Johannes 6 – Et heftig tannlegebesøk med hektisk etterspill

trekant unge piger sex han kysset, kjærtegnet og slikket seg vei nedover, over fire spente, struttende bryster

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

1949

ETTER EN STUND krøp Angelika over i forsetet igjen. – Karin begynner å få litt vondt igjen, fortalte hun. – Kanskje hun har spist for mye sjokolade? foreslo Johannes ertende. – Nei, hun har spist veldig lite, forklarte jenta med alvorlig mine. – Jaja, det er ikke så lenge til vi er fremme nå. Jeg har ikke lyst til å gi henne flere tabletter, for tannlegen kommer til å gi henne bedøvelse også, og jeg vet ikke hvordan det vil virke sammen.

De kjørte i taushet en lang stund. Angelika så seg oppmerksomt rundt, for omgivelsene skiftet karakter etter hvert som de kom ned på flatbygdene, og kjørte gjennom det ene tettstedet etter det andre. – Jeg har aldri vært utenfor barnehjemmet! brast det til slutt ut av henne. – Det føles så – rart, liksom – akkurat som en annen verden!

– Bare vent til vi kommer til Oslo, jenta mi! smilte Johannes. – Der får du oppleve enda en ny verden!

Angelika kniste opprømt. – Jeg gleder meg sånn! Og så gleder jeg meg til at Karin ikke skal ha vondt lenger!

Hun gjorde en pause mens hun kikket ut av vinduet. Så vendte hun blikket mot Johannes igjen. – Du sa til den mannen at vi skulle sove – der – i byen?

Johannes nikket. – Ja, jeg tenkte det. Jeg har en del innkjøp å gjøre, og så tenkte jeg å vise dere litt av hovedstaden, og da blir det for sent å kjøre tilbake igjen i kveld. Så vi finner et hotell, tenker jeg.

– Hva er et – hotell – for noe?

Han kikket forbløffet på henne, før det gikk opp for ham at – SÅ isolert hadde de vært fra omverdenen der oppe, altså! – under søster Amelias strenge overvåkning.

– Et hotell, ja – det er en stor bygning med mange rom, som de leier ut for en eller flere netter til folk som er ute og reiser. Som oftest er det en restaurant der også – det er et spisested der en kan få kjøpt ferdig laget mat – middag, for eksempel.

Angelika tidde, mens hun så lenge på Johannes. – Skal vi sove – på samme rom, da?

Johannes møtte blikket hennes. Var det – forventning? – eller spenning – – han leste der?

Han rettet blikket forover igjen. – Vi får vel leie to rom, tenker jeg – et til dere to og et til meg.

Hun ble stille igjen – kanskje var hun skuffet? – eller lettet?

Veien begynte å bli mere svingete, han saktnet farten og giret ned. Liksom tilfeldig streifet han låret hennes, møtte bar hud og lot den bli liggende. Et raskt blikk fortalte ham at hun måtte ha trukket skjørtet opp med vilje – eller ble det bare liggende slik etter at hun kravlet over?

Forsiktig strøk han hånden oppover det slanke, varme låret, hørte at hun trakk pusten i et fort, lite gisp, men merket seg også at lårene gled litt fra hverandre.

Det kom et par biler imot, så han måtte bruke begge hendene på rattet, og da han igjen var alene på veien, la han hånden tilbake der den hadde vært. Men nå grep hun tak i den og plasserte den enda høyere opp!

Denne gangen var det hans tur til å gispe. Bilen skar litt mot venstre, før han fikk rettet den opp igjen. Han følte – ikke en lyseblå bomullstruse, men – naken hud og – små, krøllete hår!

– Angelika! Han måtte legge begge hendene på rattet igjen, de skalv – han skalv – av opphisselse!

Hun kniste forlegent. – Det var Karin som sa – at du ville like det. Ordene kom lavt, og han kastet et blikk i sladrespeilet. Det så ut til at Karin sov, godt innhyllet i teppet.

Han kom rundt en sving og oppdaget en halvveis gjengrodd kjerrevei som tok av til høyre. Der svingte han inn, kjørte ca. femti meter og stanset. Han lot motoren gå.

Deretter snudde han seg mot en rødmende Angelika, tok henne i armene og kysset henne grådig.

– Er du klar over hva du GJØR med meg, jente? mumlet han mot munnen hennes. – Du gjør meg helt – gal, gjør du! Igjen søkte hånden hans seg frem til det – ikke lenger så hemmelige stedet hennes. Hun spredte lårene mere, trakk pusten i hete gisp, og han kjente den villige, litt svulne spalten mot fingrene, kjælte med den, smatt såvidt innenfor – og kjente den piplende fuktigheten. Det kom et lavt – åååååhhhh! fra de halvåpne leppene hennes. Forsiktig førte han fingeren flere ganger ut og inn, nøt de kjælne klynkene og følte at det rykket i kroppen hennes.

– Vil du – pule med meg, PappaJo? hikstet hun inn i øret hans. – Hva vet du om slikt da, vesla? hvisket han tilbake. – I- ingenting! kniste hun. – Bare det Karin fortalte meg, – som hun hadde sett – før hun – kom til oss!

Motvillig trakk han seg tilbake, fjernet hånden fra det halvåpne, vesle kjønnet hennes, og holdt blikket hennes fast mens han langsomt førte den glinsende fingeren opp til munnen og suget på den, Hun slo begge hendene foran ansiktet, blusset dypt og kniste forskrekket og forlegent. – PappaJOOOO! Men hun kastet et vitende blikk på bulen i buksene hans – og smilte.

– Du får vente til i kveld! smilte han, satte bilen i revers og rygget forsiktig ut på hovedveien igjen.

DA DE KOM FREM TIL OSLO, var klokken kvart over elleve, og Johannes, som hadde bodd i byen i over ti år, hadde ingen vanskeligheter med å finne frem til Rigmors tannlegekontor. Karin så engstelig på den hvite tannlegekittelen, men kniste frydefullt sammen med Angelika, da de så PappaJo ta den vakre, mørkhårede kvinnen i armene og kysse henne varmt på munnen.

Den unge tannlegen lo og frigjorde seg fra bjørnefavntaket hans. – Du fornekter deg sannelig ikke, du, Johannes! kniste hun og rettet på håret. – Og du er like vakker og tiltrekkende som alltid, Rigmor, kvitterte bestyreren galant. – Det kler deg å være kommende brud, ser det ut til.

– Skal – skal De gifte Dem? lød det åndeløst fra Angelika. – Ja, om tre uker, smilte Rigmor. – Og dere kan godt si du til meg, dere også, tilføyde hun.

Så rettet hun blikket mot Karin, som ikke hadde sagt et ord. – Er det du som har så vondt, da, vennen min? spurte hun medfølende. Karin nikket, nå var hun virkelig redd, der hun sto.

– Kom med meg, du, så skal vi se hva vi kan gjøre, oppmuntret Rigmor og grep hånden hennes.

– Kan – Angelika være med? spurte Karin ynkelig. – Hun er – bestevenninnen min.

– Jada, bare kom, du, Angelika, smilte tannlegen. – Jeg har en stol inne på kontoret, så kan du følge med og se at jeg ikke gjør noe galt med venninnen din!

Av kontorsøsteren fikk Johannes lov å låne telefonen, og han ringte til Johann Caspar.

– Nei, er det ikke selveste bestyrer Christmann jeg hører! buldret den kraftige stemmen i den andre enden. – Er du kommet for å sette hovedstaden på hodet nå igjen? En hjertelig latter runget gjennom telefonrøret.

– Du kan ta det helt med ro, forstander, jeg er her i et ytterst anstendig ærend, forsikret Johannes. – En av jentene mine har en stygg tannbetennelse, og selv har jeg en god del forskjellige innkjøp å gjøre. Faktisk regner jeg med å måtte finne meg – eller oss, rettere sagt – hotellrom for natten, for det blir for langt å kjøre tilbake nå i kveld.

– Hotellrom kommer ikke på tale! erklærte forstanderen bestemt. – Du møter opp hos meg, sammen med den stakkars jentungen, når du er ferdig med ærendene dine. Tilfeldigvis har jeg fru Kleinschwanz på besøk, og hun vil varte opp med en bedre middag, og deretter får vi oss en hyggelig prat over et glass – eller tre! Protester tas ikke til følge!

– Karins venninne er også med, opplyste Johannes. – Som hjelp og støtte, på en måte. De er inne hos Rigmor nå, begge to.

– Er det Rigmor Endresen, din tidligere sengekamerat? skrattet det i den andre enden. – Du får hilse henne så mye fra meg, da. Gi henne et ekstra varmt kyss fra gamle Johann Caspar!

– Det skal jeg nok, du gamle begersvinger, lovet en lattermild Johannes. – Du lurte deg kanskje til et lite eventyr bak ryggen min der, du, hva?

– Hadde ikke tjangs, far, og det er sannheten, var svaret. – Unge Rigmor vurderte den gangen sterkt å smi deg i hymens lenker, husker jeg.

– Jaja, jeg ble ikke den heldige, innrømmet Johannes. – Nå gifter hun seg med en tannlegefyr om tre uker, så da er jeg helt ute av bildet.

Det lød en ertende latter gjennom telefonledningen. – Nåja, også kvinnelige tannleger trenger jo å få fylt sine – kaviteter, heheheheheeee! Overbring mine hjerteligste gratulasjoner også, da, til den vordende bruden. Da ser jeg dere her – – bare kom når det måtte passe, hva?

– Takk skal du ha, Johann Caspar. Vi sees.

Mens Johannes ventet, kikket han over handlelisten sin og tilføyde et par punkter. Han måtte ha med noen godsaker til de andre jentene der oppe også. Det begynte etter hvert å gå opp for ham at de hadde levd så å si HELT i sin egen verden der oppe. Hva var det bonden Jakob hadde sagt: «Reint som et fengsel, det barnehjemmet – eller et kloster»

Til slutt åpnet døren seg, og en smilende Rigmor kom ut, fulgt av de to jentene. – Det var en betent visdomstann, som du mistenkte, Johannes, så den har jeg tatt bort. Og jeg ga henne godt med bedøvelse. Det var ikke så ille, vel? henvendte hun seg til Karin, som var tydelig lettet.

– Neida, ikke så – ille. Tusen takk skal du ha!

– Rigmor, kan jeg snakke litt med deg – der inne? spurte Johannes.

– Klart det, Johannes. Det ligger litt å lese i her, jenter.

– Eller – tilføyde Johannes, – dere kan gå ned i bilen og drikke mere brus. Den står jo rett utenfor, husker dere? Her er nøklene.

Jentene strålte. – Det kan vi gjøre. Kom, Karin!

– Men, Karin, ikke spis noe på de første to timene, hva? ropte Rigmor etter henne da de forsvant ut døren.

Inne på tannlegekontoret snudde han seg til en smilende Rigmor og tok henne i armene. – Jeg snakket nettopp med Johann Caspar. Dette er fra ham!

Dermed kysset han henne, varmt, lidenskapelig og lenge, og kjente at hun ble tung i armene hans. Flammen som Angelika hadde tent i ham under bilturen, blusset opp igjen. – Når har du neste pasient? mumlet han, mens den raske pusten hennes strøk mot kinnet hans. – Om – tyve minutter! hikstet hun, – hun skjønte hva han ville, men måtte protestere: – vi – vi kan ikke, Johannes!

Men han var allerede i ferd med å knappe opp kittelen hennes. – Johannes, neiiiiii, stønnet hun, men han kjente at hun var tent, da fingrene hans fant det hvelvede venusberget og klemte det gjennom trusene. – Ta den av! – åååååhhhh, neiiii, protesterte hun svakt, men fingrene hans var innenfor strikken og den gled allerede nedover hoftene hennes.

Hun hjalp ham det siste stykket, samtidig som han åpnet buksesmekken, og det verkende, stive lemmet nesten spratt ut. Rigmor kjente det mot låret, grep rundt det, masserte det med vante bevegelser, samtidig som de sugde seg fast til hverandres lepper igjen.

Da hun reiste seg på tærne, løftet han henne litt opp, hun slo bena rundt hoftene hans og førte ham inn, mens han skjøv bh-en hennes opp over de fulle, modne brystene og klemte kjærlig rundt de svulmende knoppene. – Ååååhhhhh, Johannes! klynket hun mens hoftene støtte mot hans i rykkende rytmer. – Herregud! – Knut har kontor – på den andre siden av veggen!

– Jeg får deg – denne ene gangen! stønnet han mens han pløyde seg til bunns i henne. – Den – heldiggrisen får deg – de neste – femti – årene!

De neste minuttene hørtes det bare små hikst og halvkvalte klynk på det lille kontoret. De grådige kyssene kvalte alle tilløp til samtale – helt til Rigmor vred munnen løs og gispet etter luft. Hun hulket og lo samtidig – mens underlivet hennes roterte febrilsk. – Og du, din – din grabukk – de to – småjentene er jo – dønn betatt av deg! Hendene hennes boret seg inn i skuldrene hans, og den nydelige faste kroppen hennes ristet og skalv under støtene hans. – Mmmmm, Rigmor, – jeg skulle – ønske vi – hadde – bedre tid – mere tid! peste han, mens han kjente at toppen nærmet seg.

– Ååååhhh, så god du er – ngh – ngh – ngh – – du kan sikkert ta – – begge de to – til natten – – åhh- åhhhh- åååååå – særlig hun lyse – gjorde ikke annet enn å – – skryte av deg – jeg skal – vedde på – at de – de vil – ha deg – begge to – – pikken din – åååååå – ååhhh– nå går det – ngh – ngh – ngh — jeg må ikke – – må ikke – –

Johannes skjønte hva hun mente og la fort hånden over munnen hennes for å kvele vellystskriket som presset seg frem. Også han var så nær toppunktet at han eksploderte i henne – gang etter gang, mens hvinene hennes ble dempet av hånden hans, og fittemusklene hennes melket ham så det nesten gjorde vondt.

De sterke, slanke bena slapp grepet om hoftene hans og føttene i de høyhælte skoene fikk igjen kontakt med gulvet. Etterpå hvilte hun hodet mot skulderen hans og pustet ut, mens han langsomt gled ut av henne og ble slapp. Det mørke håret hennes hadde løsnet og lå som en vifte rundt skuldrene hennes, og han strøk kjærlig over de glinsende lokkene. – Det var – like deilig som – før i tiden, Rigmor! mumlet han mot hodet hennes. – Bare så altfor kort! – ikke slik vi pleide å – ha det. Men – takk skal du ha!

Hun løftet hodet og kysset ham varmt. – Takk til deg også, Johannes. Hun kniste. – Jeg føler meg rent som en uskikkelig student igjen – her bedrar jeg min kommende ektemann bare tre uker før bryllupet!

Johannes ga henne en god klem. – Skulle ønske det hadde blitt oss to, Rigmor, – men jeg er ordentlig glad for at vi fortsatt er gode venner.

Hun smilte mens hun ordnet klærne og fikset på håret. – Jeg også, Johannes – min gode venn – og elsker! Hun fniste, deretter så hun på klokken. – Oops, pasienten min er her om under fem minutter. Jeg må nok si adjø, Johannes.

– Åja, det hadde jeg nesten glemt – hva skylder jeg deg?

Hun ristet på hodet. – Det gjør jeg opp gjennom skoletannlegeordningen, Johannes, så ikke tenk på det.

Han fikk en idé. – Ja, du, jeg har jo over tyve andre jenter der oppe, som sikkert aldri har vært hos tannlegen. Kanskje jeg kunne ta dem hit – en to-tre stykker ad gangen?

Rigmor smilte. – Ja, bevares. Nye pasienter er alltid velkomne. Hvis du kommer med fire ad gangen, for eksempel, så kan jo Knut og jeg dele dem mellom oss – så blir dere fortere ferdig.

– Flott, Rigmor. Når jeg kommer hjem, så setter jeg opp en liste, så ringer jeg deg, og vi avtaler time. Er det greit?

Blikkene deres møttes. – Helt utmerket, vennen min. Hun nølte litt og rødmet. – Men jeg kan ikke love at – – hun kniste forlegent.

Johannes lo høyt, så omfavnet han henne vennskapelig. – Greit nok, jenta mi. Vi – tar det – som det kommer, OK?

Hun dultet ham i siden, så blunket hun skøyeraktig. – Du tar meg – så jeg kommer, mener du?

– Høres helt greit ut for meg! flirte Johannes.

Nede på gaten fant han de to jentene sittende i baksetet, begge i sprudlende humør. – Du ble lenge, PappaJo, kom det bebreidende fra Angelika. Han smilte. – Ja, jeg ordnet avtaler, slik at de andre jentene også kan få bli undersøkt av en ordentlig tannlege, skjønner dere. Hvordan er det med deg, Karin?

Den mørkhårede jenta smilte strålende mot ham – herregud! – hun ligner jo på Rigmor! slo det ham, og det kriblet søtt i mageregionen hans. – Åhh, tusen takk, PappaJo – MYE bedre, kvitret hun. – Tante – Rigmor er SÅÅÅÅÅÅ flink og såååååå snill. Jeg fikk med noen smertestillende tabletter også.

Hun holdt opp et lite glass, og Johannes smilte fornøyd.

– Fint, Karin. Da skal vi først gjøre noen innkjøp, så skal jeg vise dere litt av byen, og deretter er vi bedt på middag hos en god venn av meg.

– Og så skal vi finne – et hotell? kom det prøvende fra Angelika.

Johannes møtte blikket hennes i speilet og blunket lurt. – Nei, Angelika. Denne vennen min vil at vi overnatter hos ham. Han har en stort, fint hus, kan du tro!

Han syntes han så et streif av skuffelse i ansiktet hennes, men var ikke sikker.

De neste timene ble hektiske. Jentene fikk beundre Slottet, de gispet storøyd da de vandret gjennom stormagasinet Steen & Strøm, de hjalp Johannes å slepe esker og mange små og store pakker til bilen, og kniste forferdet og forbløffet over de mange steinskulpturene i Vigelandsparken, som nå var nesten helt ferdig. De ga seg god tid til å spasere gjennom den store parken, likevel syntes jentene de fikk altfor liten tid. – Sååå mange nakne mennesker! kniste Angelika, og så lo de overveldet, begge to.

– Ingenting galt med nakenhet, jenter, smilte Johannes og blunket. – Oops! – det jeg skulle si, var – ingenting galt med nakne – jenter!

Han skrattlo over sin egen morsomhet. De to venninnene så på hverandre, så kniste de og rødmet.

DA DET BEGYNTE Å MØRKNE, kjørte de den korte veien bort til Johann Caspars staselige hus. Der ble de mottatt av en strålende opplagt Deborah Kleinschwanz, som omfavnet både Johannes og de to jentene. Johannes fikk bekreftet sin tidligere anelse om at hun egentlig var en riktig vakker kvinne, nå som hun hadde tatt av seg de strenge brillene og latt de glinsende, lyse lokkene falle fritt rundt skuldrene. Hun var kledd i en ettersittende kjole med vidt skjørt, som lot de svulmende, modne formene komme ettertrykkelig til sin rett. Han skottet fort bort på vennen og løftet brynene i stille anerkjennelse, og Johann Caspar blunket tilbake og humret fornøyd.

– Trives du der oppe blant alle småpikene, da, Johannes? spurte Deborah smilende – og det forekom ham at hun til og med blunket vitende. Det formelle «bestyrer Christmann» og den forretningsmessige tonen var som blåst bort.

– Jo takk, jeg begynner så smått å finne meg til rette – det er jo mange nye ansikter å gjøre seg kjent med, svarte Johannes, så nøytralt og diplomatisk han kunne.

– Hvis alle småpikene er like nydelige som disse to, så har du nok riktig fått drømmejobben, Johannes-far, knegget forstanderen muntert og lurte seg til en klem fra begge de knisende og forlegne unge jentene.

– PappaJo er verdens snilleste bestyrer! forkynte Angelika for annen gang den dagen, og Karin nikket entusiastisk.

– Se det, ja, han har allerede fått en beundrerskare på to stykker! ertet Johann Caspar, mens Deborah hengte opp yttertøyet deres og viste dem inn i stuen.

– Å nei, da – ALLE jentene synes det, så! – alle liker ham, protesterte Karin.

Alle lo, og Karin rødmet. – Det er sant, så, mumlet hun forlegen og så ned.

– Ja, Johannes har alltid vært populær blant damene, gliste forstanderen og viste vei til bordet. – Men dere er vel sultne nå, tenker jeg?

– Ja, særlig stakkars Karin, hun har vel knapt nok fått i seg noe i dag, på grunn av tannverken, svarte Johannes medfølende.

Det ble et lystig og muntert måltid. Jentene var overveldet over den gode maten, de så nøye etter hvordan de voksne spiste, og så fikk de lov å drikke vin for første gang. Det gjorde dem litt knisete og røde i kinnene. Mye av den muntre praten mellom de to kameratene gikk nok over hodet på – ihvertfall jentene – delvis også Deborah, og heldigvis for det, for ellers hadde nok kinnene deres vært enda rødere enn de ble.

Men Johannes merket seg at – Debbie, som de nå kalte henne – var villig med på også litt dristige morsomheter, at øynene hennes hang beundrende ved den røslige forstanderen, og at hun ofte la hånden både på armen og på låret hans. Og den høyre neven til Johann Caspar befant seg nesten mere under bordet enn oppå.

Jentene satt på hver sin side av Johannes, og han dristet seg til å stryke dem litt over lårene, han også, ikke uanstendig høyt opp, men ihvertfall Angelika reagerte med å smyge seg tett inntil ham etterhvert som kvelden skred frem, og Karin la flere ganger kinnet på skulderen hans.

Ved desserten hadde Johannes en verkende ståpikk, og en fnisende Angelika hadde til og med streifet borti den svulmende bulen i buksene hans med fingrene et par ganger. Den venstre hånden hans hadde også ved et par anledninger vært så høyt oppe langs låret til Karin at han kjente trusene hennes, og hver gang hadde hun møtt blikket hans og smilt, et lurt og vitende smil. Angelikas replikk i bilen; «Bare det Karin fortalte meg» – lød som et ekko for hans indre øre. Hva hadde hun sett? – hva visste hun? – hva var hun villig til?

Debbies velmodulerte stemme rev ham med ett ut av drømmeverdenen. – Er dere forsynt, mine damer og herrer? smilte hun, og fikk et samstemmig – ååhhh, jaaa! til svar. – Nydelig mat, tante Debbie, kom det fra Karin. – Jeg er sååååå stappmett, altså! fra Angelika. – Tusen takk for et fantastisk måltid, elsklingen min! runget det fra den nå rødmussede forstanderen, og Johannes kunne bare samstemme i rosen.

– Det står drikkevarer til herrene i salongen, opplyste Debbie, – og så vil kanskje de unge damene hjelpe meg å rydde av bordet?

Det ville de unge damene mer enn gjerne, de satte ivrig i gang, under Deborahs milde veiledning. De to tidligere svirebrødrene trakk seg lydig tilbake til salongen, der glass og flasker sto oppmarsjert. Johannes foretrakk maltwhisky, mens hans venn sverget til fransk konjakk, helst så dyr som mulig.

– Du bør vel drikke med måte, du, som har ikke mindre enn TO kåte ungjenter å ta deg av i natt! flirte Johann Caspar, mens han omhyggelig valgte seg ut en sigar fra humidoren.

Johannes satte opp en seriøs bestyrermine. – Må jeg få minne Dem om, forstander Midttun, at dette er barn som er mitt betrodde ansvar, unge og uskyldige piker som begge er jomfruer.

Vennen skrattlo. – Jeg skulle gjerne se deg uttale den samme setningen ved frokosten i morgen – OG se meg i øynene. Tror du ikke jeg så hvordan de kjælne kattungene klinte seg inntil deg under middagen, hva? Hvor var forresten hendene dine når de ikke var opptatt med kniv og gaffel, hmmmm? Forresten så jeg ikke så mye til venstrehånden til vesle Angelika heller, når jeg tenker etter! Nei, skål, kamerat, de fuktige, trange jomfrufittene er deg vel unt!

– Og du for din del har vel tenkt å sette ytterligere horn i pannen på herr Kleinschwanz, tenker jeg? gliste Johannes og tok en slurk av Glenfiddich-en. – Den skjønne Debbie er åpenbart helt betatt av din uforlignelige sjarm.

Forstanderen tok en dyp slurk av sin Hennessy. – Dessverre får jeg ikke nyte godt av skjønne Debbies kunster så mye lenger, meddelte han dystert. – Hverken hennes kulinariske eller – andre. Hennes manns forretninger i Tyskland går nå så glimrende at de kommer til å bosette seg der.

– Det var trist å høre, Johann Caspar. Johannes prøvde å slå an en munter tone. – Så da blir det å vekke til live det gamle jaktinstinktet igjen, da, antar jeg? Han fylte glasset og løftet det.

– Jeg rykker inn en helsides annonse i Aftenposten. –

«Hovedstadens borgere oppfordres på det innstendigste til å holde sine døtre og tiltrekkende hustruer innendørs, i bånd eller forsvarlig utstyrt med kyskhetsbelte! Johann Caspar Midttun – Oslos svar på Casanova – er på krigsstien – eller jaktstien!»

Men forstanderen var ikke helt med på spøken. Han ristet sakte og ettertenksomt på hodet. – Jeg er for gammel til slik jentejakt, Johannes. På den ene siden passer jeg ikke til å være gift, og på den andre siden trives jeg ikke helt med å være alene, heller. Men – jeg finner nok på noe.

– Det gjør du sikkert, gamle venn. – Såvidt jeg kan erindre, finner du ALLTID på noe, smilte Johannes, hevet glasset til en ny skål, og ledet samtalen inn på hyggeligere ting. De hadde tross alt mange felles interesser utenom kvinner også, de to.

Den etter hvert trivelige praten ble brått avbrutt ved at yppige fru Kleinschwanz viste seg i døren med sitt sedvanlig strålende smil. – Det er klart for aftenens underholdning, mine herrer! forkynte hun. Våre nyeste modeller vil nå vise frem noen – vel, det må innrømmes – eldre – kreasjoner, dog med ungdommelig ynde og eleganse. Værsågod – Karin!

En blyg og rødmende Karin viste seg i døråpningen, iført en ettersittende ankelsid kjole i gul silke, som føyde seg ypperlig etter de slanke formene hennes. Hun tok et par skritt frem, snudde seg helt rundt to ganger, så neide hun og trakk seg tilbake.

Mannfolkene klappet entusiastisk, og Debbie annonserte – en kreasjon haute couture anno 1938, dels i chiffon, presentert av – Angelika!

Den yndige, lyslokkede jenta viste seg i noe hvitt og lysegrønt, dypt nedringet, slik at man ante – ja, MER enn ante – de unge, struttende brystene. Kløften mellom dem ble tydelig da hun neide dypt og bøyde seg frem, slik at yndighetene hennes kom klart til skue. Også hun trakk seg tilbake til begeistret applaus fra sitt mannlige publikum.

En smilende Debbie kunne opplyse: – Da jeg fikk vite at det skulle komme to søte ungjenter på besøk, stakk jeg hjemom og tok med meg et stort utvalg kjoler som jeg har hatt liggende fra den gang jeg var yngre – og slankere. Hun kniste litt forlegent. – Jeg kaster nemlig aldri noe, så både loft og kjeller er fulle av – – Plutselig så hun på Johannes. – Heisan, jeg fikk en idé! Hva om jeg pakker alt i esker og setter det her hos Johann Caspar? Så kan du ta med alt sammen til glede for jentene der oppe? Jeg kommer jo aldri til å bruke det mere uansett!

– Høres aldeles glimrende ut, Debbie, takk skal du ha! Johannes var helt overveldet. – Jentene kommer til å bli aldeles henrykt. Det er jo ikke SÅ mange gledene de har der oppe, stakkar! Dessuten har vi en systue, der de kan tilpasse plaggene selv.

Mens jentene skiftet, satte Debbie i gang grammofonen, og en sensuell, ung, fransk kvinnestemme kjærtegnet ørene til det lydhøre, mannlige publikummet. Johannes strålte opp. – Ahhh, Debbie, hvordan kunne du vite at Juliette Gréco er en av mine favoritter?

Hun blunket lurt til ham. – Fordi hun kan minne litt om unge Karin her, kanskje?

Johannes måtte gi henne en viss rett i det, selv om akkurat den tanken aldri hadde falt ham inn tidligere.

Det lille moteshowet varte i enda et kvarters tid, og da det var over, fikk alle tre damene begeistret ros fra de to vennene – Debbie for å ha regissert det hele, og de to “modellene” for en storartet opptreden. Deretter forsvant de tre og overlot de to vennene til seg selv.

De småpratet hyggelig sammen og mintes fordums eskapader, men Johannes merket at vennen ikke var like sprudlende og opprømt som han pleide å være. Tanken på at Debbie skulle reise, gikk nok inn på ham. Merkelig nok viste hverken hun eller jentene seg. Jaja, tenkte Johannes, de har vel funnet jenteting nok å prate om, da!

– Vi får holde kontakten, Johann Caspar. Jeg kommer til å ta med alle jentene til undersøkelse hos Rigmor – i små puljer, så da kommer vi til å ses en god del i tiden fremover.

– Fint, det, Johannes. Her er du – og jentene – velkommen når som helst, vet du. Skjønt – når Debbie forsvinner, så kan jeg ikke love slik oppdekning som i kveld.

Johannes smålo. – Akkurat det bekymrer meg ikke noe særlig, må jeg si. Vi to skal nok alltids greie å mette noen små, sultne munner av og til.

Debbie viste seg i døren med et lurt lite smil om munnen. – Jentene venter på deg, Johannes. Jeg har gitt dere det rommet med himmelsengen. Der er det svært god plass, som du vet.

Johannes svelget, litt forlegen. Den yppige kvinnen var ikledd en knekort nattkjole i silke, og det var mer enn tydelig at det var det eneste plagget hun hadde på seg. Det var ikke gjennomsiktig, akkurat, men de svulmende brystvortene avtegnet seg tydelig, og han ante også en mørk skygge – der nede.

– Ehhh, – så du mener at – – –

Debbie lo en ertende latter. – Jada, Johannes, det mener jeg. Vi har hatt en skikkelig lang og – intim – jenteprat, vi tre. Badet er ledig. Hun pekte på den brede trappen opp til annen etasje.

Da Johannes kom ut fra gjestebadet, var lyset slukket i så å si hele huset. Bare en liten bordlampe lyste i den teppebelagte gangen som han måtte gå igjennom for å komme til «brudesuiten», som Johann Caspar pleide å kalle det største gjesteværelset. Johannes hadde tilbrakt mange netter der i løpet av studietiden – og ingen av dem alene.

Det gule, dempede lyset fra den vesle lampen kastet eggende skygger over den formfullendte skikkelsen til Debbie, som sto og ventet på ham. Hun kastet et lite blikk på de korte underbuksene til Johannes og kniste.

– Du trenger ikke de der, Johannes! Dermed smøg hun dem med et fast grep over hoftene hans, og Johannes måtte pent løfte bena for å skritte ut av dem. Til hans store forskrekkelse grep hun fatt i det halvstive lemmet hans og kjærtegnet det, mykt og erfarent.

– La meg se hva du har å by dem på, Johannes! hvisket hun og smilte ertende opp til ham. Dermed sank hun på kne foran ham og tok pikken hans inn i sin varme, sugende munn. Tungen kilte og roterte, slik at det ikke varte lenge før den var hamrende stiv, og han måtte gripe fatt i den blonde hårmanken hennes. – Gi deg, Debbie! stønnet han, – før jeg – hhhh – før du – du – –

Den spillende tungespissen pirret hans mest følsomme del i noen sekunder til, så slapp hun ham og reiste seg, strakte seg på tå og kysset ham hett og dvelende, mens fingrene hennes strøk langs det pulserende pikkskaftet. – Nå kan du innta – himmelsengen, Johannes, hvisket hun hest. – Snart kommer – englene dine til deg!

Johannes følte seg litt forlegen da han kravlet opp i den kjempestore sengen og la seg til rette, med pikken pekende rett til værs. De halvt gjennomsiktige forhengene var trukket for på tre sider. Han hadde mange hyggelig minner fra nettopp denne sengen. Hvor var jentene blitt av?

Det fikk han snart svar på. Det var to dører inn til «brudesuiten», og nå var det den andre – døren til badeværelset – som åpnet seg, og de to yndighetene kom inn, småpratende og knisende som to søstre. Angelika satte seg ned foran speilet på det lille toalettbordet, mens Karin stilte seg bak henne og begynte å børste håret hennes. Begge var kledd i diminutivt undertøy, truser og bh av silke, åpenbart fra Deborahs velfylte lager. Begge lot som om Johannes ikke var til stede i det hele tatt.

– Altså, søster, kniste Angelika, mens hun kastet på den blonde hårmanken, – nå MÅ du fortelle mere om hva dere så fra det hemmelige kikkestedet. Du har fortalt litt om den første gangen, skjedde det noe mere den andre gangen?

Karin kniste litt, mens hun fortsatte å børste venninnens lange, lyse hår med myke bevegelser.

– Åh ja, da så vi det som du og jeg nettopp så ute i gangen! Johannes rykket til. Hadde de to skøyerjentene stått og kikket?

– Du mener – da tante Debbie tok – den i munnen? kniste Angelika.

– Ja, akkurat! lo Karin frydefullt. – Det gjorde Ingrid også, og gamle Gustav stønnet høyt, så det likte han nok veldig godt.

– Var – den – like stor som den til PappaJo? spurte Angelika spent.

– Mmmmm, nei – jeg tror PappaJo sin er større, kniste Karin

– Hva gjorde de etterpå, da?

– Det samme som første gang, bare at denne gangen la Gustav seg på ryggen, og så klatret Ingrid oppå ham og – satte seg på den, forklarte Karin. – Og så begynte hun å hoppe opp og ned så puppene hennes danset, lo hun, og Angelika lo med. – Ååååhhhh, det kiler så deilig når du forteller! kurret Angelika med slørete stemme. Karin åpnet bh-en hennes i ryggen og la hendene rundt venninnens nakne bryster. – Mmmmm, nå kiler det enda mer! sukket den lyshårede yndigheten.

Hun reiste seg opp, omfavnet og kysset sin mørkhårede venninne lidenskapelig, samtidig som hun åpnet bh-en hennes også. Karins undertøy var mørk rosa, mens Angelikas var skinnende hvitt. Nå smøg de hverandres truser ned over hoftene, uten å avbryte kysset, og det slo Johannes at dette var noe de hadde gjort før også. De slanke anklene løftet seg, en etter en, og med ett var begge splitter nakne.

Det var første gang Johannes så Karin helt naken, og det skuespillet som de to oppførte like foran himmelsengen, fikk opphisselsen til å stige ytterligere i ham. De to hadde åpenbart drevet med pikekos tidligere også, men det ante ham at Debbie hadde gitt dem noen ekstra tips for kvelden.

Angelika gispet da venninnens fingre lette seg inn mellom lårene hennes. – Åååhhh, du er – nesten like flink som PappaJo! hikstet hun. Karin kniste. – Var det dette han gjorde med deg i bilen mens jeg sov, hmmmm? – Jaaaaaa- ahhhhh! stønnet Angelika med halvveis lukkede øyne.

Johannes var nå så kåt at han satt og strøk langs den verkende, pulserende ståpikken. De to nakne nymfene strøk og kjærtegnet hverandre, kysset hverandre, klemte de spente brystene, helt til Karin hvisket, akkurat høyt nok til at Johannes kunne høre det: – Vi legger oss i sengen, søster. Kanskje kommer det en kjekk prins til oss i natt! – Ååååhhh, jaaaa, tenk om det kunne skje! åndet Angelika drømmende.

Forhenget ble trukket til side, og to nakne, slanke yndigheter kravlet opp på det hvite lakenet. Brått stanset begge to, påtatt forskrekket, og hylte: – Ååååhhh, hva er DET, søster? To slanke pekefingre ble rettet mot det struttende lemmet som vippet frem og tilbake i takt med Johannes’ opphissede pulsslag. – Karin, ligner den der på – den du så gjennom vinduet til Gustav? hvisket Angelika. Hennes mørkhårede venninne ristet bestemt på hodet. – Mmmm, kanskje litt, men den ligner mer på den som tante Debbie slikket på ute i gangen. Begge holdt nå på å briste ut i latter. – Men da må den jo tilhøre – – PAPPA JOHANNES! hylte plutselig begge i kor og kastet seg over ham, mens de hikstet og lo.

Johannes klemte dem begge inntil seg, mens de kysset ham etter tur. – Dere to er visst noen ordentlige skøyerfanter, mumlet han i ørene deres. Hendene hans la seg rundt hver sin velskapte jenterumpe, og fremkalte knis og små, pikelige hvin. – Giiiiiiid, søster, hva tror du den kjekke prinsen vil gjøre med oss? – kniste Angelika, mens hun så lattermildt på Karin, som lot som hun tenkte etter. – Hmmm, du husker hva tante Debbie lærte oss? – at han vil gjøre med oss det vi gjør med ham?

– Åhhhh, jaaaaa! – prustet Angelika, og dermed akte begge to seg tilbake til Johannes’ midtparti, hvor to slanke jentehender lukket seg rundt den åpenbart fristende staken, Angelikas innerst og Karins ytterst, slik at bare det glinsende pikkhodet var synlig. – Var det ikke – slik – hun gjorde, tro? undret Angelika og plasserte den lyserøde tungespissen midt oppå det følsomme organet og lot det spille rundt og rundt. – Jo, og så – slik! tilføyde Karin, som overtok og lot tungen gli rundt den svulmende knoppen, til den møtte venninnens, hvorpå de kysset hverandre knisende, før de samarbeidet om å slikke og kysse seg rundt og rundt og nedover skaftet, pirrende, lekende, slik at et ufrivillig stønn presset seg ut av munnen hans. Akkurat da var han Rigmor inderlig takknemlig for at han hadde fått lov å knulle henne tidligere på dagen.

– Nok, jenter, nok! hikstet han andpustent. – Nå er det min tur!

– Ååååååå, søster, hva kommer til å skje med oss? hvinte Angelika lattermildt da han grep henne i håret og trakk henne opp til seg. Deretter gjorde han det samme med Karin, kysset, kilte og klemte dem, mens de liksom-protesterte, kniste, vred seg, sprellet og sprikte med bena, mens tungen hans godgjorde seg med de unge kroppene.

De lå på ryggen, tett inntil hverandre, mens han kysset, kjærtegnet og slikket seg vei nedover, over fire spente, struttende bryster, to kilne navler, som utløste nye hvin og latterhikst, før han endte opp i det jomfruelige området mellom de sprikende lårene, der han kunne beundre en liten blond dusk, som han hadde undersøkt inngående tidligere – og en like sparsom, mørk vifte over et høyt hvelvet venusberg, som var nytt og uutforsket territorium.

– Åååååååhhhh, det KIIIIIIIILER! hikstet Angelika da tungen hans flikket over den strittende klitorisknoppen, mens han stimulerte Karin med den ene hånden. Den mørkhårede jenta kunne bare stønne hest til svar, det var første gang hun kjente en mannshånd der, og følelsen var svimlende.

Johannes ga seg noen sekunders tid til å nyte den slanke, nesten spinkle kroppen, som var helt ny for ham, men uten å la fingrene hvile. Hun var høyere enn venninnen, og hoftene var nesten gutteaktig slanke, men vakkert avrundet likevel. Brystene var små og spisse, aureolene oppsvulmet og hovne etter kyssene han. Begge jentene lå med halvt lukkede øyne, mens han kjælte, ertet og pirret deres mest intime deler.

Da han lekte seg med å skifte tungeleken fra den ene til den andre og tilbake igjen, kom det et lite skrik fra Angelika, og hoftene hennes rykket vilt. – Ååååå, Karin, det – det gååååår for meeeeeg! hulket hun og kastet hodet frem og tilbake i ekstatisk fryd. Akkurat da var tungen hans dypt begravet i Karins trange, men dyvåte fitte, mens fingrene hans – for andre gang! slo det ham – utløste den skakende orgasmen hos hennes lyshårede venninne.

Han løftet hodet og møtte blikket til den andpustne Angelika. – Åååååhhh, PappaJoooooo! – det –det var så – skjøøøøøøøøøøøøønt!

Han la hånden kjærtegnende på to silkemyke lår. – Har tante Debbie lært dere noe mer i kveld, da? smilte han ertende.

Begge snudde hodene mot hverandre, så kniste de høyt. – Jaaaa, fniste Karin, – hun lærte oss at – når vi var – klare – da skulle vi gjøre – SÅNN!

Dermed grep de nakne nymfene tak under lårene, like over kneet og trakk dem oppover, slik at de begge ble liggende som to sprikende V-er, To glinsende, fuktige, halvåpne jomfrufitter smilte mot ham.

Johannes sto på kne i sengen, med den pulserende ereksjonen klar – ja, mer enn klar – til innsats. Han tok den i hånden og gned den svulmende tuppen først mot den ene, så mot den andre glatte spalten. – Såååå, hvem av de små prinsessene vil være først, hmmmmm? knurret han truende.

Begge lot som de ble skremt. – Ååååååhhhh, søster, jeg tror vi kommer til å – miste dyden vår! klynket Angelika. – Vær modig, lillesøster, hvis det er vår skjebne, så la det skje! erklærte Karin frimodig.

Johannes begynte å daske pikkhodet rytmisk, først mot den ene, så den andre, fikenlignende delikatessen: – Elle – melle – deg – for-telle – skibet – går – ut i år – – Begge jentene hylte, kniste og sprellet med bena. – Neiiiii – hihihihihihi – stopp – stopp – stopp! – hvinte Angelika og slapp bena ned. – Vi er – enige om at – Karin skal være – først – i natt!

– Fordi jeg er eldst, erklærte den mørkhårede yndigheten og slapp bena ned hun også, slik at de lå sprikende åpne foran ham. – Og fordi – PappaJo har gjort det – deilig for meg – allerede, pustet venninnen.

– To ganger, til og med! kniste Karin. Begge lo godt, og tittet forventningsfullt på den stive staken som begynte å nærme seg målet.

Begge jentene stirret fascinert på den blanke dråpen som langsomt piplet ut av «øyet» på den tykke staken som nærmet seg Karins glinsende våte spalte. Johannes gned den, kjærtegnende og ertende opp og ned langs den vesle sprekken, inntil Karin igjen trakk lårene opp i en sprikende V og hikstet: – gjør det, Johannes, bare gjør det!

Han pirret henne i enda noen sekunder, så bøyde han seg over henne og gled inn, kjente hun åpnet seg, villig, men trangt, så trangt at han gispet selv også og hørte at hun ynket seg. Han hørte et lavt – åhh! – da han glapp innenfor, men ikke en lyd kom over de halvåpne leppene hennes da han forsiktig presset seg videre innover, i små, glidende rykk frem og tilbake, en halv centimeter dypere for hver gang.

Øynene hennes var glidd halvt igjen, men hun sperret dem vidt åpne og møtte blikket hans da han var helt inne og såvidt støtte mot livmormunnen hennes. Så smilte hun drømmende, slo armene om nakken hans og strakte seg opp for å kysse ham. Selv om hun var den høyeste av alle jentene, måtte han bøye nakken for å møte de myke leppene.

Han begynte å bevege seg langsomt, etter noen sekunder følte han at hun svarte med hoftene. Nå dukket plutselig Angelikas blonde hode opp tett ved siden av hodet hans. Hun sa ingenting, så ikke på Johannes heller, men tittet spørrende ned i ansiktet til sin bestevenninne. Karin smilte dovent opp til henne, og mens rytmen økte og ble mer intens, slo hun den ene armen om halsen til venninnen, trakk henne ned til seg, og de kysset hverandre varmt, mens Johannes kjente at den slanke jenta under ham fulgte hoftebevegelsene hans, spente seg opp mot ham, stadig uten en lyd, uten skrik og stønn eller lidenskapelig klynking.

Inntil hun plutselig rev seg løs fra Angelikas lepper, hev etter pusten og gispet: – Åååååhh, ja, Johannes – NÅ!

Også orgasmen hennes var forbausende stillferdig, hun bare pustet heftigere med åpen munn og lukkede øyne, men krampetrekningene rundt pikken hans var så intense at det nesten gjorde vondt. Likevel hadde han ikke kommet i henne – i bakhodet hadde han hatt et ønske om å tilfredsstille den lidenskapelige Angelika, derfor hadde han holdt litt igjen.

Karin falt sammen og ble slapp under ham, mens pusten gikk i korte gisp, og Angelika klemte henne godt inntil seg.

– Var det deilig, Karin? Hvordan føltes det? kniste hun med munnen mot kinnet hennes.

Karin skjøv seg fri med en myk, lempelig bevegelse. – Det får du snart føle selv! smilte hun matt, så omfavnet hun Johannes så varmt at han ble overrasket over styrken i de åleslanke armene. – Jeg elsker deg! pustet hun inn i øret hans. – Jeg deg også, vesla, mumlet han ned i den mørke hårmanken.

Da kjente han de spente brystene til Angelika gni seg mot armen hans. – Elsker du ikke meg da, PappaJo? spurte hun, – liksom-fornærmet og med vidt oppsperrede, blå øyne. Han trakk henne inn til seg. –Selvfølgelig gjør jeg det, Blondie! forsikret han. – Jeg elsker BEGGE englene mine!

– Nå skal du pule meg! erklærte hun bestemt og prøvde å dra ham over seg. – Nei, nå skal du pule MEG! flirte Johannes, veltet seg over ende i den digre himmelsengen og trakk henne over seg. Angelika hylte forskrekket da han snuste seg vei inn mellom lårene hennes og kjente tungespissen hans. – NEIIIIII, ikke slikk meg DEEEEER! hvinte hun opphisset og prøvde å vrikke seg unn. – Da GÅÅÅÅR det for meg – aaaaaaltfor – – ÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHH – – og så gjorde det nettopp det – hun kastet på hodet og hikstet og jamret seg, mens det rykket vilt i hoftene hennes. – Hhhh – hhh – jeg – ble – så – KÅÅÅÅÅÅT – av å s- seee – på – på – deeere! pustet hun anstrengt, før hun falt sammen over ham som en klut.

– Hei! – ikke sove nå! protesterte Johannes og kløp henne i den ene rumpeballen så hun hvinte høyt. Han tok tak rundt hoftene hennes og trakk henne nedover, slik at den stive pikken fikk snuse seg opp langs det silkemyke låret og nærmet seg det fristende målet. – Ååååhh, ikke ennåååå, pustet hun svakt, men både Johannes og Karin kunne høre at protesten ikke var altfor alvorlig ment.

Det ble Karin som så å si «tok saken i egen hånd» – hun grep rundt det harde lemmet som hun nylig hadde stiftet slikt intimt bekjentskap med og ledet det dit hvor venninnens lår møttes. Johannes følte hva hun gjorde og gryntet fornøyd.

Angelika livnet til da hun kjente at noe rundt, glatt og levende snuste seg vei inn i den vesle hemmeligheten hennes. – Åååååhhh, søster, klynket hun, påtatt forskrekket, – jeg tror den slemme prinsen kommer til å – å plukke blomsten min!

– Den har vært klar til plukking lenge, den! kniste venninnen, der hun sto på kne ved siden av dem. – Ta henne, Johannes – –

– Nei, nå er det jeg som tar – DEG! hikstet Angelika og gjorde et brått støt med hoftene, slik at han glapp halvveis opp i henne. – De samme ordene som Helle sa – den første gangen! fór det gjennom ham. Den unge jenta smilte drømmende ned mot ham, og da han så opp i det blå, slørete blikket, forekom det ham et øyeblikk at de to smeltet sammen – Helle og Angelika.

Men det var yndige Angelika som var den virkelige, som red ham med langsomme, uøvde bevegelser – som sank helt ned på ham, igjen, igjen – og igjen, og han møtte henne i fullkommen harmoni, inntil hun nok en gang kastet med hodet fra side til side og stønnet frem – ååååååhhhh, neiiiii, det er – det er ikke muuuuuuulig, PappaJo – – jeg – jeg – ÅÅÅÅÅÅHHHHHHH – jeg kommer – igjeeeeen – – nåååååå, og nok en gang klemte en ung, nyåpnet fitte rundt lemmet hans, nesten skremmende fast, og hun rykket og skalv og hikstet og hulket, inntil hun igjen falt sammen over ham, gispende etter pusten.

. – Åååååhhhh, stønnet hun med nesa ned i puta. – La meg – hhh – hvile litt – P-PappaJo – jeg – – klarer ikke – – mer – – Hun lukket øynene og pustet kom i rivende gisp ut av den halvåpne munnen.

Han hadde vært langsomt, men sikkert, på vei mot toppen mens Angelika red ham, men hun kom så raskt at han fremdeles var sprengende stiv og hard da han gled ut av henne.

Johannes kikket bort på Karin, som lå på siden med halvt lukkede øyne. Hun møtte blikket hans, smilte og lukket dem igjen. Han la armene om begge de svette, unge kroppene og trakk dem inntil seg, strøk over den myke jentehuden – lenge –helt til han hørte pusten deres stilne av og bli jevn og rolig.

Først da frigjorde han seg varsomt fra de utmattede ungjentene, reiste seg og gikk ut i gangen. Alt var stille, selv lyden fra aktivitetene som måtte ha funnet sted i Johann Caspars rom var stilnet av. Den lille bordlampen kastet fremdeles et dempet, gulaktig skjær over veggene rundt, og gjorde det såpass lyst at han lett fant frem til trappen ned til første etasje. Naken som han var, gikk han de atten trinnene ned, lydløst på det myke teppet.

Johannes var godt kjent i huset fra før, så han famlet seg frem til en lysbryter og slo på det lille lyset ved siden av barskapet. Utvalget var særdeles rikholdig. Denne gangen nøyde han seg med et lite glass portvin. Det sto en liten skål med peppermyntedrops der også, og han kunne alltids tygge i seg et par av dem før han gikk tilbake til jentene.

Han satte seg ned i sofaen, pustet ut og nippet til glasset. Nå hadde han sagt til begge jentene at han elsket dem. Det hadde han sagt til jenter før også, uten å legge altfor mye i det, kanskje bortsett fra Rigmor – og Helle, men den gangen var han jo bare guttungen. Karin hadde kalt ham «Johannes» da de – smeltet sammen. To – nei, tre ganger hadde hun gjort det, og det føltes riktig også, fant han ut. Han visste at hun kom til å fortsette med det – men bare når de var på to – eller tre-mannshånd.

For – ja, han følte noe spesielt for begge disse to, kom han til. Det var ikke bare sex, ikke bare de – halvveis forbudte – unge kroppene som tiltrakk ham. Det var noe med Angelikas livlige, spontane og lidenskapelig sprudlende vesen – og Karins stillferdige ro og varme. Begge var intelligente, begge var lekne, nyfikne og hadde sans for humor. Han visste med ett at han kom til å beholde begge to – dersom de selv ønsket det – finne arbeid til dem på barnehjemmet, lære dem opp til å bli assistenter, til og med lærere for de yngre, ja – til å overta driften når han selv ble for gammel. Dersom de ønsket det, da, og det trodde han faktisk de gjorde.

En bevegelse inn i det dempede lyset fikk ham til å skvette til og se opp. Det lød et lite knis. – Sitter du her for deg selv i mørket? smilte Debbie mot ham. Også hun var splitter naken, som han selv.

Grasiøst sank hun ned i sofaen ved siden av ham og grep glasset hans. – Portvin, Johannes? Det er vel ikke akkurat din drikk? Hun drakk nesten halvparten og satte det fra seg.

Han beundret de svulmende, hvite brystene som nå var bare centimeter fra ham. Den smilende munnen var halvåpen, han husket hva den hadde gjort med lemmet hans for – bare en times tid siden, og kjente at det reiste seg igjen.

– Har du – tilfredsstilt dem begge, Johannes? hvisket hun med sløret stemme, det var tydelig at tanken opphisset henne. – På – på en måte, innrømmet han og la armen rundt skuldrene hennes. Munnen hennes var så fristende nær nå, og den varme, erfarne hånden lukket seg kjærlig om den voksende pikken hans.

– Men – tilfredsstilte de deg, da, Johannes? hvisket hun hest, pusten hennes strøk over kinnet hans, hånden var så flink og kjælende, og han slo med ett begge armene rundt henne, og kysset tente en intens flamme i dem begge.

Hun avbrøt kysset og hev etter pusten. – Om to dager reiser jeg, Johannes – det kan bli – lenge til vi ses igjen. Får jeg lov å ta – et skikkelig farvel – med deg?

Uten å vente på svar, satte hun seg i ridestilling på fanget hans og førte ham inn, mens hun stønnet henrykt. Det duftende, blonde håret falt som en foss rundt ansiktene deres da han gled opp i henne og fant at hun var forbausende trang, men også dryppende glatt. Pusten hennes kom i heftige hikst mot kinnet hans, den praktfulle kroppen tente ham og hendene hans delikaterte seg med de formidable brystene hennes. – Klyp i dem, Johannes! stønnet hun lavt. – Ta meg – hardt!

De store nevene hans kløp de struttende brystvortene så hun klynket, rullet dem mellom tommel og pekefinger, beveget seg rundt og la seg fast omkring den lubne, faste enden hennes, og han støtte seg opp i musa hennes så dypt han kunne, og hun hikstet av fryd. – Åååååhhhh, jaaaaaa, Johannes, jeg – jeg visste du – du hadde lyst på meg – allerede – den første – dagen, gispet hun i takt med støtene hans.

– Du er – mye til – kvinne, Debbie, pustet han mens hun arbeidet frenetisk over ham, og den lyse hårmanken vispet frem og tilbake over ansiktet hans. I noen forte øyeblikk, da hun boret ansiktet inn i halsgropen hans og suget et kilende merke på ham, gled håret til side, og da syntes han at han så to hoder, et mørkt og et lyst, på toppen av trappen. Så var munnen hennes mot hans, tungen skjøv seg inn og møtte hans egen, hoftebevegelsene ble mer intense, hun klynket, hikstet og stønnet uten å bryte kysset, så krampeklemte hun rundt lemmet hans i melkende spasmer, og han sprøytet alt han hadde opp i henne – det var ment for Angelika! fór det gjennom ham, idet stormen stilnet av og hun pustet tungt mot skulderen hans.

Johannes strøk henne over den svette ryggen. – Det kaller jeg en skikkelig avskjed! mumlet han i øret hennes. Hun lo lavt uten å løfte hodet. – Kanskje jeg har snytt jentene dine for runde to, Johannes? kniste hun ertende. – Jeg håper de sover, svarte han. – Du kan kunsten å tilfredsstille en mann, du! Johann Caspar kommer til å savne deg.

Nå løftet hun hodet og så alvorlig på ham. – Ja, Johannes, det kommer han til å gjøre, og ikke bare i sengen. Han har svært mange bekjente, men bare én ordentlig venn – og det er du!

Johannes begynte å protestere, men hun la en finger på munnen hans. – Det er sant som jeg sier, Johannes. Han liker deg, og han respekterer deg, og det er ikke mange jeg kan si det om. Ta deg av ham, Johannes, hold et øye med ham, for jeg er redd han kan komme til å drikke for mye hvis han blir sittende alene. Finn en kvinne til ham, for det trenger han – en som kan ta seg av ham, og som han kan ta seg av. Men det må være et godt hode på henne, Johannes, ikke bare en deilig kropp. Dumme kvinner, – menn også for den saks skyld – er det verste han vet.

Hun kysset ham igjen, og med ett gikk det opp for ham at han fremdeles var dypt begravd i henne. Slik ble de sittende i noen lange, dvelende minutter og bare nøt hverandres nærvær.

Til slutt blunket hun til ham, klemte ham fast med de indre musklene, så løftet hun seg opp og av ham. – Kanskje det er litt igjen til småjentene likevel? smilte hun. – Ihvertfall bør vi vel nå finne frem til våre respektive sengekamerater!

Johannes oppdaget til sin lettelse at hans to nyinnvidde elskerinner sov søtt, stadig splitter nakne, tett sammenfiltret og med armene om hverandre. Det lange, mørke håret til Karin dekket både ansiktet hennes – og det ene brystet til Angelika. Hun var den eneste han så ansiktet på, og han merket seg at hun smilte i søvnen. Forhåpentlig drømte hun om noe deilig.

Han tok et lett vatt-teppe og bredte det forsiktig over dem, så krøp han selv under et annet, og la seg helt ytterst på sengekanten. Før han gled inn i søvnen, slo det ham: – jøss, Johannes – i dag har du knullet FIRE forskjellige jenter! La det nå ikke bli en vane!

Men det lekte et lite smil rundt munnen hans også, da han lot seg synke hen i Morfei armer – og drømte om slanke, nakne jentearmer.

Læs næste afsnit

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (59 har stemt, 4,64 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.