svar – han banket en gang til, men det var ingen som kom og lukket opp, da heller. Så tok han mot til seg, åpnet kjøkkendøren også og gikk inn. Som ventet, var det ingen der, men på bordet sto en halvtømt vinflaske og et glass som var bare en tredjedel fullt.
Historien fortsætter under reklamen

Den såre hulkingen hørtes tydeligere nå – den kom fra soverommet, og den døren sto ihvertfall halvåpen. Igjen nølte han – den fine fruen kunne være både kjølig og avvisende, visste han,men kanskje hun var litt – mildere til sinns – akkurat nå? Uten å banke på, skjøv han soveromsdøren åpen og stakk hodet forsiktig innenfor.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Frank

   25/12/2020 kl 15:00

   Dette ser jo lovende ut.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     26/12/2020 kl 23:48 - som svar på Frank

     Ja, vi får se hva som skjer! 😜 Et tredje kapittel er like om hjørnet.

     2+

     Besvar kommentar