Er det greit at jeg kjæler med penisen din, onkel Gustav? Inger sier at menn liker slikt, stemmer det?


Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Automatisk Google-oversættelse:

Håpet han, iallfall. Han hadde tatt på seg en varm jakke, for han hadde lyst til å gå seg en lengre tur og se litt på omgivelsene. Den store porten var lukket, men ikke låst, så han, men det var en liten dør ved siden av den også, så det var mere lettvint å bruke den.

Utenfor porten ble han stående og se seg om. Til høyre svingte veien nedover mot bygden, men til venstre fortsatte den opp mot den glisne skogen og det som så ut som beitemarker. Antagelig lå det en gård eller to i den retningen, antok han. Litt høyere oppe kunne han se at vegetasjonen ble enda mere sparsom, og han visste at han ikke var så langt fra tregrensen. Gammel sjømann som han var – så høyt oppe hadde han aldri vært før. Han ruslet i vei, men ga seg god tid.

Til tross for de ekstra kiloene, var han i ganske brukbar form. Når han fikk holde sitt eget tempo, ble han ikke særlig andpusten engang. Det blåste en ganske svak, sørvestlig bris, og det var litt kjølig, men slett ikke kaldt. Og sjømannslivet hadde gjort ham hardfør. Han nøt å være alene, også her oppe på høyfjellet. De livlige og kåte jentene drev kanskje og lette etter ham? Han smilte for seg selv der han gikk. De fikk værsågod vente – hvis det da var ham de ventet på. – Ikke bli innbilsk nå, gammer’n! formante han seg selv.

Gustav trakk pusten dypt inn og fylte sin brede brystkasse med frisk fjelluft. Hvordan var nå den gamle visa?

– «Hu hei, kor er det vel friskt og lett –
oppå fjellet, oppå fjellet.
Her leikar vinden i kåte sprett –
oppå fjellet, oppå fj- – »

Var ikke det en jentestemme han hørte? – svak, men ganske tydelig. Han stanset og snudde seg. Nede ved den store porten så han en liten – nei, slett ikke så liten, egentlig – jenteskikkelse som vinket til ham.

– Onkel Gustav – vent litt, da! hørte han såvidt. Deretter begynte hun å småløpe oppover mot ham.

Han ventet pliktskyldigst, medgjørlig som han var. Skikkelsen vokste i synsfeltet hans, nå kjente han henne igjen også. Da hun kom frem til ham, var hun lettere andpusten – litt overvektig, hun også, hadde han merket seg allerede dagen før.

– Torunn! smilte han vennlig. – Er du også ute og går tur? Hun smilte unnselig, rødmen skjulte nesten de spredte fregnene hennes.

– Ja, ehhh – unnskyld, altså, stammet hun – jeg så såvidt at du gikk ut av porten, men så var jeg så tynnkledd at jeg – jeg løp tilbake til rommet mitt og tok på meg kåpe.

Hun stanset, og fuktet leppene litt nervøst.

– Ehhh – unnskyld hvis jeg – – kan jeg få slå følge med deg – vær så snill? Det er ingen andre som vil gå tur i dag, så av og til går jeg helt alene.

Gustav smilte trygt og la en vennlig hånd på skulderen hennes.

– Helt i orden, Torunn. Det er bare hyggelig å ha litt selskap, løy han. Han husket hva Ellen hadde sagt om henne: – «en av de eldste her, men litt sky og sjenert».. Det var ingen grunn til å gjøre henne mer forlegen enn hun allerede var.

De gikk videre langs den relativt smale skogsveien, og Gustav holdt det samme bedagelige rusletempoet sitt. Men han merket seg at Torunn var svært lett på foten, til tross for at hun kanskje var litt «rund», som Inger hadde sagt om Eldbjørg. Men hun var jo slett ikke fet! avgjorde han for seg selv. Ikke lubben engang, for han husket at hun «gikk ut og inn på de rette stedene».

Terrenget skrånet svakt oppover der de gikk. Det ble ikke sagt noe, Torunn var for blyg til å ta ordet først, og Gustav gikk i sine egne tanker.

Over tyve jenter var det som bodde her, altså – med smått og stort. De yngste så ikke ut til å være mer enn åtte – ni år, syntes han. Alle mer eller mindre frimodige, det hadde de nok blitt på grunn av den FKK-avdelingen. Ingen, selv ikke Eldbjørg, sjenerte seg for å vise seg nakne – til og med foran ham, som jo egentlig var helt ukjent for dem.

Men de hadde tydeligvis sett bare én naken mann før ham – den kåte bestyreren. Gustav lurte på hvor mange av dem han hadde knullet. Åpenbart ikke Eldbjørg, men hun var vel bare tretten år, og heller ikke Torunn, som gikk ved siden av ham. Hun var altså den eldste, men det ante ham at hun var – tilgjengelig, selv om hun virket aldri så sjenert.

De gikk forbi en liten klynge med lave furutrær, og plutselig åpnet landskapet seg igjen. Foran seg så de noen beitemarker, et par innhegninger, og i bakgrunnen, før skogen tok til igjen, lå en fjellgård, med et lite framhus, en lav, rødmalt låve og et par enda lavere, grå og umalte uthus. Plutselig hørtes Torunns beskjedne stemme:

– Det er bonden Jakob som bor der. Jeg er litt redd for ham. Men jeg liker å klappe sauene hans. Av og til kommer de bort til meg. De er helt tamme.

Gustav smilte ned til henne.

– Så du liker dyr, skjønner jeg? Hun nikket.

– Dyrene er snille.

– Men hvorfor er du redd for bonden Jakob, da? spurte Gustav nysgjerrig. – Er han slem, kanskje?

Torunn ristet bestemt på hodet.

– Nei, jeg tror ikke det, akkurat. Men han ser så streng ut!

– Har han mange barn, da?

Torunn ristet på hodet.

– Nei, han er ikke gift engang – enda han er så gammel.

Gustav humret godmodig.

– Hvor gammel er han da, tror du? Unge mennesker var dårlige til å gjette alderen på voksne eller eldre, visste han.

Torunn tenkte seg om.

– Bortimot femti, kanskje – vet ikke riktig.

Gustav smilte til henne.

– Da er han altså ti – femten år yngre enn meg, så – det er ikke for sent for ham ennå.

Torunn rødmet.

– Men du ser så mye snillere ut! erklærte hun. – Jeg tror ikke noen av jentene er redde for deg!

Gustav lo lavt og la en varm hånd på skulderen hennes.

– Riktig hyggelig å høre, Torunn. Ingen mann liker å skremme BORT jentene, vet du! Men det er jo noe som heter: «du skal ikke skue hunden på hårene». Jeg kjenner ikke denne Jakob, selvfølgelig, men han er sikkert ikke det spor farlig, når du bare blir kjent med ham.

Torunn nikket, uten å si noe, men hun var tydeligvis ikke overbevist.

De ruslet videre i taushet en stund. Himmelen var lett overskyet, med små glimt av blått innimellom. Gustav snuste inn den friske luften, riktignok var han mere fortrolig med lukten av salt sjø, tang og tare, men fjelluft var sannelig ikke av veien, det heller, tenkte han.

På venstre side av veien vokste det glissen furuskog, med enkelte små granbusker og fjellbjørk innimellom. På deres høyre side, nedover mot dalen, så de bølgende jorder, noen var svarte, der potet og kålrot forlengst var høstet inn, andre besto av små og store innhegninger, der sauene gikk fredelig og beitet, de fleste hvite, men det var også noen sorte blant dem.

– Akkurat som blant oss mennesker! tenkte Gustav og smilte for seg selv. – Jeg hører kanskje til de sorte fårene, jeg, da! Men egentlig mente han vel ikke at han hadde gjort SÅ mye galt i sitt liv, heller. OK, så hadde han ligget med noen jenter som var altfor unge, men han hadde ihvertfall ikke voldtatt dem. Ikke hadde han drept noen, heller.

De stanset ved det solide gjerdet som omga den ganske store eiendommen og hvilte underarmene på den øverste stokken.

– Dette er gården til Jakob, pekte Torunn og pekte mot en stor, rødmalt låvebygning og et hvitt framhus med blå vindskier. – Han har mange sauer, altså! smilte hun. – Av og til kommer noen av dem bort hit og hilser på meg. Jeg har som oftest noen brødbiter og litt gulrot i lommene mine.

– Så du liker sauer? smilte Gustav. Torunn så alvorlig på ham.

– Jeg liker alle dyr, jeg, erklærte hun.

Gustav lot blikket gli langsomt over tunet, bygningene og innhegningene bortenfor. Utenfor låven sto en liten, eldre lastebil, og i nærheten av framhuset en liten mørkeblå personbil av nyere modell. Gamle Jakob – hvis han da var så gammel – gjør det visst ganske bra, tenkte han.

I det samme så de en mannsskikkelse komme ut av det hvite huset og stanse på trammen. Han så mot de to som sto ved gjerdet, så begynte han å gå mot dem. Torunn ble synlig engstelig.

– Kom, la oss gå! insisterte hun. – Det der er bonden Jakob! Kanskje han ikke liker at vi står her!

Men Gustav ble rolig stående.

– Vi står jo ikke på hans eiendom engang, innvendte han. – Vi gjør ikke noe galt. Han vil sikkert bare hilse på oss.

Mannen kom helt bort til dem, og Gustav strakte hånden over gjerdet og hilste på ham.

– Hei, smilte han – jeg har forstått at du heter Jakob, og at det er du som eier alle de flotte dyrene her. Jeg heter Gustav og er på besøk her noen dager.

Jakob smilte og klemte hånden hans varmt. Den store bondeneven passet godt inn i Gustavs brunbarkede sjømannshånd. Så slapp han Gustavs hånd og strakte armen over gjerdet mot Torunn.

– Goddag, smilte han. – Du vet nok hva jeg heter, men jeg vet ikke hvem du er. Jeg har sett deg et par ganger når du har gitt brød til sauene mine. Så du liker dyr, altså?

Torunn var knallrød i ansiktet av forlegenhet da hun la sin lille hånd i Jakobs store. Men hun trakk den fort til seg igjen.

– Jeg heter Torunn, nesten hvisket hun – og jeg synes de lammene er så søte!

Jakob pekte mot den lukkede grinden, som var bare tre – fire meter bortenfor dem.

– Kom innenfor, så skal du få se noen som er helt nyfødt, inviterte han. – De er for små til å slippes ut på beite ennå.

Torunn nikket ivrig, men samtidig grep hun et fast tak i hånden til Gustav og så bedende opp på ham.

– Du må bli med, du også! ba hun inntrengende.

Gustav var ikke spesielt interessert, hverken i sauer eller andre husdyr, men han skjønte at Torunn følte seg usikker, så han ble med uten å protestere.

Da de kom inn i sauefjøset, lå det en kvinne på kne bak en sau som lå på sida og mekret sårt, og like etter kom en våtskimrende langstrakt tingest glidende ut av henne. Sauen løftet hodet, strakte seg og begynte å slikke tingesten over hele kroppen.

Kvinnen så opp på Jakob og smilte.

– Et søyelam denne gangen, Jakob.

Bonden nikket og vendte blikket mot Gustav og Torunn.

– Dette er dyrlegen, fortalte han. – Jeg liker å ha henne til stede når søyene mine skal lamme. En vet aldri når det kan skje noe jeg ikke greier selv.

Kvinnen reiste seg og ga hånda til dem begge to.

– Rønnaug Flatjord, presenterte hun seg. – Men alle kaller meg bare Rønnaug.

– Så flott jobb du har! utbrøt Torunn ivrig. – Hjelpe dyr som er syke! Det må da være bare – hyggelig – hele tida?

Rønnaug smilte.

– Joda, det er et trivelig yrke, medga hun. – Litt slitsomt av og til – og veldig hektisk, nå i lammesesongen.

Jeg har to søyer til som straks skal lamme, brøt Jakob inn. – Men jeg tror det vil drøye litt, så – kanskje dere vil komme inn og ta en kopp kaffe så lenge?

– Takk for det, Jakob, svarte Rønnaug, og Torunn så bedende – eller oppfordrende – på Gustav. Han fikk en plutselig innskytelse.

– Du vil kanskje hjelpe Rønnaug med de to søyene etterpå også, du, Torunn?

Hun nikket ivrig og så på dyrlegen.

– Å jaaa, gjerne! Får jeg lov?

– Javisst, du er hjertelig velkommen, smilte den andre.

– Da tror jeg at jeg rusler den turen min, slik jeg hadde tenkt, erklærte Gustav. – Så drikker dere kaffe og snakker videre om sauer og slikt, som jeg ikke har det minste greie på. Gammel sjøulk, skjønner du, tilføyde han med et blikk på Jakob, som nikket forstående.

– Så kikker jeg innom her på veien tilbake, avsluttet han. Torunn møtte blikket hans og nikket, litt motstrebende. Hun så kanskje litt mellomfornøyd ut, men sa ingenting.

Gustav løftet hånda til avskjed og forlot sauefjøset.

Mens han ruslet videre oppover den smale, svingete bygdeveien, tenkte han på Torunn, hvor engstelig hun var, og så redd for at hun snart måtte flytte fra barnehjemmet. Samtidig hadde han lagt merke til at Jakob riktignok hadde et strengt ansiktsuttrykk, men at han hadde smilt til både Torunn og den kvinnelige dyrlegen. Og han hadde tydelig omsorg for dyrene sine.

For Gustav virket ikke Jakob som noen hard mann. Han hadde møtt mange slike gjennom livet. Litt kvinnesky, kanskje, men det var det mange menn som var. Mange bra menn også.

Gustav hadde alltid undret seg stort over at han selv, halvgammel og overvektig, så ut til å tiltrekke seg kvinner – eller jenter – i alle aldre! Slik hadde det i grunnen alltid vært. Han ristet tankefullt på hodet der han gikk. Torunn var også interessert i ham, det følte han seg sikker på, men hun kom iallfall aldri til å gjøre noen tilnærmelser, slik som denne kåte jentungen – Inger. Han ristet på hodet igjen og humret for seg selv.

Og så var det denne Eldbjørg. Rødhåret, litt lubben, godt utviklet for alderen. Tretten – snart fjorten år, var det ikke så? Og hun hadde faktisk bedt om – – riktignok gjennom «kåte Inger» – at «gamle Gustav» skulle ta møydommen hennes! Helt utrolig, det også. Men han måtte selvsagt høre det fra henne selv for å være sikker.

De savnet nok denne virile bestyreren sin, ja. Han lurte på hvor gammel han var? Atskillig yngre enn Gustav selv, iallfall. Når han kom tilbake, ville han nok kose seg med noen flere sprellende og kåte ungjenter før han pensjonerte seg, tenkte Gustav og smilte for seg selv.

Han stanset midt på den smale bygdeveien og kjente at pulsen hamret litt fortere enn ellers. Nå var han kommet ganske høyt opp, skogen rundt ham var enda mere glissen og småvokst, og så hadde han en del ekstra kilo å dra på også. På tide å snu og rusle tilbake.

Da han åpnet grinda inn til tunet på Jakobs gård, så han tre mennesker komme ut av døra til det hvite framhuset. Torunn vinket til ham og kom løpende mot ham, oppspilt og blid og rød i kinnene. Riktig tiltrekkende var hun.

– Rønnaug sier at jeg kan hjelpe henne med de to siste søyene! smilte hun. – De skal lamme hvert øyeblikk nå. Og så – hun sier at hun har en jobb til i dag, litt lengre nede i dalen, og at jeg kan hjelpe til der også, hvis jeg vil. Og det vil jeg gjerne – det er jo ikke så sent på dagen, heller. Si til Karin hvor jeg er, hva – vil du det?

Gustav smilte faderlig til den ivrige jenta og la en beroligende hånd på skulderen hennes.

– Det skal jeg gjøre, Torunn, veldig fint at du vil hjelpe dyrlegen. Ha det hyggelig, og du lærer helt sikkert mye også.

Hun slo armene om nakken hans og ga ham et spontant kyss, så kniste hun forlegent og løp tilbake til de to andre, som nå var på vei inn i sauefjøset. Gustav humret for seg selv, så¨lukket han grinda igjen og fortsatte nedover veien mot barnehjemmet.

Da han kom ned, var det fremdeles en time til lunsj. Men han kunne jo ta seg en dusj for å vask av seg svetten etter turen, og kanskje en liten dukkert i svømmebassenget, hvis det ikke var så mange der. Han gikk ikke innom bestyrerboligen for å se etter Ellen, hun var sikkert opptatt sammen med Karin likevel. Og Ragnhild hadde fått nok av livlige venninner å være sammen med.

Da han gikk inn i FKK-avdelingen, hørte han noen muntre jentestemmer fra svømmebassenget, men ikke særlig mange, hørtes det ut til. Han kledde raskt av seg og gikk inn under en av de to dusjene. Det lå til og med et såpestykke i hver av skålene som hang på veggen.

Han vasket seg grundig, både i ansiktet, under armene og mellom bena, slik han alltid gjorde. Så skylte han godt av seg, og like før han var ferdig med det, kom en halvvoksen jente og skrudde på den andre dusjen.

– Hei, onkel Gustav, smilte hun, mens vannstrålene silte ned over hodet hennes. Gustav smilte tilbake.

– Hei – – svarte han, litt nølende.

– Jeg heter Mari, opplyste hun. – Egentlig Margrethe, men alle kaller meg Mari.

Han kunne ikke huske å ha sett henne før, men hun måtte sikkert være fjorten – femten år, tenkte han, med faste, struttende bryster og en yndig liten dusk på venusberget. Lyst – eller kanskje mellomblondt hår, gråblå øyne, og hun var slank og velskapt. De små hårene ble snart klistret inntil huden av vannspruten, slik at kjønnet hennes trådte ekstra tydelig fram. Hun var ikke sjenert på noen måte, men heller ikke flørtende eller skjelmsk.

– Er det mange i bassenget nå? spurte han, mest for å ha noe å si og for ikke å virke uhøflig.

– Nå er det bare to igjen, svarte hun. – Det må alltid være minst to i bassenget, det er regelen.

Gustav nikket og bega seg i vei mot bassenget.

Der så han to jenter som plasket rundt. Det så ut til at den ene prøvde å flyte på ryggen, og den andre – hun skulle liksom hjelpe henne, men brukte mere tid på å kile henne og tøyse med henne.

Før de oppdaget ham, la Gustav merke til at hun som prøvde å flyte på ryggen, hadde begynnende bryster, litt mindre enn dem til «kåte Inger», og venusberget, som av og til brøt vannflaten, var høyt hvelvet og helt hårløst. Ansiktet, der øynene var lukket, var yndig og smilende, og kinnene var runde og – kanskje litt barnslige.

– Elleve år, gjettet han på, idet han lot seg gli ut i det litt kjølige vannet. Karin hadde fortalt at de hadde et varmeanlegg for bassenget, men at det ikke var alltid det var slått på. Nå var det sommer, så hun mente det ikke var nødvendig.

Gustav var glad for at vannet var litt kaldt, så slapp han å få reisning av det yndige synet foran ham. De oppdaget ham akkurat idet føttene hans nådde bunnen i bassenget, og straks kom de plaskende mot ham, smilende og blide.

– Onkel Gustav! jublet de – kom og lek med oss, da!

Han smilte vennlig til dem, men ristet på hodet.

– Det får vente til en annen gang, jenter. Jeg har nettopp gått en lang tur, og vil bare ta en liten dukkert før lunsj.

Nå var de kommet helt bort til ham. Vannet nådde ham til litt ovenfor den runde magen, mens jentene sto i vann til skuldrene. Den ene klappet på magen hans og kniste.

– Kan du flyte på ryggen, onkel Gustav? Hun der heter Aslaug, forresten, og jeg heter Signe.

Aslaug var hun som hadde små bryster, merket han seg, Signe hadde kanskje en litt rundere rumpe, og bare små antydninger til pupper.

– Jaaa, det tror jeg da. Riktignok er det lenge siden, men – –

– Legg deg på ryggen, da, lo Aslaug – så kan vi leke at du er en sånn ubåt som nettopp har kommet til overflaten, liksom –

– – og som har sånt – peniskop! lo Signe. Den lille hånden hennes hadde nådd nedenfor magen nå, og lukket seg nysgjerrig rundt den dinglende pikken hans. Det var en høyst behagelig følelse.

– Periskop heter det, rettet Aslaug

– Jeg liker bedre å kalle det peniskop, lo hennes litt frekke venninne.

– Er det greit at jeg kjæler med penisen din, onkel Gustav? Inger sier at menn liker slikt, stemmer det?

Gustav måtte innrømme at – joda, det var noe som alle menn likte. Nå følte han at også Aslaug hadde strakt sin lille hånd ned, og den lekte med det som hang under pikken.

– Hva er det for noe, onkel Gustav? spurte hun. De blå øynene møtte hans, og han følte at det var et helt naturlig og uskyldig spørsmål. Disse jentene var nysgjerrige, de var ikke ute etter sex, de ville bare leke og lære, tenkte han. Samtidig kjente han at lemmet ble tykkere, til tross for det kalde vannet.

– Inne i den pungen ligger det to testikler, forklarte han – og det er dem som produserer sædceller, som kan hjelpe til med å lage barn.

– Åh, Aslaug, kjenn! utbrøt Signe og klemte pikken hans litt fastere. – Nå blir den større, slik som Inger fortalte om.

– Da kan den komme inn i – i tissen vår og lage barn, ikke sant, onkel Gustav?

Han nikket, pikken var allerede halvstiv nå, og det var kriblende deilig å føle de små, nysgjerrige fingrene på den – og rundt den. Nesten ubevisst hadde han lagt armene rundt de spede skuldrene til de to jentene, og nå sto de tett inntil ham. Men fremdeles prøvde han å oppføre seg som en lærer. De var jo bare spørrelystne, minnet han seg selv om.

– Det er helt riktig, Signe – hvis jenta er gammel nok, så kan det bli barn av det, ja.

– Men vi er ikke gamle nok, er vi vel? kom det fra Aslaug.

Gustav ristet på hodet.

– Neeei, det er dere nok ikke – hvor gamle er dere, da?

– Aslaug er nesten tolv, og jeg er litt over elleve, opplyste Signe. – Men ingen av oss har begynt å blø ennå, så du kan godt pule oss uten at det blir barn av det – ikke sant, Aslaug?

På hans venstre side nikket hun med de små, spisse brystene.

– Helt riktig, Signe, smilte Aslaug, og klemte litt ekstra rundt pikken hans.

Gustav var helt sjokkert der han sto.

– Ehh, hmmm – dere bør nok vente litt med det, jenter! stammet Gustav forlegent.
Historien fortsætter under reklamen

Heldigvis – akkurat i det samme ringte lunsjklokka. Da visste han at det var bare ti minutter til lunsj, og Gustav pustet lettet ut.

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. Frank

   12/12/2024 kl 23:08

   Blir litt misunnelig på Gustav, men har han blitt litt mer forsiktig med årene? Han holdt seg jo ikke tilbake da han drev og pulte de to søstrene?

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     13/12/2024 kl 7:02 - som svar på Frank

     Det kan sannelig se sånn ut, Frank, men også for stakkars Gustav er det nok svært vanskelig å motstå fristelser! Og der han er nå, står de jo nærmest i kø! 😜

     6+

     Besvar kommentar
2. Anonym

   10/12/2024 kl 21:16

   Hoppas han får sticka in sin kuk i småjäntorna och avlossa den hårda kanonen 🍆💦💦💦🍑💋💋💋❤️💙🩷💎

   23+

   Besvar kommentar
3. Reha

   10/12/2024 kl 18:47

   Et hyggeligt gensyn med Johannes, det dejligt at gamle historier får en opfølger. Men jeg savner stadig en slutning på Mit lille harem. Så jeg venter bare i spænding 😉.

   4+

   Besvar kommentar