Nå lå hele den deilige, nakne jentekroppen over ham, i en slik stilling at tuppen av pikken berørte innsiden av låret hennes.


Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Ellen hadde et henført, nesten ekstatisk uttrykk i ansiktet mens hun red heftig opp og ned på Gustavs tykke lem, som tydeligvis aldri ble utslitt. Hun støttet seg på skuldrene hans og nøt hvordan de erfarne sjømannsnevene hans vekslet mellom å kjærtegne de dansende brystene, klype henne i de spente brystvortene så hun utstøtte små, ekstatiske hyl, eller kjærtegnet den stramme enden hennes som klasket mot de hårete, muskuløse lårene i en velkjent, godt innarbeidet rytme.

Gustav holdt aldri opp med å undre seg over at denne unge kvinnen hadde vært hans – tja, hva var det? – venninne, kjæreste, elskerinne? – siden hun var knapt tolv år! Et lite mirakel var det.

Fra naborommet hørtes lignende lyder, blandet med den mumlende stemmen til Johannes og Rigmors lyse, lekende latter.

– De har det nok hyggelig, de to der inne også, stønnet han opp mot henne.

Hun lo, lavt og andpustent, mens hun fortsatte å ri ham.

– Ja, de er gamlekjærester, de to, helt siden studentdagene, pustet hun. – Rigmor var gift med en annen en stund, men det varte ikke så lenge. Hun og Johannes passer altså såååå godt sammen!

Hun kysset ham på nesetippen.

– Akkurat som du og jeg, ikke sant, Gustav?

Han klarte å mumle noe uforståelig til svar.

– Åhhh, det er så skjønt å være ferdig med mensen, altså! hikstet Ellen med blussende kinn.

– Men jeg får nok benytte sjansen nå i natt, for fra og med i morgen kommer nok Eldbjørg til å legge beslag på deg, tenker jeg!

Gustav stanset bevegelsene og lot hendene hvile kjærtegnende på Ellens glatte ende.

– Eldbjørg? stammet han forbauset. – Jeg trodde hun skulle være her hos Cecilia og – og Caspar inntil – inntil videre? Til jeg skal dra oppover igjen?

Ellen lot seg synke ned på ham og kysset ham ømt på munnen.

– Nei, hun blir med deg – eller med oss – hjem, erklærte hun. – Hun ble helt henrykt da hun fikk vite at vi bor ved sjøen, for der har hun aldri vært. Dessuten er hun blitt bestevenninne med Ragnhild også.

– Sååå – hun skal bo sammen med dere, da – altså med deg og Ingrid, inntil jeg reiser tilbake?

Ellen kniste i øret hans, og Gustav følte hvordan hun strammet kjønnet sitt megetsigende om pikken hans.

– M–hmmm, nei – den jenta bare lengter etter å bli kvitt møydommen sin! kniste hun. – Så du må nok regne med å få selskap i senga alle de nettene du er hjemme. Men du blir vel ikke der mere enn fire – fem dager, gjør du vel? Og netter? kniste hun ertende og bet ham lett i nesetippen.

Hun begynte å bevege seg igjen, ertende langsomt, og Gustav stønnet innvendig. Han kunne ikke unnskylde seg med at hun var for ung, heller, for Inger, hennes romvenninne på barnehjemmet, var enda yngre, og hun hadde jo forført – nesten voldtatt – Gustav allerede den første dagen. Og allerede den gangen hadde begge de to venninnene antydet at Eldbjørg gjerne ville være den neste.

Gustav sukket oppgitt. Han var da sannelig altfor gammel til å knulle småjenter – vel, ungjenter, da, for Eldbjørg var visst omtrent fjorten eller noe slikt.

Ellen slikket ham i øret og knullet ham fortere.

– Mmmm, pustet hun – hun kommer til å elske å bli fylt opp av den kraftige pikken din – gni seg mot den hårete magen din – og føle hendene dine på den stramme rumpa si – har du lagt merke til at den er nesten like stor som min, hmmmm – – ?

Gustav nikket mot det varme kinnet hennes – Eldbjørg var faktisk litt lubben, med fyldige, velskapte lår og en rund og struttende ende. Brystene var allerede minst like store som Ellen sine.

Han kjærtegnet dem ømt og kløp henne ertende i de strittende knoppene. Ellen hylte lavt og kniste.

– Åhhh, jaaa, sånn må du gjøre med Eldbjørg også. Da kommer den kåte musa hennes til å bli ekstra våt – og trang. Godt at hun nettopp er ferdig med mensen, hun også. Hun lo ertende ned mot ham og vrikket med hoftene.

Ellen holdt seg godt informert, skjønte Gustav, Og nå arbeidet den slanke, smidige kroppen hennes så eggende at de snart opplevde en ny felles orgasme, like herlig og befriende som alltid. Deretter sank hun sammen over ham, mett, tilfreds og lykkelig.

Han kom virkelig til å savne henne de månedene han skulle jobbe på barnehjemmet, tenkte han.

Det var høy og munter stemning i bilen på veien sørover fra Oslo. I baksetet sprudlet Ragnhild entusiastisk om hvor koselig det var å bo i den lille kystbyen. Eldbjørg lyttet oppmerksomt, skjønte Gustav, for hun skjøt bare inn et lite spørsmål nå og da.

Da de var nesten framme, snudde Ellen seg halvveis og så smilende på de to oppspilte venninnene.

– Vil dere to sove sammen hjemme hos oss, kanskje? Jeg har ikke noe ekstra rom til deg, skjønner du, Eldbjørg.

Gustav forsto at hun bare spurte for syns skyld, for hun hadde jo allerede fortalt ham hvordan små– ehhh – ungjentene hadde tenkt å ordne seg.

Og det var Ragnhild som svarte for dem begge.

– Nei, Eldbjørg blir med pappa hjem. Han har jo faktisk et bittelite rom, der det står en ekstra seng. Det trenges bare å rydde litt opp der, og det kan Eldbjørg og jeg hjelpe ham med.

Gustav så i sladrespeilet at Eldbjørg nikket entusiastisk. Men han så også at Ragnhild lente seg over og hvisket et eller annet i øret hennes Han oppfattet ikke hva hun sa, men Eldbjørg brast ut i en – kanskje litt forlegen latter.

Ingen sa noe mere, men Ellen hadde hørt hva niesen hennes hvisket:

– Det er jo ikke sikkert at det blir bruk for den ekstra senga, da!

Da de kom fram, stanset de først ved det lille, hvitmalte huset, der Ellen og Ragnhild bodde, sammen med Ingrid og moren deres. Gustav og Eldbjørg ble med inn for å hilse på de andre og forklare hvem Eldbjørg var. Han la merke til at de to søstrene gransket den velutviklede kroppen til den lubne ungjenta, og at de deretter så megetsigende på hverandre. Men de sa ingenting, og Eldbjørg var opptatt med å høre på Ragnhilds ivrige forklaringer, så hun la heldigvis ikke merke til noe.

Ragnhild ble også med hjem til Gustav, og de to jentene satte i gang med å rydde og vaske det ekstra soverommet. Gustav viste dem at de kunne plassere de overflødige tingene i uthuset hans, men ellers viftet de ham bare bort: «dette klarer vi fint alene!»

Gustav var bare glad til. I stedet ruslet han ned til Matias, den kameraten som skulle ta seg av båten hans mens han var borte. De avtalte å ta en liten tur med den dagen etter.

Da han kom hjem igjen, var det begynt å mørkne, og jentene hadde stelt i stand kveldsmat.

– Vi måtte gå bakveien til kjøpmann Moltke, fortalte Ragnhild – for du har jo nesten ingenting i skapet. Jeg satte det på din regning, jeg, for vi hadde jo ikke penger.

Jentene lo og rødmet litt, og så litt usikkert på ham. Gustav strøk dem begge godmodig over håret.

– Helt i orden, det, jenter, jeg ser at dere har vært riktig flinke, skrøt han.

Etter at de hadde spist og jentene begynte å rydde og vaske opp, kom Gustav på at – han hadde jo telefon, som han nesten aldri brukte. Han ringte til barnehjemmet, det var en ukjent, ung jentestemme som svarte, og da han spurte etter Karin, svarte hun straks:

– Åja, et øyeblikk, så skal jeg hente henne.

Faktisk ble det nesten tre minutter å vente, så antagelig måtte jenta lete litt, tenkte Gustav. Men snart kom den varme, vennlige stemmen til Karin i telefonen, den som hadde hikstet så henrykt i armene hans bare et par dager – eller netter – tidligere.

– Så – nå er du hjemme, altså?

– Ja, jeg blir vel noen dager, for å ordne saker og ting.

– Skal Eldbjørg bo hos deg?

Gustav følte seg litt forlegen, men han svarte ærlig:

– Ja, for jeg har et ekstra rom, og det har ikke Ellen og Ingrid.

Den lave, sensuelle latteren lød igjen, og Gustav følte at det kriblet i hans aldrende kropp. Tenk at bare stemmen fra en ung kvinne kunne ha en sånn virkning på ham! Herregud! – Karin var til og med et par år yngre enn Ellen, visste han.

– Det er jo ikke sikkert at det blir bruk for det ekstra rommet, da.

Tilfeldigvis gjentok hun omtrent de samme ordene som Ragnhild hadde hvisket til Eldbjørg i bilen, men som Gustav ikke hadde hørt. Han hadde nok tenkt det samme selv, men for syns skyld måtte han jo protestere:

– Herregud, Karin, du må ikke si noe slikt, kan du skjønne!

Karin lo igjen.

– Ring meg igjen om et par dager, du, så får vi se hvem av oss som får rett.

Så senket hun stemmen:

– Faktisk blir jeg ganske kåt, her jeg sitter, når jeg tenker på at hun snart skal sitte og ri på den runde magen din – og den store, deilige pikken. Jeg skal vedde på at den står allerede, ikke sant?

Det hadde begynt å vokse i buksene hans, men Gustav hadde svaret klart:

– Den er på vei, iallfall, men det er jo ikke til å unngå, det, når jeg hører den sensuelle stemmen din!

Nå lo hun høyt.

– Din smigrende, gamle grabukk! Men jeg gleder meg til å se deg igjen snart, jeg også.

Før de la på, vekslet Karin noen ord med hver av jentene. Da kikket Ragnhild på klokka.

– Jøss, er den blitt så mye. Da får nok jeg komme meg hjem, tenker jeg. Dere er vel trette, dere også, ikke sant? Ser dere i morgen, hva?

Hun klemte dem begge to og forsvant ut døren. Gustav nikket og kvalte en gjesp.

– Ja, det har vært en lang dag. Forresten – –

Helt impulsivt, og fordi han innerst inne kviet seg litt for det som kanskje – antagelig – eller sannsynligvis? – kunne komme til å skje til natten, spratt han opp og grep jakken sin.

– Jeg kom plutselig på at jeg må bort til Matias et ærend. Det er han som skal ta seg av båten min mens jeg er borte, og jeg tenkte vi kunne ta en tur med den i morgen tidlig.

Han hadde jo allerede avtalt den båtturen, men det visste jo ikke Eldbjørg, som lyste opp.

– Så spennende! Får jeg være med?

Gustav smilte vennlig.

– På båtturen – ja, så gjerne. Men akkurat nå synes jeg du skal ta et bad og gå og legge deg. Vi drar ganske tidlig, skjønner du, og hvis du ikke er klar, må vi dra uten deg.

Han kysset henne vennlig på kinnet mens han knappet igjen jakken.

– Så, ta deg et deilig, varmt bad nå, så sover du så godt etterpå. Jeg blir ikke så lenge borte.

Hun virket litt betuttet da han gikk mot døren, så han, men protesterte ikke. Han håpet inderlig at hun var skikkelig trett.

Derfor ga han seg god tid hos kameraten. Matias drev en liten tobakksforretning, som også solgte aviser, ukeblader og sjokolade, med en liten kafé i tillegg. Han var noen få år yngre enn Gustav og bodde sammen med sin gamle mor, som hjalp ham i forretningen og kaféen.

Da han forlot Matias, stakk han innom Ragnhild også, for å fortelle henne om båtturen neste morgen. Samtidig lånte han noen ekstra varme klær av Ellen, som Eldbjørg kunne ha på seg.

Som han hadde håpet, var det stille i huset da han kom hjem. Han kikket inn i det som skulle være Eldbjørgs soverom, men der var det ingen. Deretter gikk han på badet og vasket seg grundig, men var så stille han bare kunne.

Iført en lett undertrøye og korte underbukser listet han seg inn i soverommet. Joda, der lå Eldbjørg og sov, med den ene hånden under kinnet. Forsiktig løftet han på den lette sommerdynen – sannelig var hun ikke splitter naken! Alt tøyet hennes lå pent sammenfoldet på en stol.

Heldigvis lå hun slik til at det var naturlig å legge seg i skje bak henne. Den nakne, runde enden, som han sist hadde sett glinsende av badevann, var et fristende syn.

Altfor fristende! tenkte Gustav og kjente at lemmet reiste seg i pulserende forventning. Han nølte i to sekunder, så smøg han av seg de korte underbuksene også og gled inn bak henne.

Hun pustet jevnt og rolig, også da han lot den halvstive pikken hvile i kløften mellom rumpeballene hennes. Han visste hva som ville skje hvis han vekket henne, men det gjorde han ikke.

I stedet la han hodet godt til rette på den andre hodeputen og lukket øynene.

Da han våknet igjen, var det til en behagelig kribling i underlivet. Og da han slo opp øynene, falt blikket hans øyeblikkelig på de viltre lokkene til Eldbjørg, som beveget seg sakte opp og ned over ståpikken hans. Leppene hennes var myke og glatte, og han nøt det i fulle drag.

Spenningen steg i ham, men han kunne jo ikke komme i munnen hennes, heller. Da han la en hånd på hodet hennes, så hun opp, smilte og slikket seg dvelende om munnen.

– Det var Inger som lærte meg det, kniste hun. – Hun sa at det liker mannfolk veldig godt. Liker du det også?

– Svært godt, forsikret han, og trakk henne oppover, slik at han kunne kysse henne. – Du er riktig flink.

Nå lå hele den deilige, nakne jentekroppen over ham, i en slik stilling at tuppen av pikken berørte innsiden av låret hennes. Eldbjørg vrikket på hoftene, strakte hånden ned og lukket fingrene forsiktig rundt skaftet. Blikket hennes var hypnotiserende nær, og den varme pusten strøk i opphissede støt mot ansiktet hans.

– Nå? hvisket hun, og Gustav kunne ikke gjøre annet enn nikke.

– Hvis du er – helt sikker, så!

Men akkurat idet kjønnene deres berørte hverandre – hennes mykt og ettergivende, hans hamrende hardt og ivrig, hørtes en tydelig banking på døren – en – to – og tre ganger, samtidig med en sprudlende jentestemme som de begge kjente godt igjen:

– Pappa? Eldbjørg! Er dere våkne, eller?

En halv time senere var de på vei ned til båthavna, der Matias ventet på dem. Gustav hadde passet på at jentene var godt innpakket, for det var tidlig på morgenen, og selv om det fremdeles var sommer, visste begge mannfolkene at det kunne bli kaldt ute på fjorden.

Gustav hadde ventet at Eldbjørg ville komme til å klistre seg til ham under båtturen, men det var det Ragnhild som gjorde. Til tross for at hun var bare ti år, kunne hun være både bestemt og viljesterk:

– Eldbjørg, du setter deg akterut sammen med Matias! pekte hun. – Da kan han lære deg, både å pilke og å styre båten. Jeg har noe viktig å snakke med pappa om, nemlig.

Ragnhild kjente selvsagt Matias fra før, både fra båtturer sammen med Gustav og fra den lille kaféen han drev. Han var noen få år yngre enn Gustav, han var mørkhåret, men tydelig grå ved tinningene, og i motsetning til Gustav, var han slank, nesten mager.

Han hadde vært skilt i mange år, faktisk helt siden krigens dager. Hans kone hadde funnet en tysk løytnant og hadde blitt med ham til Tyskland etter kapitulasjonen. Så vidt Gustav visste, hadde ikke Matias våget seg på å ha noe forhold til kvinner siden da.

Ragnhild og Gustav satte seg like ved det lille overbygget helt forut, der det var dør, og man kunne søke ly for vær og vind. Det gikk til og med an å legge seg ned og hvile der inne.

Eldbjørg var kanskje litt fornærmet over å ikke få sitte tett sammen med Gustav, slik Ragnhild gjorde. Men – hvis de skulle snakke sammen om noe viktig så – –

Dessuten, nå hadde hun lært to nye ord – «akterut» og «pilke». Hun gjette på at det første betydde «bak i båten», men hva var «pilke» for noe? lurte hun på. Og Matias så slett ikke farlig ut, syntes hun. Han var jo kameraten til onkel Gustav også, så.

Gustav lurte på hva for noe viktig Ragnhild kunne ha å snakke med ham om. Eller var det kanskje bare et påskudd for å få ha ham for seg selv. Kanskje var hun litt sjalu fordi Eldbjørg hadde overnattet alene sammen med ham? Det første spørsmålet hennes var iallfall nokså direkte. Hun la den lille munnen sin tett inntil øret hans og mumlet lavt:

– Hvor mange ganger pulte du med Eldbjørg i natt, da?

Gustav så bebreidende på henne.

– Vi sov hele natten, begge to, tenk! Du kan bare spørre henne.

– I samme seng, eller?

Gustav bestemte seg for å være ærlig. Hun kom sikkert til å spørre venninnen også, og den frimodige Eldbjørg kom kanskje til å si hvor skuffet hun var fordi hun fremdeles var jomfru.

–Ja, fordi der lå hun allerede og sov da jeg kom hjem fra dere i går kveld. Og jeg vekket henne ikke.

Ragnhild tidde, men Gustav kunne se at hun hadde mere på hjertet. Han kikket akterover, og så at de to som satt på aktertoften, allerede var i ivrig samtale.

Båten var ganske stor, 27 fot, og motoren laget såpass med lyd at han ikke kunne høre hva de snakket om. Men han så at Matias forklarte hvordan roret fungerte og lot henne legge hånden på rorkulten, ved siden av hans egen. Eldbjørg smilte, trygt og avslappet, så de hadde nok funnet tonen, tenkte han.

Ragnhild tok ordet igjen, men denne gangen hvisket hun ikke:

– Pappa, begynte hun – jeg har noe å spørre deg om – eller noe å be deg om.

Gustav smilte varmt til henne og klappet hånden hennes.

– Hvis jeg har råd til det, så. Du vet, jeg har ikke så mange penger å rutte med.

Hun lo lavt.

– Dette vil ikke koste deg noe som helst, forsikret hun. – Tvert imot, du vil spare penger på det.

– Hva er det, da?

Hans unge datter trakk pusten dypt.

– Pappa, jeg vil så gjerne bli med deg når du drar tilbake til barnehjemmet, Jeg trivdes altså så godt der oppe, det er bare hyggelige mennesker der, og så – så kan jeg holde deg med selskap, tilføyde hun med et skjevt lite smil. – Passe litt på deg, liksom.
Hun blunket og lo lavt igjen.

Gustav var både overrasket og betenkt. Til vanlig fikk han besøk av datteren én eller to ganger i uka, så det å ha henne rundt seg hver dag, ville selvsagt være en både hyggelig og kjærkommen avveksling. Men – –

– Hva med skolen, da, jenta mi? innvendte han.

Ragnhild smilte, trygg og selvbevisst.

– Jeg er den flinkeste i klassen, jeg har allerede lest igjennom alle bøkene vi skal bruke det neste skoleåret – nesten, iallfall – og jeg kan fint klare meg på egen hånd. Jeg kan bare ta en telefon til frøken, og hun kommer sikkert til å være enig med meg.

– Ehh – hmmm – men Ingrid vil vel gjerne ha et ord med i laget?

Ragnhild smilte igjen.

– Mamma lar meg stort sett gjøre som jeg vil.

Hun ble avbrutt av en tydelig forandring i motorlyden. Matias hadde bøyd seg fram og redusert farten på motoren, slik at bruset fra vannet mot baugen ble nesten borte og de bare så vidt ség framover. Matias vekslet blikk med Gustav, og Gustav nikket bekreftende.

– Ja, vi er såpass langt ute nå at det kan passe å slippe ut snøret her. Du vet jo allerede hvordan du gjør det, du, Ragnhild.

Matias underviste Eldbjørg, som lo frydefullt da pilkesnøret gled nedover i vannet.

– Så spennende! utbrøt hun. – Tror du vi får noe fisk, Matias?

Ikke «onkel Matias», merket Gustav seg. Det gledet ham at kameraten hadde så godt lag med barn, for han hadde ingen selv, visste han. Skjønt – Eldbjørg var vel egentlig ikke «barn» lenger, når han tenkte etter. Kanskje han måtte passe litt ekstra på sin gamle kamerat?

Og så må du passe ekstra godt på deg selv, gammer’n! lød en advarende stemme i bakhodet hans.

Med motoren dunkende på rolig tomgang, lot de båten drive en stund, mens jentene pilket fra hver sin side. Ragnhild trakk opp en passelig stor lyr og et par småsei, som Gustav kastet opp i en bøtte han hadde stående til det bruk.

Eldbjørg fikk visst ingenting, men hun var tålmodig, og det foregikk en livlig men lavmælt samtale mellom henne og Matias hele tiden. Kanskje hun er i ferd med å bli voksen? tenkte Gustav.

Men han ble høylig overrasket en halvtimes tid senere, da han så at hun overlot snøret til Matias og reiste seg. Det var nesten ikke bevegelse i båten, så hun våget seg langsomt og forsiktig framover med bøyd rygg og små skritt. Da hun var like ved dem, sa hun med rolig stemme:

– Kan vi bytte plass i noen minutter, Ragnhild? Det er noe jeg må snakke med pappa’n din om, skjønner du.
Historien fortsætter under reklamen

Det var en ny og litt alvorlig klang i stemmen hennes nå, syntes Ragnhild. Hun reiste seg og overlot snøret til Gustav. Eldbjørg satte seg ved siden av ham og så ham alvorlig inn i øynene:

– Onkel Gustav, Matias har tilbudt meg jobb!

Læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

2 kommentarer

1. Anonym

   25/07/2025 kl 17:41

   Kan ikke Gustav ha anal-sex med Eldbjørg?

   1+

   Besvar kommentar
2. Frank

   24/07/2025 kl 15:28

   Flott med nytt kapittel, men synd Gustav ble avbrutt før han fikk pult deilige Eldbjørg. Bare ikke han sleipe kameraten kommer ham i forkjøpet

   1+

   Besvar kommentar