Automatisk Google-oversættelse:

Forfatter: Lunar Landing

Historien ble fortalt under løfte om taushetsplikt og var med som terapiopplegg for mine opplevelser under oppveksten på et småbruk i Lofoten tidlig på trettitallet. Traumene og overgrepene kom til overflaten da jeg passerte 50 og en krise i livet oppsto som følge av tap av jobben og ekteskapet, da kona ble klar over at jeg hadde utnyttet de tre barna våre seksuelt gjennom en lang rekke år.

Fengselsstraffen på 16 år ble sonet under vanskelige forhold og forvaringsdommen gjorde ikke sitasjonen bedre for min mulighet til å komme tilbake til et normalt samfunnsliv igjen.
Riktignok slapp jeg fri etter 12 år og fikk lettelser i forvaringsregimet på grunn av usedvanlig god oppførsel og velvilje ovenfor kuratorene og behandlerne på psykiatrisk klinikk i Bodø.

Under prøveløslatelsene fikk jeg bo på hospits i Bodø med meldeplikt hver morgen til min støttekontakt, og dette gikk så bra noen ganger at etter noen måneder fikk jeg en 14 dagers perm til å reise hjem og besøke min mor som lå for døden i kreft.

Far hadde gått bort bare få år etter at dommen ble rettskraftig. Bare bestefar levde ennå, de andre var alle døde av den engelske syken ble det fortalt. Mor besøkte meg aldri, men skrev brev. Vi utvekslet på denne måten etter hvert meninger og opplysninger som hjalp meg i å bli “frisk” og gjorde oppholdet i institusjonen lettere å bære. Jeg fikk vite mer om bakgrunnen for det som skjedde med meg og søsknene mine under oppveksten.

Bruket lå som det eneste i fjordgapet med høye fjell i ryggen og storhavet rett mot sørvest. Havet var en mektig hersker som gav og tok. Fisken var lett å fange i godt vær, og de tre målene med innmark gav et kufor av beitene rundt gården. Noen holmer skjermet mot stor stormsjø når storbåra braut, men fokket drev innover land og gjorde den skrinne jorda vanskelig å dyrke. Fjellsidene var godt beite for de 30 sauene. Rekved og tang gav verdifullt tilskudd til bygge virke og ved til brensel, ja tang også til fór i vårknipa. Men vedhenting i fjelliene var tungt arbeide og noe måtte ros i båt flere sjømil borte fra fjordene på øya. Sånn sett hadde gården bra utkomme for familien som bestod av far og mor og tre søsken hvor jeg var den eldste. Bestemor og bestefar bodde der også i det lille våningshuset. Deres forpinte ekteskap hadde brakt 4 unger til verden. I låven var det et rom bak utedoen, rett ved vedskjulet og der bodde den gangen en gammeltante. Hun var stum og var et særdeles godt arbeidsmenneske og var uunnværlig for å få husarbeid og onnearbeid unna.

Minnene som sto for meg i detaljer og hendelser, som jeg først kunne begynne å fatte da jeg var ca. 5 år. De to andre, søstrene mine var den gang bare reivunger og kravlet halvnakne på kjøkkengulvet.

Det var vinterkveldene jeg husket best. Både fordi det var en egen lun stemning i stua når den store magasinovnen durte og varmet hele huset.

Det var såpass varmt at de voksne satt i lette klær. Far i en lerrets-skjorte med oppbrettet armer, og de tre voksne kvinnfolkene i en enkel husdrakt med knapper foran. Det var fint arbeidstøy til kveldsgjerninger, sa de. Det var derimot en lidelse å gå på utedoen i fjøset i uværet, så alle gjorde fra seg i en bøtte i bislaget når det trengtes. Da var det lov å tenne et lite stearinlys der, for å se hva man gjorde. Men ellers var det ikke lys om kveldene mellom klokka seks og leggetid.

Å spare på lyset var innarbeidet rutine, og et sparetiltak som barnene måtte lære seg fra før de kunne gå.

Det var enkelte uværskvelder som var spesielle, for da var det landligge og det var bare fjøsstell og matlaging hele dagen. Når skjømminga var over ble alle sittende i på det store kjøkkenet og høre meieknirken fra bestefars gyngestol som sto i ovnskroken og var så vidt synlig for oss andre som satt ved bordet eller på vedkassen. Lyset fra trekkhullene i ovnen gav nok lys i kjøkkenet til å orientere seg, men gjorde bestefarkroken mørk. Kvinnene strikket eller kardet ull. Spinnerokken gikk for det meste om dagen, for de måtte se bedre for å lage god tråd. Men lyden av strikkepinnene husket jeg godt.

Det var slike kvelder at alle lyttet. Ikke bare etter uværet som rusket i husveggene eller regnet som pisket rutene, men lydene fra bestefars ovnskrok. Da hendte det at strikkepinne ble tause, og alle de voksne så på hverandre og en lite smil eller en liten skuldertrekning tilkjennega at de visste hva lyden betydde. Det hente vi kunne skimte et og annet, men det var ikke meningen vi skulle se, selv om alle visste hva som forgikk. Jeg visste det også svært godt, for i kveld var det ikke meg som var der i mørket sammen med bestefar i gyngestolen.

Bestefar var en stor og kraftig mann på noen og femti den gang. Det var han som bestemte der i gården. Han fant seg ikke i noe sludder fra noen, verken voksne eller barn. Ja slett ikke barna. Regimet var strengt og alle måtte ta i et tak, sa bestefar. Og dette fikk de vite fra de lå i bleier og før de hadde lært å gå.

Bestemor var en barmfager kvinne med snille øyne, men hun ble som de andre, merkelig kortpustet og rød i kinnene når lydene kom fra kroken der bestefar satt. Når lydene sluttet og det ble stille, og den av jentungene som hadde vært der kom derfra, reiste far seg og tok begge med seg på loftet, og så fulgte bestemor med. Det var leggetid.

Da var det min tur til å gå til bestefar og gjøre det som han hadde lært meg gjennom alle disse årene. Pussig nok pirret det i magen hver gang. Dette hadde jeg gjort så lenge jeg kunne huske. Det fulgte en begunstigelse fra bestefar som besto i en ekstra skive brød til frokost eller en godbit nå og da.

Lukten av bjørkeved lå som en husparfyme over hele scenen der i kroken, men det var andre dufter der også når jeg nærmet seg stolen og de kraftige beina til bestefar. Der satt han med buksesmekket åpen og den store slappe pølsa hans lå der glinsende etter det som hadde foregått med en av jentene.

“Skynd deg gutt, ellers blir det søl på buksa mi!” Han mente de dråpene som pleide å komme etter at han hadde tømt seg i de trange åpningene på jentene.

Jeg bøyde seg raskt ned på kne og tok pikken hans i munnen og søg alle rester av jentelukt og sæd i meg. Lukten der i bestefars skritt var bedøvende, men hissende også, for den var velkjent og spennende.

Den kjempestore pikken begynte å svulme opp i munnen min og det var snart trangt om plassen, men jeg visste hva som ville komme.

Mor hadde kommet like bak meg og hun skrevde over hodet mitt og jeg fikk hjelpe til å styre den stive bestefarstaven inn i mørket hennes. Jeg kjente hvor våt hun var og pikken gled inn, helt til bunns. Der ble den sittende en kort stund.

“Ta av henne forkleet gutt” hvisket bestefar.

Nå fikk bestefar kontakt med mors store melkesprengte bryster, og søg i seg melk. Det var hans nektar, sa han. Moren store fyldige bak begynte å heve seg og senke seg på pålen som gled glinsende inn og ut. Jeg satt der på huk og hadde mine instruksjoner. I det svake lyset så jeg hvordan saftene rant ned på bestefars pung. Jeg bøyde meg fram og slikket det opp når det var mulig å komme til.

Nå hadde bestefars søster kommet opp bak oss, og jeg hørte det første svitsjet av riset som traff mors bak et lite smell. Rødes striper tegnet seg etterhvert, og til hvert slag kom et lite hvin fra mor som nå kysset bestefar og han var travel med å klipe i hennes melkelekkende brystvorter. Baken vrikket seg og danset på den store kuken. Svitsjene fortsatte helt til mor med ett stivnet til i en krampaktig stilling, med hodet kastet bakover. Luften vislet ut mellom sammenbitte tender.

Etter en litt skjelvende hvilestund, løftet mor seg opp fra den store og nå enda mer blodsprengte pikken. Jeg grep om den dro noen glatte varsomme runketak, mens raslingen av klær varslet at bestefars søster kom og skrevde over meg, der han satt. Det var hennes tur nå.

Igjen måtte jeg hjelpe til å styre den blodsprengte pikken inn i en helt hårløs og rødmusset spalte, som også luktet sterkt av sæd. Saftene dryppet fra åpningen. Med den våte hånden satte jeg tre sammenpressede fingre mot en løs og rødhoven rumpeåpning, og jog hånden min inn. Dette fikk henne til å jamre seg på sitt stumme vis, bevegelsene ble voldsommere. Bestefars hode lå nå mellom de kjempestore brystene og han holdt henne om hoftene og nå trykte han henne ned på kuken sin med all makt. Hånden min kjente kuken gjennom den tynne skilleveggen, og jeg visste at jeg nå skulle gripe om betsefars kuk, og da ville det gå for han. Etter noen få drag jamret bestefar seg og jeg kunne kjenne hvordan den store kuken pulserte og tømte seg i henne.

Hun beveget seg enda noe drag, men så skjøv bestefar henne vekk, og hun måtte stige ned av hans fang. Med et svupp fikk jeg hånden ut, glinsende våt av saftene i tarmen og sæd som hadde blitt lagt igjen der tidligere på dagen. Jeg visste også hvordan det foregikk.

Mor satt nå på kanten av kjøkkenbordet og dro fingrene gjennom sprekken med det glinsende sorte håret, og jeg fikk nå sett det som han syntes var finest. Det var når bestefars søster slikket mor til en ny utløsning, og hun drakk det som kom sprutende ut. Bestefar hadde da reist seg fra gyngestolen og stod og holdt rundt hodet mitt, mens jeg slikket saftene vekk av pikken hans. De to damene koste seg.

“Nok for kveld, synes du ikke?” Sa bestefar etter en stund, og de gikk opp på loftet sammen. Damene stønnet bak oss og fortsatte sin lek der på kjøkkenbordet.
Historien fortsætter under reklamen

På loftet kikket vi inn på rommet til far og mor, og i det svake lyset utenfra kunne de skimte far som satt i sengen med den minste jenta tredd ned på kuken sin og løftet og senket henne i rytmen til surklelydene og stønnene fra bestemor. Den store jenta jog armen sin inn og ut av bestemors store spalte, samtidig som de prøvde å få med seg den fasinerende scenen av faren som pulte det trange rumpehullet på den femårige dattera si. Og det uten at hun så mye som sukket hver gang han tredde henne ned til hårfestet i skrittet sitt.

Det hele var metodisk, og gjennomført på en så innarbeidet måte at det vitnet om lang tids praksis og øvelse.

2 kommentarer

1. Svensken

   19/10/2025 kl 19:04

   Ser gärna en uppföljning, fortsättning, fin med de historiska sederna som säkert fanns en del av på den tiden.

   1+

   Besvar kommentar
2. jørgen

   08/10/2022 kl 8:11

   Det var familie hygge.

   1+

   Besvar kommentar