Jeg løftet på rumpa da hun dro ned buksa og trusa mi. Så la jeg meg tilbake og spredte bena

Forfatter: kinky1
Læs forrige afsnit

Det var Erling som steg fram. Det var noe sultent og ivrig i blikket hans, så jeg. Han henvendte seg til Anja:

«Kan jeg kjenne på fitta hennes først?»

«Ja, selvfølgelig!» sa hun.

Det slo meg aldri at jeg hadde rett til å nekte, at det ikke var Anja som bestemte om han skulle få ta på meg eller ikke. Jeg sto helt i ro, mens han la hånda mot skrittet mitt og klemte til. Det var ikke ubehagelig, jeg var varm og ble enda mer varm.

Så slo han. Det var ikke hardt, men det gjorde vondt for det. Jeg stivnet.

«Hardere!» sa Anja.

Han slo litt hardere.

«Slå fitta, så hun kjenner det!»

Han slo en gang til og det var skikkelig hardt. Jeg  ble helt lammet, klarte ikke å få fram en lyd. Det var grusomt vondt, det vondeste jeg noen gang hadde opplevd.

Guttene kom fram, den ene etter den andre, klemte på meg og slo meg i skrittet. Anja holdt et fast tak i leggen min og holdt benet oppe. Likevel var det anstrengende å stå på ett ben og jeg kjente det i ryggen. Det gjorde mer og mer vondt, både fordi de slo hardt, men også fordi det ble mer og mer ømt.

De holdt på til det ringte inn. Da spredte de seg i rommet og de som ikke gikk i klassen vår, forsvant ut av rommet. Anja, slapp benet mitt og jeg senket det. Hun omfavnet meg og klemte meg lenge.

«Nå var du flink, beibi,» sa hun lavt inn i øret mitt.

Læreren kom inn i rommet og Anja slapp meg. Vi gikk til plassene våre. Jeg følte at jeg nesten ikke kunne stå på bena. Jeg hadde vondt i ryggen og enda mer vondt i skrittet.

Jeg satte meg på plassen min og satt litt sammekrøpet. Læreren så på meg. Han så nok at jeg ikke hadde det bra. Jeg rakte opp hånda. Han kom bort til meg:

«Kan jeg få gå på do?»

Han nikket. Jeg er ganske sikker på at han vanligvis ville sagt at jeg skulle gått i friminuttet, men han så nok at det var noe uvanlig. Jeg reiste meg og gikk krumbøyd ut av rommet.

Jeg satte meg på dolokket. Jeg følte meg helt ødelagt og trengte å sitte og samle meg. Det var vondt å sitte, men det var jo vondt uansett og føltes mer avslappende å sitte.

Det banket på døra og jeg hørte Anja ropte navnet mitt. Jeg låste opp. Hun smatt inn og låste døra etter seg. Hun hadde spurt om å få gå med en gang jeg hadde gått:

«Jeg tror Renate trenger meg,» hadde hun sagt.

«Gjør det vondt?» sa hun.

Jeg hadde lyst til å si «Hva tror du?», men jeg bare sukket og nikket. Hun gikk ned på huk og kneppet opp buksa mi.

«Få se!» sa hun.

Jeg løftet på rumpa da hun dro ned buksa og trusa mi. Så la jeg meg tilbake og spredte bena. Hun dro mobiltelefonen sin opp av lomma og holdt den fram mot meg. Hun zoomet inn på skrittet mitt og kommenterte:

«Det er rødt og hovent. Vi trenger en ispose.»

Hun reiste seg og gikk ut av rommet. Jeg lå igjen med buksa dratt ned og med spredte ben. Døra var ikke låst, så det kunne komme noen og se meg. Men jeg orket ikke å reise meg.

Hun kom tilbake. Hun hadde med seg ispose. Den la hun mot skrittet mitt og så ville hun at jeg skulle holde den selv. Hun tok fram mobilen igjen. Hun filmet meg der jeg satt og holdt isposen mot skrittet.

Litt etter ville hun at jeg skulle prøve å reise meg. Hun ville at jeg skulle trekke opp buksa og ha isposen i buksa. Igjen filmet hun  meg da jeg gjorde det.

«Det er best at vi går tilbake, så det ikke blir noe helsesøstergreier eller noe sånt…»

Jeg ble med. Det gjorde fortsatt vondt, men ikke verre enn at jeg kunne gå. Hun tok meg i hånda før hun åpnet døra til klasserommet. Så gikk vi hånd i hånd til plassen vår. Jeg la merke til at hun smilte til de guttene som hadde vært med og slått meg.

Læreren kom og fortalte oss hva vi skulle gjøre. Vi hadde fått et oppgaveark som lå på pulten. Vi begynte med det.

Anja strekte seg over mot meg og begynte å snakke lavt med meg om noe på oppgavearket. Samtidig la hun hånda mellom bena mine og klemte til.

Isen hadde bedøvet meg litt, så det gjorde faktisk godt da hun klemte isposen hardere mot skrittet mitt. Det at det ble mer kontakt med den kalde posen bedøvet mer og så ble det et godt press. Da fikk jeg en takknemlig følelse, så jeg la armen omkring henne og klemte henne.

I friminuttet la jeg merke til at det var mange som så på meg. De så også veldig mye på mobiltelefonene sine, med store øyne. Jeg lurte litt på hva de så på, men jeg har lært meg til å ikke være for nysgjerrig. Jeg får tidsnok vite, har jeg funnet ut.

«Vi må gå på kontoret og levere isposen!» sa venninna mi.

Vi gikk opp trappene til kontoret. Øverst i trappa stoppet vi. Anja så meg i øynene. Så gled blikket hennes ned. Det var et intenst øyeblikk. Hun ville ha noe som jeg hadde mellom bena.

Jeg kneppet opp og hun stakk hånda ned i buksa mi og dro opp isposen. Det gjorde vondt, for den hadde formet seg etter kroppen min og hang igjen litt da hun dro, så jeg ga fra meg et lite hyl. Hun flyttet isposen over i venstre hånda, løftet den høyre til ansiktet mitt og strøk en finger over leppene mine.

Jeg sto igjen utenfor mens hun gikk inn på kontoret og leverte tilbake isposen. Igjen hadde jeg vondt i skrittet, både på grunn av slagene og på grunn av det at hun hadde røsket til seg isposen. Likevel sa jeg ingenting.

Vi gikk sammen ned trappa og ut av skolebygningen. Det var først da vi hadde gått et stykke bortover skoleplassen at hun merket at jeg gikk litt rart. Hun gjorde noen sprang framover før hun snudde seg og gikk baklengs mens hun så på meg.

«Gjør det vondt?»

«Ja…»

Hun smilte og hun sa ikke noe mer, bare snudde seg og gikk ved siden av meg igjen. Like etter ringte det inn, så vi måtte gå tilbake til timen. Det var vondt å sitte, men jeg klarte det.

Etter skolen gikk den veien som går gjennom skogen. Vi går litt forskjellige veier, men vi går som regel sammen. Hun bor nede i bygda mens jeg bor oppe i skogkanten i et nybygget område. Vi flyttet dit for to år siden. Før bodde vi også nede i bygda.

Vi var nesten framme ved bommen da hun ville at vi skulle gå vekk fra veien og inn i skogen. Jeg spurte ikke hvorfor. Det er helt vanlig at hun bestemmer.

Da vi hadde gått et stykke vekk fra veien, ville hun at vi skulle sette fra oss ranslene våre. Da vi hadde gjort det, så hun alvorlig på meg og sa:

«Jeg må få se på fitta di igjen…»

Jeg følte ikke at det var noe rart med det. Hun hadde sett meg naken mange ganger, vi pleide å gå på do sammen og vi hadde dusjet og badet sammen helt siden vi var små. Jeg kneppet opp og dro ned buksa, deretter trusa.

«Ta den helt av og så legger du deg ned på ryggen.»

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. OnkelWaldo

   11/09/2018 kl 13:40

   Bra og original hisrorie. Uvegerlig så BLIR en nysgjerrig! ?

   0

   Besvar kommentar
2. kinky1

   21/03/2018 kl 18:46

   Takk, begge to! Jeg har postet fortsettelse nå.

   0

   Besvar kommentar
3. frank

   12/02/2018 kl 2:43

   venter stadig væk på forsættelsen 🙂

   0

   Besvar kommentar
4. Rollo

   11/02/2018 kl 18:25

   Mer!!!

   0

   Besvar kommentar