Forbudt – men SÅ fristende! – del 1

det KUNNE jo tenkes at hun bare var ute etter litt spenning og en sugejobb – å bli knullet for alvor – til og med av sin manns bror!

Forfatter: OnkelWaldo

Til leserne.

Hva? – en novelle fra OnkelWaldo UTEN advarsel om «mindreårige»? Joda, de finnes, de også!

Og igjen er vi altså NOEN år tilbake i tiden – riktignok ikke så mange denne gangen.

Det å flytte er ikke akkurat det jeg liker best her i verden! Men av og til er det nødvendig – for eksempel like etter en skilsmisse. Og jeg var den som måtte finne meg et nytt sted å bo. Er det ikke slik det ofte går med oss mannfolk, da? – som oftest er det «det svake kjønn» som viser seg å være sterkest til slutt. «The hand that rocks the cradle, rules the world» er jo et gammelt engelsk ordtak.

Nei, nå høres jeg kanskje unødvendig bitter og sur – det er jeg egentlig ikke, og har ikke noen særlig grunn til det heller. Skilsmissen gikk greit, den – vi hadde glidd fra hverandre i løpet av disse tolv årene – «vokst fra hverandre», er det noen som sier, og det er mye riktig i det. Ektefeller vokser ofte i forskjellige retninger, slik grenene på et tre gjerne gjør det. Og Sylvia og jeg var fremdeles venner – og enige om at det var best at barna ble hos henne. Besøksordningen ble det heller ingen krangel om. Ungene ble tatt med på råd også – Eva var elleve og Jonas var ni. Siden vi nå bodde i hver vår by, ca. to timers kjøring fra hverandre, ble vi enige om at hver fjortende dag, fra fredag til søndag – eventuelt mandag – kunne være passende for «pappabesøk». Og hvis ungene selv ønsket det, kunne de komme oftere – også det var vi enige om.

Dessuten bodde min yngre bror i samme by som jeg nå hadde flyttet til, og Jonas hadde stor sans for ham, for Erik var fotballfrelst – og det var ikke jeg. Så hvis det foregikk en kamp som broder’n bare MÅTTE se, da slo Jonas mer enn gjerne følge – mens jeg var glad for å slippe!

Jaja, nok om det. Jeg hadde skaffet meg en ganske romslig leilighet i en boligblokk på seks etasjer og fem oppganger. Min leilighet lå i fjerde etasje – uten heis, selvsagt, så det ble en del strev med å få flyttelasset opp trappene. Heldigvis hadde jeg råd til å leie et flyttebyrå, så det var de karene som tok de tyngste løftene, men det ble jo en del på stakkars meg også, selvsagt.

Alle oppgangene hadde to leiligheter i hver etasje. Men selv om det ble en del bråk og uro med all denne bæringen opp trappene, så var det bemerkelsesverdig få nysgjerrige naboer som stakk nesene ut for å se hva dette var for noe styr. Ikke for det, når alle møblene var på plass, sto det en mengde med esker, kofferter og plastsekker stablet opp, både i entréen og i stuen, så jeg kunne godt ha trengt et par– om ikke akkurat nysgjerrige, så gjerne hjelpsomme naboer!

Da flyttefolkene var dratt, hadde fått betalingen sin og blitt godt tipset, slo jeg meg ned i sofaen og pustet ut. Jeg hadde til og med vært forutseende nok til å få med meg en sixpack med øl og litt annet smått og godt fra Rimi-butikken nede på hjørnet. Så jeg åpnet en iskald en og lot alt rotet passe seg selv. Jeg regnet med at det ikke løp sin vei.

Vel, vel – nå var jeg altså alene og måtte venne meg til å være selvhjulpen – igjen – og finne frem gamle kunster fra ungkarslivet. Matlaging burde gå greit, Sylvia og jeg hadde delt på både den og rengjøringen. Husarbeid var heller ikke blant mine favorittaktiviteter, men måtte jeg, så måtte jeg. Hva ellers? – sjekke jenter var det altfor tidlig å tenke på – HVIS jeg da i det hele tatt burde tenke på det! «Brent barn skyr ilden», heter det jo. Nå trengte jeg først og fremst ro – en god stund fremover. Et par kamerater hadde jeg også, så – «alene» var så avgjort ikke det samme som å være ensom.

Nei, det som jeg gruet meg mest til akkurat nå, det var å gjøre ferdig resten av innflyttingen. Tømme alle eskene, koffertene og plastsekkene og få alle småting på riktig plass. Sukk!

Men ingenting hastet. Jeg reiste meg, gikk ut på kjøkkenet og kikket igjennom matvarene som sto stablet opp på kjøkkenbenken. En kopp kaffe trengte jeg iallfall, og esken med kaffetrakteren hadde jeg fått satt i riktig rom – nemlig akkurat her. Egentlig gikk det helt greit å stelle for meg selv.

Nettopp da jeg begynte å trives med mitt eget selskap, ringte det på døren. Ingen av kompisene mine hadde fått den nye adressen ennå, så hvem kunne dette være? – lurte jeg på. Svaret befant seg rimeligvis på den andre siden av døren, fant jeg ut.

Da jeg åpnet den, falt blikket mitt på en blid, litt småvokst jente med pene tenner og hestehale. – Hei, smilte hun og rakte frem hånden. – Jeg heter Annette – med to n-er og to t-er – og jeg bor rett ved siden av deg.

Jeg tok den lille hånden, som nesten forsvant i min og smilte så hyggelig og varmt jeg kunne. – Hei, Annette med to n-er og to t-er – så hyggelig at du stakk innom!

Hun kniste og rødmet litt. – Det holder fint hvis du kaller meg bare Annette! erklærte hun. – Jeg tenkte at du kanskje ville ha litt hjelp med å sette ting på plass og sånn – ettersom du nettopp har flyttet inn – og sånn?

Jeg strøk meg ettertenksomt over haken. – Hmmmm – da må jeg nesten få spørre hvor gammel du er? Det er ikke lov med barnearbeid, vet du!

Hun gjorde en liten, søt grimase. – Altså, jeg skal jo ikke ha betaling for det, da! Jeg tenkte bare å hjelpe deg – og holde deg med selskap mens du flytter inn! Forresten er jeg femten og et halvt år, så – nesten seksten, faktisk!

Den opplysningen overrasket meg litt! Om hun hadde sagt «tretten og et halvt», ville jeg ha trodd henne. Men jeg sa ingenting – jenter i den alderen liker sikkert ikke å høre at de ser barnslige ut, tenkte jeg. Forøvrig er de nesten umulig å aldersbestemme også. Så jeg tok et skritt til siden. – Vel, du får komme inn da – så får vi diskutere betingelsene. Hun kniste igjen da hun gikk forbi meg og jeg lukket døren bak henne.

Jeg anla en morsk og skummel mine. – Tenk om du er kommet inn i løvens hule nå! Det er ikke sikkert du slipper ut igjen, vet du!

Hun så ikke betenkt ut engang, hun skjønte straks at jeg bare spøkte. Ikke noen engstelig liten jentunge, dette her, tydeligvis. Nå la jeg merke til de små, spente brystene også, som struttet under den stramme T-skjorten. Og den runde rumpa var tett omsluttet av pinetrange jeans. Jeg misunte både skjorten og buksene – for det hadde blitt lite eller ikke noe sexliv på meg de siste månedene. Men jeg minnet straks meg selv om at – hun er jo ALTFOR ung! Så det var det bare å glemme. Men hun hadde et fengslende, nesten vakkert ansikt, omkranset av halvlangt, mørkebrunt hår, og et direkte og vennlig blikk. Øynene var mørkebrune, de også, merket jeg meg.

– Hvis du ikke slipper meg ut igjen, hva har du tenkt å gjøre med meg da? smilte hun, helt uredd og ubekymret. – For jeg regner med at du ikke hadde tenkt å drepe meg? Og hvis du gjør det, hvordan skal du bli kvitt liket, egentlig? Putte det i fryseren, kanskje? Eller i en av de søppelsekkene der – hun pekte med en nesevis, liten finger – og slepe meg nedover trappene – fire etasjer?

Jeg gikk tett innpå henne, ruvet over henne, så ned på henne og beholdt mitt truende ansiktsuttrykk – trodde jeg, iallfall. – Det er mange ting en skummel mann som jeg kan gjøre med en ung, forsvarsløs pike! brummet jeg med mørk stemme. – Men du er vel for ung til å skjønne deg på slike ting!

Men hun lot seg hverken lure eller skremme. Tvertimot kniste hun. – Du er så rar når du later som du er skummel, erklærte hun frimodig. Så tittet hun opp på meg og blunket ertende. – Du er nok stor og sterk, men jeg tror heller du er en sånn teddybjørn, jeg – en sånn en som jeg likte å kose med da jeg var barn.

Nå måtte jeg passe meg! – for dette lignet veldig på flørt – syntes jeg – og uttrykket «jailbait» hadde jeg forlengst lært meg – for det er rart med det – hvis en kar virker stor og sterk – men ufarlig – da har han lett for å få smil og flørtende blikk fra til og med ganske unge jenter. Og hvis en kar er stor og sterk og virker skummel – til og med farlig! – da får han ENDA flere smil og flørtende blikk, for da blir han oppfattet som en alfahann – selv om jentungene aldri har HØRT det ordet engang!

Men uansett – jeg valgte å ikke tenke i de baner. Livsveien min har vært full av vanskelige veivalg, og jeg har så ALTFOR ofte valgt å gå til venstre der jeg burde ha gått til høyre – og omvendt! Men med denne jentungen var ikke valget så vanskelig, egentlig, hvis jeg bare klarte å se helt bort fra den umiddelbare – og ulovl- – nei, NESTEN lovlige! – tiltrekningen som lå der – hos meg, iallfall! – og betrakte henne bare som en hyggelig, vennlig og hjelpsom nabo.

Disse tankene hadde ikke tatt mange sekundene, så ingen pinlig pause hadde oppstått da jeg gjengjeldte det ertende smilet hennes med et vennlig et. – Du burde nok passe deg litt for å kose for mye med LEVENDE bamser, ihvertfall, vesla, men denne teddybjørnen kunne iallfall tenke seg en liten matbit før han går løs på det kjedelige ryddearbeidet, erklærte jeg, – og jeg ville sette veldig pris på om du kunne holde meg med selskap.

– Har du husket å kjøpe honning, da – Ole Brumm? fortsatte hun sin spøkefulle flørt. Det var såvidt jeg ikke repliserte at – nei, honningkrukken står jo her, like foran meg! – men det ville kanskje ha utløst en serie av – ulovlige og fristende tanker – kanskje handlinger også! – så det lot jeg klokelig være. Så – istedenfor å gå i «honningfellen» smilte jeg faderlig til henne.

– Nei, søtsaker prøver jeg å holde meg langt unna – må tenke på linjene, vet du! Jeg begynte å skjære opp brød, og hun kikket nysgjerrig i kjøleskapet. – Her har du ihvertfall ost og skinke, ser jeg – skal jeg ta det frem?

– Ja, gjør det du – Annette, kom jeg heldigvis på – jeg heter Walther, forresten – med dobbelt-v og h – tilføyde jeg med et smil. – Skjønt – du behøver jo ikke skrive brev til meg, heller, siden vi er nære naboer.

Hun smilte strålende til meg – skikkelig søt jente, hadde jeg forlengst oppdaget. – Nei, vi kan jo bare stikke innom til hverandre hvis det er noe vi vil spørre om, lo hun – og det lå bare fortrolighet og vennskap i det blikket hun sendte meg. Det var jo også bare såvidt hun var ute av barndommen – og jeg – jeg var litt underernært på kvinnelig nærkontakt, så derfor dukket disse uskikkelige tankene opp i bakhodet mitt til stadighet.

Det ble et riktig trivelig måltid, der den hyggelige praten gjorde at jeg helt glemte hva jeg spiste, men vi ble ihvertfall mette, begge to. Jeg fikk vite at Annette bodde sammen med sin mor, som var fraskilt, akkurat som jeg – og jeg fikk et bestemt inntrykk av at jentungen sendte meg et par vurderende blikk over kjøkkenbordet. Jeg håpet da inderlig at hun ikke var på utkikk etter en stefar!

Det gikk forbausende greit å rydde og sette på plass når man var to om det. Og Annette var selvstendig og kreativ nok til å skjønne av seg selv hvilke ting som skulle hvor. – Gosh, du har mange bøker, altså! brast det ut av henne. – Og CD-er! Vi har ikke CD-spiller ennå, mamma og jeg, men vi har mange LP-plater. Og EP.

Jeg pekte. – De tre eskene der borte er fulle av LP-plater, og så har jeg to esker med 45-plater også. Jeg har kanskje litt samlemani når det gjelder bøker og musikk.

Annette strålte mot meg. – Jeg ELSKER både musikk og bøker, altså – men – – – hun kikket raskt på noen av CD-ene, – du liker nok annerledes musikk enn jeg, for – de fleste av disse her har jeg ikke HØRT om engang!

Jeg blunket til henne. – Nei, det er nok slik at enhver generasjon har sin egen musikksmak. Da jeg var på din alder, hørte jeg på en helt annen type musikk enn foreldrene mine – men etter noen år fant jeg ut at det faktisk gikk an å høre på den også – ihvertfall en god del av den.

– Hva var det du likte da du var ung, da? spurte hun ivrig, mens hun sto med en bunke CD-er i hånden. – Å, det ble jo mye Elvis, da, vet du – – Åååhh, han har jeg selvfølgelig hørt om! sprudlet hun, – – og senere Beatles og Rolling Stones, fortsatte jeg, hun nikket gjenkjennende igjen – Janis Joplin, hun døde dessverre altfor ung – – Jeg har lest at det gjorde Elvis også! avbrøt hun, så kniste hun og rødmet litt, – og det er visst noen som tror at han lever ennå!

Jeg lo og strøk henne over håret. – Du følger visst godt med på mange ting, du, vesla, smilte jeg. Hun nikket entusiastisk. – Mmmmm, jeg leser en masse – særlig om musikk og film og sånt. – Og du har selvfølgelig rett når det gjelder Elvis, innskjøt jeg, – han ble bare toogførti, men Janis Joplin ble ikke mer enn syvogtyve. – Ååååå, så trist! utbrøt hun spontant. – Var det – stoff, det da? Jeg nikket. – Det var nok det, ja – en overdose heroin, såvidt jeg husker. Og Jimi Hendrix ble ikke noe eldre, han.

Annette var blitt alvorlig nå. – Jeg kjenner navnene du nevner, men ikke musikken så godt, akkurat.

Vi sto fremdeles ganske nær hverandre, og jeg smilte ned i det lille ansiktet –hun var ikke stort mer enn halvannen meter høy. – Når jeg kommer i orden her, så får vi ta en musikkveld sammen da, vet du – så kan du ta med et par av dine yndlingsplater, og så kan jeg gjøre deg kjent med min – eldgamle musikk! Hun fniste. – Ikke SÅ eldgammel, vel? – bare omtrent femten-tyve år eller så, hva?

– Jada, smilte jeg og blunket ertende, – men dere unge lever jo akkurat NÅ, så – alt som er over tre-fire år, det ER vel eldgammelt – for dere? Annette kneiste med nakken og ristet på hodet. – Ikke for meg! erklærte hun bestemt. – Jeg har til og med hørt på – Mozart, jeg – så det så! Hun smilte triumferende, og jeg bare MÅTTE bøye meg ned og gi henne en klem. – Da har vi ihvertfall NOE til felles, mumlet jeg inn i det blussende ansiktet, som nå var så nær at jeg følte varmen fra kinnene hennes. – Mozart er faktisk en av mine yndlingskomponister.

— — —

I løpet av de neste ukene fikk jeg ganske ofte besøk av Annette – med to n-er og to t-er. Jeg fikk også hilse på moren hennes, som var en OK dame, men det sprang ikke over noen gnist mellom oss. Fra første stund behandlet vi hverandre som hyggelige naboer og ikke noe mere. Datteren hennes, derimot, kom innom rett som det var, både med og uten egne plater, vi lyttet mye til musikk, for det meste «min», – inkludert både rock og jazz, foruten Beatles, Bach, Brahms og Beethoven – og Mozart, selvsagt. Vi lyttet og diskuterte, jeg forklarte, hun protesterte og kom med innvendinger, noen av dem irriterte meg, andre moret meg, men vi hadde ihvertfall NOE av musikksmaken felles, og ble riktig gode venner etter hvert.

En dag inviterte jeg henne med på kino. De hadde nettopp satt opp «Amadeus», og Annette ble begeistret, både for invitasjonen og for filmen. Etterpå stakk vi som snarest innom en pizzarestaurant og delte en av de største yndlingspizzaene til Annette. Hun fikk til og med noen stykker med seg hjem. Og på hjemveien – det var ikke lengre vei enn at vi gikk frem og tilbake – boblet hun rent over. – Han Mozart var en pussig skrue, ikke sant? lo hun, men han skrev jo mye kul musikk, da. Var han virkelig så rar som i filmen – med den tåpelige latteren, for eksempel?

Jeg la armen faderlig – eller kameratslig – rundt skulderen hennes, hun smøg seg tettere inn til meg og avpasset skrittene, slik at vi gikk i takt. – Det er vel ingen i dag som vet hvordan Mozarts latter egentlig hørtes ut. Men i denne filmen blir jo det unge geniet Wolfgang sett gjennom Salieris øyne, og han var selv en kjent komponist på den tiden. Han skjønte nok godt at Mozart var hans overmann, musikalsk sett, og – selv om han sikkert respekterte ham, så var han nok også grønn av misunnelse. Dessuten er det kjent at Mozart hadde en ganske grov sans for humor, han kan nok ha irritert både Salieri og andre på seg. For eksempel skrev han et musikkstykke – en kanon – som heter «Kyss meg i ræva!»

Unge Annette knakk sammen i latter. – Du tuller, hva? Og – en kanon – hehehe – det har jo ikke noe med musikk å gjøre, heller! – vel?

– Det er helt sant! forsikret jeg. – Og det er ikke «kanon» som de bruker i det militære, jenta mi, men «kánon» med trykk på første stavelse. Det er en slags – rundsang, der den ene stemmen faller inn etter den andre – «Fader Jakob» er et enkelt eksempel på en sånn – «kánon».

Dermed stemte jeg i, Annette falt inn på riktig sted, og vi sang «Fader Jakob» så det ljomet mellom husveggene, inntil vi sto foran døren til boligblokken. Heldigvis var det bare noen få minutter igjen å gå.

Inne i trappeoppgangen så hun på meg, plutselig alvorlig igjen. – Mamma er ikke hjemme i kveld, så – kan vi sitte litt hos deg, kanskje? – og – spille Mozart, for eksempel? Hun kniste litt skøyeraktig. – Dessuten er det jo fredag, og jeg skal ikke på skolen i morgen – ikke du heller, vel?

– Nei, jeg skal heller ikke på skolen, blunket jeg til henne. – Tullebukk! – «på arbeid» mener jeg selvfølgelig! – Ikke på arbeid, heller! forsikret jeg.

Oppe i leiligheten fant jeg frem Cola og litt snacks, så satte jeg på en plate med Mozart-ouverturer. Vi lyttet litt i taushet mens Annette knasket peanøtter, men min lille venninne klarte aldri å ti stille FOR lenge ad gangen. – Hun der konen til Mozart, altså – hun var ikke noe pen, synes jeg.

– Nei, smilte jeg, – hadde hun vært det, så hadde hun ikke fått rollen!

Annette så ut som et spørsmålstegn. – Den første som fikk rollen, skadet seg, så de innkalte to andre for å prøvespille, forklarte jeg. – Men så syntes de at den ene var litt FOR pen, så derfor var det Elizabeth Berridge som fikk rollen.

Hun lo høyt. – Noe så rart! Jeg trodde det alltid var de peneste som fikk de beste rollene, jeg!

– Jeg tror kanskje det var sånn FØR – for mange år siden, nikket jeg. – Nå for tiden tenker de nok litt annerledes. Jeg kilte henne på nesen. – Så derfor er det slett ikke sikkert at DU ville fått stjernerollen alltid!

Hun kniste og rødmet, tydelig smigret. – Så – du synes at jeg er – pen, altså?

– Riktig nydelig er du! forsikret jeg. – Ikke bare pen, men søt, sjarmerende, skarp – og veldig trivelig å være sammen med. Jeg førte hånden opp til ansiktet hennes igjen. – Og den munnen din, mumlet jeg, – den er ikke BARE flink til å skravle heller – hun lo en liten latter – den er slik at en mann får lyst til å kysse den!

Tommelen min strøk lett – uendelig lett –over de myke leppene, og det blanke blikket møtte mitt. I noen lange sekunder var det bare musikken fra «Cosi fan tutte» som hørtes i bakgrunnen. Så tok jeg hånden bort, og hun fuktet leppene, stadig med øynene låst fast til mine. – Gjør det, da vel! hvisket hun til slutt.

Om det ikke hadde sprunget over noen gnist mellom hennes mor og meg da vi håndhilste den første gangen, så skjedde det til gagns da munnen min møtte datterens – bare mykt og vennskapelig til å begynne med, men så – så klynket hun sultent og nærmest sugde seg fast!

Hun smøg de slanke armene rundt nakken min og presset den like slanke kroppen inn mot meg, slik at jeg tydelig kunne føle de unge, spente brystene. Vi satt tett ved siden av hverandre i sofaen, den høyre armen min lå rundt de spinkle skuldrene – dermed var den venstre fri til å vandre – over forbudte områder! Det vil si – hun som eide «områdene», var mere enn villig til å la den få gratis adgang, og dermed varte det ikke SÅ lenge før den befant seg på glatt, varm og silkemyk jentehud. Hun summet sultent inn i munnen min – mmmmmmm! – da det ene brystet nærmest spratt frem fra bh-en. Akkurat da slapp leppene våre hverandre også – det lød et ekstatisk – ååååhhhh, jaaaaa! – fra den halvåpne, fuktige jentemunnen da jeg, bare få sekunder etter, lukket leppene om den rosa, følsomme brystvorten.

Alarmklokkene ringte så det ljomet i bakhodet – eller kanskje var det bare høyt blodtrykk! – ihvertfall hadde vesle – nei, unge! – nei, ALTFOR unge! – Annette – med to n-er og to t-er – og hennes to søte, spente, faste og deilige bryster – klart å gjøre meg så opphisset at jeg ikke klarte å styre meg – nesten ikke – for plutselig gikk det opp for meg at ringelyden kom fra dørklokken!

Særdeles motvillig slapp leppene mine de rosa brystknoppene, som nå svulmet og glinset av fuktighet. Like motvillig løftet jeg hodet, og blikket mitt falt på det henførte, nesten ekstatiske uttrykket i min – altfor unge! – venninnes ansikt. – Annette! stønnet jeg, – gå på badet og – og ta kaldt vann i ansiktet, kanskje er det din mor som ringer på!

– Men hun skulle ikke – – hikstet ungjenta, – – – ååå jøss, er klokken blitt såååå mye! Heldigvis fattet hun seg fort, spratt opp fra sofaen og forsvant i retning badet. Selv hadde jeg også åndsnærværelse nok til å stikke bort og dempe lyden fra platespilleren før jeg ruslet – så rolig jeg kunne – og med hånden strategisk plassert i lommen! – ut i entréen for å åpne. Der hadde jeg et stort speil på veggen, og et blikk i det beroliget meg – litt. Jeg så ikke ut som en overgriper – syntes jeg selv – en som nettopp såvidt hadde unngått å ta møydommen på en – bare nesten lovlig – jentunge!

Jeg pustet lettet ut, tok på meg min mest avslappede og vennlige nabomine og åpnet døren. Der sto ganske riktig en litt andpusten, oppskjørtet og forlegen – – hva var det nå hun het? – jo – –

– Hei, Mathilde! smilte jeg. – Kom inn, kom inn! Du ser sikkert etter Annette?

Hun trippet nervøst, men tok ikke steget over dørstokken. – Nei takk, jeg mener – ja, altså – – jeg har ikke tid til å komme inn, men jeg håpet at Annette var her, og at hun har nøkkelen på seg, for – for den har jeg glemt, nemlig – inne – –

Nå kom Annette fra badet, blid og smilende, og heldigvis så hun ikke ut som om hun nylig hadde unngått «en skjebne verre enn døden» – som det ofte sto i eldre dameromaner. – Hei, mamma – vi har vært på kino og sett «Amadeus», den var SÅÅÅÅÅ kul, altså! Og etterpå spanderte han pizza på meg!

Mor Mathilde rettet et unnskyldende blikk mot meg. – Ehmmm, det er altså sååååå hyggelig av – deg å – å ta deg av henne, for – mmm, altså, jeg er jo mye borte, glemmer tiden av og til også, så – – men du må bare si fra når hun blir plagsom, for – for hun kan godt klare seg selv!

Jeg smilte overbærende til henne. – Ikke noe problem – Mathilde – lille Annette er bare trivelig selskap, hun – vi har jo felles interesser også, så – – Vil du komme inn og ta en kopp kaffe, kanskje?

Hun ristet bestemt på hodet. – Tusen takk, men – vi må nok komme oss i seng, for – vi må tidlig opp i morgen. Mathilde så bestemt på sin datter, som sto like bak meg. -Du husker vel at vi skal besøke bestemor i morgen? – og det er ganske langt å kjøre – og det er lørdag, så vi må starte tidlig!

Annette skjøv frem leppene, som om hun furtet, men øynene hennes glitret da hun så på meg. – Tusen takk for en SÅÅÅÅ hyggelig kveld, Walther! smilte hun. – Vi ble jo ikke helt ferdige med – ehmmmmm – den ouverturen vi – mmmm – hørte på!

«Nei», tenkte jeg, – «men det var like før vi skulle begynne på – første akt!» – Riktig, Annette! blunket jeg, – vi får fortsette der vi – slapp – neste gang. – Er du interessert i opera, Mathilde? spurte jeg. Hun ristet på hodet og smilte svakt. – Åh, nei, ikke i det hele tatt! For meg er det bare Abba!

Annette himlet med øynene, men jeg nikket forståelsesfullt. – Jada, de laget fin musikk, de også! Du får lese deg litt opp på «Cosi fan tutte» i mellomtiden, da, Annette – og lær deg HELE tittelen, så kan vi – mmmm – snakke om den neste gang vi møtes.

Hun møtte blikket mitt og skakket litt på hodet. Det kvikke hodet hennes skjønte nok at det lå LITT mere i det jeg sa enn bare musikk, men hun visste ikke helt hva. – Jaja, sukket hun, – det blir vel ikke før på mandag, det, da. Hvis du er hjemme utpå ettermiddagen, så stikker jeg innom, jeg!

– Gjør det du, vesla! smilte jeg – og jeg kunne se at hun ikke likte det uttrykket. Hun snudde ansiktet så moren ikke kunne se det, så rakte hun lynsnart ut en rosa, liten tungespiss. Deretter lo hun ertende og ga meg en god klem. Den varte bare i tre-fire sekunder, men det var lenge nok til å minne meg på at – «jeg HAR ordentlige pupper, så!»

Og det avtrykket – eller inntrykket? – av de små, faste struttepuppene, hadde jeg med meg helt til jeg gled inn i søvnen. Like før jeg sovnet, dukket en tanke opp i bakhodet mitt: – «det er bare en måned til hun er seksten!»

— — —

Neste dag var altså en lørdag, min nye venninne og hennes mor var bortreist, så jeg tilbrakte en doven dag med å gjøre noen nødvendige innkjøp. Leiligheten var blitt helt strøken i løpet av de ukene jeg hadde bodd der – med god hjelp fra Annette, som faktisk hadde klart å sette sitt eget lille preg på innredningen – bildene hang ikke HELT slik jeg ville hatt dem – pyntegjenstandene var arrangert på en annen måte, til og med noen av møblene sto litt uvant plassert – eller i en annen vinkel enn jeg ville ha satt dem. Men jeg likte det, og nå var jeg blitt vant til det også.

Om ettermiddagen tok jeg en lang rusletur for å gjøre meg kjent med nabolaget og det nye stedet jeg hadde slått meg ned på. Det var en idyllisk, liten by – vel, middels stor etter norske forhold, kanskje, jeg hadde vært der flere ganger før, men bare på kortere besøk. Jeg brukte litt tid på å vandre rundt i det historisk interessante strøket som de kalte Gamlebyen. Etter en god og avslappet lunsj på den koselige Café Magenta, gikk jeg hjem, tok en dusj og slappet av med å lytte til Mozart, mens jeg tenkte på altfor – nei, bare LITT for unge Annette, som var så villig og ivrig til å kysse og kjæle – og bli kjælt med. Jeg håpet at jeg ville klare å begrense meg til nettopp det!

Jeg duppet av en stund der i godstolen min, og da jeg våknet, var det begynt å bli mørkt. Fremdeles var det altfor tidlig å gå og legge seg, så jeg ringte min gamle venn Carl Oskar, som jeg ikke hadde sett på lenge. Vi ble enige om å møtes på Nini og ta en drink og slarve litt om gamle dager. Carl Oskar hadde vært skilt mye lenger enn jeg, og akkurat nå hadde han ikke noen bestemt dame, påsto han, så vi stilte likt der også.

Siden det var lørdagskveld, var det nesten «stinn brakke», og støynivået var ganske påtagelig. Sitteplass var ikke å tenke på engang, så vi ble stående ved baren og betrakte folkelivet mens vi nippet til hver vår øl. OK, kanskje vi gjorde litt mere enn akkurat «å nippe» også, men ingen av oss er skikkelige drankere, så vi fikk utvekslet noen artige historier om gamle dager også.

Jeg var halvveis nede i min tredje halvliter da jeg fikk øye på en dame jeg dro kjensel på. Det var noen måneder siden jeg hadde sett henne, og hun satt sammen med to karer som jeg ikke kjente. Jeg satte fra meg glasset og pekte henne ut for Carl Oskar. – Der borte sitter kona til broder’n, og hun ser ikke helt edru ut. Jeg stikker bort og hilser på henne, jeg. Straks tilbake.

Gitte er dansk, egentlig, men hadde bodd her i landet i flere år før hun traff broder’n. De giftet seg for tre år siden, og jeg var i bryllupet – fikk et kyss av bruden, til og med, og broder’n sto ved siden av og flirte, stolt som en hane over å ha kapret en lyshåret, dansk skjønnhet. For det var hun, med langt, skinnende, lyst hår, blå øyne som glitret av humor og livsglede, flotte, struttende bryster, en klart definert, passelig slank midje, runde hofter og en ende som fristet til klapp og kjærtegn – for den som var frekk nok. Jeg fikk et par danser med henne, og jeg må tilstå at jeg VAR litt for frekk, men Gitte tok det med et smil.

Vi hadde jo møttes av og til i løpet av disse tre årene, men da hadde jeg vært snill gutt og ikke prøvd meg på flere frekkheter. Jeg var jo gift selv også – helt til for et par måneder siden.

Etter litt strev og smidig navigering hadde jeg klart å manøvrere meg mellom de mange menneskekroppene og frem til det lille bordet som Gitte delte med et par halvfulle karer. Jeg ante straks at min vakre svigerinne kanskje var litt MERE enn bare halvfull!

– Hei, Gitte! smilte jeg. – Det er faktisk lenge siden sist! Hvordan går det med deg?

Den ene karen gløttet opp på meg med et krigersk uttrykk i ansiktet. – Finn deg din egen dame, kamerat! bjeffet han. – Denne deiligheten her er opptatt!

– Det har du helt rett i – kamerat! svarte jeg rolig. – Gitte er nemlig gift med broren min. Hvor er han, forresten? spurte jeg og festet blikket på min svigerinne.

Gitte hadde ennå ikke rukket å svare, for den aggressive typen reiste seg halvveis fra bordet. – Sa ikke jeg at du skulle fløtte deg fra bordet vårt? knurret han.

– Nei, du sa faktisk ikke det, men jeg hadde ikke tenkt å slå meg ned uansett, svarte jeg – like rolig som før. – Hva sier du, Gitte – blir du med oss til et hyggeligere sted?

Nå hadde både alfahannen og kameraten hans reist seg fra bordet og var tydeligvis klare til kamp om det de åpenbart anså som et «bytte». Men nå hadde også Carl Oskar kommet til, han sto like bak den venstre skulderen min – og han ruver godt i landskapet, han også. – Har du vanskeligheter, Walther? spurte han vennlig, og festet blikket på de to kranglefantene.

Heldigvis var ikke Gitte så full som jeg hadde fryktet. Hun reiste seg, smilte søtt til de to bordfellene sine og grep håndvesken sin. – Jeg tror jeg blir med Walther, jeg, gutter. Det er lenge siden jeg har snakket med svogeren min. Hyggelig å treffes. Vi ses sikkert en annen gang. Byeeeee!

Den ene av de tvilsomme «kavalerene» så ut til å ville protestere, men den andre la hånden på armen hans og ristet lett på hodet, med et skrått sideblikk på den røslige kameraten min.

I taxien la hun hodet på skulderen min og kurret: – I er vel nok et par dejlige drenge, ikke? Nu har I altså reddet en jomfru i nød! Jeg hadde aldri hørt henne snakke dansk, bortsett fra i bryllupet, etter at hun hadde fått et glass eller to for mye. Hun kniste, fremdeles litt beruset – kanskje av vårt nærvær? – og kysset meg på kinnet.

– Hmmmmm, fremdeles jomfru, altså? bemerket jeg, – Er han ikke noe tess, han lillebroren min, da, hmmmmm? Det må vi få gjort noe med, ikke sant, Carl Oskar?

Kameraten min humret godmodig og nikket entusiastisk, mens Gitte lo den klingende latteren sin og klemte armen min spøkefullt. – Nejjjjjj, hold nu op! kniste hun. – Din bror er altså MEGET sød! Nu har han lige taget afsted på en forretningsrejse.

– Og dermed dro prinsessen på vift – lige med det samme, hva? spøkte jeg videre. – Når katten er borte, danser musene på bordet, er det ikke så det heter, Carl Oskar?

– Jeg skulle iallfall svært gjerne sett denne – musen – danse på bordet! skrattet han, og dermed brølte vi av latter, begge to – nei, alle tre, for Gitte var med på spøken, hun.

I høy stemning klatret vi de fire trappene opp til min nye leilighet, og selv om det ikke var altfor sent, forsøkte jeg å dempe mine muntre venner på veien opp. Men mitt – hysjjjjj! ble besvart med et nytt, tostemt –hysssjjj! – deretter fniste Gitte og utstøtte et danskklingende – tyssssss! – som vi så prøvde å etterligne. Denne gjensidige hysjingen skapte egentlig helt unødvendig støy, og dermed ble det bare enda mere munterhet. Heldigvis var det ingen naboer som stakk hodet ut og klaget.

Vel oppe i leiligheten var vi alle litt røde, lattermilde og andpustne. Carl Oskar dumpet tungt ned i sofaen, med de lange bena strakt foran seg, mens jeg fant frem flasker og glass og Gitte gikk på oppdagelsesreise. – Nejjj, hvor bor du dog flot! roste hun da hun kom tilbake. – Men – jeg synes nok at jeg aner en kvindelig hånd, ikke?

– En pikelig hånd, i så fall, smilte jeg mens jeg skjenket i glassene. – Allerede første dagen fikk jeg besøk av en ivrig jentunge som gjerne ville hjelpe til.

– En mulig ny kjæreste, kanskje? flirte Carl Oskar. – Du har jo vært uten – mmm – fast sengehygge – ganske lenge nå!

Jeg ristet bestemt på hodet. – Altfor ung, dessverre. Hun må nok få et par-tre år til på baken først, iallfall. Skjønt den – baken – var egentlig ganske velskapt allerede! tenkte jeg – men det sa jeg ikke høyt.

Gitte bladde i platesamlingen min, og jeg fant frem drikkevarer. Tilfeldigvis hadde jeg merket meg at hun hadde forlatt et fullt cocktailglass på bordet til de ubehagelige kavalerene sine, og siden jeg – like tilfeldigvis – hadde både gin og angostura stående, kunne jeg snart plassere en kjølig drink i hånden hennes. Og ble belønnet med et strålende smil. – Hvordan visste du at jeg eeeeeeelsker Pink Gin? spurte hun forbauset – plutselig var hun gått over til norsk igjen.

Jeg pekte på den venstre tinningen min. – Min sjette sans, min overlegne intelligens – blandet med min uovertrufne observasjonsevne! smilte jeg og blunket. Hun lo og kysset meg på kinnet. – Mmmmm, den damen dufter godt! tenkte jeg. Samtidig kom hun så tett innpå meg at de fulle brystene gned seg mot brystkassen min – i noen altfor korte, pirrende sekunder – og – et varmt, fristende kvinnelår smøg seg såvidt inn mellom mine – dessverre i enda færre sekunder! Men det var nok til å vekke forbudte lyster og frekke tanker. Gitte hadde en flott kropp og et nydelig ansikt, men jeg hadde ikke egentlig lystet etter henne – ikke før akkurat nå!

Pikken min hadde faktisk begynt å vokse da stemmen til April Stevens tonet ut i rommet:

– «Touch me, Tiger! – wowwowwowwowwow!»

Jeg hadde helt glemt at jeg hadde den gamle platen, men jeg hadde alltid syntes at nettopp den sangen var så sexy – og det syntes åpenbart Gitte også, for hun sparket av seg de høyhælte skoene og begynte straks å danse, langsomt, glidende og sensuelt. Samtidig smilte hun til meg – og til Carl Oskar – med de nydelige, blå øynene sine – hoftene roterte, sakte, utfordrende – provoserende! – og sannelig begynte hun å løsne på klærne også!

Det utløste naturligvis entusiastisk applaus fra hennes to mann store publikum. Vi begynte å flytte litt rytmisk på føttene, vi også, men vi holdt oss på behørig avstand, for vi ville nyte synet – og plutselig ønsket jeg så inderlig å se min sexy svigerinne splitter naken!

Og April Stevens hjalp godt til:

– «Show me, Tiger – I wanna kiss you . wowwowwowwowwow!»

Sannelig kysset hun oss ikke også! – med blusen halvåpen – først Carl Oskar, fort og hardt, deretter meg – mykere og mere dvelende, syntes jeg – men det KAN selvsagt ha vært ønsketenkning. Ihvertfall gikk kysset rett i pikken, som nå sto knallhard og forventningsfull innenfor buksene.

Jeg hadde alltid syntes at Gitte var en lekker dame, men hadde aldri våget å drømme om at hun skulle strippe for meg! – og blotte de fulle, struttende yndighetene helt! Det tok sin tid, riktignok, for hun visste hvordan hun skulle erte opp et mannfolk – og i dette tilfellet to! Det må ha tatt flere minutter med vrikkende hofter og glidende dansetrinn før den pastellgrønne blusen gled nedover de slanke armene og hun kastet plagget fra seg – rett i ansiktet på Carl Oskar! Han begravde ansiktet i det myke nylonstoffet og snuste inn duften av den deilige kroppen hennes. Deretter kastet han det til meg, som gjorde det samme, men uten å ta øynene fra den halvnakne danserinnen ett eneste sekund.

For Birgitte Madsen – hun hadde beholdt sitt danske pikenavn – var den stolte eierinne av et par aldeles praktfulle bryster, som riktignok fremdeles var halvveis skjult av en diminutiv bh, som egentlig fremhevet mer enn den skjulte. De rosa brystknoppene presset eggende på innenfor det tynne stoffet, og avslørte at hun var minst like opphisset som oss som sto og beundret dem. Men mens vi ventet i åndeløs spenning på at det vesle plagget også skulle fly gjennom luften, valgte hun i stedet å la de små fingrene gli nedover den innsvungne midjen og famle med linningen i de pinetrange buksene. De var helt sorte, de satt stramt over baken, og de føyde seg villig etter formen på de gyllenbrune lårene.

«Touch me, Tiger – when I’m close to you – – wowwowwowwowwow!

Help me, Tiger – I don’t know what to do – wowwowwowwowwow!»

Kanskje var det dristig av meg, men jeg tok et par dansetrinn så jeg var ganske tett på henne, la hendene på skuldrene hennes og mumlet i det lille øret: – Jeg skal så gjerne både røre ved deg – og vise deg hva du skal gjøre, du skjønne, danske blomst!

Heldigvis fikk jeg både et strålende smil og et par hoftevrikk til svar, noe som fikk den fristende enden til å gni seg litt intimt mot den avslørende bulen i buksene mine. Jeg la hendene rundt den smale midjen og gned meg inviterende mot henne – som et slags svar – deretter lot jeg henne danse videre. Det var altså såååå fristende å hekte av henne den lille bh-en og kjæle med de fantastiske brystene hennes – men jeg håpet jeg ville få anledning til det senere, dessuten ville jeg ikke ødelegge det eggende strippeshowet hennes.

Carl Oskar hadde skjenket seg en dugelig slant av min beste konjakk og slått seg ned i en av lenestolene mine – nå løftet han glasset mot meg og brettet ut munnen i noe som antagelig skulle være et vellystig smil. Deretter tok han en skikkelig sup og smattet velbehagelig med leppene. Akkurat det skyldtes nok ikke BARE det gode brennevinet, men også det opphissende synet han hadde like foran seg. Også han hadde en avslørende bule i buksene – og jeg fikk en mistanke om at det som skjulte seg innenfor, var av atskillig grovere kaliber enn det jeg selv kunne varte opp med!

Nå hadde de sorte buksene glidd helt ned til Gittes yndige, slanke ankler, og på en eller annen måte fikk hun sparket plagget av seg på en måte som fikk det til å drapere seg rundt hodet og ansiktet på den flirende kameraten min. Både Gitte og jeg brast i latter, men jeg var atskillig mer opptatt av at nå – nå hadde hun bare to små, nesten gjennomsiktige plagg på seg!

«I know that you could love me too
But show me first, – show me what to do»

– og dermed forsvant den lille, hvite bh-en, og det var som om hjertet mitt hoppet over et slag. Gitte Madsens bryster var et syn for guder – og brunstige mannfolk! Jeg så at Carl Oskar tømte glasset sitt mens det blanke blikket hans var som limt til de dansende, hoppende, fullkomment formede puppene hennes. Fire mannfolkhender bare klødde etter å få kna og kjærtegne dem.

Jeg sto et par skritt bak henne da hun hektet tommelfingrene innenfor truselinningen, og langsomt – pinefullt, ertende langsomt – trakk dem akkurat så langt ned – bak – at kløften mellom de hvite rumpeballene kom til syne. Samtidig så jeg at Carl Oskar trakk ned glidelåsen i buksene – ikke fullt så langsomt – og akkurat like samtidig lød April Stevens’ stemme med linjene:

«Teach me Tiger, I wanna tease you – – wowwowwowwowwow!

Tiger, Tiger – I wanna squeeze you – – wowwowwowwowwow!»

Og «tease» – det hadde hun da sannelig oppnådd allerede – nå håpet jeg bare å få oppleve «squeeze» også! Gitte gjorde en langsom, halv piruett, slik at hun ble stående med ansiktet mot meg, og den lekre, vrikkende bakenden mot Carl Oskar, som nettopp i dette øyeblikk fikk lirket frem den imponerende pikken sin fra fangenskapet. Han pustet synlig lettet, for den digre staken hans var bortimot blå på tuppen og det piplet rikelig med smøremiddel ut av den. Det ville han snart komme til å trenge også, tenkte jeg, for det var tydelig at han bare lengtet etter å kjøre den inn i en trang, dansk «fisse».

Nå fullførte Gitte den eggende piruetten og fikk øye på det tykke, årete lemmet til kameraten min. Det lød en mellomting mellom et forferdet skrik og et gisp – Åååååå, min guuuuuuuuud! – den er da aldeles pragtfuld, ikke! Den MÅ jeg altså ha lov at sutte på!

Carl Oskar var rødsprengt i ansiktet, både av opphisselse og alkohol, gikk jeg ut fra. Mens den danske skjønnheten sank ned på kne foran ham, strakte han hånden ut etter konjakkflasken og skjenket glasset fullt igjen. – Åååå ja, søta – bare sutt i vei! stønnet han, mens de flinke fingrene hennes begynte å kjæle med utstyret hans, nesten uutholdelig langsomt. Hun smilte ertende opp i det blussende ansiktet hans og slikket seg langsomt om munnen. Han svelget, pusten hans gikk som en blåsebelg, så gulpet han i seg en ny skvett med konjakk, så stønnet han et hest – aaarrrrggggghhhhh! – da den lekne, lyserøde tungespissen berørte den følsomme, glinsende glansen for første gang.

Nå hadde jeg fått lirket pikken fri fra fangenskapet, jeg også, og sank ned på kne bak den formfullendte, fristende rumpa. Mitt utstyr var ikke fullt så imponerende som den svulmende staken Gitte lekte med akkurat nå, men jeg hadde aldri hørt noen klager, og alle mine tidligere partnere hadde gått fornøyde hjem – eller til og med blitt værende for en reprise eller to.

Akkurat idet hun åpnet munnen og lot leppene kjærtegne det digre lemmet, la jeg hendene på den glatte, hvite baken hennes og kjælte meg langsomt nedover dit den delte seg. LITT i tvil var jeg fremdeles – det KUNNE jo tenkes at hun bare var ute etter litt spenning og en sugejobb – å bli knullet for alvor – til og med av sin manns bror! – det var et langt sprang dit, og i løpet av de tre årene vi hadde kjent hverandre, hadde vi bare utvekslet noen varme klemmer og kyss på kinnet.

Men jeg hadde ikke behøvd å engste meg! Så snart hun kjente hendene mine rundt hoftene og det glatte, siklende pikkhodet som kilte rumpesprekken hennes, vrikket hun på seg, flyttet bena enda litt lengre fra hverandre – og tok pikken hans ut av munnen i de få sekundene det tok å hikste frem: – åååååhhh, jaaaa-aaahhh, Walther – knep miiiiig, knep min liderlige fisse – – !!!

Nå som jeg hadde fått grønt lys og fritt leide, var det en utsøkt nytelse å gli helt til bunns i min nydelige svigerinnes trange, saftige og utrolig innbydende «fisse». Jeg måtte beherske meg for ikke å knulle henne FOR heftig, for dette ville jeg nyte så lenge som mulig. Målet måtte være å få henne til å komme først – før hun fikk spruten fra Carl Oskars kjempepikk i munnen – eller i ansiktet. Hans eget ansikt var ildrødt nå, han lå bakover i sofaen med halvåpen, stønnende munn og lukkede øyne. Konjakkglasset, som skalv i neven hans, var på vei til å bli tomt nok en gang, så jeg – og utløsningen hans kunne ikke være langt unna.

Men Gitte var flink til å trekke den ut, den kilende tungen hennes spilte rundt og og rundt, oppover og nedover det tykke, årete skaftet, og de slanke fingrene klemte rundt det i rytmiske bevegelser, som om hun melket ham –men samtidig passet på å klemme til litt ekstra hardt av og til for å hindre ham i å komme for tidlig. Selv pløyde jeg henne jevnt, rytmisk og hardt – men ikke FOR hardt, håpet jeg, motstøtene hennes og den rytmisk klemmende – og klissvåte «fissen» tydet ihvertfall på at hun nøt det i fulle drag.

Det var altfor lenge siden jeg hadde vært inni en våt og villig fitte, og ettersom minuttene gikk, begynte jeg å bli engstelig for at jeg likevel ville komme for tidlig. Kroppene våre buktet og vred seg i fullkommen harmoni, hendene mine vandret kjærtegnende over den velskapte, hissende kroppen, brystknoppene kilte håndflatene mine, og jeg hørte at hun stønnet jamrende rundt den svulmende staken som fylte munnen hennes.

Nå søkte de frekke fingrene mine seg nedover den stramme, glatte maven, lette seg frem til den ørlille, men strittende klitorisknoppen, noe som utløste et halvkvalt. hikstende hyl, som ble dempet av det hun hadde i munnen. I neste øyeblikk hørtes nok et hyl – nærmest et hest brøl – fra min opphissede kamerat, han slo ut med armen – heldigvis hadde han nylig tømt glasset! – så rykket det voldsomt i hoftene hans, brølet gjentok seg, Gitte hostet og hørtes som hun skulle bli kvalt, og jeg forsto at han hadde sprøytet en solid ladning ned i halsen hennes – og ikke bare én, heller!

Bare sekunder etter at jeg hadde begynt å kile på den ytterst følsomme knoppen hennes, krampet den melkende musa nesten smertefullt rundt pikkroten min, det pølselignende lemmet gled ut av sugemunnen hennes, og hun hikstet: – ååååhhh JAAA-AAHH! – ååååhhh JAAA-AAHH! – ååååhhh JAAA-AAHH! – deretter gled de dirrende hendene mine opp til de silkemyke, faste brystene, jeg kløp brystvortene nesten litt FOR hardt – fór det gjennom hodet mitt, men sannelig! – like etter hylte hun ut i ekstase nok en gang, mens jeg sprøytet og pumpet livssaften min dypt, dypt inn i henne.

Det var rent så det svimlet for meg – heldigvis sto jeg på kne bak henne, ellers ville jeg ha sviktet i knærne og falt sammen. Nå var det Gitte som langsomt sank ned på gulvteppet mitt – og jeg fulgte etter, for pikken min var fremdeles hard og hadde absolutt ikke lyst til å forlate sitt lune, varme, fuktige og herlig klemmende rede. Hendene mine lå som beskyttende skåler om de faste, formfullendte brystene, og de små, vrikkende bevegelsene fra de spente endehalvkulene fortalte at hun nøt å ha meg inni seg – og over seg.

Jeg begravde ansiktet i den blonde, duftende hårmanken og hadde ikke lyst til å reise meg på flere minutter.

Faktisk var det snorkelydene fra den halvåpne munnen til Carl Oskar som fikk oss ut av den behagelige trancen. April Stevens hadde forlengst sluttet å synge, og jeg hørte Gitte fnise da hun så det tykke, slappe lemmet som hang ut av gylfen til kameraten min. – Har du lyst til å suge den stiv igjen? mumlet jeg i øret hennes, samtidig som jeg trakk meg langsomt og motvillig ut av henne. – Kanskje får du deg en ridetur på den digre hestepikken hans?

Men Gitte kniste igjen og ristet bestemt på de blonde lokkene. – Nejjjj, såmænd ikke! Hun kikket ned på pikken min, som fremdeles var halvstiv. – Jeg vil MEGET heller ha’ en ridetur på – den der!

Og det fikk hun! Etter at vi hadde lekt og kilt og kysset hverandre i dusjen og vi hadde forflyttet oss inn i min brede, behagelige seng, var junior mer enn klar for en ridetur med skjønne, kåte Gitte. Da hun hadde stønnet og gispet seg frem til to orgasmer til, lå vi og hvilte i hverandres armer, og jeg kjælte dovent med de ungdommelig faste brystene hennes – noe jeg aldri ble lei av. Til og med ble jeg inspirert til en limerick – noe kameratene mine og jeg hadde moret oss med i gymnastiden:

«Min brors kone, hun heter Gitte.
Og hun har så deilig en fitte!
Forleden den fikk
besøk av min pikk,
som aldri holdt opp med å stritte!»

Min yndige svigerinne lo så hun nesten gråt, deretter ville hun lære den utenat, og vi øvde og gjentok og var sånn – litt tåpelig morsomme der vi lå, inntil hun utbrøt: – Ved du hvad? – plutselig var hun heldansk igjen, – det der morede vi os med da jeg var sådan sytten-atten år, min veninde og jeg! Vent lige – – det må jeg da ku’ få til – – –

Hun falt i fnisende tanker, mens jeg gjorde mitt beste for å distrahere henne, ved å kile og kjæle for den glattbarberte spalten hennes, hun hylte da jeg igjen fant den lille klitorisknoppen, så sugde jeg på de hovne, følsomme brystvortene mens fingeren min gled ertende og hissende frem og tilbake i den trange kanalen – inntil hun til slutt grep fatt i pikken min og spiddet seg på den nok en gang – langsomt og nytende, mens hun hikstet: – knep miiiiiiiig – – aaaaahhhhh Wal-ther, knep – mig – – ah-ah-ahhhh – jaaaaaa- aaaahhh!!! – – – En ordre som det var en salig fryd å etterkomme. Gitte kurret og malte som en fornøyd katt, kroppene våre møttes og skiltes i fullkommen, rytmisk harmoni, de nydelige øynene gled igjen, hendene mine knadde de stramme rumpeballene – hennes «snævre fisse» masserte og melket meg, og jeg bare nøt synet av de dansende brystene og pikken som kom og gikk så rytmisk mellom de slanke, sprikende, silkeglatte lårene. Så plutselig lysnet hun, sperret opp de blå øynene og møtte det sløret blikket mitt . – Vent, vent lige! pustet hun, men hoftene hennes stadig levde sitt eget liv – – – nu – nu – aaaahhhh – nu har jeg een – – –

«Min kæreste, han hedder Walther,
og jeg hører harper og psalter,
hver gang han mig tar
når fissen er bar
og kroppen er helt fri for pjalter!»

Igjen brast vi ut i hylende latter, jeg roste henne varmt, både for hennes dikteriske ferdigheter og for de erotiske, som jeg hadde slik ufattelig glede av, jeg kysset henne, tungene våre lekte lystig med hverandre – hun gjentok det lille verset med hikstende, lattermild stemme, helt til også jeg kunne det utenat, og på stikkordet – «når fissen er bar» – støtte jeg ekstra hardt inn i henne, hun hylte og spente de slanke bena rundt hoftene mine, og mens jeg øvde meg på et pesende, lattermildt dansk, knullet vi oss frem til nok en hikstende, stønnende orgasme, og endelig sprøytet jeg det jeg hadde igjen, inn i den allerede overfylte «fissen» hennes. Deretter falt vi i en utmattet søvn, og jeg rakk å tenke – heldigvis er det søndag i morgen, vi kan sove leeeeeen- – – –

— — —

Sent søndag formiddag våknet jeg til en behagelig, pirrende, kriblende følelse nettopp der det merkes aller best. Da jeg tittet ned langs kroppen min, møtte jeg det ertende, blå blikket til min sexy svigerinne. Gitte trakk leppene ut i et strålende smil da hun så at jeg var våken – vel, smilet ble ikke så bredt, akkurat, fordi munnen hennes var så full, og leppene var opptatt med en salig lek som bare kunne ende på én måte – at den kåte unge kvinnen snart ville få en flytende frokost – eller «morgenmad», som det heter på hennes bløte, deilige morsmål.

Trodde jeg. Men den danske yndigheten visste godt hva hun gjorde, for med ett gled pikken ut av den lekende munnen med et lite svupp! – deretter svingte hun et langt, slankt lår over midtpartiet mitt, jeg fulgte fascinert med da de slanke fingrene tok et fast, bestemt og ømt grep, og mens de blå øynene glitret muntert, begynte hun å gli langsomt opp og ned, mens hun knisende resiterte – med HØY stemme:

«Min kæreste, han hedder WALTHER,
– – – –

Denne gangen var det riktignok hun som TOK meg, men «fissen», den var bar – og glatt – og klemmende deilig, kroppen var vidunderlig naken og «helt fri for pjalter», og snart resiterte vi i kor. Så hikstet hun av latter, la den nydelige, slanke, varme kroppen helt ned på min og roterte med hoftene, slik at pikken min ble knadd og eltet og vridd av den smidige musa hennes. Da hennes mesterverk var ferdig resitert, stønnet jeg i øret hennes – og hun stemte i:

«Min brors kone, hun heter GITTE.
– – – – »

Vi tøyset og tullet – og spøkte og knullet oss gjennom formiddagen, deretter sto vi opp og spiste en MEGET sen frokost.

Først da Gitte var gått, kom jeg til å tenke på at – Annette jo hadde rommet sitt vegg i vegg med mitt soverom! Jeg husket også at – dagen før hadde hun og moren reist tidlig av gårde for å besøke bestemoren, jeg lurte på når de hadde kommet hjem? – OM de hadde kommet hjem? – for hvis det var så langt å kjøre, kunne det jo hende de hadde overnattet!

Det hadde de ikke – dessverre! Utpå dagen hørte jeg svake lyder fra naboleiligheten, som viste at det var noen hjemme, men om det var henne eller moren – eller begge – var vanskelig å fastslå. Jeg la ut på en rolig søndagstur, savnet hennes selskap og tok en kopp kaffe og et wienerbrød nede på kjøpesenteret. Der var det vanligvis en del ungdommer også, men ingen Annette. Da jeg gikk opp trappene hjemme og låste meg inn, laget jeg med vilje litt unødig lyd, for å vise at jeg var hjemme. Men ingen besøk om kvelden heller, til tross for at jeg spilte Mozart på litt høyt volum også.

Jeg mistenkte at hun hadde hørt øvelsene våre, både om natten og formiddagen. Var hun muligens sjalu? -–tok hun kanskje dette litt spøkefulle – fra min side, iallfall – «kjæreste»-pratet alvorlig? Og – siden jeg tenkte så intenst på det – tok kanskje JEG det alvorlig også? En middelaldrende, fraskilt mann og en jentunge på femten år – ok, snart seksten da, men likevel! Strengt tatt så HADDE jeg jo gått litt for langt – jeg prøvde å tenke etter – – –

OK, jeg hadde kysset henne, og hun hadde vært både villig og imøtekommende, så hadde jeg – med skam å melde – befølt henne innenfor blusen, jeg husket det søte sjokket da det spente brystet og den lyserøde brystvorten dukket frem – og den hadde jeg faktisk sugd på da dørklokken ringte.

Hvem vet hva som hadde skjedd hvis ikke den lyden hadde avbrutt oss? – det vil si, jeg var rimelig sikker på hva som VILLE ha skjedd hvis vi fortsatt hadde vært alene og uforstyrret – jeg ville ha gitt blaffen i de par månedene som manglet – nei, forresten, det var bare én! – og Annette ville ikke ha vært jomfru lenger! Den lidenskapen – eller kåtheten – som Gitte hadde hatt slik glede av, den ville jeg ha overøst – og kanskje overveldet – unge, uskyldige Annette med! Jeg hadde vært seksuelt underernært – det hadde min kåte svigerinne fått glede av, mens Annette hadde blitt – «saved by the bell» – så å si. «The doorbell» i dette tilfellet.

Jeg følte meg lettet, men også litt skyldbevisst, for sett nå at Annette HADDE lagt mer i det enn jeg trodde. Hadde jeg såret henne? – eller var det nå JEG som la mer i – – tausheten og fraværet hennes enn det som rimelig var? OK, hun var blitt opphisset, hun også, men det var jo ganske naturlig for en – nesten-sekstenåring, var det ikke? – og nå hadde hun innsett hvor dumt og kanskje risikabelt DET var – å innlate seg med en voksen mann. Jeg fikk vel prøve å behandle henne som en vanlig nabojente i tiden fremover, ikke flørte så mye – og slett ikke beføle henne – intimt! Oppføre meg som en voksen og ansvarlig mann, rett og slett!
Læs næste afsnit

Giv feedback:

Giv stjerner: - Skriv en kommentar
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (22har stemt 4,45 af 5)
Loading...

5 kommentarer

  1. Felix

    3. november 2018 kl 17:08

    Enda en deilig historie fra “onkel waldo”. Det er bare å glede seg til neste kapittel. Det var litt skuffende at det ikke ble en skikkelig trekant med Carl Oscar, men det kommer kanskje. Jeg er spent på hva det blir med Annette også.

    1+
    • OnkelWaldo

      3. november 2018 kl 17:26 - som svar på Felix

      Takk for hyggelige ord, Felix – ja, Carl Oskar drakk antagelig litt for fort! ? Sånn er livet, tro det eller ei, men det var ikke planlagt sånn fra min side! ?

      0
  2. ?

    1. november 2018 kl 16:26

    5 stjerner gives til forfattere som formår at skabe egne karakterer, plot og kontekst. Hermed afgivet ?

    1+
  3. Den Liderlige Bedstefar ?????

    31. oktober 2018 kl 18:10

    Jeg nyder altid dine noveller. Du har en fantastisk evne til at mikse fortællerens beskrivelse af hvad der sker, med “hovedpersonens” tanker og følelser, der igen blandes med personernes talte ord – og indimellem driller du læseren, ved først i slutningen af et afsnit at afsløre om det var tale, tanke eller fantasi. Du er simpelt hen fantastisk. Og så er der hele krydret med en utrolig erotisk fortællemåde, uanset om det drejer sig om en “jente” med små spidse bryster eller en moden kvinde med bløde fyldige bryster. Og uanset hvilken kvinde du møder, så kender vi snart hendes barm, talje og hofte – og ende med faste eller bløde baller.

    Spændene hvad der sker i næste del. Bliver broderen hanrej – og får Annette – med 2 n’er og 2 t’er – forført dig. Og hvad med moderen ????

    2+
    • OnkelWaldo

      1. november 2018 kl 4:05 - som svar på Den Liderlige Bedstefar ?????

      Tusen takk skal du ha, du trofaste Bedstefar – men det andre og siste kapitlet er nok allerede ferdigskrevet.

      0

Send kommentar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.

sexlegetøj til mænd diskret fisse vagina fleshlight