.. Hadde kanskje den kåte vaktmesteren TO villige nymfer til sin disposisjon – kanskje akkurat nå også? . .

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

– Men du kan knappe opp blusen din så lenge – og ta av deg det dumme skoleslipset! fortsatte Adeline. Begge kniste litt uskikkelig, for slipset var det ingen av jentene på skolen som likte.

Angelina knappet lydig opp de små knappene i blusen – heller ikke denne dagen hadde hun noe under, og Adeline stanset henne brått. – Stopp der, Angelina – la meg ta et par bilder mens det gyselige slipset henger mellom de nydelige, nakne puppene dine – og smil, sånn ertende, vet du – akkurat såååånn, ja! Fint! – nå kan du fortsette å kle av deg.
– – –

Sannelig var dette blitt en varm dag, ja! Andrew tørket svetten av pannen med håndbaken og bestemte seg for å ta en pust i bakken. Han lå godt an med arbeidsoppgavene sine – det var fordelen ved å være vaktmester, han kunne mer eller mindre regulere sin egen arbeidstid, så lenge han utførte jobben sin. Han satte redskapskassen igjen der han var og vandret gjennom den lange korridoren der de fleste av klasserommene var. I beltet hang nøkkelknippet hans, nå stanset han foran den grønne døren og valgte ut en av dem. På kontoret hans sto et kjøleskap som han hadde skaffet seg for bare et år siden. Han hadde tenkt å betale det selv, men da han parkerte varebilen utenfor kontorinngangen sin og begynte å buksere det tunge skapet ned de få trappetrinnene, møtte han plutselig to geskjeftige nonner som insisterte på å hjelpe ham – iallfall holdt de døren åpen for ham. Dermed kom det priorinnen for øre, og så insisterte HUN i sin tur på å refundere ham utgiftene han hadde hatt. – Et kjøleskap er jo et naturlig inventar! hevdet hun, og vaktmester Andrew takket og bukket.

Nå kom han imidlertid inn fra den andre siden, og allerede da han var på vei ned trappen til det innerste lagerrommet, hørte han jentelatter og jentestemmer fra sitt kombinerte kontor og fotoatelier.

Allerede på avstand så han at fotolampene var slått på, og siden han kom fra de mørklagte lagerrommene, la ikke jentene merke til ham. Andrew stanset noen meter utenfor lyskretsen og beundret det pirrende synet foran ham.

Angelina sto rødmende på kne i den store lærsofaen, forlegent knisende, og nesten helt naken, bortsett fra et par mørkeblå, reglementerte skoleunderbukser som nådde henne til nesten midt på lårene. Til tross for det ukledelige plagget, var hun et særdeles eggende og opphissende syn, selv fra denne avstanden. Adeline sto bak kameraet, med ryggen til ham, og instruerte sin nye modell. Hun var splitter naken, og fra denne vinkelen kunne han fritt beundre den stramme, velskapte jenterumpa. De hvite endehalvkulene liksom lyste mot ham.

– Nei, nå må du slutte å knise, Angelina! formante hun. – Se rett på meg nå – og smil litt forførende, liksom, hva? Jaaa, det er fint – knips – ett til – knips. Og så kan du vise den søte, lille tungespissen din øøøøøørlite grann – sånn, ja – knips – og så legger du de små lankene dine foran de nydelige, små struttepuppene – nei, legg dem i kryss – såååånn ja! – og gjør en liten forførende trutmunn – tenk deg at det er den kåte, gamle biskopen som står og smiler til deg nå, hva?

Men nå brast den unge, medgjørlige modellen ut i knisende latter, «de små lankene» hennes falt ned og avslørte de hvite, struttende ungpikebrystene nok en gang. – Adeline! skjente hun lattermildt – du må ikke få meg til å le sånn, altså! – da får jeg ikke til å posere!

– Du har vært riktig flink til nå! roste fotografen – nå skal vi se, jeg skal bare flytte denne skjerm- – ååååh! utbrøt hun overrasket, og nå fikk også Angelina øye på hvem som sto og fulgte så interessert med på fotoseansen deres. Hun hylte regelrett, slo hendene foran øynene, slik at hun helt glemte å gjemme de fristende yndighetene sine – og begynte å gråte av ren forlegenhet!

Øyeblikkelig var Adeline ved siden av henne og la armen rundt de ristende skuldrene. – Så så, Angelina – det er jo bare kurslæreren vår, du ville jo kommet til å posere for ham snart likevel, ikke sant? – og – nå hvisket hun inn i det lille øret hennes – jeg tror han gjerne vil fotografere oss to SAMMEN, tror ikke du også?

Angelina snufset, nikket og tørket øynene, men torde fremdeles ikke se på vaktmester Andrew, som nå var kommet nærmere. – Unnskyld så mye, Angelina – at jeg kom så brått på dere – jeg kom bare for å få noe kaldt å drikke, skjønner du – vil dere ha også? Jeg har noen flasker i kjøleskapet der inne – han pekte inn i det neste rommet.

– Jeg skal hente det, jeg! tilbød Adeline – så kan du berolige Angelina så lenge. Bare sitt ned, begge to, så – – Hun pilte av sted, og Andrew satte seg i sofaen ved siden av en tårevåt og svært forlegen Angelina. Hun sto fremdeles på kne, fremdeles kledd i de blå, reglementerte skoleunderbuksene. – Sett deg nå ned, smilte vaktmesteren – du er jo ikke naken engang, du har jo på deg dette elegante, lille plagget, ikke sant?

Angelina brast ut i knisende latter da hun hørte det ordet – til tross for sin langvarige klosterskoletilværelse visste hun at – «elegant» – det var dette plagget såvisst ikke! Så hun skjønte at han spøkte, og nå torde hun å heve blikket og se blygt på det vennlige ansiktet hans også.

Akkurat da kom Adeline tilbake med flasker og glass som hun satte på bordet. Angelina satte seg ved siden av Andrew i sofaen, og skottet blygt opp på ham mens hun famlet etter blusen sin med den ene hånden. Men Adeline stanset henne. – Nei, du er ikke ferdig med modellarbeidet ennå, vet du! Og det er viktig at du venner deg til å være naken foran kameraet – og sammen med andre modeller, ikke sant, onkel Andrew?

Vaktmesteren nikket, så dristet han seg til å legge sin ene kraftige arm rundt Angelinas nakne skuldre. Hun rykket ørlite grann til og kniste nervøst, men til hans lettelse stivnet hun ikke til i avsky og forskrekkelse. Isteden smilte hun tillitsfullt opp mot ham, og på den andre siden av bordet spratt Adeline opp fra den myke lenestolen. – Sitt AKKURAT sånn, begge to! instruerte hun og bøyde seg over Leicaen som sto fastskrudd til stativet, Hun la øyet inntil det lille søkervinduet og rettet kameraet inn, finjusterte det og knipset. – Bra! smilte hun – ett til! – sånn ja! Angelina – nå kan du sette deg på fanget hans og legge din venstre arm om nakken hans – men nå skal du smile til kameraet – du også, onkel Andrew! Du kan forresten legge armen rundt livet hennes isteden, det virker mere naturlig. OK, sitt rolig nå – knips – ett til – knips.

Hun rettet seg opp og smilte ertende til dem. – Dere er riktig flinke modeller, jo – enda onkel Andrew sikkert er mere vant til å stå på DENNE siden av kameraet, ikke sant? Andrew nikket, og Angelina nøt den humrende latteren som steg opp fra det brede brystet hans, som hun nå satt og lente seg inn mot. Den velkjente pirringen begynte å melde seg innenfor de dydige, blå skoletrusene. Uten at hun selv var klar over det, uskyldig som hun var, var Angelina en lett antennelig ung jente – det var nok derfor hun hadde vært så klar for å gi etter for den lystne biskopens tilnærmelser, slik hun hadde innrømmet for Adeline.

Den årvåkne Adeline hadde allerede merket seg nettopp det. Etter å ha knipset de første par bildene, rettet hun seg opp og ga nye instrukser. – Angelina, nå kan du legge begge armene om nakken hans og se ham dypt inn i øynene. Så åpner du den søte, lille munnen din – bare LIIIIIITT – tenk deg at det er den kåte biskopen du skal til å kysse, hva?

Angelina klarte ikke helt å beherske den eksplosive latteren. – ADELINE! skjente hun – jeg vil da mye heller kysse onkel Andrew enn den gamle biskopen!

– Jamen, så gjør det, da! lo hennes venninne. – Jeg er klar med kameraet, jeg!

Vaktmester Andrew stirret sultent og fascinert på de halvåpne, glinsende fuktige leppene som nærmet seg hans. Den lave klynkingen som kom fra den slanke strupen hennes da leppene deres møtte hverandre, fortalte ham at han hadde en lidenskapelig ung jente i armene. Han lurte på om hun kunne føle at lemmet hans svulmet og ble stort og stivt under den runde, velskapte enden sin.

Det kunne Angelina, og den følelsen gjorde henne bare enda mere opphisset – hun husket så klart det sitrende, lille sjokket som hadde ilt gjennom henne da den kåte, men vennlige biskopen hadde ført hånden hennes ned til sin egen, blottede «cazzo», der den hadde ligget i noen ganske få sekunder, før mamma og søster Gigliola var blitt tilkalt av det overraskede hylet hennes. Hun hadde ikke vært redd da heller, og slett ikke nå, etter at Adeline hadde fortalt at hun til og med hadde hatt den i munnen! Og at hun ville ha ønsket den velkommen mellom lårene sine også!

Et merkbart grøss av fryd gikk gjennom kroppen hennes, og Andrew, som akkurat da hadde lagt sin frekke hånd rundt det spente, nakne brystet hennes, misforsto aldeles. Han fjernet hånden øyeblikkelig og avbrøt det sultne, grådige kysset. – U- unnskyld, Angelina! pustet han – det var ikke meningen å skremme deg, heller! Fremdeles var de fuktige leppene så forlokkende nær, og øynene hennes var glidd halvt igjen, den liflige sødmen pulserte fremdels gjennom den dirrende kroppen hennes. Men hun var jo slett ikke skremt – tvert imot!

– Jeg – er ikke redd, onkel Andrew! hikstet hun frem, de nydelige brystene hevet og senket seg i en anstrengt rytme. – Du – du kan godt kysse meg – mere! De hørte ikke engang klikkene fra kameraet da han søkte – eller var det hun som søkte? – iallfall møttes leppene deres nok en gang i et både varmt og lidenskapelig kyss. De spente ungpikebrystene søkte seg liksom inn i hendene hans, de også – og nå prøvde han ikke engang å gjøre noen hemmelighet av at det sprengharde lemmet hans dunket og pulserte under den stramme rumpa hennes. Kysset varte og rakk – det samme gjorde hans frekke og dristige kjærtegn, og Angelina summet – mmmmm! – – mmmmm! – inn i munnen hans.

– OK, det er bra, dere er veldig flinke! lød Adelines lattermilde stemme. – Ny scene! – og nå MÅ du altså få av deg de fæle underbuksene, Angelina! Onkel Andrew – du kan beholde klærne på – foreløpig!
– – –

Søster Arianna følte det som om hun svevde på skyer! Menstruasjonssmertene var endelig borte, de som plaget henne så ulidelig hver eneste måned, og så hadde hun fått et brev – rekommandert og fra Italia – med et innhold som nesten ikke var til å tro – eller til å fatte og begripe. Hun hadde lest det tre ganger for å få med seg hver eneste lille detalj, selv om hun utmerket godt hadde forstått det ved første gangs lesning – deretter hadde hun bare sunket ned i en stol og stirret rett frem for seg. Hun måtte selvsagt betro seg til priorinnen, men det var først og fremst datteren hun lengtet etter å dele det med – hennes elskede Angelina, som hun nesten ikke hadde sett de siste dagene. Men hun hadde merket seg at hun alltid holdt seg sammen med sin nye engelske venninne – så å si hele tiden – og begge to hadde utvekslet noen korte beskjeder – aldri ordentlige samtaler – med den vennlige vaktmesteren, før de skilte lag og forsvant, hver til sitt.

Nå lurte hun på om de virkelig gikk «hver til sitt» – eller om de kanskje avtalte å møtes senere – av en eller annen grunn. Hvorfor hun hadde fått den mistanken, visste hun ikke, men begge jentene virket så avslappet og frimodige hver gang de så ham, og han oppførte seg nesten som om de var – døtrene hans – eller venninnene hans – iallfall lot det til at de kjente hverandre godt. Hvordan hadde DET bekjentskapet kommet i stand? – lurte hun på.

Den ene gangen hun hadde vært nede i vaktmesterens kontor, hadde hun merket seg at det var innredet et fotoatelier der, ja, han hadde jo fortalt det også, og pekt på mørkerommet sitt, der han fremkalte filmene og laget bilder. Hadde han kanskje sett seg ut de to nydelige ungjentene som modeller, mon tro? – og – med et plutselig flashback til hva hun selv hadde opplevd som trettenåring – var kanskje både hennes egen datter og hennes nye venninne litt MERE enn bare fotomodeller? Slett ikke usannsynlig! Hun husket også hvordan Angelina hadde reagert på tilnærmelsene fra – særlig den siste biskopen – hun hadde ikke vært skremt i det hele tatt – snarere tvert imot! tenkte hun. Til sin forlegenhet merket hun at det begynte å krible mellom sine egne lår også, og at hun fikk det velkjente suget i maven når hun ble seksuelt opphisset. Slik hun hadde blitt da vaktmester Andrew kysset henne. Var kanskje hennes egen datter i ferd med å oppleve noe lignende? Hadde kanskje den kåte vaktmesteren TO villige nymfer til sin disposisjon – kanskje akkurat nå også?

Arianna hadde merket seg at det ikke var moderne smekklås på den grønne døren, vaktmester Andrew hadde låst den opp med en av disse gammeldagse nøklene som hun hadde sett så mange av, både i Italia og her på dette gamle slottet – som altså nå fungerte som skole. Hun gikk til det trange kottet i annen etasje, der de oppbevarte skure– og vaskesaker – koster, børster, bøtter, skurekluter, forskjellige slags såpe osv. Den døren var aldri låst, men merkelig nok sto nøkkelen i på innsiden. Hun tok den ut og syntes den lignet på den Andrew hadde benyttet. Samtidig kikket hun opp på veggen like innenfor døren, der hang det flere lignende nøkler. Arianna valgte ut tre av dem og puttet dem alle sammen ned i den dype lommen på det lange, svarte nonneskjørtet sitt.

Den ene nøkkelen passet ganske riktig til den gamle låsen i den grønne døren. Riktignok måtte hun lirke litt forsiktig, men hun frydet seg da hun hørte det lille klikket som fortalte henne at døren var åpen. Hun smatt innenfor, og for sikkerhets skyld låste hun den innenfra, før hun smøg seg, stille og forsiktig, ned den bratte trappen som førte til det innerste lagerrommet.

Allerede da hun satte foten på kjellergulvet, hørte hun lav latter fra to forskjellige jentestemmer. Den dype stemmen til vaktmester Andrew kom også med noen ord som hun ikke oppfattet, men de utløste iallfall knis og mere – lavmælt, men munter – jentelatter. Hun listet seg langsomt gjennom de overfylte lagerrommene – heldigvis hadde skoene hennes myke såler, så hun visste at den eneste lyden hun kanskje ga fra seg, var en liten rasling i den omfangsrike nonnedrakten. Hun strammet plaggene rundt seg så godt hun kunne og snek seg videre.

De to fotolampene var tent, og akkurat som vaktmesteren før henne, stanset hun godt utenfor lyssirkelen – men Arianna slo hånden for munnen for å dempe et forskrekket gisp – og sperret øynene opp! Det var tre personer i det lille atelieret, slik hun hadde forventet – men bare en av dem var påkledd! Vaktmesteren satt behagelig tilbakelent i sofaen, mens hennes yndige – og nakne! – datter knelte mellom bena hans. Den lille hånden hennes holdt et fast, men kjærlig grep – så det ut til – rundt det store, svulmende mannslemmet som strittet freidig ut av buksene hans. Bak kameraet, og med ryggen til Arianna, sto en like naken og like yndig Adeline og instruerte sin venninne. – Det er bra, Angelina, hold den andre hånden under pungen hans og kil med den ene fingeren, og så ser du rett på meg og smiler – sånn ja! – hold stille nå! – knips – ett til! – knips – fint, Angelina. OK, nå bøyer du hodet over pikken hans og strekker ut tungen – nei! – ikke slikk på den ennå, bare hold hodet stille – knips – flott, Angelina! – ett til – knips – bra! Nå kan du ta den forsiktig inn i munnen – slik du så at jeg gjorde, hva? – sååååånnn, ja! – du er jo flink, ikke sant, onkel Andrew? – knips – knips – –

Det hørtes en anerkjennende brumming fra vaktmesteren, som åpenbart nøt hennes datters slikkende, sugende munn, og han strøk en kjærlig hånd over Angelinas skinnende, mørke lokker, mens Adeline knipset tre bilder til. Arianna kunne ikke se det fra der hun sto, men Adeline smilte lurt da hun ga den neste instruksen: – OK, nå bytter dere plass! Angelina, sett deg godt til rette i sofaen, prøv å smile sånn – drømmende, vet du – så spriker du litt med bena – nei, ikke så mye! – og onkel Andrew, nå skal du gi nydelige Angelina hennes første slikkejobb. For du har ikke blitt slikket mellom lårene ennå, har du vel, carissima?

Angelina kniste og ristet på hodet. Det gikk fort for de to modellene å bytte plass, og Adeline kikket i søkeren igjen. – Onkel Andrew snu deg bare litt mot høyre, er du snill – sånn, ja. Da får jeg med ståpikken din på bildet, skjønner du, og når du slikker henne, så vil det se ut som om du skal til å pule henne etterpå! Men ikke vær redd, Angelina – akkurat DE bildene venter vi litt med!

Begge jentene lo samstemt, og det hørtes en godmodig humring fra den kåte vaktmesteren. Selv fra den avstanden kunne Arianna se at han var voldsomt opphisset – det var nok ikke så rart, for hun hadde jo nettopp fått vite at BEGGE de søte ungpikene hadde sugd pikken hans!

Nå stilte Adeline inn kameraet og instruerte den voksne mannen som lå på kne mellom de slanke, sprikende pikebena: – Først, onkel Andrew – mmmmmm, jo! – først slikker du henne litt på maven og lårene, slik at det glinser fuktig der – såååånnn, ja! – knips – mmmm – riktig! – knips – knips – og så vil jeg se den flinke tungen din i den våte sprekken hennes – deeer, ja – hold stille nå! – knips – knips – –

Det hørtes små, henrykte hyl og kåte, kniselyder fra datteren hennes mens den opphissede vaktmesteren fulgte Adelines instrukser der han knelte mellom Angelinas sprikende, slanke lår. Arianna følte at pulsen dunket så hardt i tinningene at hun nesten ble svimmel, og hun følte en tung, herlig sødme i lendene. Sto hun virkelig her og så på at datteren hennes ble – ? nei, hun ble sannelig ikke misbrukt, heller, men – – Hun var både forvirret, flau og forlegen – over seg selv!

De kjælne, ekstatiske lydene som kom fra Angelinas halvåpne munn blandet seg med Adelines saklige, rolige stemme: – Flytt hodet litt, onkel Andrew – så jeg ser den lille musa hennes ordentlig – deeer, ja! – knips – knips – og så kan du slikke henne til det går for henne – da vil jeg ha et bilde av ansiktet hennes, så bare vent litt til jeg får stilt inn – – mmmmm, du er flink, onkel Andrew! – jeg gleder meg til det blir min tur! – nåååå – knips – nå tror jeg det skjer snart! – knips – ja, deeeer – knips – hold det uttrykket, Angelina! – ett til! knips – knips – –

Fotografen rettet seg opp og smilte triumferende – heller ikke det kunne Arianna se. – Nå skal jeg vedde på at du har lyst til å pule henne, onkel Andrew – til sin overraskelse kunne hun se at ihvertfall datteren hennes smilte og nikket, men Adeline fortsatte: – Det blir det ikke noe av – ikke ennå, iallfall, for jeg har bestemt meg for å være FØRST, så! Er det OK, onkel Andrew?

Vaktmesteren reiste seg, og jentene så til sin store skuffelse at han strevde med å få det stive lemmet på plass innenfor arbeidsbuksene. – Det er helt OK, vennen min – dere er så utrolig deilige, begge to! – men jeg var altså midt i en jobb, som jeg bare er nødt til å bli ferdig med.

Først nå trådte søster Arianna innenfor lyssirkelen og utløste et trestemt, forskrekket gisp, både fra modeller og fotograf. – Mamma! utbrøt Angelina – forskrekket og forlegen. Hv- hva gjør du her? Og – og hvordan er du kommet inn?

Vaktmester Andrew la med lettelse merke til at den unge nonnen ikke så ut til å være hverken overrasket eller sint. Tvertimot smilte hun og blunket ertende til datteren sin. – Så du har tenkt å miste jomfrudommen din like tidlig som din mamma, hva? lo hun, og Angelinas kinn blusset av forlegenhet.

Han møtte Ariannas blikk, og undret seg litt over intensiteten i det. Hun var tydelig opphisset, men ikke bare seksuelt, trodde han, for det var åpenbart at det var noe hun verket etter å komme frem med.

– Andrew, begynte hun – kan du utsette resten av den jobben til senere, er du snill? Da han nikket, litt nølende, fortsatte hun: – Det er noe jeg bare MÅ fortelle datteren min, skjønner du!

Blikket hennes falt på de to nakne jentene, og til deres forbauselse kniste hun som en ungpike. – Vi må ha et lite møte, Angelina, erklærte hun. – Et lite, men viktig møte! Og siden det ser ut til at dere er så gode venner – alle tre – så kan dere gjerne bli med på det møtet, alle sammen.
Historien fortsætter under reklamen

Hun så seg rundt i det godt opplyste atelieret. – Vi kan godt holde møtet her, fastslo hun – hvis det er OK for deg, Andrew? Og kanskje vi kan slukke de fotolampene så lenge? Vaktmesteren nikket, og Arianna så på de to jentene. – Men kanskje det er best at dere tar på dere klærne? smilte hun. – Rent midlertidig, selvsagt! blunket hun spøkefullt. Så lo hun lavt.

– Etterpå kan dere godt kle av dere igjen, hvis dere vil – alle tre!

Læs næste afsnit

3 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   13/12/2021 kl 2:36

   Uha, to små frække piger og en fræk nonne. Vagtmesteren er en heldig mand. 🙂

   Glæder mig  til mere…

   3+

   Besvar kommentar
2. Reha

   08/12/2021 kl 8:00

   Du er nu rigtig god til at strikke en historie sammen, det er lige før man føler sig som en flue på væggen. Jeg synes at der er lagt op til et afsnit mere 👍, det glæder jeg mig til.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     08/12/2021 kl 8:26 - som svar på Reha

     Jada, Reha, det kommer et kapittel til, men det vil nok ta litt tid, for det er ikke påbegynt ennå! Men tusen takk for at du følger så trofast med!

     2+

     Besvar kommentar