Selvbeflekkelse – er onani farlig?

Automatisk Google-oversættelse:

Husker du de merkeligste historier for å få oss gutter til å la være;«Det er hjernemasse som renner ut».

Selvbeflekkelse – og Guds straff.

(Onani – ikke bare for amatører.)

Se for deg en dampende, nypløyet åker. Harvet og nysådd. Vårkveldens tussmørke senker seg nesten umerkelig ned på åsenes myke skuldre, og en skikkelse setter seg på huk – midt i den nysådde åkeren. Som for å besverge all svette og arbeid med åkeren, – sitter han der, bonden, mannen.
Og det er bare den uvanlige bevegelsen i kroppen hans som ville vekke vår oppmerksomhet om vi hadde vært vitne til seansen.

Vårens lyder og fuglesang er det eneste som høres. Han har sitt lem, den stive pikken sin ute fra sine klær og du ser en grimase på det svette ansiktet i det han lar sin sæd strømme ut og ned i den nypløyde jorden.

Du er vitne til en sterkt besvergende, magisk handling, – en bønn og offerhandling for å få en god avling. Offerhandlinger er fortsatt vanlige i de fleste jorddyrker-samfunn i verden.
Denne offerhandlingen skjedde i eldre tid og skjer kanskje også i dag enkelte steder. Det var en handling som viser stor ærefrykt for naturen og grøden, og som bonden oppfatter er av livsviktig betydning for seg og sine.

Jeg ser for meg dette da jeg så den lille leirfiguren som ble funnet under utgravinger i en forhistorisk boplass i Tyskland. En terrakottafigur i mørke jordfarger. En mann som sitter på huk og vi kan se at neven holder om pikken, og grimasen på ansiktet er kunstnerisk primitiv, men vakkert utført. En offerhandling sier plakaten.

Trolig skjedde dette om morgenen eller om kvelden, selv om den rødmende solnedgang ville være en flott ramme rundt dette vakre naturbildet.

Gjorde han det med lyst eller ulyst? Var det en del av et fast og velkjent rituale, nedarvet fra generasjon til generasjon, blant bønder og jorddyrkere i hans slekt? Jeg vet ikke.

Mannen var kanskje Onan, som er beskrevet i Bibelen i 1. Mosebok 38,8 – 9. Onan lot sin sæd falle til jorden som det står. Og det ble betraktet som en synd i Guds øyne og Gud fordømmer denne handlingen som synd, men offeret til åkeren og grøden er ikke beskrevet. Det var en hedensk handling, ifølge bibelen.

Var det kanskje Onan som var i åkeren? Jeg blander med vilje inn dette tydelige bibelske bildet. Gud påbyr oss altså å ikke la sæd falle unyttig til jorden, da heller i en skjøges buk, eller noe sånt.

Han overtar kanskje. etter gammel skikk, sin brors kone, når broren dør. Og da vet han at et barn avlet med sin bror hustru, blir betraktet som brorens barn, benytter han seg kanskje av teknikken med å “hoppe – av i svingen.”

Da er vel kanskje det å ofre til grøden også synd? Men var den vidt utbredt i alle agrarsamfunn på jorden? Var denne hedenske riten forbudt? Eller var den akseptert i den troslære han bekjente seg til, eller var det en del av denne troen?

For det ble jo ofret også på andre måter. Til Gud og til formål som skulle tjene det samfunn de levde i. Disse ofrene var av en annen karakter og bestod av å brenne eiendeler og verdisaker som bestod av levende dyr, grøde og stoffer. Dyr ble slaktet, og gjenstander brent for å glede Gud. Da var alle til stede og var sannhetsvitner til handlingen og var en del av den, og da skulle alle få glede av de gode følger offeret skulle bringe.

Hvilken verdi hadde mannes sæd? Hvilken betydning hadde den? At den var ens-betydende med nytt menneskeliv og del av forplantningsakten mellom mann og kvinne, gjorde den til en mektig symbolsk kraft.

Sæden er en væske med et sterkt potensiale og en magisk kraft i menneskenes bevissthet. Dette er fortsatt synet hos Taoistene, og vanlig oppfatning i store deler av Østen. Mannens sæd ble betraktet som hans kraft, og måtte ikke spilles unødig. Derfor var det ifølge Østens mystikk og seksualoppfatning at mannen burde bare ha EN sædavgang i uken med sin kvinne, mens kvinnen kunne ha flere orgasmer under samleiet. Og for mannen var det om å gjøre å holde igjen. Og ifølge Taoistene kan mannen lære seg en egen teknikk som hindrer sæd-avgangen, ved å trykke på et akupressurpunkt mellom skrotum og anus. På denne måten ble sædstrømmen tvunget inn i urinblæren. Dermed skulle sædens kraft være bevart i mannekroppen. Og da var alt i orden.

Mens man andre steder i verden finner helt andre oppfatninger. Det vanligste er at sæden er knyttet til manndomskraft og styrke, samtidig som det var en fruktbarhetskraft og et magisk middel i forhold til krefter som stod over mennesket. Det er derfor en vakker tanke at bondens “befruktning” av sin åker, som ligger der jomfruelig og nylig sådd, med et skjebnesvangert og viktig frø i sin jord, ville være bestemmende for familiens være eller ikke være om avlingen ble vellykket eller ikke.

Og dersom Onans våroffer var et akseptert og vanlig og hellig rituale, – var det ikke da trolig at hans hustru og hans barn var tilstede ved denne offerhandlingen?

Se, da blir det litt for pikant for oss – nåtidens mennesker. Påvirket som vi er i den kristne del av verden, i nesten 2000 år har levd med seksualmoralsk ensretting som har under-trykket det seksuelle livsaspektet for menneskene.

Men Onan levde jo tusener av år før Kristus, og hans riter var og har mest sannsynlig vært vanligere enn vi tror og vet i dag, i de fleste jordbrukssamfunnene i verden.

Og jeg kan ikke skjønne at han ville gjøre denne handlingen, uten sin kone! For hva skulle få hans lidenskaper til å blomstre; hva skulle han bli kåt av, om han satt der svett og sliten og skulle ofre sin sæd? Ville han ikke ha stor nytte av å bli inspirert av sin livs-ledsagerske. Hun var kanskje en stille tilskuer og inspirasjonskilde, ja kanskje hun hjalp til? Ville det da være onani? Nei, men ville det da, pr. definisjon, være en «forbrytelse»?

Det er verdt å merke seg, at hadde hun deltatt aktivt, ville det kanskje til og med vært del av akten mellom ektefolk, og trossamfunnet måtte godta det som helt lovlig og normalt. Selv i dag.

For det er i egenskap av offer at vi setter håp til fremtiden. Vi ofrer vårt beste; – vår tid; – vår ungdoms kraft, for å få en bedre fremtid. Vil ikke da ethvert offer av oss selv, og i særdeleshet vår dyrebare sæd, – den kosteligste væsken i vårt manneliv – være en synd, dersom handlingen ikke var et offer for en sak, – et formål?

Ja, ifølge Bibelen skulle en da heller la den kosteligste av alle væsker heller “legges i en skjøges buk!”, selv om denne handlingen kanskje ville være enda mer moralsk forkastelig, i seg selv. (For fordømmer ikke Bibelen horeriet?)

Men hvordan skal en ung mann i puberteten forholde seg når han nylig har utforsket dette fenomenet som skjer når du drømmer om myke pikekropper; våkner med laken og klær fastklistret i den limaktige, seigtflytende væsken på magen din.

Ikke har du tilgang til en skjøge. Et horehus er ikke vanlig tilgjengelig i Norge. Til det er du for ung og uerfaren. Dessuten er jo det helt moralsk forkastelig!

Eller hva skjer når du etter hvert, med stønnende bevegelser lærte å trekke hetten nedover din rødglinsende tulipanknopp i rytmiske tak, og en rislende lykkefølelse stiger som en nyttårsrakett oppover ryggraden til saftene spruter ut over dine hender.

Hva da, med Guds påbud. Var det hor, (“Du skal ikke bryte ekteskapet”), eller hvilket av budene er det du bryter?

Synden, – som definert i bøkenes bok, er etter min mening å misbruke Guds tillit. Som mann er du en viktig del av skaperverket, med evnen til forplantning og nyskapning; – slektens videreføring. Men synden har alltid i denne sammenheng vært knyttet til kjødets lyst. Selv om jeg tviler på at den gode lystfølelsen i din kropp er ugudelig, og noe du skal bekjempe.

Så er det nok tanken på de handlinger som du i det svake øyeblikk, med bankende lyst i dine årer, begår og som noen har fortalt deg vil skade deg selv og din rolle i skaperverket.

Hva galt er det i lystfølelsen? Hvordan vil Gud straffe deg, når du føler denne ubendige trangen til, ja, som det får deg til å gjøre de merkeligste ting for å få utløsning, avspenning, få ro.

Hva er det Gud ser som er galt med at du plukker ut ditt svulmende lem og med raske bevegelser lar din «hellige» væske strømme, – sprute, – flekke ditt tøy, kjenne de sitrende og dunkende følelsene som jager gjennom kroppen, blinde for angeren etterpå.

Angeren som du er opplært til å få, med alle de påbud og forbud voksne har tyrannisert barn med gjennom århundrene, er irrasjonell og gal.

Lite husker du av denne angeren når merker den kløende, klissete fargeløse væsken renner ut. Selv om du vet at angeren melder seg, – etterpå, hver gang. Og skyldfølelsen for å forbryte deg mot Gud, og skaperverket, være der som en straffedom.

Vi har lang historie for hvor “farlig” det er å onanere, og sterke makter, med kirken i spissen har preket dette i hundreder av år, og skyldbetyngelsen er godt innarbeidet i de fleste kristne trossamfunn verden over.

Kanskje du husker de merkeligste historier for å få oss gutter til å la være; «Det er hjernemasse som renner ut».

«Du kan bli blind!», eller: «Du bruker opp reservene, for du hadde bare et visst antall «ladninger» utdelt.»

Slik det sågar stod i noen pamfletter jeg fikk på realskolen: «Du er tildelt kun ca. 4000 utløsninger.»

Eller var det rester av hukommelse som piplet frem fra din hjernebark?

Eller startet redselen for å bli oppdaget og du fikk kjeft av mor eller far når du berørte deg selv som barn og baby?

Skyldbetyngelsen betinger jo at noen har fortalt deg tydelig at dette var «stygge» handlinger, som du ikke skulle gjøre. Med påfølgende tirader om trusler og straff og ulykker som skulle hende deg om du fortsatte.

Kirken og medisinens menn satte avskrekkingen i system. Tykke bøker kom ut om farene ved onani. Kirken prediket at satan gikk inn de kroppene som falt for fristelsen til selvbeflekkelse.

Disse tankene kan føres tilbake til Jean Jacques Rousseaus idé om at barnet er helt «rent», og uberørt for disse «sykdommene», og derfor ikke selv skyld i at det fikk ‘sykdommen’. Det var smitte utenfra: (Satan), og derfor var det så viktig å fordømme handlingene når barnet følte lysten i sitt skjød.

Det var Selfpollution: selvforgiftning, som den nederlandske legen og teologen Balthazar Bekker (1634 – 11 June 1698) skrev.

Midt på syttenhundretallet påsto den franske legen Samuel Auguste André David Tissot (1728 – 1797) at han kunne bevise at onani var en skadelig sykdom, og finn opp navnet onanisme.

Mange har vel far-høre dette. Og mange sliter fortsatt med skyldfølelsen, når sæden renner og den forbudte handlingens ettersødme avtar. Dessverre.

Altfor mange plages og plager seg selv med disse tankene, selv om de fleste opplyste mennesker i dag vet at handlingen er UFARLIG OG UTEN BETYDNING for dine egenskaper som menneske i enhver forstand.

De gode effektene er lite fremme i debatten, men det er klart at menn med for tidlig sædavgang kan avhjelpe det dersom de tar seg en runk en halv times tid før samleiet. Og kan dermed øke gleden og utbyttet av seksuelt samværet med sin elskede, i langt større grad.

Men en advarsel er likevel berettiget; overdriver du som mann denne «øvelsen», kan du etterhvert bli ufølsom for den pirringen som skal til i en samleiesituasjon, og du kan oppleve midlertidig impotens, som resultatet.

Onani gir også avspenning og ro, dersom du er stresset og trenger en pause. ‘Masturbating, like any sexual activity, releases endorphins, chemicals in our body that promote a sense of happiness and can relieve stress’, står det skrevet i Best Health Mag. (Masturbasjon eller onanering, som enhver annen seksuell aktivitet, utløser endorfiner, kjemikalier i kroppen som skaper en følelse av lykke og kan dempe stress.)

“Go On And Play With Yourself, Folks, ‘Cause It Has Some Awesomely Positive Side Effects!” sier doctor Sandra LaMoregese. PhD

Og om kvelden er et samleie eller en runk like godt, og langt sunnere, enn hvilket som helst sovemiddel.

Samtidig er det slått fast at det gir hjertemuskelen glimrende trening, når du ellers er et friskt og sund.

Og vi menn kan lære følgende: “Men who ejaculate over five times per week decrease these toxin levels, and thereby possibly lower their risk of prostate cancer by a third” sier LaMoregese. (Menn som har sæduttømming over 5 ganger i uken reduserer disse* giftstoffene, og dermed antakelig senker risikoen for å få prostatakreft med en tredjedel» !!

Men mange utvikler fobier av skyldfølelsen ved å onanere. Og det utarter seg dessverre på mage negative måter. Noen føler det kan virke lammende for ens prestasjoner og kan tåkelegge evnen til å tenke klart. Noen føler at onani på dagtid vil innvirke på deres prestasjoner i arbeidet. Andre føler at onani fører uhell med seg. Noen tror at om du holder på med et viktig prosjekt, og tidsfristen er avhengig av en viss operasjon eller test, går det galt dersom du onaner etter midnatt den avgjørende dagen.

Fobier som dette kan være alvorlige lidelser som kan behøve behandling av psykiatrisk kyndige leger. For de kan utvikle seg til helt forkrøplende og sykelige tilstander.

Seksualangst og redsel for sine egne seksuelle følelser er dessverre ikke utryddet i dag, selv om stor åpenhet og opplysning er tilgjengelig som aldri før. Det er for det meste voksne som sliter med disse problemene, og de har som regel slitt med problemene lenge.
Historien fortsætter under reklamen

Onani og liknende seksuelle aktiviteter er helt ufarlige så lenge de ikke skader en annen part. Jeg mener at onani eller masturbasjon er et livets krydder, som ved god forberedelse (foreplay) kan være like så god, ja, kanskje bedre enn et samleie i gitte situasjoner.

Så generelt er det å si: RUNK på mine venner!

Referanser
Wikipedia
«Switch Yime for A Change” Sandra LaMoregese PhD
Best Health Mag
Medical Daily

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER