Automatisk Google-oversættelse:

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Jeg rykket forskrekket til – dette var da et svært så upassende tidspunkt å bli forstyrret på! – men jeg skjønte jo straks hvem det var. Og da jeg løftet hodet, sto det ganske riktig hele tre smilende unge damer rundt sengen – Åshild – hun som egentlig eide den! – min ertelystne datter, selvfølgelig – og hennes jevnaldrende tante – Annie. De hadde det ofte morsomt når de møtte noen nye mennesker, og Charlotte presenterte: – «min gamle tante Annie».

Eileen var den første som klaget. – Kan ikke dere gå deres vei, og komme tilbake om – en time eller to? Eller aller helst i morgen!

Jentene lo av henne – eller kanskje av oss begge to. – Hvis du vil knulle mere, Eileen, så kan du gå til ditt eget rom! erklærte Åshild. – Dette er MIN seng, nemlig! Nå må jeg skifte laken og allting!

Eileen avbrøt henne plutselig. – Har dere vært oppe i skrivestuen, eller? Charlotte ristet på hodet. – Ikke ennå – men det har du, antagelig – og tyvkikket på mamma og Bobby?

Hennes unge tante nikket betydningsfullt. – OG tante Sophie! – en skikkelig trekant hadde de! Det kom overraskede lyder fra både Åshild og Annie. – Det har ikke jeg sett ennå! brast det ut av Annie. – Men det har jeg – to ganger! erklærte Charlotte triumferende. Hun møtte blikket mitt. – Så du det også, pappa? Er du sur på Bobby?

Det samme hadde Eileen spurt om. Jeg ristet på hodet. – Ja, jeg så det, fordi Eileen viste meg hva som foregikk, men selvfølgelig er jeg ikke sur på din andre onkel! Sophie er en godt voksen dame – og jeg tror ikke hun har hatt mannfolk siden hun ble enke? Jeg så spørrende på Åshild, som burde vite det, og hun nikket bekreftende. – Det tror ikke jeg heller!

Nå vrikket Eileen på hoftene, og jeg gled langsomt ut av henne. Faktisk hadde jeg helt glemt at vi ikke helt hadde avsluttet det deilige samleiet vårt. Charlotte kniste og pekte. – Der ser du hva du har å glede deg til, Annie! lo hun, og de andre stemte i, for pikken min var fremdeles – iallfall femogsytti prosent – hard.

Annie rødmet, men var slett ikke så forlegen som jeg hadde trodd hun ville være. – Kan jeg ta på den, onkel Eivind? spurte hun. Det var Charlotte som svarte for meg. – Visst kan du det, Annie! erklærte hun. – Jeg synes faktisk du skal suge litt på den også – så får du smake litt av både pappa og søsteren din – samtidig!

Den spøkefulle seansen endte med at alle fire munnene – og fire kilende tungespisser – lekte med pikken min i noen lange, deilige, kriblende sekunder hver – men igjen var det Charlotte som avbrøt: – Det du ikke har sprøytet inn i Eileen, synes jeg mamma bør få i kveld! smilte hun – for dere har jo vært fra hverandre i to netter. Og Eileen – jeg synes du skal hjelpe Åshild å skifte laken! Hun pekte på de avslørende våte flekkene, og jentene lo sammen igjen.

Det ble som min datter hadde sagt – selvsagt! – men alle de fire hjalp til med å skifte ut lakenet, mens jeg strevde litt for å få på meg buksene igjen! Vi ble ferdige omtrent samtidig.

Før vi skiltes, formante jeg dem om å ikke gjøre noen av de tre forlegne. – Ikke la dere merke med at dere vet noe som helst! ba jeg. – OK, det er kanskje ikke så vanlig at mor og sønn – mmmmm – koser seg sammen, egentlig er det jo straffbart også – men vi vet jo alle at Charmaine hverken har overtalt eller tvunget Bobby til noe som helst, ikke sant? Og han er ikke noe barn lenger, heller – han vet godt hva han gjør!

– Og han har vært forelsket i mamma lenge! smilte Annie – så det er vel heller han som har – om ikke akkurat voldtatt henne, så – forført henne, tenker jeg! Eileen nikket at hun var enig.

Jeg kastet et raskt blikk på Charlotte, og hun smilte skøyeraktig tilbake. – Eileen har sikkert fortalt deg at vi fire ikke har NOEN hemmeligheter for hverandre, ikke sant? Stemmen hennes var varm – og ikke så rent lite lattermild. Jeg nikket og svelget. – Og nå kjenner du til alle VÅRE hemmeligheter også – nesten, iallfall! Hun tittet oppfordrende på sin eldre kusine, og jeg så at rødmen steg langsomt opp i kinnene til Åshild.

– Hittil er det bare Jasmine og Charlotte som har visst det, kom det lavmælt fra henne – men altså – hun gjorde en liten, dramatisk pause – jeg skal snart ha barn!

Jeg hørte at de to søstrene gispet overrasket, og hos meg slo denne opplysningen ned som en bombe! Jeg var selvsagt – 99% sikker på hvem som var faren, men for liksom å gjøre det helt klart, tilføyde hun – Med deg, selvsagt!

Fremdeles var jeg helt stum, men da de andre jentene falt henne om halsen, kysset henne og gratulerte henne, kunne jeg selvsagt ikke bare stå der som en – saltstøtte, jeg heller. Jeg strakte frem armene, og Åshild kom villig inn i favnen min og la sitt varme kinn mot mitt. – Jeg ville det så gjerne, onkel Eivind! hvisket hun i øret mitt. – Og husker du – jeg sa det til deg for to år siden også. Jeg håper du er glad – onkel Eivind? Vanligvis kalte hun meg bare Eivind. – Det er klart jeg er glad, Åshild! mumlet jeg mot kinnet hennes. – Særlig hvis du virkelig har ønsket dette selv?

Hun løftet ansiktet mot mitt og så meg inn i øynene. – Det har jeg så absolutt! smilte hun. Jasmine er også glad! Hun var den første som fikk vite det!

– Hah, JEG visste det før mamma, så! erklærte Charlotte med en triumferende mine. – Jeg hørte at du kastet opp på badet en morgen, og dessuten merket jeg at du ikke hadde hatt mensen på seks uker. Da ble jeg VIRKELIG mistenksom!

Åshild stirret forbløffet på henne. – Følger du virkelig med på mensen MIN? spurte hun vantro. Charlotte nikket og pekte på sin høyre tinning. – Observant dame, dette her, vet du! Hun så lurt på Eileen. – Og du er sikkert klar over at du ikke har mensen før i neste uke, ikke sant? Derfor ville du bli hjemme, for du regnet med at onkel Eivind ville komme hjem i dag.

Charlotte trakk pusten og slikket seg, langsomt og vellystig om munnen, uten å si noe mere. Både jeg og de andre jentene skjønte godt hva hun mente, og Annie slapp fra seg en liten kniselyd. Eileen rødmet og så litt sånn «liksom-fornærmet» på Charlotte. – Og hvorfor fant DU plutselig på å reise hjem allerede i dag, om jeg tør spørre? forlangte hun å få vite – i stedet for i morgen, slik dere hadde planlagt? Hun så åpenbart helt bort fra at det var Jasmine som var sjåfør, og at det også var hun som hadde bestemt hvor – kanskje også når – de skulle dra.

Hennes niese la en dramatisk hånd over pannen og gjorde en smertefylt grimase. – Jeg fikk så plutselig vondt i hodet! klaget hun ynkelig.

Det utløste en hjertelig latter fra alle sammen – inkludert meg selv. Samtidig hadde jo jeg fått litt å tenke på. Min yndige niese – gravid – med mitt barn! Heldigvis visste Jasmine allerede om det – og godtok det! Verdens vidunderligste – og mest forståelsesfulle – kvinne!

Men det var iallfall EN ting som bekymret meg. Det gikk en stund før jeg fikk sjansen til å snakke med Åshild på tomannshånd, for de fire jentene «hang sammen som erteris», som vi pleier å si. Men en lørdagskveld som de viste film på ungdomshuset, tok Jasmine med seg både jentene og Bobby, flere var det strengt tatt ikke plass til, selv i den gamle Oldsmobilen. Jeg fikk gitt Åshild et tegn om at hun skulle bli hjemme. Hun unnskyldte seg overfor de andre jentene med at hun hadde sett filmen før, og siden det var en svensk film fra noen år tilbake, godtok de det uten videre. Charmaine og Sophie satte seg til med håndarbeidene sine, de trivdes svært godt sammen også utenfor sengen! – og Åshild kom opp til meg i min romslige dagligstue, der jeg satt med min avis og en kopp kaffe.

Hun skjøv kaffekoppen til side da hun slo seg ned på fanget mitt og kysset meg. – Jeg går ut fra at det ikke var for å pule at du ba meg bli igjen? smilte hun ertende. Jeg klemte henne varmt og strøk henne over den fremdeles flate maven. – Neida, smilte jeg – men det var for å snakke om resultatet av – det vi allerede HAR foretatt oss – når det begynner å bli synlig! Du har jo ikke noen kjæreste du kan skylde på, såvidt jeg vet, og her i vår lille – oase – er jeg den eneste mannen – ja, foruten Bobby, selvsagt! Men når barnet kommer, vil jo alle se at det ikke er HAN som er faren! Det var det jeg ville snakke med deg om!

Åshild kysset meg på nesetippen. – Du er redd for at folk skal mistenke at DU er faren – når barnet kommer, ikke sant? Jeg nikket. – Det ville ikke være så rart om folk tenkte slik – vi bor jo litt for oss selv her – og dere jenter har ikke så mange venner utenom – hverandre, har dere vel?

Hun smilte lurt til meg og vrikket litt på den velskapte enden sin. Det ante meg at hun kanskje ville ha litt – ekstra oppmerksomhet – når vi var ferdige med samtalen. – Jeg har tenkt litt på det, jeg også, skjønner du, Eivind. Vi er noen venner i klassen, både gutter og jenter – seks-syv stykker, tenker jeg – og iallfall to av de guttene er interessert i meg – kanskje forelsket, til og med, det vet jeg ikke sikkert, men – jeg passer på å smile pent til dem alle sammen, jeg lar dem holde meg i hånden og sånn, jeg klemmer dem av og til, og – la meg se – TRE av dem har fått lov å gi meg et kyss, ganske uskyldige kyss, altså, ikke sånne som dette – – her bøyde hun seg mot meg og kysset meg, både hett og lidenskapelig, og etter bare to sekunder smøg hun tungespissen sin innenfor leppene mine – og vrikket provoserende på stumpen sin, og nå – ikke bare ante jeg, jeg VISSTE hva som kom til å skje etterpå – og jeg var allerede knallhard under rumpa hennes!

Hun pustet litt fortere da hun slapp meg, det nydelige smilet var like foran ansiktet mitt. – Det er bare DU som får sånne kyss! hvisket hun. – Men altså, jeg vet at de hvisker litt bak ryggen min om hvem som «har fått lov» – altså hvem som har vært innenfor trusene mine, og et par av jentene er tydelig sjalu på meg – eller misunnelige, er det kanskje riktigere å si, for jeg er jo ikke «sammen med» noen av de guttene, de er bare venner, akkurat som jentene. Så – hun løftet ansiktet og lo en liten latter – når maven min begynner å vokse, så kommer guttene til å mistenke hverandre, og jentene kommer til å lure på – hvem av de tre er den skyldige, tro?

– Eller – hvem av de tre er den heldige! smilte jeg – og begynte å knappe opp blusen hennes. Hun stanset meg ikke.

I tiden som fulgte, kikket jeg kanskje litt mere på jentene enn jeg tidligere hadde gjort. Jeg hadde alltid badebukse på meg når jeg beveget meg i bassengområdet, og jeg merket meg at Bobby heller ikke likte å vise seg naken offentlig. Men alle jentene var helt usjenerte, likeledes de voksne kvinnene, Charmaine, Jasmine og Sophie. Bare Audhild beholdt klærne på når hun kom på besøk. Like før krigen kom, hadde jeg kjøpt en bil til henne også, men hun rakk ikke å ta førerkort før tyskerne kom, så bilen ble stående bortgjemt og ubrukt helt til frigjøringen. Men hun var svært så fornøyd med seg selv da hun endelig fikk tatt det – 51 år gammel. Mannen hennes ville ikke kjøre bil, ønsket ikke å lære, heller – selv om han kjørte traktor på gården! Og sønnen deres var fremdeles bare guttungen.

Men etter at jeg hadde ligget med Eileen, la jeg bedre merke til de fristende, unge jentekroppene. Når jeg gikk forbi svømmebassenget – det var sjelden jeg hadde tid til å ta en dukkert eller sitte ned – slo det meg at Annie var den eneste jeg ikke hadde hatt i sengen. Bortsett fra Charmaine og Sophie, naturligvis. Men de to kvinnene var altså de eneste som Bobby hadde hatt sex med! Jeg måtte smile for meg selv da jeg tenkte på det.

Som jeg hadde sagt til Sigurd – et par uker etter at jeg var kommet hjem fra Oslo, måtte jeg en tur over til Sverige i forretningsøyemed. Skolen hadde nettopp begynt, derfor kunne ingen av de unge bli med, noe som nesten var en lettelse! Denne gangen ville Sophie gjerne være med, noe som var en overraskelse – men en hyggelig overraskelse. Hun hadde vært med bare én gang tidligere, da sammen med Jasmine, og vi hadde tilbrakt et par dager på det lille «torpet» hennes, før vi reiste videre til Stockholm.

Denne gangen reiste vi imidlertid direkte til Stockholm. Som jeg vanligvis pleier, stanset vi i Örebro og spiste lunsj før vi fortsatte til leiligheten hennes. Sophie hadde noen venninner hun ville treffe, og jeg hadde mine forretninger å ordne. Samtidig hadde jeg jo lovet å se etter en god bruktbil til Sigurd.

Dette var første gang siden barndommen vi hadde vært skikkelig på tomannshånd, og det gledet meg usigelig at vi så å si umiddelbart fant den gode tonen som det bør være mellom bror og søster. Vi kunne spøke med at vi hadde vært «den første» for hverandre, men det lå liksom i luften at dette var fortid, dette var et pirrende og hyggelig barndomsminne som vi absolutt ikke behøvde å ha noen skyldfølelse for – men samtidig – nå var vi voksne mennesker, og ingen av oss hadde noe ønske om å gjenoppta det seksuelle forholdet. Det hadde vært famlende, undersøkende, nysgjerrig – og fordi det var strengt forbudt – også svært opphissende, men uten å gå nærmere inn på det, følte vi nok begge – rent intuitivt – at dette var noe som hørte fortiden til.

Etter at mine forretninger var unnagjort, dro jeg hjem til leiligheten, spent på om Sophie ville tilbringe hele kvelden sammen med venninnene sine, slik at det var sengetid – eller over det – når hun kom hjem. Men for sikkerhets skyld, laget jeg middag, tilstrekkelig for oss begge to, selv hadde jeg ikke spist noe siden Örebro. Og gledelig nok dukket hun opp allerede klokken åtte, da hadde middagen vært klar en halvtimes tid: – kalvemedaljong med béarnaise–saus, en stuing av broccoli og blomkål, pluss bakte poteter med rømme og knust mais. For sikkerhets skyld hadde jeg stekt og smuldret opp noen baconskiver også, og laget en liten skål med kryddersmør, for jeg var jo ikke helt sikker på hva Sophie likte best sammen med sin bakte potet. Rødvin visste jeg at hun hadde i kjellerboden, så jeg hadde hentet opp to flasker, hvorav den ene sto til lufting på kjøkkenbenken.

Sophie var overbegeistret da hun kom hjem. – Ååååh, hvordan visste du at jeg var kjempesulten? strålte hun og omfavnet meg varmt. – Mannlig intuisjon, smilte jeg og pekte på min høyre tinning. – Dessuten er jeg skrubbsulten selv også.

Tiden sammen med venninnene hennes hadde gått med til skravling og litt sladder om andre kvinnelig bekjente – over atskillige kopper med kaffe! – kunne hun fortelle. Ingenting av det overrasket meg!

I løpet av måltidet følte jeg at vi kom hverandre enda nærmere enn vi hadde gjort i bilen. Den første rødvinsflasken forsvant ganske fort, uten at noen av oss drakk for mye. Absolutt all maten forsvant også, og Sophie stønnet oppgitt da jeg satte en bolle med multekrem på bordet. – Mmmmmmm, hjortron! sukket hun henrykt – det är det bästa jag vet, ju! Hur kunde du veta det?

Jeg pekte megetsigende på tinningen min igjen, og vi lo hjertelig sammen. – När Åshild var liten, älskade vi att plocka hjortron tillsammans! betrodde hun meg. Det hendte av og til at hun spontant gikk over til svensk, og det syntes jeg bare var ytterst sjarmerende.

Vi flyttet oss inn i stuen med kaffen og likøren, pluss det som var igjen av multekremen – og det var egentlig ganske mye, for vi var begge stappmette. Men det at Åshilds navn var nevnt, var tydeligvis nøkkelen til at en Pandoras eske kunne åpnes – ikke fylt av ulykker denne gangen, men av intime betroelser.

– Jag vet nog att ni två sover tillsammans! begynte hun, og smilet rundt munnen hennes avslørte at hun ikke var sint eller forarget. Derfor svarte jeg spøkefullt – mens jeg etterapet hennes svensk: – När vi är tillsammans, så sover vi nog inte särskilt mycket!

Sophie lo så hun hikstet og gikk over til norsk igjen. – Nei, jeg er klar over det, Eivind, og jeg vet også at hun er gravid med barnet ditt! Hun holdt opp en hånd. – Det er jeg faktisk bare glad for, det er hun selv som har valgt det, og jeg vet også at hun har betrodd seg til Jasmine. Din fantastiske kone er også sjeleglad for det! fortsatte hun. Så falt hun i tanker i noen lange sekunder. Jeg lot henne tenke i fred.

Blikkene våre møttes, og igjen ble jeg minnet om at vi hadde nøyaktig samme øyefarve – og hårfarve. Det var to år mellom oss, men jeg hadde alltid følt at vi var jevnaldrende, også etter at vi møttes igjen.

Plutselig smilte hun skøyeraktig. – Har du tenkt på hvordan incest stadig går igjen i vår familie, Eivind? Du og jeg var jo ikke de første – det var pappa og Audhild, så onkel og Audhild – og etter at vi ble voksne – – hun trakk pusten dypt – ja, det vet du jo best selv, ikke sant?

Jeg nikket, litt spent på hvor mye hun egentlig visste. Vi nippet begge til glassene våre. – Du har en aldeles herlig familie, Eivind! smilte hun – en varm, frigjort, hengiven – og ikke minst forståelsesfull – kone, og datteren din ligger ikke langt etter – allerede en leder i jenteflokken, både her hjemme og på skolen!

Jeg var forbløffet. – Her hjemme, ja, det er jeg klar over, men – på skolen? Hun har vel knapt andre venninner?

Sophie smilte. – Kanskje ikke så mange nære og intime venninner – de er nok her hjemme, ja – men hun blir høyt respektert i klassen, folk lytter når hun snakker, og til og med lærerne setter stor pris på henne. Det forteller både Jasmine og Charmaine, og Charmaine har jo gode kontakter på skolen, vet du.

Det visste jeg – Charmaine underviste til og med noen timer i engelsk på den lokale realskolen, hadde jeg fått vite.

Brått forandret hun tema. – Visste du forresten at både Åshild og Charlotte har begynt å interessere seg for arvelære?

Jeg ristet på hodet. – Nei, det visste jeg faktisk ikke, men Åshild er jo ferdig med gymnaset om et år, så hun har kanskje tenkt på hva hun skal studere etterpå. Og de to er jo så gode venninner – og så mye sammen – at det ikke er så rart at Charlotte henger seg på.

Min søster lo lavt. – Jeg tror kanskje heller det er motsatt, Eivind. Charlotte har funnet ut at det ikke er særlig stor risiko om en jente får barn med onkelen sin – hvis det da ikke gjentar seg i generasjon etter generasjon – nå smilte hun ertende – og nå prøver hun å finne ut hvor stor risiko det er for en datter å få barn med sin far! Hun lo høyt da hun så mitt forferdede ansiktsuttrykk. – Herregud, Sophie! stammet jeg – du mener vel ikke at – ? – – hun tenker vel ikke på å – – ?

Sophie nikket. – Det tenker hun på, ja! Altså ikke akkurat NÅ – fremdeles er hun jo bare femten – men om to–tre år, når hun er på Åshilds alder, da – – Hun fullførte ikke setningen, men det var ikke nødvendig, heller. Jeg var aldeles stum der jeg satt.

Den andre rødvinsflasken var nesten tom, og i tillegg hadde vi begge nytt et par glass likør til kaffen. Og jeg hadde fått ENDA mer å tenke på!– Kanskje vi skal legge oss? foreslo jeg. – Vi har jo ting å gjøre i morgen også.

Sophie nikket og kvalte en gjesp. – Du har helt rett, Eivind. Vi kan snakke mere i morgen – og vi har en lang kjøretur hjem også.

Jeg gikk og la meg på gjesterommet, slik at Sophie kunne få det soverommet hun var vant til. Egentlig var jeg ikke særlig trett, men jeg hadde fått mye å gruble over – og kanskje bekymre meg for! Charlotte – min elskede datter – tenkte hun virkelig på å – – ? Jeg mintes plutselig hennes lattermilde bemerkning fra – – omtrent to år tilbake: – «Har du lest om farao Ramses den annen, pappa? Han giftet seg med ikke mindre enn FIRE av døtrene sine, han!» Og hun hadde vært svært så ivrig – og villig – og kåt! – morgenen etter min femtiårsdag. Med min elskede Jasmines smilende samtykke, til og med! Hvis hun virkelig tenkte på – noe slikt – da visste sannsynligvis moren hennes om det også. De to sto hverandre usedvanlig nær, visste jeg.

Før jeg rakk å filosofere videre, åpnet døren seg, og min søster stakk hodet inn med et usikkert smil om munnen. – Jeg får ikke sove, Eivind! hvisket hun. – Kan jeg ligge litt på armen din, vær så snill?

Det gikk en varm bølge gjennom meg. Sophie, min aller første kjærlighet – – jeg sa ikke de ordene akkurat da, men jeg følte dem så sterkt. – Selvsagt kan du det, lillesøster, smilte jeg og brettet den lette dynen til side. – Det blir jo riktig som i gamle dager, det!

Hennes varme kropp smøg seg inn ved siden av meg. – Ikke helt! kniste hun – nesten ungpikeaktig – for da var vi nakne, begge to!

Nå oppdaget jeg – til min fryd? – eller forskrekkelse? – at min yppige, yngre søster sannelig ikke hadde mye på seg nå, heller! En løvtynn nattkjole som nådde henne til midt på låret – knapt nok! – det var det hele! Og selv hadde jeg bare boksershortsen min.

Munnen hennes var så fristende nær også, pusten hennes kjærtegnet ansiktet mitt – brystene hennes var fullmodne, det samme var lårene – og begge deler presset seg – innbydende? – inviterende? – mot kroppen min.

Leppene våre møttes, og tvil ble til visshet! Jeg hjalp henne av med den lille nattkjolen, hun gjorde det samme med mine shorts – igjen var vi nakne sammen – åtteogtredve år eldre – men ikke fornuftigere! – fór det gjennom meg – like før jeg gled opp i henne – inn i henne – DYPT inn i henne! – og hørte henne stønne av fryd. Det samme gjorde jeg. Åtteogtredve års lengsel og savn – og slett ikke bare etter det seksuelle! – var tilendebrakt!

– Eivind! pustet hun i øret mitt – dette må være aller siste gang, altså! Jeg nikket mot kinnet hennes, ute av stand til å svare, fordi alt føltes så fullkomment. Men hun hadde rett – ingen av oss ville ha samvittighet til å fortsette forholdet. Dette var en – fullstendig uventet, men kjærkommen – impulshandling av oss begge to!

– Siste gang! bekreftet jeg – med en svak, hviskende stemme, og kjærtegnet – nei! – jeg drakk inn den modne, faste og yppige kroppen til søsteren min – med både hender og munn – med hele min bevissthet. Dette gikk langt utover sex – det var en bekreftelse på at vi hørte hverandre til, lik to atskilte halvdeler som har funnet sammen igjen. Og nettopp derfor MÅTTE det være – både første og siste gang, som voksne, ansvarsbevisste mennesker. Alt annet ville være et bedrag, et svik – først og fremst overfor Jasmine, men også overfor oss selv. Vi visste – med usvikelig sikkerhet – at vi hørte sammen uansett, at vi elsket hverandre fullt og helt – som bror og søster! – Aller – siste – gang! – gjentok jeg.
Historien fortsætter under reklamen

– Men til gjengjeld må du være inni meg helt til det lysner av dag! – var det siste hun hvisket inn i øret mitt.

Det lovet jeg – og det løftet holdt jeg!

4 kommentarer

1. Erik123

   02/10/2025 kl 17:08

   Igjen en fantastisk fin og god historie.

   Jeg har kun avbrutt lesningen på grunn av jobben og for å få søvn om natta. Nå gleder jeg meg til å begynne på en av dine andre historier Waldo.

   Du fortjener all den støtten og skrytet du får.

   2+

   Besvar kommentar
2. Roy

   10/12/2023 kl 1:31

   Dette er merkelig. Hvordan kan det som egentlig er en ganske grenseovertredende novelleserie gi både humor, glede, tårer, sinne og ikke minst kåtskap. Den første delen har jeg lest tidligere, men idag oppdaget jeg oppdateringer. Da startet jeg selvsagt på nytt.. Håper du ennå sitter med stoff for 50 oppdateringer. Det er langt fram til 2023 ennå. Eivind lever nok ikke da, men hvor mange barnebarn og andre slekninger har kommet til verden. Og ikke minst. Har huset passert slottet i størrelse ennå? Hehe.
   Keep up the good work

   3+

   Besvar kommentar
3. Reha

   19/06/2022 kl 21:08

   Onkel Waldo! Du et mester til at slutte, så der er muligheder for en fortsættelse. Det ville glæde mig hvis der kom et afsnit mere. Det er iøvrigt en rigtig god historie denne krønike. 👍

   5+

   Besvar kommentar
4. Anonym

   19/06/2022 kl 20:20

   Härlig,

   5+

   Besvar kommentar