Togtur med etterspill 2

Hun var så glatt nå at pikkhodet glapp innenfor på første forsøk. Hun hylte, mer av overraskelse enn av smerte og sperret opp øynene

ADVARSEL: mindreårig – jomfru

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

Kapittel 2

I LØPET AV DE NESTE UKENE fikk han ganske ofte besøk av sin unge – kjæreste, og hun insisterte på å knulle hver gang. De hadde slikket og suget hverandre gjensidig, og hun vennet seg snart til å ta spruten hans i munnen og svelge sæden. Den aller første gangen hadde hun kikket på ham og spurt: – Får jeg barn nå, eller? – men han så et lite smil i munnviken hennes og skjønte at hun spøkte. Likevel hadde han sørget for å opplyse henne grundig om NÅR hun kunne bli gravid, hvordan det skjedde, hvordan hun kunne beskytte seg mot det, og ikke minst, hvordan hun kunne unngå å få kjønnssykdommer.

Fremdeles hadde han litt dårlig samvittighet fordi hun var så blottende ung og fordi de stadig endte opp i senga når hun kom på besøk. Han prøvde å fortelle henne at kjærester gjorde andre ting sammen også, men hun innvendte at det ville kanskje se litt dumt ut om de gikk tur sammen eller gikk på kino. Derfor satte han mye inn på å lære henne ting som de ikke hadde lært på skolen ennå, han gikk gjennom bokhylla for å finne interessant stoff til henne, de spilte diverse spill, han lærte henne sjakk, der han nesten ikke kunne noenting selv engang, og til sin overraskelse oppdaget han at hun ble ivrig, og snart slo hun ham – lett – hver eneste gang.

Akkurat denne søndagen var det gått fire dager siden han hadde sett henne, og det var uvanlig, for som regel dukket hun opp omtrent annenhver eller hver tredje dag. Han lurte på om besøkene hennes var blitt oppdaget, og om bestemoren var begynt å stille ubehagelige spørsmål.

Han reiste seg fra stolen for å skru på radioen, og akkurat da lød den velkjente bankingen på døra. Før han rakk å si «kom inn», fløy døra opp, og hans lille «kjæreste» kom stormende inn og kastet seg om halsen hans. Hun kysset ham stormende og klemte seg inn til ham. – Har du savnet meg? pustet hun åndeløst, som om hun hadde løpt hele veien. – Ja, selvsagt har jeg det, vesla, smilte han og strøk henne over håret, slik han pleide. – Men det er jo bare fire dager siden du var her, da, la han til og fikk et litt småfurtent blikk til svar. – «Bare» fire dager? hun satte trutmunn og lot som hun var fornærmet. – Fire LANGE dager! rettet han seg selv. – Bare EN dag uten besøk fra deg er som ti år – minst!

Hun brast ut i klingende latter, og først nå ble han oppmerksom på en skikkelse som sto nølende i døråpningen – og som han såvidt kjente igjen. – Hei, Sigrid, smilte han. – Så hyggelig. Det er sannelig lenge siden jeg har sett deg!

Ingrid løp tilbake og grep søsteren i hånda. – Kom nå inn og lukk døra, Sigrid, kommanderte hun. – Jeg SA jo at han ikke er farlig! Kom her og sett deg i sofaen! Har du noe godt til oss – Bernt?

Sigrid var også ei riktig søt jente, og Bernt var på nippet til å komme med et uanstendig forslag. Men han så at søsteren var anspent og alvorlig i ansiktet. Hun satt ytterst på kanten av sofaen, som om hun var klar til å rømme ved første anledning. Så han bestemte seg fort for å oppføre seg ordentlig.

– Jeg har brus og småkaker, søte kjeks og sjokolade, smilte han og reiste seg for å hente godsakene. Da han kom tilbake med et brett i hendene, satt Sigrid fremdeles i samme stilling, og Ingrid reiste seg for å hjelpe ham å dekke bordet. For å få henne til å slappe av, prøvde han seg med litt småprat. – Jeg husker deg fra du var lita, Sigrid. Du var alltid så søt med de små, lyse flettene dine. Ingrid klatret alltid opp på fanget mitt, og jeg ville så gjerne ha dere der, begge to – men du bare kniste og løp din vei. Hun smilte litt tynt og slo blikket ned, men sa ingenting.

Da han hadde åpnet brusflaskene og skjenket i, satte han seg ned og så spørrende på Ingrid. Hun tok to slurker av glasset, deretter så hun strengt på søsteren. – Drikk, forlangte hun, – ellers må han bare slå det ut i vasken allikevel! Og jeg VET at du er glad i sjokolade. Hun så litt oppgitt på Bernt mens Sigrid forsiktig nippet til brusglasset.

– Sigrid lurte på hvor jeg var de ettermiddagene jeg var borte, begynte hun. – Til slutt fortalte jeg henne at jeg hadde en voksen venn som var så lett å snakke med om alt mulig. Hun ble helt sjokkert over at jeg besøkte en fremmed mann helt alene – jeg sa at du slett ikke var fremmed, at vi har kjent deg, begge to, helt siden vi var små, og at datteren din pleide å passe meg da jeg var bitte lita. Hun husker også Elin, ikke sant, Sigrid? Søsteren nikket såvidt på hodet, men sa fremdeles ikke et ord. Ingrid trakk pusten dypt, så ble det stille i noen lange sekunder, deretter fortsatte hun:

– Sigrid har ikke snakket på nesten et helt år, fortalte hun med lav stemme. – Bare med meg – og det er ikke så mye, det heller. De siste fire dagene – etter at jeg hadde fortalt henne om deg – de har jeg brukt til å overtale henne til å bli med meg hit – så hun kan se at du ikke er blitt til et – et troll eller en – en varulv eller noe! Sigrid rykket til, kniste litt forlegent og ble sprut rød i ansiktet.

– Før kunne hun og jeg snakke om alt mulig, fortsatte Ingrid. – Men – men så ble hun plutselig helt annerledes, stengte seg inne på rommet, det var såvidt hun ville gå på skolen, og hun ville alltid være sammen med bare meg – både til og fra skolen og i friminuttene. Og når det kommer folk på besøk hjemme, så stenger hun seg inne på rommet og – og bare tegner. Hun er VELDIG flink til å tegne, altså! – men nå får jeg ikke lov til å se tegningene hennes lenger, heller – hun gjemmer dem for meg, enda jeg er søstra hennes og – og bestevenninna hennes og alt mulig! Hun er så – så forandra, altså!

Det skalv i underleppen til Ingrid, og det så ut som om hun ville begynne å gråte. Sigrid så det også og la hånda forsiktig på armen hennes. Da Bernt lente seg fram mot dem, fór hun sammen, trakk hånda raskt til seg og så vaktsomt på ham.

Plutselig vokste det fram en mistanke i bakhodet hans. – Ingrid, hadde det skjedd noe da – da Sigrid plutselig sluttet å snakke? spurte han. I øyekroken så han at Sigrid ble enda mere anspent, men Ingrid ristet bestemt på hodet. – Nei, ingenting. Jeg har spurt henne, jeg også, men hun sier ingenting. Hun kom hjem fra skolen – jeg var hjemme før henne – og da gikk hun bare rett på rommet, og siden – – siden har hun vært sånn.

Nå rettet Bernt blikket mot Sigrid og så henne i øynene for første gang. – Sigrid, begynte han forsiktig, – tror du at Ingrid snakker sant når hun sier at jeg ikke er farlig? Rødmen steg i kinnene hennes, men hun nikket. – Du husker meg fra du var lita, ikke sant? Sigrid nikket igjen. – Så du er ikke redd for meg, er du? Hun ristet på hodet.

Nå var det Bernt som trakk pusten dypt. For å holde litt mere avstand til den anspente jenta, lente hans seg tilbake i stolen. – Sigrid, du har rett, jeg er ikke det spor farlig. Kan jeg få stille deg et spørsmål – bare ett? Hun nølte, men nikket igjen.

– Har du blitt voldtatt, Sigrid? Han hørte Ingrid gispe av forskrekkelse, og så at den eldre søsteren rykket til, som om han hadde slått henne, deretter ristet hun kraftig på hodet, så spratt hun opp og fór ut døra. Ingrid satt som lamslått og så etter henne. Utenfor hørte de at hun satte seg på sykkelen og kjørte avgårde.

Ingrid reiste seg og kikket ut av vinduet. – Vi kom ikke på sykkel! stammet hun. Vi gikk bare – hele veien! – Da har hun tatt min sykkel, konstaterte Bernt. – Jeg tror det betyr at hun kommer tilbake.

– Tror du? Bernt nikket. – Jeg tror hun skal hente noe – og så vil hun skynde seg tilbake. Ingrid så på ham med store, forskrekkede øyne. – Tror du hun er blitt – voldtatt, altså? Bernt nikket langsomt. – Jeg er redd for det, ja.

De satt tause og ventet. Ingen sa noe, begge tenkte sitt, og Ingrid tok til slutt en sjokoladebit, Noen minutter senere hørte de sykkelen igjen. Sigrid stilte den opp mot veggen, banket på og kom inn. Hun ga Bernt en stor bunke med ark, deretter kastet hun seg om halsen på søsteren og brast ut i hikstende gråt.

Bernt bladde igjennom tegningene – for det var bare tegninger, alt sammen. Ingrid hadde rett – søsteren hennes var usedvanlig flink til å tegne. Mange av dem var ansikter, det vil si – det var samme ansikt, flirende, nesten djevelsk, det samme ansiktet om og om igjen. Tegningene var så gode at Bernt kjente mannen igjen øyeblikkelig. Det var tegninger av Sigrid selv også, et forvridd, skrekkslagent ansikt, noen med tårer, andre uten, noen som nesten minnet om Munchs «Skrik». Et par av tegningene viste mannen i ferd med å åpne buksene sine – og en av dem viste at pikken hans var framme – en livaktig, men sterkt overdrevet ståpikk!

Da han kikket opp, etter å ha bladd seg gjennom hele bunken, var gråten stilnet, og to tårevåte blikk møtte hans. – Er dette – mannen som voldtok deg, jenta mi? spurte han så mildt og forsiktig han kunne.

Sigrid svelget, rettet seg opp i sofaen og tørket øynene. Så møtte hun blikket hans igjen og ristet på hodet. – Han – voldtok meg ikke, hun hvisket nesten, – men han – prøvde – og klarte det – nesten! Og jeg var så redd! hikstet hun fram og var på nippet til å briste i gråt igjen.

Bernt la seg på kne foran sofaen, han torde ikke helt å sette seg ved siden av henne, så tok han begge hendene hennes og så opp i det lille ansiktet. Sigrid var ikke mye høyere enn sin to år yngre søster, men atskillig mer utviklet. Brystene struttet runde og faste under den tynne genseren, og hoftene rundet seg mykt under det vide sommerskjørtet. Hun rykket litt til da han tok hendene hennes, men trakk dem ikke til seg. – Vil du fortelle meg – og Ingrid – alt sammen, er du snill? spurte han vennlig. – Kanskje det blir vanskelig og pinlig for deg – og litt vondt også, men jeg lover deg – du kommer til å føle deg mye bedre etterpå! Vil du det?

Sigrid nikket, og Bernt reiste seg for å sette seg tilbake i stolen. Plutselig kom han på noe. – Vent litt, Sigrid, jeg er straks tilbake!

Han kom tilbake med en båndopptaker som han plasserte på salongbordet. Jentene gjorde store øyne, noe slikt hadde de aldri sett før. Raskt plugget han den i, la på en spole, og plasserte den lille mikrofonen rett foran Sigrid. – Sånn, smilte han, – denne her tar opp alt det du sier, så kan vi høre igjennom det etterpå, og så kan du legge til noe, hvis det er noe du har glemt. Og – vi kan viske ut igjen det du synes er feil. Så du kan snakke helt fritt. Vet du, Sigrid – det aller beste er om du bare kan glemme at den maskinen er her. Fortell til meg – eller til søsteren din. Og fortell så nøye du kan – om alt som skjedde. Bare ta deg god tid. Si fra når du er klar.

Hun pustet dypt, kikket på den merkelige innretningen og smilte faktisk litt – dette var både nytt og spennende. Så nikket hun, og Bernt satte i gang opptakeren.

Stemmen var litt svak i begynnelsen, men ble gradvis sterkere, etterhvert som hun ble sikrere og tryggere. Bernt skjønte at dette var noe som hadde kvernet rundt og rundt i hodet hennes hver eneste dag i det året som var gått, og det verket i brystet hans ved tanken på det hun hadde gjennomgått – selv om hun altså såvidt hadde sluppet unna med skrekken – men hvilken skrekk det hadde satt i henne!

Hun hadde hjulpet en av lærerne å bringe ting på plass etter timen, så da hun bega seg på hjemveien, hadde hun ingen å ta følge med. Det var hun ikke det minste bekymret for, for den veien hadde hun gått alene før også – mange ganger. Men da hun skulle ta en liten snarvei, dukket det plutselig opp en flirende, halvfull kar på stien foran henne. – Nei men du var da ei søt, lita snelle! snøvlet han. – Kom og gi meg et kyss, så skal du få noe godt av meg!
Det var ikke plass til å smette forbi ham, så hun snudde seg for å flykte tilbake, men han var raskt framme og grep henne i armen. – Ta det rolig, søta, gliste han, – skolen er jo slutt for dagen, du trenger ikke gå tilbake dit nå. Jeg kan lære deg alt du trenger, hvis du bare blir med meg hjem en tur!

Hun hadde fått fullstendig panikk – hun brukte ordet selv også – hun hadde skreket og slåss, og han hadde lagt hånda over munnen hennes, mens han famlet hardhendt over brystene og prøvde å komme opp under skjørtet hennes. Mens han holdt henne fast med den ene armen, hadde han åpnet buksene sine med den andre, så hadde han fått dratt opp skjørtet hennes og hun kjente – den – hun torde ikke bruke noe annet ord, skjønte Bernt – mot låret sitt. Da hadde det nesten svartnet for henne, fortalte hun, mens tårene sto i øynene hennes, hun husket at hun hadde klart å bite ham i hånda, sånn at han brølte og slapp taket et øyeblikk, så hadde hun sparket ham så han snublet og falt, og dermed hadde hun klart å flykte unna.

Det tok nesten tjue minutter å fortelle, for hun var nær ved å briste i gråt flere ganger, men Bent oppmuntret henne med rolig, vennlig stemme og skjøt inn korte spørsmål, som fikk henne til å summe seg igjen. Da hun var ferdig, stanset han opptakeren og roste henne. – Du var riktig flink, Sigrid, smilte han. – Jeg skjønner at det var vanskelig å oppleve dette om igjen. Pust ut nå – sånn ja – og pust igjen – en gang til. Hvordan føler du deg nå?
Ingrid ga henne en god klem. – Hvorfor har du ikke fortalt meg dette før, Sigrid? Jeg er jo søstra di!

Sigrid klemte henne tilbake. – Jeg klarte det bare ikke, Ingrid. Jeg klarte ikke å snakke med – noen – ikke med deg engang. Jeg tenkte ikke på annet – om og om og om igjen – men jeg kunne bare ikke snakke om det!

Hun så på Bernt og smilte. – Jeg føler meg – mye bedre nå. Takk skal du ha!
Ingrid så på «kjæresten» sin og blunket ertende. – Jeg synes du skal gi ham en klem også, jeg! Men Bernt holdt opp en bydende hånd. – Nei, Ingrid, nå skal DU ta det med ro! Det er altfor tidlig! Selvsagt ville jeg gjerne ha en klem av deg, Sigrid, men det kommer sikkert til å ta litt tid før du tør å stole på et mannfolk igjen – ikke sant? Han så at hun smilte lettet og nikket.

Hun bare fnyste. – Men JEG stoler på deg, så! Dermed spratt hun opp av sofaen, dumpet ned på fanget hans og kysset ham lenge på munnen – med tunge og det hele. Han hørte at Sigrid kniste litt forskrekket i bakgrunnen. – Takk for at du hjalp søstra mi! hvisket hun i øret hans, men ikke lavere enn at Sigrid også hørte det. – Bare hyggelig, jenta mi, mumlet han mot håret hennes. – Du har ei riktig kjekk og nydelig søster. Og det er SÅ bra at dere er gode venninner!

– Husk bare at du er MIN voksenkjæreste! formante Ingrid smilende og kløp ham i nesa. – Men hvis du er skikkelig snill og grei, Sigrid, så kan vi dele! kniste hun og snudde ansiktet for å blunke til søsteren. – Er ikke jeg alltid snill og grei, da? smilte søsteren. – Joda, du er det! innrømmet søsteren storsinnet. – Greit, da kan du få lov å gi ham et kyss, du også. Men bare ett – foreløpig!

Bernt brast i latter og kilte den vesle jenta så hun hylte og vred seg på fanget hans. – Gi deg, nå, din skøyerjente! Vi har jo blitt enige om at Sigrid trenger tid før hun begynner å kysse mannfolk igjen.

Ingrid var kvikt frampå. – Igjen? Har du kyssa mange mannfolk før, da, Sigrid? – som jeg ikke vet om?

Søsteren rødmet helt ned til halsen. – Har jeg vel ikke! – har ikke kyssa noen, jeg! Ingrid smilte triumferende. – Sigrid er så blyg, skjønner du. Hun blunket til Bernt. – Her ser du hvordan det SKAL gjøres, Sigrid!

Dermed la hun armene om halsen hans igjen og ga ham et langt, dvelende kyss. Igjen lekte tungespissen med hans, og han kjente at han stivnet i buksene. Ingrid merket det også og vrikket ertende på rumpa. – Gjett hva jeg sitter på nå, Sigrid! fniste hun til søsteren.
Bernt var redd for at hun skulle skremme jenta på flukt, men det at lillesøsteren satt der så trygg og selvsikker, gjorde nok sitt til at Sigrid bare fniste og ble sittende i sofaen, selv om hun var blussende rød av forlegenhet. – Nå synes jeg du skal slutte med å plage storesøsteren din! formante han strengt, så skjøv han henne bestemt ned av fanget, før han kom på at han jo hadde en – kanskje skremmende reisning. Han la albuene på fanget og lente seg forover.

– Sigrid, jeg vet hvorfor du har sittet inne i alle disse månedene, begynte han. – Du var redd for å treffe denne mannen igjen, ikke sant? Hun nikket. – Vel, fortsatte Bernt, – jeg kan love deg at – skal vi si om en uke – senest – så kan du gå trygt rundt i hele Eidanger igjen, og jeg garanterer at han ALDRI kommer til å vise seg her igjen!

– Hvordan – skal du klare det, da? spurte hun med svak stemme. – Jeg vet godt hvem han er, jeg vet hvor han bor, og jeg har en plan, forsikret Bernt. – Jeg skal skremme ham så kraftig at han kommer til å reise sin vei – langt bort – og aldri kommer tilbake igjen.

Sigrid rettet seg merkbart i ryggen. – Tror du at du – klarer det? – nå lekte det et lite smil om munnen hennes. – Nei, jeg TROR ikke – jeg VET! fastslo Bernt. – Vi kan gjøre det allerede i dag, om du vil – det er søndag, så han er ikke på jobb. Blir du med?
Hun ristet forskremt på hodet. – Å nei, nei! pustet hun. – Jeg vil ikke SE ham en gang! – aldri, aldri! – Jeg blir med! erklærte Ingrid. – Jeg er sikker på at du klarer å skremme ham, og det vil jeg se!

– Det er fint, Ingrid, smilte Bernt og rusket henne vennskapelig i håret. – Vil du vente her og spise sjokolade, Sigrid, eller skal vi følge deg hjem først? Jeg regner med at vi er tilbake om – kanskje en halvtimes tid, han bor ikke SÅ langt unna.

– Jeg – blir her, jeg – hvis jeg får lov? – Helt greit, det, jenta mi, svarte Bernt vennlig og dristet seg til å stryke henne over håret. Det gledet ham å se at hun ikke trakk seg unna. – Trodde det var JEG som var jenta di, jeg! brummet Ingrid, men han så at hun hadde et glimt i øyet. – Men du sa jo at du ville dele! repliserte søsteren hennes kvikt, og både Bernt og Ingrid så overrasket ut. Hun kniste forlegent, men Ingrid ga henne en spontan klem. – Åhh, jeg er så glad for at jeg har fått søstra mi tilbake! hvisket hun rørt. – Men ikke spis opp all sjokoladen nå, da! tilføyde hun idet hun reiste seg og fulgte etter Bernt ut døra.

Det tok ikke mer enn ti minutter å gå til det huset som Bernt visste at overfallsmannen leide. Han banket på døra, og Ulrik, som mannen het, åpnet – kledd i en slitt bukse og singlet, og med ei ølflaske i hånda. Han ble tydelig overrasket da han så hvem det var, for riktignok var Bernt og han på nikk, men de hadde aldri hatt personlig omgang, og såvidt Bernt visste, hadde de heller ingen felles venner. Enda mer forbløffet ble han da han fikk øye på Ingrid, som holdt seg to skritt bak.

– Hei, øhhhh – Bernt, stammet han litt usikkert. – Og – og – – – vil dere komme inn, kanskje?
Bernt ristet på hodet. – Nei takk, dette skal ikke ta så lang tid. Jeg har noen tegninger her som jeg gjerne vil vise deg. Han hadde tatt med seg fire-fem av de mest dramatiske tegningene til Sigrid, nå viste han fram den første, der Ulrik nok kjente igjen sitt eget, flirende og lystne ansikt. – Disse her er laget av ei jente som du skremte vettet av for ti-elleve måneder siden, opplyste Bernt i en vennlig, lett konverserende tone. – Ganske god likhet, synes du ikke? Ingen som ser dem, vil være det minste i tvil om hvem de forestiller.
Ulrik hadde fått summet seg litt, og det selvtilfredse gliset var på vei tilbake. – Hah, det er jo bare tegninger – og jentungen har vel livlig fantasi, tenker jeg. Bernt viste fram den tegningen som hadde minnet ham om «Skrik». – Du kjenner henne nok igjen, tenker jeg. Ingen tvil om at denne jenta er vettskremt, hva? Han boret blikket inn i den andre. – Jeg kan fortelle deg så mye at den stakkars jenta omtrent ikke har vært utenfor døra siden dette hendte.

– Siden hvafforno’ hendte? blåste Ulrik hånlig. – Du prøvde å VOLDTA søstra mi i fjor, du! skrek Ingrid plutselig, hun klarte ikke å holde seg lenger. Mannen i døråpningen lo hånlig. – Som jeg sa, jentungen har livlig fantasi! Selvsagt har jeg aldri gjort noe sånt!
Bernt rullet tegningene rolig sammen og stakk dem i innerlomma. Isteden tok han fram esken med lydbåndet som han holdt opp foran ansiktet til den andre. – På dette båndet har jeg et nesten tyve minutters opptak der jenta selv – Ingrids søster – forteller i detalj akkurat hva om skjedde. Ingen som hører det opptaket – OG ser disse tegningene – OG vet at jenta ikke har turt å sette bena utenfor døra etter skoletid – ingen vil være i tvil om at hun forteller sannheten! Jeg er ikke i tvil!

Den andre hadde fått et litt usikkert, flakkende blikk. – Jeg hakke gjort no’ alvorlig, mumlet han. – Jeg ha’kke voldtatt ‘a!

– Nei, svarte Bernt, – for i så fall ville du ikke ha fått dette forhåndsvarselet. – Hvilket – forhåndsvarsel? stammet en forfjamset Ulrik. – Jeg tror du kjenner Kristian og Einar? fortsatte Bernt og merket seg at mannen nikket gjenkjennende. – De liker godt en øl – sånn som du – de kan være litt høylytt og bråkete – og de er fordømt harde i klypa! Jeg ville ikke likt å komme i klørne på EN av dem engang! De to rabagastene er onklene til disse to jentene, fortsatte han ubønnhørlig, – og i morgen kveld kommer jeg til å besøke dem, vise dem disse tegningene, og spille av dette opptaket med jentas egen, gråtkvalte stemme!

Han merket seg at det hånlige fliret var fullstendig borte nå. – Jeg tipper at de kommer til å utstyre seg med hvert sitt motorsykkelkjede, fortsatte Bernt i den samme lette tonen, – eller kanskje et kubein – og så kommer de til å avlegge deg et besøk. Med ett husket han hva ellers han hadde rasket med seg og grep ned i den andre jakkelomma. Han trakk fram et flirende nisseansikt med gapende kjeft, utskåret i tre, og puttet en valnøtt inn i kjeften, før han klemte til. Det lød en knasende lyd, og Bernt plukket ut en nøttekjerne, som han puttet i munnen. – Kanskje jeg slår følge med dem, fortsatte han med en ettertenksom mine, – for jeg kan tenke meg at denne her også kan brukes til andre ting enn å knekke valnøtter. Tror ikke du det, også?

Mannen svarte ikke, men nå lå det et glinsende lag av svette på pannen hans. – Du har altså drøyt fireogtyve timer på deg, fortsatte Bernt med den samme vennlige stemmen. – Da har du tid til å si fra på jobben, levere nøklene her til – er det ikke Arild Enoksen du leier av? – og så drar du så langt bort at verken jeg – eller jentene – eller Kristian – eller Einar – risikerer å få øye på deg igjen! Han lo en kort, hard latter. – Forresten, hvis en av de to siste får øye på deg, så er det nok heller DU som risikerer noe, tenker jeg. Jeg vet ikke hvor god du er til å kjøre rullestol? Han kikket på klokka og regnet raskt etter. – Du har – seksogtyve timer å bestemme deg på!

Med de ordene snudde han seg og gikk. Ingrid kaste et siste, rasende blikk på den lamslåtte mannen før hun fulgte etter.

Vel hjemme hos Bernt ble de møtt av to spente, blanke og engstelige øyne. Ingrid omfavnet henne og sprudlet i vei. – Jeg skulle ØNSKE du hadde vært med, Sigrid! Du skulle bare ha sett hvor redd han ble! Han holdt på å – tisse på seg, det er jeg sikker på! Bernt skremte vettet av ham!

Bernt så på henne og smilte trygt. – Jeg skal vedde en månedslønn på at den karen er over alle hauger før middagstid i morgen! Du kan være helt trygg for ham heretter, Sigrid. Du kommer aldri til å se ham igjen! – Aldri? spurte hun åndeløst. – Aldri mer! bekreftet Bernt, og han så at hun trodde på ham.

Plutselig hadde han henne om halsen. Han la hendene varsomt om den slanke, men forbausende yppige kroppen og følte at hun gråt så hun hikstet – av glede og lettelse, gikk han ut fra. Han klemte henne forsiktig inn til seg og la ansiktet mot det lyse, bølgende håret. Brystene hennes var runde og faste mot mageregionen hans, og han kjente det begynte å krible søtt der nede.

Ingrid kom bort, hun også, og nå hadde han begge søstrene i armene. – Takk for hjelpen, Bernt! smilte hun, strakte seg opp og kysset ham varmt på munnen – uten tunge denne gangen. Han rykket til av overraskelse da han fikk et raskt kyss av Sigrid også – og et forlegent knis da han så forbauset på henne. – Jeg er ikke redd for deg – Bernt, smilte hun. – Ingrid har fortalt – mye – om deg.

– Bare hyggelige ting, håper jeg? smilte han ned i det blussende ansiktet. Han merket seg at hun ikke trakk seg ut av omfavnelsen, fremdeles lå den småvokste, men velutviklede unge kroppen trygt inn mot hans egen. Han våget seg til å stryke henne lett nedover og oppover ryggen, men merket til sin forlegenhet at han begynte å bli opphisset, så han frigjorde seg lempelig og satte seg ned. Sigrid satte seg ved siden av Ingrid, litt lengre inn på sofaen denne gangen, merket han seg.

Ingrid så på ham. – Selvfølgelig har jeg bare fortalt hyggelige ting, Bernt. Hun gjorde trutmunn og spilte fornærmet, men han kunne se at smilet ikke var langt unna. – Men – mmmm, altså – det tok lang tid å overtale henne, for hun var sååååååå mistenksom, og hun la ut om – om alt det forferdelige du kunne finne på å gjøre med meg – stakkars liten. Hun kniste litt uskikkelig, og Sigrid rødmet. – Jeg – kjente deg jo ikke så godt, så! forsvarte hun seg.
Bernt så at Ingrid var blitt forlegen og ikke riktig torde møte blikket hans. – Det er riktig som Sigrid sier, så – så jeg måtte fortelle – litt – om oss – for å – uhmmmmm – altså for å overbevise henne om at – at du ikke er farlig, men – men bare – snill! Ikke bli sinna, altså, men Sigrid vet at – at vi er sånn – «liksom-kjærester» – liksom, og at vi – at vi kysser mye – og med tunge – og sånn – – –

– Og så vet jeg at du har – sett puppene hennes! innskjøt Sigrid, stadig rødmende, – og at du har kysset dem også! Men hun sa at hun – at hun visste hun var helt trygg på at – at du ikke ville gjøre – mere – mere enn HUN ville!

Bernt var lettet over at Ingrid ikke hadde røpet ALT, iallfall – bare nok til å overbevise søsteren om at han var – ufarlig. Han møtte Sigrids blikk – og det lå noe mer der, som han ikke helt klarte å tolke. Kanskje Ingrid hadde fortalt – enda litt mere? Han lente seg forover, og åpnet munnen for å si noe, da Sigrid fortsatte. – Og jeg kommer ikke til å si NOE – til NOEN – uansett hva dere gjør – eller kommer til å gjøre!

De siste ordene hennes traff Bernt som et støt i mellomgulvet. – Visste hun mer – eller bare mistenkte hun at det ville komme til å skje noe mer? Jenta var skarp, ihvertfall, selv om hun tilsynelatende var noe mer sjenert og tilbakeholden enn sin yngre søster. Tilsynelatende – det kunne kanskje være et nøkkelord, tenkte Bernt. Han husket de dramatiske tegningene – det var en egen nerve i dem, kom han på – ordet «lidenskap» falt ham inn, men han visste ikke akkurat hvorfor.

NESTE DAG, etter at han var ferdig med jobben, tok han en tur bortom huset Ulrik hadde leid, Det var lukket, låst og mørkt, og gamle Enoksen, som bodde like ved siden av, kom ut på trappa. – Hvis du ser etter han fyren som leide av meg, så er du for seint ute, opplyste han. – Han var her og ga meg nøklene tidlig i dag og mumlet noe om at han hadde det travelt, for han hadde et viktig møte i Oslo i ettermiddag – hadde visst fått en flott ny jobb, påsto han. Enoksen spyttet skrå og ristet på hodet. – At noen vil gi den møkkasabben noen flott ny jobb, det har jeg vondt for å tru, gitt! Men – borte er’n, og jeg for min del kommer ikke til å savne ‘n!

Bernt visste om et par jenter som heller ikke kom til å savne den «møkkasabben» og tenkte på å ta en tur innom hos bestemoren for å si fra om den gode nyheten – men han slo det fra seg. Fru Eliassen visste selvsagt ikke at han hadde kontakt med jentene til datteren hennes, og hun kunne komme til å bli mistenksom. Han regnet med at de ville dukke opp hjemme hos ham, enten denne kvelden eller neste.

Akkurat denne kvelden ble han alene, men sent på ettermiddagen dagen etter dukket begge søstrene opp, i strålende humør. Ingrid dumpet straks ned på fanget hans og kysset ham så sultent som aldri før. – Ååååhh, jeg er så glad i deg, Bernt! mumlet hun mot munnen hans. – Jeg har fått søstra mi igjen – likevel er det som om hun er et nytt menneske! Sigrid satt smilende i sofaen og nikket. – Sånn føler jeg det også! erklærte hun, og det var noe nytt ved stemmen hennes, syntes Bernt, noe mere voksent og bestemt. Han smilte vennlig til henne. – Vel, hmmmm – jeg husker at – da du var lita jente, så løp du din vei hver gang jeg ville ta deg på fanget, humret han. – Sigrid reiste seg straks. – Flytt deg, Ingrid! forlangte hun, og dermed hadde Bernt plutselig en litt tyngre, rundere og modnere jenterumpe på fanget. Sigrid la armene om halsen hans, slik søsteren pleide å gjøre, og kysset ham varmt og inderlig, men ikke så lidenskapelig som Ingrid pleide å gjøre. Men så hadde de jo heller ikke lekt så intime og dristige leker sammen, tenkte Bernt, mens han nøt de fristende formene som gned seg mot brystkassen hans, og han dristet seg til å legge armene om livet hennes og kjærtegne henne litt varsomt. Da hun slapp leppene hans, kniste hun litt forlegent, rødmet enda dypere og så la hun kinnet mot hans og klemte ham – lenge. Bernt nøyde seg med å stryke hendene oppover og nedover den slanke ryggen, til slutt klemte han henne litt forsiktig på den stramme rumpa og hørte tilfreds at hun bare kniste inn i øret hans. Ingrid hyttet smilende til ham med pekefingeren.

I løpet av uka kom de på besøk enda to ganger, og hver gang fikk han klemmer og kyss av dem begge. Men han begynte å savne de dristige nakenlekene med Ingrid. Sigrid var selvsagt vel så fristende, men utenfor rekkevidde – iallfall foreløpig, tenkte han, og sannsynligvis for lang tid framover også.

TO UKER ETTER at han hadde skremt vekk den vemmelige Ulrik, banket det forsiktig på døra, og det var ikke Ingrids energiske lille neve denne gangen, hørte han. Da måtte det være Sigrid, og overraskende nok var hun alene. Og hun virket blid og trygg og avslappet. – Jeg vet at – denne fyren er borte! smilte hun. – Vi har jo egentlig visst det lenge, men siden du fortalte det, har både Ingrid og jeg kikket inn av vinduene der flere ganger, bare for å være sikre, og vi har snakket med gamle Enoksen, som lurte på hva vi hadde der å gjøre.
– Så fint å se deg så glad og avslappet, Sigrid, sa Bernt så vennlig han kunne. Han satte seg ved siden av henne i sofaen og tok hendene hennes i sine. – Og så kommer du og besøker meg alene i dag? Plutselig rødmet hun og slo blikket ned. – Ja, jeg – spurte Ingrid om jeg kunne gå alene, for – for jeg hadde noe viktig å snakke med deg om. – Hva er det for noe, da?
Det var som om hun ikke riktig torde å se på ham, og et øyeblikk lurte han på om han burde flytte seg unna. Men plutselig lente hun seg inntil ham og hvisket: – Det er så – flaut! – vil du holde rundt meg, er du snill?

– Selvfølgelig vil jeg det, Sigrid. Han la armene om den unge jenta, og igjen klemte hun de struttende brystene mot kroppen hans, som om hun ville vise ham hvor voksen hun var blitt. Kriblingen vokste i ham, og han visste at snart ville han ikke kunne skjule tilstanden sin.
Hun klemte ansiktet inn mot brystet hans, så begynte hun å snakke, men så lavt at han måtte bøye seg ned over henne for å høre hva hun sa.

– Jeg fortalte ikke – alt – da Ingrid var her – for jeg skammet meg sånn – og jeg skammer meg fremdeles – han hørte et lite hikst, og kjente at hun brukte skjortebrystet hans for å viske bort noen tårer.

Hun tok noen sekunders pause, så fortsatte hun: – Da han – grep fatt i meg, og da han klemte puppene mine, da var det så fælt og – og jeg var så redd som jeg aldri har vært før. – Ja, jeg husker du fortalte det, vennen min, svarte Bernt mildt og strøk henne over de lyse lokkene. – Men – men jeg fortalte ikke alt! hikstet hun. – Jeg fortalte ikke at – at jeg ble varm over hele kroppen, og – og særlig da han – da han dro opp skjørtet mitt og han gned – den – mot det nakne låret mitt – da – da fikk jeg panikk, som jeg sa, men samtidig så – så tenkte jeg på hvordan det ville – kjennes!

Nå hikstet hun og løftet de tårevåte blå øynene mot ham. – Jeg føler meg helt – skitten når jeg tenker på den – vemmelige, ekle mannen – og at – at kroppen min – at jeg ble våt – der nede – og varm i hele kroppen – og – og selv om jeg var helt hysterisk redd, så tenkte jeg på hvordan det ville føles å – å ha en sånn en – inni meg!

Nå hulket hun høyt og boret ansiktet mot brystet hans igjen. – Den – den vemmelige, stygge, ekle mannen – jeg ville ikke ha – tatt i ham engang, men – men hvis – hvis han hadde tatt meg med – inn – og – og tatt meg – voldtatt meg, så – så tror jeg at jeg bare ville latt ham gjøre det. Og – og det som jeg skammer meg sånn for – og som skremmer meg, det er – at – at kanskje jeg ville ha likt det også! Kanskje kroppen min ville ha – likt det, for jeg – jeg var – da jeg løp min vei, så var jeg våt – i – i musa mi!

Nå gråt hun sårt, men stille, med armene om halsen hans og Bernt strøk henne kjærlig over håret og ryggen. Han lot henne gråte en stund, så løftet han ansiktet hennes og kysset de tårestripete kinnene. – Så, så, lille venn, trøstet han, – du behøver ikke skamme deg på noen måte. Du er ikke noen dårlig eller skitten jente bare fordi kroppen din reagerte som den gjorde. For det er ofte slik at hodet vårt tenker én ting og at kroppen reagerer på en helt annen måte. Nå er ikke jeg noen ekspert, så dette blir mye gjetting. Men – før dette skjedde – så hadde jo kroppen din begynt å utvikle seg, ikke sant? Mye mer enn det Ingrid er nå?

Sigrid nikket. – Å ja da. Jeg hadde – nå kniste hun litt forlegent, – jeg hadde skikkelige pupper, jeg, da jeg var tolv år. Ikke så store, kanskje, men – – –

– Og så hadde du sikkert tenkt en del på – sex? – og hvordan det ville føles å ligge med en gutt – eller en mann, ikke sant? Sigrid nikket igjen. – For du visste hva som foregår mellom en mann og ei dame – eller gutt og jente – når de – puler, ikke sant?

Hun rykket til da hun hørte det «forbudte» ordet, men kniste igjen og nikket. – Mmmm. Og så hadde jeg – har Ingrid fortalt at mamma – puler med – med onkelen vår? Med onkel Kristian?
Bernt smilte. – Ja, hun fortalte at hun hadde spionert på mamma’n din – og onkel Einar. Nå lo Sigrid høyt. – Ja, Ingrid fortalte meg det, men jeg har aldri sett de to – sammen. Men jeg har sett henne ligge med onkel Kristian – to ganger. Og jeg vet at de gjør det mye oftere – for pappa kommer jo aldri hjem mere, så. Han skjønte at hun ville forsvare moren sin og klappet henne på hodet igjen. – Jada, Sigrid, jeg ser ikke ned på moren din for det, jeg. Og Bodil er jo ei skikkelig flott dame også, da – og sikkert varmblodig. Hun så spørrende på ham. – Varmblodig?

Bernt blunket lurt til henne. – Ja, hun blir jo kåt, hun som alle andre damer, og når faren din aldri er hjemme, så – så trenger hun mannfolk i senga si av og til. Det gjør de aller fleste damer, det. Men vi ble ikke helt ferdige med det vi snakket om, skyndte han seg å si. – Det at kroppen din reagerte på en måte som du egentlig ikke ønsket. Hun nikket bestemt. – Akkurat! Jeg ønsket – ville – absolutt IKKE ligge med den fæle mannen! Men det var akkurat som om – kroppen min ville det!

Bernt nikket. – Det jeg kan tenke meg, Sigrid, er at kroppen din skjønte at den snart ville bli – tatt . og så forberedte den seg på det som kanskje ikke var til å unngå. Selv om hodet ditt skrek og protesterte, så følte kroppen din at – nå skjer det snart! – og så har vi noe som heter underbevissthet, og der ligger alle de tankene lagret som du har gått med siden kroppen din begynte å utvikle seg – og derfor ble den vesle musa di våt – tror jeg! Han smilte skøyeraktig til henne og klemte henne inntil seg igjen. Nå følte han at hun kniste mot brystet hans. – Den er våt nå også, den! mumlet hun, og det var såvidt han kunne høre henne. – Helt naturlig, det Sigrid, hvisket han ned i det myke håret hennes. – For nå har vi jo snakket om sex en stund, vet du

Hun løftet ansiktet mot ham, og denne gangen var det ikke tårer i de vakre, blå øynene: – Og denne gangen er det du som – holder meg i armene! hvisket hun. – Vil du kysse meg – slik du pleier å kysse Ingrid?

.Bernt smilte ned i det blussende, unge ansiktet. – En sånn bønn er det veldig vanskelig å si nei til, Sigrid! mumlet han – og leppene deres nærmet seg hverandre, langsomt, nesten nølende, og han kjente at opphisselsen bygde seg opp – ikke bare i ham selv, men i begge, og sekundet før han møtte den myke munnen, hørte han henne trekke pusten i et kort gisp – og så var det bare Sigrid og den lenge oppdemmede sulten hennes, og han visste at han kunne gjøre hva han ville med henne, han visste også at han kom til å gjøre alt med henne, at hun VILLE at han skulle gjøre alt med henne, og han klarte ikke lenger å holde hendene i ro, men lot dem begynne på en langsom og hissende oppdagelsesreise.

Den uerfarne, men ivrige munnen hennes ga ham en mye sterkere rus enn alkohol noen gang hadde gjort, og han var seg bare halvveis bevisst at de nysgjerrige hendene hans lette seg fram under den stramme, lette genseren, skjøv opp livstykket mens hun klynket av begjær inn i munnen hans, og da de lå nakne og struttende, slapp han de hikstende leppene og begravde ansiktet mellom dem, slikket seg vei opp til den venstre, hovne brystvorten, hørte henne gispe, suget den følsomme knoppen langt inn i munnen, slikket den, bet i den, hvirvlet tungespissen fra den ene til den andre, delikaterte seg med hennes unge, uberørte yndigheter, mens fingrene hans kilte navlegropen og den nakne magen, og han gned den sprengstive pikken mot den skjelvende kroppen hennes, før han unnet seg den nytelse å løfte ansiktet og se at den ivrige hånda hans skjøv skjørtelinningen hennes nedover, blottla mer og mer av huden nedenfor navlen, inntil den hvite trusekanten dukket fram, og han visste at det bare var centimeter før han kunne la blikket fråtse i – – –

Da, med ett, merket han at de kåte klynkene og hikstene hennes var gått over til små hulk – – og det var ikke lyst som lå i de lydene, men – frykt – engstelse – – – og det han plutselig innså, skyllet over ham som en iskald dusj! Han løftet blikket og så et par tårevåte øyne, selv om han også merket seg de rosa, oppsvulmede knoppene på de unge, fullkomne brystene hennes.

Han rettet seg helt opp, begge pustet tungt, fremdeles holdt han henne i armene sine, men nå løftet han den ene hånda og strøk tårestripene bort fra kinnene hennes. – Unnskyld, Sigrid – Unnskyld, Bernt – – ordene kom så samtidig at de virket innøvd, og antydningen til et smil dukket opp i det rødmende jenteansiktet. – Unnskyld, jenta mi! hvisket han hest, – det – du er så – deilig – og så berusende fristende at – at jeg nesten ikke klarer å styre meg! Han kysset henne på pannen, men hun strakte hals, slik at leppene dere møttes igjen. men denne gangen holdt han seg tilbake så mye at det bare ble et lett, vennskapelig kyss.

Sigrid smilte mot ham og slikket seg om munnen. – Jeg – jeg er ikke redd for deg, Bernt, og – og jeg vil – det – så veldig, veldig gjerne, og – og jeg er helt – våt – der nede, og – og – men jeg kjente hvor – hvor stor den – den – – er, og så ble jeg redd for – at det skulle gjøre vondt! Men du kan godt – gjøre det med meg!

Han pustet roligere nå, så han strøk håret bort fra den svettvåte pannen og ristet sakte på hodet. – Nei, Sigrid – du aner ikke hvor gjerne jeg vil ligge med deg, gjøre det deilig for deg – knulle deg lenge og skikkelig! Hun kniste, litt forskrekket over ordene hans, og han blunket til henne. – Og jeg er sikker på at vi kommer til å gjøre det også – ganske snart – men kanskje ikke akkurat i kveld! Han pekte på den svulmende bulen i buksene, og Sigrid kniste igjen, både opphisset og forlegen. – Denne her kan vente, men jeg lover deg – den er klar for deg når du føler deg HELT trygg, ja – når du rett og slett GLEDER deg til at det skal skje, da skal vi være helt nakne sammen, da skal jeg kysse og slikke deg over hele kroppen – lenge, lenge – helt til du bare tigger om å bli – tatt!

Sigrid ble mer og mer opphisset av ordene hans, og nå la hun seg inntil ham. Hun hadde ikke trukket ned genseren, og de følsomme, stive brystvortene gned seg mot skjortebrystet hans. – Du kan godt ta meg – nå! hvisket hun hest og søkte munnen hans. – La oss ta det med ro, vesla mi! mumlet han mot de hete leppene hennes. – Det er ingenting som haster – og vi kan leke litt sånn – uskikkelig før du må gå hjem!

Hun kniste og lot tungespissen møte hans et kort øyeblikk. – Jeg har allerede vært litt – uskikkelig! lo hun lavt. – Jeg har løyet for bestemor!

Han møtte det skøyeraktige blikket hennes – de blå øynene var rent til å drukne seg i! tenkte han. – Hva har du sagt til henne, da?

Hun gjemte ansiktet ved brystet hans igjen. Brystene var fremdeles blottet, og nå våget han seg til å kjæle litt med dem igjen, kile de stive brystvortene og han frydet seg da han kjente at hun presset dem inn mot hånda hans. Så løftet hun det blå blikket mot ham igjen. – Jeg sa at – jeg ville overnatte hos ei venninne! hvisket hun. – Og bestemor er så glad for at jeg har begynt å gå ut igjen at hun ikke spurte hvem det var engang!

Bernt masserte de rosa knoppene, og Sigrid vrikket på seg og gispet. – Så du hadde tenkt å bli her i natt, altså? Hun nikket. – Syns du jeg er – fæl?

Han kysset henne, grådig og sultent. – Jeg synes du er – helt skjønn, Sigrid! Og veldig modig! Jeg er bare engstelig for at det er for tidlig – det var jo bare for et par uker siden at jeg hørte den fryktelige historien din!

Hun nikket og smilte strålende. – Men det er nesten et år siden det hendte – og så har den ligget som en verkebyll inni meg siden da. Og da du fikk hull på den byllen – den dagen – og alt kom ut – da var det en sånn lettelse at du aner ikke! Da følte jeg meg plutselig så fri og lett som – som en fugl som har vært innesperret i bur og så slippes løs! Og da den – den tullingen – forsvant, sånn som du lovte – da – da – – ja, det var som Ingrid sa – hun har fått søsteren sin tilbake!

Sigrid strakte seg opp og kysset ham. – Og – og den søsteren, hvisket hun, – har vært – kåt siden hun begynte å få bryster! Jeg har lyttet til mamma og onkel Kristian – flere ganger – ikke se på meg nå, for det er så flaut! – jeg har kikket på dem to ganger – er jeg ikke fæl? – og så har jeg tatt på meg selv, og gnidd meg selv – og – og nesten ØNSKET at det var jeg som lå der og ble – knullet – istedenfor mamma! Og vet du – da ble jeg liksom enda mere sky og sjenert – fordi jeg var redd alle kunne se det på meg!

Hun var blussende rød i kinnene nå, og da Bernt beveget fingrene over brystknoppene hennes, ynket hun seg av opphisselse. – Ååååååh, det kiler sånn! kniste hun, men hun skjøt struttebrystene fram for at de skulle bli kjælt med enda mere. Han nappet lett i dem med tennene, og hun hylte forskrekket, men smilte samtidig. – Får jeg lov å ta av deg den genseren, Sigrid? – så jeg får se de aldeles praktfulle puppene dine?

Hun satte seg opp, og mens hun kikket skjelmsk bort på ham, krysset hun armene og trakk både genseren og livet over hodet, så hun var naken fra midjen og opp. Deretter la hun hendene foran de små, rosa knoppene og skakket forførerisk på hodet. – Men da må jeg få se – den som Ingrid liker så godt å leke med! kniste hun. Bernt ristet på hodet og smilte ertende. – Ikke før jeg har fått sugd skikkelig på de stive knoppene dine – og kost meg skikkelig med de deilige brystene!

– De er så – veldig følsomme allerede! jamret hun, men hun smøg seg i ridestilling over fanget hans, og akte seg oppover, inntil brystene var innenfor rekkevidde av munnen hans. – Ååååhhh, jeg kjenner den mot rumpa mi! hikstet hun da det struttende lemmet nesten sprengte seg ut gjennom buksene og opp mellom de silkeglatte lårene. – Når du er klar for den, vennen min, så skal du få kjenne den der det føles aller best, lovet han og begravde ansiktet mellom de faste, glatte jentebrystene. – Åååååhhh, hørte han den kjælne stemmen hennes, hun vred og vrikket på hele den slanke kroppen, sånn at pikken nærmest ble massert av rumpeballene hennes, og han lot tungen spille lekende over de glatte, nakne puppene hennes, slik at hun hylte og småkniste om hverandre.

De rosa knoppene sto så svulmende stive at hun jamret seg høyt bare han kom borti dem med tungespissen, og da han lukket leppene rundt en av dem, skrek hun høyt og prøvde å skyve hodet hans bort. – B-Bernt, Bernt, hikstet hun, – jeg – jeg klaaaarer det ikke – ååååhhhhh – – – men han sugde seg fast, holdt henne fast om hoftene og presset rumpa hennes ned mot den pulserende ståpikken. Og da han etter femten-tjue lange, kilende sekunder flyttet de lekende leppene over til den andre brystvorten, hylte Sigrid høyt, det rykket og ristet i den vesle, yppige, halvnakne kroppen, og han skjønte at han hadde brakt henne til hennes første orgasme med en mann – bare ved å stimulere brystknoppene hennes!

Etterpå ble hun sittende og puste ut, med armene rundt halsen hans og de faste, nakne brystene mot skjortebrystet hans. Det vide sommerskjørtet hadde glidd opp, slik at de bare varme lårene presset mot det litt grove buksestoffet, og den vesle, trusekledde kløvningen presset seg provoserende not oversiden av pikken hans. Sigrid vrikket litt på rumpa og kniste lavt. – Gjør det vondt for – den – når jeg sitter sånn? mumlet hun.

Bernt søkte munnen hennes med leppene. – Mmmmm, nei, den trives veldig godt – akkurat der den er nå! hvisket han, og tungene deres møttes, hennes nølende, hans lekende, søkende og ertende. Kysset hennes ble hardere og hetere, pusten ble kortere og da hun pesende rev seg løs, hikstet hun fram: – Nåååå, nå vil jeg – se den! – vær så snill – – – !

Han løftet henne varsomt ned av fanget sitt og plasserte henne mellom knærne sine. Mens han så henne dypt inn i øynene, hektet han fingrene inn i skjørtelinningen hennes og trakk det langsomt nedover hoften hennes. Han lette etter et glimt av frykt eller en fluktreaksjon, men alt han så i de halvt lukkede øynene, var et slør av begjær, og da han blottet de hvite bomullstrusene, visste han at de stramme skamleppene innenfor var piplende våte av lyst. Han lot henne beholde dem på, men trakk skjørtet helt ned til golvet, og hun løftet føttene, en etter en og skrittet ut av det. Lårene hennes var nakne, men de slanke leggene var kledd i et par lysegrå, strikkede knestrømper med en rød stripe øverst.

Nå løftet han den ene foten, hun støttet seg til skuldrene hans og lot ham trekke av, først den ene strømpen, så den andre. Så lot han de kjælende hendene gli langsomt oppover de dirrende bena, helt opp til hoften, der de stanset ved trusestrikken. Han så at hun svelget og fuktet leppene litt nervøst, så sperret hun øynene opp i forundring da han trakk det vesle plagget litt opp, slik at det satt stramt rundt hoftene og venusberget hennes. Han smilte ertende opp til henne og møtte det spørrende blikket hennes. – Så lenge du beholder dette lille plagget på, vennen min – er du fremdeles jomfru! – ihvertfall når du er sammen med meg!

Hun rødmet og kniste litt – men han var ikke sikker på om det gikk et lettelsens drag over det lille ansiktet – eller om det var skuffelse! Han så at hun fuktet leppene – var det nervøst eller lystent? – så dukket det opp et lite, skjelmsk smil. – Kan jeg få se den – NÅ, da?

Langsomt reiste han seg fra stolen og tårnet over henne. Nå så hun LITT mer nervøs ut – men ikke redd heller, snarere forventningsfull, slo det ham. Han strakte hånda ut mot henne. – Kom, Sigrid! lokket han med lav, kjælen stemme, – så finner vi en annen og behageligere – lekeplass!

Hun skjønte straks hva han mente, og det fór et litt engstelig drag over ansiktet hennes, så han. – Husker du hva jeg sa for litt siden? smilte han.
Det tok henne et par sekunder, så møtte hun blikket hans og smilte, hun også. – At hvis jeg bare beholder trusene på, så – – – ?

Han nikket. – Akkurat! Jeg liker veldig godt å – leke med jenter uten truser – men bare hvis de er villige – og ivrige!

Sigrid kniste og rødmet, så tok hun hånda hans og fulgte ham inn i soverommet. Der tok han raskt av seg skjorte og bukser, slik at begge nå hadde bare ett plagg igjen hver. Mykt la han armene om den kortvokste, men yppige og godt utviklede jentekroppen, og munn mot munn sank de ned på den myke madrassen. Hun sank så villig og tungt inn mot ham at han visste hun måtte være nesten maksimalt opphisset, og da han igjen søkte seg fram til de svulne brystvortene, som han nå visste var ytterst følsomme, klynket hun inn i munnen hans og gned underlivet inn mot den struttende ståpikken.

Han kjælte og masserte brystene hennes mens leppene deres sugde seg fast til hverandre og da hoftene hennes begynte å gynge hissig fram og tilbake mot den harde kulen i underbuksene hans, smøg han hånda inn mellom dem, lette seg nedover det trusekledde venusberget, inntil fingrene hans fant den lubne, lille kløften, som nå var dryppende våt. Fitta hennes tok villig og ivrig imot de kilende kjærtegnene hans, og han presset det tynne bomullsstoffet inn mellom de halvåpne, fremdeles jomfruelige, skamleppene.

Han visste at hun var mer enn klar til å bli tatt, men han ville at hun skulle be om det, ja, helst tigge om det selv. Derfor nøyde han seg med å ta den ene lille hånda hennes og legge den rundt det tykke pikkskaftet, mens han mumlet mot munnen hennes: – Det var denne du ville se på, var det ikke? Nå kan du leke med den – og bli godt kjent med den!

Det rislet søtt gjennom ham da han følte de små fingrene lukke seg prøvende rundt det som var så nytt, så fristende, så spennende – og så skremmende også – litt, ihvertfall. Den våte tungen hans strøk over kinnet hennes. – Du kan ta den fram om du vil, Sigrid, men gi deg bare god tid! mumlet han. Trusene hennes var klissvåte nå, og han følte seg trygg nok til å skyve stoffet til side, slik at lit over halvparten av musa hennes lå blottlagt og han kunne legge en frekk, kilende finger direkte på naken jentehud. Sigrid hikstet lavt da hun kjente den intime berøringen, men han fant fort hennes aller mest følsomme punkt, og helt ufrivillig spente hun hoftene, slik at trykket ble enda sterkere.

For første gang var det en mann som tok på – fitta hennes! – og det skyllet en bølge av frydefull skam gjennom hele den unge, dirrende kroppen. At hun torde! – men det var så kildrende deilig – og så forbudt også! – hele hennes oppmerksomhet var konsentrert om den søkende, glidende fingertuppen – ååååhhhh, han var så øm og forsiktig! – der glapp den såvidt innenfor, der bare hennes egen finger hadde vært før! – men det var enda deiligere når HAN – en mann – en voksen mann! – gjorde det. Plutselig så hun for seg onkel Kristian med hånda langt oppunder mammas skjørt – de bare, hvite lårene og mamma som lo så kjælent og opphisset – nå visste hun hva HUN følte også!

Det var så langt fra den første ungjentefitta han kjælte med, men Sigrid var en av de kåteste – kanskje DEN kåteste og den som hadde vært lettest å tenne. Hun sprikte med bena, rykket med hoftene, og den vesle hånda klemte nesten litt for hardt om den stive pikken. De rytmiske fingerbevegelsene hans hadde langsomt og gradvis ført til at han nå hadde nesten hele langfingeren oppe i den klemmende våte musa, og hun hadde ikke så mye som klynket av smerte en eneste gang.

Plutselig satte hun seg opp, rød og blussende, mens hun kniste andpustent. – Nå VIL jeg se den! peste hun og tok tak i det siste lille plagget han hadde på seg. Med litt strev og uvant famling fikk hun lirket den over den kneisende staken, som nå vaiet fram og tilbake foran øynene hennes i takt med pulsslagene. Hun sto på kne i senga, bare iført de små bomullstrusene, som hadde en stor mørk og våt flekk i skrittet. Bernt så at hun fuktet leppene litt nervøst, men hun virket ikke redd, bare fascinert – og opphisset, ja – rett og slett kåt! konkluderte han.

Han la seg bakover på lakenet og foldet hendene bak nakken. Sigrid kikket forbauset på ham. – Er det – JEG som skal gjøre alt arbeidet, altså? kniste hun. Bernt nikket. – Det var jo du som ville se godsakene, så da får du pakke dem ut også! Han smilte bredt og ertende.

Passiviteten hans gjorde at jenta ble enda litt modigere, slik han hadde regnet med. Han hadde stadig i bakhodet den nesten-voldtektshistorien hun hadde fortalt ham for noen uker siden – var det virkelig ikke gått mere tid? tenkte han forbauset da hun tok tak i linningen på underbuksene hans og strakk den så langt den gikk for å få lirket den over den stive staken. – Åååå, jøss! gispet hun, og han så at hun klemte lårene sammen. – Ingrid liker den godt! smilte han ertende. – Men hun har ikke hatt den – her inne, har hun vel? kniste Sigrid og la hånda mellom bena. Han blunket lurt til henne, uten å svare. – Du behøver ikke ha den der – før du er klar! beroliget han henne. – Jeg tror – jeg er klar! hvisket hun og rødmet, mens hun nølende strakte ut en finger og lot den gli langsomt opp og ned langs skaftet.
Bernt strakte ut begge armene. – Kom, Sigrid, legg deg oppå meg! inviterte han. Smilende krøp hun opp i senga og la seg oppå ham, bare iført de små bomullstrusene. Den harde pikken glapp inn mellom lårene hennes, og hun klemte dem sammen, mens hun kniste opphisset. Sånn hadde han ligget med søsteren hennes også – mange ganger – likevel var dette en enda mer kriblende følelse, fordi han var NESTEN sikker på at hun ville komme til å ta av seg trusa – snart, håpet han – og da – – –

– Du er ei deilig jente, Sigrid! hvisket han, mens han førte hånda langsomt og mykt opp mellom kroppene deres og fattet om det ene fulle, spente brystet. Hun kniste og stønnet opphisset da han knadde og kjærtegnet det, og utstøtte et lavt skrik da den den andre hånda hans plutselig hjalp til, slik at begge de unge brystene fikk samme behandling. – Åååå, det kribler sååååå, hikstet hun mot munnen hans, det varme, bankende lemmet hans lå mot den nakne magen hennes, men han gjorde ikke noe med det, og plutselig var hun ikke det spor redd eller engstelig lenger, bare spent på hvordan det ville føles å – – –

Bernt fikk et lite sjokk da Sigrid plutselig stakk hånda ned mellom bena, trakk trusekilen til side og begynte å gni den fuktige, svulne spalten sin mot det glatte pikkhodet. Han gispet overrasket, men fortsatte bare å klemme og kjærtegne de spente brystene hennes. Munnen hans søkte de halvåpne, hikstende leppene hennes, og hun nærmest sugde seg fast til den mens den ledige armen hennes strammet seg om nakken hans. Den andre brukte hun til å gni musa si heftig mot pikkhodet hans.

Fremdeles gjorde han ingenting for å gå et skritt videre, enda han visste at nå var hun dryppende klar – og villig. Han lot begge tommelfingrene kile de følsomme brystvortene og hun klynket inn i munnen hans med en sammenhengende, jamrende, nynnende lyd. Hoftene hennes lå ikke helt stille heller, og han flyttet hendene langsomt rundt det slanke livet for å kjæle med de trusekledde halvkulene. Han knadde dem mykt, hun spente seg ned mot ham og hikstet noe inn i den kyssende munnen hans. Da han ikke oppfattet hva hun sa, rev hun leppene løs og gispet: – Ta dem av, vær så snill – bare ta dem av!

Men han ristet smilende på hodet. – Nei, Sigrid, mumlet han, tett ved munnen hennes, – det skal DU gjøre – når du er klar!

Han nøt den lystne knisingen i øret. – Det er så – flaut! pustet hun. Han slikket henne lekent i øret, og hun hylte overrasket. – Da venter vi bare til det ikke er flaut lenger! smålo han, men han dristet seg til å smette den ene hånda innenfor den stramme trusa og lukke den kjælent om den ene, silkeglatte rumpeballen. – Mmmm, kurret Sigrid og vrikket på den vesle rumpa si. Fremdeles var trusekilen trukket til side, og fremdeles gned hun den våte sprekken sin mot pikken hans. Han visste at bare ved å stramme et par muskler, ville den glippe innenfor – og så – så ville hun ikke være jomfru lenger! Men han nøyde seg med å kjæle med den fristende rumpa, nå med begge hender innenfor trusa, og den ene langfingeren strakte seg så langt ned at han kunne krumme den inn mellom lårene hennes bakfra og såvidt kile den bakerste delen av spalten hennes.

– Åååååhhh, jaaaaa! stønnet Sigrid og spente rumpa opp i været, så musa hennes fikk enda bedre kontakt med den frekke fingeren. Men dermed forsvant kontakten med pikken hans, og den kåte jenta sutret utålmodig.

Med ett satte hun seg opp, hendene hans glapp ut av den vesle bomullstrusa, og med sprikende ben knelte hun over midtpartiet hans. Ved å løfte, først det ene bene, så det andre, klarte hun på et eller annet vis å smyge seg ut av det siste lille plagget. Deretter la hun seg over ham igjen, splitter naken nå, mens hun kniste over sin egen dristighet. – Nå er jeg klar! pustet hun, fremdeles litt anspent, syntes han.

Leppene deres møttes enda en gang, hennes var myke og ettergivende, og han nøt den intime nærheten mens de varme nevene hans strøk over den nakne jentekroppen, fra den smale nakken, så spilte de en lydløs melodi nedover langs ryggsøylen, før de nok en gang kjælte og masserte den vrikkende jenterumpa, som ikke helt klarte å ligge stille.

Plutselig forsvant de kjærtegnende hendene fra rumpa hennes. Forbauset løftet Sigrid sitt spørrende ansikt og oppdaget at han hadde foldet hendene bak nakken og smilte ertende til henne. – Trenger du bruksanvisning, eller? smålo han. – Det er veldig enkelt, skjønner du! Bare – sett deg pent ned!

Sigrid kniste opphisset mens hun kikket ned på det blanke, piplende pikkhodet. – Stakkars den – vesle musa mi! pustet hun, mens fingrene hennes kjælte og undersøkte det stive lemme.
– Den musa di ser veldig sulten ut! spøkte han. – Tror du den liker bananer? Nå lo hun høyt, og det virket som om nervøsiteten var helt borte. – Det er jo en veldig STOR banan da! klaget hun, men stemmen var lattermild.

– Men hun behøver jo ikke spise hele på en gang, beroliget han. – Kanskje hun blir mett etter bare halvparten – så kan hun spise resten en annen gang?

Sigrid lo så hun hikstet, så lot hun seg falle over ham og kysset ham over hele ansiktet. Lårene hennes gned seg mot pikken hans og hun hvisket: – Jeg tror hun er så sulten at hun IHVERTFALL spiser halvparten – kanskje hele også?

ung-pige fisse rider sex med voksen mandDermed satte hun seg opp, grep fast om pikkskaftet og lot seg synke langsomt, langsomt ned over ham. Hun var så glatt nå at pikkhodet glapp innenfor på første forsøk. Hun hylte, mer av overraskelse enn av smerte og sperret opp øynene. – Å jøss! – du – du er inni meg, jo!
Han kjælte dovent med de nydelige puppene hennes. – Mmmm, jeg kjenner det. Var det ikke det du ville, da? Fingrene hans strammet seg til om de svulne brystvortene, og hun ynket seg litt, men fortsatte å gli nedover det stive lemmet. – Ååååå joooooo, stønnet hun henrykt, – tenk at – at – åååhhh, det kribler i hele meg – og at – at den får plass – –

Hun vrikket på hoftene, og selv om hun var nesten pinefullt trang, så sank hun ned til pikken var begravd i henne helt til roten. Da ynket hun seg riktignok – litt – men ikke verre enn at hun fortsatte å ri ham, mens han hjalp til ved å kjæle de smidige, runde hoftene hennes.

Hun sank ned over ham, strakte seg opp til pikken var bare halvveis inni henne og kysset ham lidenskapelig på munnen. – Tenk at – den vesle musa mi er – såååååååå sulten! kniste hun, og dermed begynte den lille, yppige kroppen å danse en eggende dans med pikken hans som sentrum. Bernt strakte nakken for å beholde kontakten med den sugende munnen og knadde den stramme rumpa, slik at han støtte til bunns gang etter gang, og hårveksten hans må ha gnisset nesten smertefullt mot den følsomme klitorisknoppen. Sigrid jamret, ynket og summet inn i munnen hans, og hoftene hennes levde nærmest sitt eget liv, så han kunne la hendene gli opp og kjæle og klemme på de nydelige faste ungjentebrystene også.

Det verket i ham etter utløsning, han hadde vært hard og kåt lenge, men han ville at hun skulle komme først, så han anstrengte seg for å holde igjen mens hun red pikken hans stadig heftigere, klynkene gikk over i små skrik, og nå knullet han henne like hardt og dypt som han ville gjort med ei voksen jente. Plutselig rev hun munnen løs fra hans, gispet etter luft, mens hun skrek ut i langtrukne hyl: – åååh JAAAAAA – åååh JAAAAAA – åååh JAAAAAA – åååh JAAAAAA – og den vesle, trange musa hennes ble enda trangere, klemte seg sammen om pikken hans, og det føltes som om han kom litt før henne likevel, men det var ikke mange sekundene. Fire-fem lange sprøyt tok det før han var tom, og han klemte den halvsvette kroppen tett inntil seg inntil rykningene hadde gitt seg og hun hikstet i øret hans – ååååååååhhh Bernt – ååååååååhhh Bernt – ååååååååhhh Bernt – – – og dermed sank det lille hodet ned på brystet hans med lukkede øyne.

Han strøk henne mykt over ryggen og tenkte at dette var et av de aller beste knull han hadde opplevd – og det med ei jente som ikke hadde stått til konfirmasjon ennå!
Da pusten deres hadde roet seg, smilte hun drømmende til ham. – Mmmmmm, Bernt – jeg visste ikke at det kunne være SÅNN – selv om Ingrid har fortalt meg mye! Kan vi gjøre det mere – vær så snill?

Han kysset henne, lenge og dvelende og kjente at hun strammet seg rundt pikken hans. – Hva med – akkurat NÅ? mumlet han og rullet henne om på ryggen. Tungespissen kom fram i den ene munnviken, hun smilte – villig og forventningsfullt – og spente hoftene.

PÅ KONFIRMASJONSDAGEN var Sigrid den nydeligste av dem alle sammen, det syntes både Bernt og Ingrid. Det ingen av dem visste akkurat da, var at det slanke livet hennes snart kom til å bli både rundere og tykkere – og at Ingrid ville bli tante til ei lita jente åtte måneder senere.

Men Sigrid var ikke den første konfirmanten som var gravid – og ikke ville hun bli den siste heller.

ETTERSPILL
Fire år senere

Bernt satt på «Klubben» i Tønsberg med et glass øl. – Jeg tar matbestillingen senere, for jeg venter på noen, fortalte han til serveringsdama, som bare smilte og nikket før hun gikk sin vei. Han så seg rundt, det var ikke mange i lokalet, for det var fremdeles midt på dagen.
– Hei, Bernt, lød det plutselig bak ham, – jøss, sitter du her? Ikke for det, tilføyde hun raskt, – jeg håpet jo å finne deg – eller dere – her, da.

Han snudde seg og smilte. – Heisan, du verden, der kommer DEN nydelige dama, jo!
Bodil fniste og dultet ham i siden. – Ikke skap deg, din gamle gratass. «Noen liker mora, og andre liker dattera», heter det jo, og nå har du valgt dattera, ikke sant?

Han blunket til henne. – Tja, mora var jo forlengst opptatt, så – på flere kanter, har jeg hørt?

Bodil rødmet tydelig. – Ehhh, hmmm, vel – nå som jeg endelig har fått ordnet skilsmisse, skal faktisk Kristian og jeg gifte oss snart – i all stillhet, riktignok. Hun satte seg ned ved bordet og tok en slurk av ølglasset hans.

Bernt strøk henne ertende over den runde hoften mens hun fniste, vrikket på seg og kikket seg skyndsomt rundt. – Gi deg, folk kan se oss!

– Såååå, stakkars Einar nådde ikke opp i konkurransen, da, skjønner jeg?

Nå ble hun tydelig forlegen. – Vel, hmmmm, vi er jo gode venner, selvsagt – alle tre, men – men Kristian har fått jobb i Drammen, han også, så da passer det bra at han flytter inn hos meg. Hun gamla som eier huset, ville ikke ha godkjent at vi bodde sammen uten å være gift, skjønner du.

Bernt kunne fremdeles ikke dy seg. Liksom tilfeldig tok han en gaffel og begynte å tegne på duken med skaftet. – Men Einar kan jo komme på besøk av og til, ikke sant? Fingrene beveget gaffelen fram og tilbake, tilsynelatende helt uten at han tenkte over det, men Bodil oppdaget plutselig at det var en – trekant! – han tegnet på duken, om og om igjen, og hun ble varm i kinnene.

Hun fuktet leppene og kniste. – Mmmmm, ja, det er vel ikke unaturlig at han besøker broren sin når han har fri, er det vel? Så var det som hun kom på noe. – Du, jeg har visst helt glemt å takke deg for at du tok deg så godt av Sigrid – og at du til og med giftet deg med henne, selv om hun har en unge. Jeg fikk henne jo aldri til å gå ut for å treffe noen, hun satt bare hjemme og leste og passet den ungen.

Bernt var blitt alvorlig, men han hadde fremdeles et lurt glimt i øyet. – Såååå, du er ikke forarget over at jeg – gamle karen – gikk bort og giftet meg med ei ungjente, altså?
Bodil ristet på hodet så det lyse håret flagret. – Ikke i det hele tatt. Dessuten er hun jo atten år blitt – og ikke noen jentunge lenger. Vet du, jeg skjønner fremdeles ikke hvordan den jenta KUNNE bli gravid engang – mamma sa at hun aldri så henne med en gutt, hun hang bare sammen med søsteren sin. Og ikke et ord var det å få ut av henne heller da hun gikk med ungen og magen vokste.

Hun ristet på hodet igjen og bestilte en øl til seg selv. – Det må ha skjedd på en klassefest eller noe, og antagelig bare den ene gangen. Hun la hånda på armen hans. – Hun livnet rent til da du begynte å besøke oss, men at dere skulle gifte dere – – Bodil lo en klingende latter, – det skal jeg si kom som lyn fra klar himmel, ja.

Så ble hun alvorlig igjen. – Og så skal dere flytte til Tønsberg, hører jeg? Bernt nikket. – Ja, det passer ganske bra med jobben min, jeg har forresten nettopp fått en mye bedre jobb – i samme firma, så – nå har jeg råd til en romslig leilighet – kanskje jeg kjøper et hus, til og med.

Bodil så på han igjen, og de blå øynene var litt triste, syntes han. – Jeg tror nok Ingrid kommer til¨å savne søsteren sin veldig – nå blir hun jo boende alene sammen med mamma.
Nå var det Bernts tur til å riste på hodet. – Ingrid har fått plass på gymnaset her, så da kommer hun til å flytte inn hos oss mens hun går der.

Bodil rettet seg opp i stolen og strålte. – Nei, men DET var gode nyheter, Bernt! Da ordner jo alt seg på beste måte, da! Så fniste hun og puffet til ham igjen. – Skjønt – TRE jenter i huset, det blir litt av en overgang for deg som har bodd så lenge alene. Brått slo det henne at den trekanten han hadde tegnet, kanskje uten å tenke over det – den kunne godt henspille på noen andre enn henne og – de to elskerne hennes også! Hun så undersøkende på ham og blunket lurt, men var ikke HELT sikker på hva som lå i det lattermilde blikket hans.
Han smilte, og kjente at det begynte å krible litt en viss plass. – Det tror jeg skal gå riktig bra, Bodil. De to søstrene er jo verdens beste venner, vesle Turid er bare søt – og nå har vi gratis barnepike også!
Bodil lo og løftet glasset. – Det skåler vi på – svigersønn! Herregud! – er ikke du to år eldre enn meg, forresten? Bernt nikket.
Svigermoren hans fniste skøyeraktig mens hun drakk det kalde ølet. – Pass nå bare på at du ikke gjør «barnepiken» gravid også! Hun løftet hånda hastig da hun så den alvorlige minen hans. – Bare fleip, skjønner du vel! Nei, se, der kommer de jo, alle sammen!
Bernt nikket nådig, smilte for seg selv og tenkte på alle de gangene døtrene hennes hadde «kommet» sammen med ham. Og Bodil tenkte sitt da hun så hvordan jentene hennes – begge to! – hilste på ham, klemte ham og kysset ham. – Jaja, tenkte hun, – Ingrid er jo blitt seksten år etter hvert, så – – – –
Og da hun så hvor kjærlig og ømt han tok lille Turid på fanget og småpratet med henne, begynte en gryende mistanke å vokse i den unge bestemoren. « – – gjør «barnepiken» gravid OGSÅ!» hadde hun sagt, uten å tenke seg om. Men nei! – DET kunne iallfall ikke være mulig – – eller kunne det?
Nok en gang møtte hun det ertende blikket til sin nybakte svigersønn. Jo! tenkte Bodil, – det kunne så absolutt være mulig! At hun ikke hadde tenkt på det før!

– Slutt –

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (72 har stemt, 4,69 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

4 kommentarer

  1. snestorm

    20/01/2017 kl 6:30

    Du skriver godt.. og gode historier

    At jeg så ikke er god til norsk, og derfor misforstår meget, der er ikke din fejl 🙂

    2+
    • OnkelWaldo

      20/01/2017 kl 7:22 - som svar på snestorm

      Takk for det, snestorm.
      Og du må bare spørre hvis det er noe du lurer på, så skal jeg prøve å forklare.

      0
  2. Den Gamle_2

    17/01/2017 kl 22:56

    Kanon historie og godt skrevet. Tak

    2+
    • OnkelWaldo

      18/01/2017 kl 6:33 - som svar på Den Gamle_2

      Takk skal du ha, Gamle. Rosende kommentarer er selvsagt, kjærkomne, men ALLE kommentarer – kritiske, konstruktive, til og med negative, mottas med stor interesse. Enhver kommentar er bedre enn taushet og likegyldighet. Kontakt med leserne er viktig for oss,

      0

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.