Automatisk Google-oversættelse:

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Til leserne.

Det er snart et år siden det forrige kapitlet i denne serien ble publisert – «Kåt 2 del 3 – Fredriks jul» – men nå fant jeg plutselig ut at: – jeg HAR jo det neste liggende – så å si ferdigskrevet! – det har ligget her en god stund også – så da kan jeg vel like godt publisere det – tenkte jeg! Her er det så.

Kapittel 4 – Fredriks nye vår

Fredrik lå og hvilte seg etter en aldeles herlig – og ganske langvarig – elskovsstund. Det var nesten ikke til å tro at Mathilde hadde vært jomfru for bare to måneder siden! tenkte han. Hun var både ivrig, nysgjerrig på nye ting, villig til det meste – og kåt! Nå lå det lille hodet hennes, med de viltre, lyse lokkene, på skulderen hans, mens den ene hånden hennes hvilte, den også – med lett bøyde fingre, rundt det halvstive lemmet hans.

Hans egen hånd hadde foldet seg ømt rundt det spente, fulle, høyre brystet hennes. Var det ørlite grann fullere enn da han berørte det for første gang? – undret han. – Eller var det bare innbilning – på grunn av den litt sjokkerende nyheten hun nylig hadde meddelt ham?

Mathilde hadde oppdaget at han hadde en viss interesse for poesi og sang – noe han faktisk var litt sjenert for. Kanskje han trodde at det tok vekk noe av hans mandighet? tenkte hun med et smil.

Det smilet kunne ikke Fredrik se, slik hun lå, men han hørte det i stemmen hennes:

– Hva er det for måned vi har?

Han svarte henne øyeblikkelig:

– Du vet det jo!

– deretter fortsatte de vekselvis:

– Februar?

– Den er morsom og kort!

– Og så bar!

– Ja, den er ikke rar

– uten sne og sport!

– Jøss! – du kan det, du også, jo! jublet Mathilde, etter at de hadde lest det kjente diktet til ende, og satte seg opp i sengen. Fredrik beundret de faste, hvite brystene hennes. Hun hadde sluppet grepet om pikken hans, som nå løftet hodet og liksom tigget om oppmerksomhet. Men Mathilde ignorerte den.

– Jaaaaa, innrømmet Fredrik – litt forlegen og motvillig – for det første er det jo barnelærdom – det sto i leseboken vår på folkeskolen, og så sto det sannelig i den boken vi brukte på folkehøyskolen også – – Den bruker vi fremdeles! kniste Mathilde – – og så, fortsatte Fredrik – så underholdt jeg av og til guttene da jeg var ute til sjøs i min ungdom – med dikt og – litt sang og sånn. Jeg var med i sangkoret på den folkehøyskolen, nemlig.

– Det er jeg også nå! smilte Mathilde strålende. Hun pekte på gitaren som hang på veggen. – Spiller du gitar også, altså? Fredrik nølte. – Ikke sånn – skikkelig, men jeg kan noen grep og akkorder, sånn at jeg kan akkompagnere meg selv. Men nå har jeg ikke brukt den på – år og dag, som det heter.

Mathilde spratt ut av sengen og hektet gitaren ned fra veggen. Fredrik beundret den fristende, nakne enden hennes i de få sekundene han fikk se henne bakfra. Hun klimpret på noen av strengene og gjorde en grimase. – Oi! – den var skikkelig ustemt, ja! Det må være lenge siden du har brukt den?

– Å ja, ganske lenge, svarte han – nå kunne han beundre henne forfra igjen, både de nydelige brystene og den søte, lille dusken. Begge deler fikk lemmet hans til å svulme ytterligere, og Mathilde kniste.

– Den – kameraten din – får han aldri nok, han? Fredrik ristet på hodet. – Aldri! Når han ser noe så lekkert som deg – selv med det ene øyet sitt, da begynner han straks å sikle!

Det hadde ganske riktig formet seg en blank dråpe på det blanke penishodet. Mathilde smilte ertende til ham mens hun vred forsiktig på stemmeskruene. – Denne gangen må han nok pent vente, tenker jeg, smilte hun – helt til du har sunget for meg, iallfall. For det har jeg ikke hørt ennå! Hva liker du å synge, forresten?

Han trakk på skuldrene. – Ikke noe komplisert – bare ganske enkle sanger – og viser og sånt.

De siste par månedene hadde Fredrik anlagt et kledelig, sort skjegg – som kilte Mathilde på lårene når han slikket henne. Nå spilte hun noen akkorder på de nystemte strengene og pekte på ham.

– Med det skjegget der ligner du – litt – på han – Cornelis Vreeswijk – du kjenner til ham, ikke sant? Men han er jo mye tykkere enn deg, da! lo hun.

Fredrik blunket til henne. – Han var nok både slankere og kjekkere da han var yngre, mente han. – Omtrent sånn som jeg er nå, antagelig. Han smilte skjevt til henne for å vise at det var en spøk, men Mathilde skakket på hodet og satte trutmunn. – Mmmmm, du er jo egentlig både kjekk og – – ikke så verst slank, iallfall! Og med en evig ståpikk! kniste hun frekt. – Husker du denne her, eller? Hun spilte de første tonene av en kjent Vreeswijk-vise.

Fredrik nikket og strakte hånden ut etter gitaren. – Sannelig kan du stemme en gitar også – det visste ikke JEG!

– Jeg kunne litt fra før, men nå får jeg musikkundervisning på folkehøyskolen også, smilte Mathilde da hun ga ham gitaren. – Syng den visen for meg, da – er du snill!

Mens han klimpret på forspillet, fortalte Fredrik: – Det var noen av gutta på den båten som også mente at jeg lignet litt på Cornelis. Det var riktignok like etter at jeg hadde sunget denne her for dem. Han begynte:

På Öckerö loge hörs dragspel och bas.
Fullmånen lyser som var den av glas.
Där dansar Fredrik Åkare, kind emot kind
Med lilla fröken Cecilia Lind.

Han sang hele visen, og etter det siste verset stanset han og smilte ertende til henne igjen. Hun klappet entusiastisk, men det var ikke det han var ute etter. – Jeg har laget en liten fortsettelse på denne her, skjønner du – en litt grov en, kanskje, men jeg tror du tåler det?

Mathilde nikket spent. – Det tåler jeg – jeg har altså blitt så FÆL de siste par månedene – etter at jeg ble sammen med deg! Med «Kåte Fredrik» – eller «Mannen med den evige ståpikk», kniste hun frekt. Så lo hun ertende. – Du har nok mye til felles med «Herr Fredrik Åkare», du, kan jeg tenke meg!

I sitt innerste rykket Fredrik til da han hørte ordene «ble sammen med deg» – men han måtte jo innrømme – kanskje litt motvillig – at de var «sammen» – at de faktisk hadde «fast følge» nå, og at de hadde hatt det i over to måneder – selv om han var gammel nok til å være hennes far. Akkurat som Fredrik Åkare og Cecilia Lind! tenkte han – og fortsatte:

– Jo, den andre gangen jeg sang denne visen for dem – ombord på den båten, da hadde jeg laget et frekt lite tillegg – mens jeg satt for meg selv på lugaren min.

Han klimpret svakt på gitaren mens han resiterte de neste setningene, men først sang han om igjen det siste verset:

Och stjärnorna vandra och timmarna fly
Och Fredrik är gammal, men månen är ny.
Ja, Fredrik är gammal, men kärlek gör blind!
«Åh, kyss mig igen!», sa Cecilia Lind.

– Det neste, forklarte Fredrik – er altså mitt eget, uskikkelige påfunn. Han klimpret svakt på gitaren mens han resiterte – på svensk:

Man undrar kanske hur det gick med «Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind» – EFTER att dom kommit fram till Cecilias grind?

«Nu vill jag bli kysst, sa Cecilia Lind».

Och det blev hon, förstås.

Än sen då?

«Dom bodde så nära varandra ändå.»

Undras om inte Fredrik viskade i hennes lilla öra: «Följer du med mej hem, söta Cecilia?»

«Det vill jag visst, det!» fnissade troligt den kåta lilla Cecilia.

Än sen då?

Jo, sen upptäckte nog Fredrik att han havt fullkomligt rätt, när han under dansen viskade:

«Din midja är smal, och barmen är trind.»

Ty snart var hon alldeles naken!

«O, vad du är vacker, Cecilia Lind!»

Än sen då?

«Ja, Fredrik är gammal, men kärlek gör blind.»

«Nu vill jag ha kuk! sa Cecilia Lind.»

Och det fick hon, förstås!

Deretter sang han:

Från Fredriks sängkammar hörs kvidande stön.
Cecilia Lind får nu uppfyllt sin bön.
Och kuken, den borrar i flickfittan in –
«O, vad du är trång, min Cecilia Lind!»

Och sängen, den knarrar i rytmiska drag,
och Fredrik, han knullar i flåsande tag.
Cecilia får det en flicka ska ha
« – du kysser så gott, och du knullar så bra!»

Och natten, den lider mot morgonen ljuv.
Cecilia rider på kuken så grov.
Och brösten, dom guppar, först upp och så ner
Cecilia stönar: «ja, mer, Fredrik, mer!»

Och Fredrik, han kramar två ljuvliga bröst,
och njuter Cecilias kvidande röst:
« – åh, Fredrik, jag älskar din väldiga kuk!»
snart rycker den till i nå’n mäktiga sprut.

Den ådriga kuken, den slaknar ej lätt,
den står som ett mäktigt och hotande spett.
Cecilia sprider två flickvita lår,
och åter en gång, grova kuken hon får.

Och Fredrik är brunstig, ja, Fredrik är kåt!
Han fyller Cecilia i rikliga mått.
«Din fitta är het, och din kropp är så fin!
Jag ska knulla dej länge, Cecilia Lind!»

När morgonen gryr, är Cecilia trött,
hon somnar vid Åkarens håriga bröst.
Hon blundar och ler i sin ljuvliga dröm,
och glömmer att fittan är svullen och öm.

Mathilde jublet og klappet så hun fikk rent vondt i hendene. – Så FLINK du er, Fredrik! Grov – ja, det var den sannelig! – men riktig flink er du! – og svensk kan du også, jo! Hvordan har du blitt så flink i svensk? Og – er det virkelig DU som har laget de – «slemme» versene – på svensk?

Fredrik nikket mens han klimpret litt på gitaren. – Jaaa, men – ikke sånn på sparket, altså! Jeg satt og puslet en stund på lugaren før jeg fikk det til. Så har jeg jobbet et års tid borti Sverige, men jeg kan selvsagt ikke garantere at det er helt perfekt svensk likevel!

Mathilde så beundrende på ham. – Riktig flink er du, iallfall! gjentok hun. – Men nå – hun reiste seg og tok fra ham gitaren – nå vil jeg ha det samme som Cecilia fikk!

«Och det fick hon, förstås!»

Da de etterpå – lenge etterpå! – lå og hvilte seg, tittet Mathilde ned forbi den hårete brystkassen til Fredrik og kniste. – Oi! – sånn tror jeg ikke jeg har sett den før! lo hun og strøk en ertende finger langs det halvslappe lemmet. – Tror du han vil sove?

Han kysset henne mykt. – Mmmmmm, han vil nok bare hvile litt, tenker jeg. Hva med deg?

Hun smilte forelsket opp i det skjeggete ansiktet. – Jeg føler meg litt sånn som Cecilia sikkert følte seg da hun våknet: «fittan är svullen och öm!»

De lo sammen, så ble Mathilde alvorlig. – Er du sikker på at – at du ikke er sur på meg – for det jeg fortalte deg – tidligere? Stemmen var både usikker og engstelig.

De sterke armene hans la seg om henne i en varm og øm omfavnelse – denne gangen lå det ikke engang en antydning til noe seksuelt i den. Han smilte ned i det rødmende, lille ansiktet. – Jeg vil ikke nekte for at det kom som – kanskje ikke et sjokk, men det var iallfall en stor overraskelse! innrømmet han. Han gjorde en pause og tenkte seg om, mens han lot en stor pekefinger følge linjene i ansiktet hennes – mykt og ytterst langsomt. – Men, fortsatte han – når jeg tenker over det, så – så blir jeg faktisk glad, føler jeg! Riktig glad, for – han nølte og ble tydelig usikker – for det betyr kanskje at jeg får se ENDA mere til deg – og til den lille, når – når den kommer?

Nå så han nesten ut som en sjenert guttunge! syntes Mathilde, og hun smilte strålende mot ham. Det smilet gjorde at Fredrik ble enda mere forlegen. Han svelget og tok mot til seg. – Faktisk skulle jeg ønske at du – at DERE – altså du og vesla – eller hva det nå blir – flytter hit og bor sammen med meg – hvis du vil, selvsagt! skyndte han seg å legge til. – Huset er ikke akkurat så stort og flott at det gjør noe, men – kom han plutselig på – tomten er faktisk ganske stor, så det skulle ikke være vanskelig å bygge på et ekstra rom eller to. Pussig at jeg ikke har tenkt på det før, egentlig!

Mathilde så lattermildt på ham. – Vil du at jeg skal BO sammen med deg, altså? Fredrik nikket stumt. Hun møtte blikket hans, spørrende. Igjen oppsto det en liten pause mellom dem. Pausen ble lengre mens hun tenkte seg grundig om. Plutselig var det hun som var forlegen og nervøs – så nervøs at det kilte i maven av spenning. Hun svelget – så tok hun endelig mot til seg.

– Betyr det at – at du vil gifte deg med meg da – eller? spurte hun – med en lav, lett skjelvende stemme. Hun så at Fredrik rykket til, og nå ble han tydeligvis enda mere forlegen. Han fuktet de tørre leppene og nikket. – Altså, hmmm – jeg har aldri vært gift før – ikke tenkt noe særlig på det heller, men nå – og med deg – det – det ville jo være – som en vakker drøm, da, selvfølgelig, men – men jeg skjønner jo at det er – altfor mye å be om – du er jo så ung og så – vakker – og du kan sikkert få akkurat hvem du vil, så – –

Den lange og klossete setningen ebbet ut, men nå lå det et tydelig ertende smil om Mathildes fulle, nydelige munn. Han hadde en ubendig trang til å kysse den igjen, men følte at – akkurat nå var ikke det rette tidspunktet. – Tror du at jeg kan det, altså? – få hvem jeg vil? Øynene hennes glitret av morskap. Fredrik nikket bestemt. – Så absolutt! – ingen vil vel være så dum å si nei til deg! forsikret han.

Hennes nakne, slanke armer smøg seg om halsen hans: – Såååå – når skal vi gifte oss, da – synes du? Stemmen hennes var lav og kjælende.

Fredrik kunne nesten ikke tro det han hørte. Til tross for sine mange kvinnehistorier, kunne han ikke huske at noen faktisk hadde FRIDD til ham før! Han hadde aldri fridd til noen selv, heller. – M- mener du det, altså? stammet han forbløffet.

Mathilde nikket, fremdeles med det betagende smilet om munnen. – Selvfølgelig! Slikt er ALTFOR viktig til å spøke med – synes du ikke? Fredrik kunne ikke gjøre annet enn å nikke stumt – igjen.

Dessuten – siden den nakne, varme jentekroppen lå over ham i sin fulle lengde, hadde pikken hans allerede blitt stiv og hard – igjen. Og det måtte det jo gjøres noe med!

– – –

De bestemte seg for – det vil si, Mathilde avgjorde – at mai var slik en nydelig måned å holde bryllup. Fredrik var enig, men litt bekymret også. – Da har det jo gått – fem måneder – og da – – han nølte litt, og Mathilde overtok: – Da kan alle se at jeg er gravid, mener du? Han nikket. Hun lo og kysset ham på nesetippen.

– Jeg har fått noen venninner her nå, og vi møtes – ikke HELT fast, men nesten – to ganger i uken – på den lille kaféen ved bussholdeplassen, vet du? Så – når det blir mai måned, vil hele bygden vite om det likevel! Flere av de jentene er noen ordentlige sladrehøner!

Hun tenkte seg litt om, så kniste hun ertende. – Jeg mistenker forresten at en – eller kanskje et par av dem, til og med – kan være blant dine tidligere sengekamerater!

Hun lo høyt da hun så Fredriks forskrekkede ansiktsuttrykk. – Neida, ta det med ro, det er ingen som har sagt noe om det – sånn like ut. Men antagelig kommer alle til å vite det allerede før vi er ferdige med februar også!

Fredrik tenkte seg et lite, beskjedent bryllup, bare med Mathildes nærmeste familie. Selv hadde han nesten ikke familie igjen – han var enebarn, begge foreldrene var døde for mange år siden, det eneste han hadde igjen, var en fetter han ikke hadde sett noe til på tyve år. Mathilde syntes inderlig synd på ham. – Stakkars deg! – helt alene i verden! kurret hun medfølende og strøk ham over det svarte skjegget – som også hadde et par grå striper. – Vi skal ha SEKS barn – minst! lovet hun, men Fredrik ristet fortvilet på hodet. – Å nei, nei, for all del! Kanskje en liten bror til vesla her – han klappet henne på den – fremdeles ganske flate og stramme maven – slik at ikke hun også vokser opp som enebarn, men så får det være nok!

Mathilde sa ikke noe, men hun hadde sine egne tanker om den saken. – Hvordan vet du at det blir en jente, da? smilte hun. Fredrik rødmet forlegent. – Neeeei, det kan jeg selvsagt ikke vite sikkert, men – iallfall fire av de barna jeg har – fra før – er jenter! innrømmet han. Han rødmet og slo blikket ned. – Ja, for du vet vel allerede at – ehhhh – du vet vel at – at jeg har noen – barn fra før?

Mathilde lo høyt – hun hadde lært en god del om sin nye «forlovede» fra de andre jentene. Etter at det ble kjent at hun var sammen med «Kåte Fredrik», hadde hun blitt utsatt for diverse «morsomme» kommentarer, som hun alltid hadde tatt med et smil og alltid blitt med i latteren selv også.

– Jada, jeg vet det! smilte hun. – Disse venninnene mine har altså fortalt meg SÅ mye – om deg! Men – nå fikk hun et ertende glimt i øynene – ingen av dem vet helt sikkert hvor MANGE du har – fra før? Hun så spørrende på ham, og Fredrik ble enda mer forlegen.

– Eeehh, stammet han – nei, jeg er ikke – helt sikker på det, jeg heller, men – jeg tror det er åtte – kanskje ni! Han våget ikke helt å møte blikket hennes. – Men, skyndte han seg å si – jeg betaler ikke barnebidrag for mere enn to av dem – de andre mødrene er gift, forstår du!

Mathilde kniste og dyttet ham spøkefullt i siden. – Jeg har hørt at – det var Anne Helene som sa det, forresten: – «han Fredrik har dusinet fullt!» lo hun. – Men så var det en annen – Torill – som sa at – «nei, den du bærer på, Mathilde, vil gi ham dusinet fullt» – hun lo igjen. – Så du er nok svineheldig, hvis du har sluppet unna med å betale for bare to! erklærte hun. Så kniste hun ertelystent igjen. – Det vil si – nå blir det jo snart TRE, da! Hvis jeg ikke får tvillinger, altså! Hun lo høyt da hun så Fredriks forferdede ansikt.

Så ble hun alvorlig igjen. – Men ta det med ro, Fredrik, forsikret hun – så snart jeg har fått ungen – eller – så snart jeg er ferdig med skolen, så skal jeg begynne å jobbe, jeg også.
Historien fortsætter under reklamen

Så tittet hun ned langs kroppene deres. – Oi sann! utbrøt hun smilende – han er spill våken igjen, jo! Det må vi gjøre noe med!