I døråpningen sto en smilende fjortenåring, splitter naken. Lemmet hans begynte øyeblikkelig å svulme ved det nydelige synet ..


Forfatter: OnkelWaldo

Automatisk Google-oversættelse:

En bispevisitas er et planlagt besøk der biskopen kommer til en menighet for å følge opp arbeidet der.

I løpet av visitasdagene pleier biskopen å:

• Delta i gudstjenester og preke.
• Møte menighetsråd, ansatte, frivillige og gjerne lokalpolitikere.
• Få rapporter om menighetens arbeid, økonomi og utfordringer.
• Besøke skoler, institusjoner eller andre lokale møteplasser.
• Samtale med enkeltpersoner eller grupper om tro, kirkeliv og lokalsamfunn.

Til slutt lager biskopen en visitasberetning med ros, råd og eventuelle påpekninger.

Slike besøk skjer gjerne med 6 – 8 års mellomrom i hver menighet – men – av en eller annen grunn har biskop Thomas funnet grunn til å besøke akkurat denne menigheten bare tre år etter det forrige.

*** *** ***

Det hersket en avslappet, vårlig idyll i den søvnige småbyen. Innbyggerne likte forresten ikke betegnelsen «småby», de ville gjerne være en «middels stor by», og gjorde sitt ytterste for å leve opp til det.

Den lå innerst i en trang vik, omgitt av fjell på to sider og et frodig, landlig skogsområde på den tredje. Husene var omhyggelig velpleide, og det samme gjaldt stedets stolthet – den ruvende middelalderkirken, som opprinnelig var bygd i stein, men som senere var påbygd to ganger.

Ikke så langt fra kirken lå presteboligen – «prestegården», som den ble kalt. Den stammet fra tidlig på 1800-tallet, men var minst like omhyggelig vedlikeholdt som husene nede i byen. Nå framsto den som en moderne bolig, skinnende hvitmalt, med tre romslige badeværelser, fire soverom, internett og alle bekvemmeligheter for øvrig.

Akkurat denne våren sto en spennende begivenhet for døren, som riktignok ikke angikk alle i byen, men der presten, hans lille familie og menigheten spilte viktige roller.

Kapittel 1 – Forventningsfull idyll i prestegården

Pastor Joachim tørket seg om munnen med servietten og la den pent ved siden av tallerkenen.

– Tusen takk for maten, Sophie, det smakte riktig godt, som vanlig. Biskopen kommer nok til å skryte av kokekunsten din denne gangen også. Han setter pris på god mat, vet du.

Sophie lo og blunket spøkefullt.

– Ja, det er i hvert fall helt tydelig. Den runde magen hans har sikkert vokst en del siden sist

– Er det i morgen vi får besøk av biskopen, pappa? spurte Jenny spent.

Presten ristet på hodet.

– Nei, nei, jenta mi, det er ikke før om seks dager. opplyste han. – Men det er mye som skal forberedes.

Han så beundrende på sin nydelige, fjorten år gamle datter. Hun var kledd i en enkel, hvit bluse med lyseblå blondekrage, og det mellomblonde håret var satt opp i to fletter som nådde nesten ned til de faste, runde struttebrystene hennes. Joachim voktet seg vel for ikke å la øynene hvile altfor lenge på dem, selv om hans kone nå sto ved kjøkkenbenken med ryggen til.

– Så det blir nok noen hektiske dager framover, fortsatte han. – Selv om det ikke er lenge siden sist han var her. Ganske uvanlig, egentlig, at han vil komme allerede nå.

Datteren kniste.

– Omtrent tre år, ja, jeg husker det. Jeg var bare elleve den gangen, og han likte godt å ta meg på fanget.

Det kriblet søtt i henne da hun tenkte på biskopens store varme hånd som hadde hvilt på låret hennes. Heldigvis hadde hun hatt et langt skjørt på seg, og en dydig, anstendig bluse som var knappet helt opp i halsen. Allerede den gangen hadde små bryster begynt å knoppe seg under den. Hun var sikker på at den gamle biskopen hadde lagt merke til dem også, for han hadde smilt og blunket til henne, og den varme hånden hans hadde ikke ligget helt stille alltid.

I tillegg hadde noe begynt å røre på seg under den faste, lille enden hennes – og Jenny visste godt hva det var for noe også.

– Hvor gammel er han, pappa? spurte hun nysgjerrig.

– Biskop Thomas er 67 nå, opplyste faren.

– Er det noen sjanse for at du blir hans etterfølger, Joachim? spurte Sophie spent, Hun kunne godt tenke seg å bo i en større by – og særlig i den staselige bispegården, som var – var den ikke over tre hundre år gammel, tro?

Hennes mann ristet på hodet.

– Nei, jeg er nok litt for ung ennå, er jeg redd. Dessuten bør jeg nok ha vært innom et prosteembete først – eller en annen betydelig stilling.

– Men prost kan du vel bli? innskjøt Sophie ivrig. – I hvert fall et par av dem som er nå, er jo like gamle som biskopen og skal vel gå av snart? Og det er ikke så mange proster i dette bispedømmet, er det vel?

– Nei, bare fem, medga hennes mann – så, jaaaa, det er det kanskje en viss mulighet for. Men det kan komme kandidater fra hele landet, vet du.

Sophie kom bort til bordet for å hente det siste som sto der. Hun blunket til sin yndige datter. Hun var selv en riktig tiltrekkende kvinne, med en yppig figur og et ertende smil som hennes datter helt tydelig hadde arvet.

– Han kommer sikkert til å ta deg på fanget denne gangen også, Jenny, smilte hun – selv om du egentlig er litt for stor til det nå – ferdig konfirmert og allting. Vi vet jo at han liker godt ungjenter. Det har nok ikke forandret seg, selv om han nærmer seg pensjonsalderen.

Presten løftet en advarende pekefinger.

– Bare pass på at dere ikke snakker om slikt utenom vår lille familiekrets, hva? Det skal i hvert fall ikke være VI som setter ut rykter, og vi vil jo gjerne at han skal være i minst like godt humør når han reiser som når han kommer.

Sophie nikket.

– Vi skal iallfall gjøre vårt beste, ikke sant, Jenny? Han likte jo deg svært godt da han var her sist, ikke sant?

– Deg også, mamma, repliserte hun kvikt. – Det er nok ikke bare UNGE jenter han kikker på, nei. Jeg husker at han sendte lange, lengtende blikk etter de flotte puppene dine også. De lo, alle tre, og presten nikket at han var enig.

En svak rødme steg opp i Jennys kinn. Hun visste godt hvilke lyster eldre menn gikk rundt med, og det hadde hun visst lenge. – Eldre, LYSTNE menn, tenkte hun, uten å si det høyt.

Ikke bare eldre, forresten, rettet hun stumt på seg selv. Hun møtte farens blikk da hun reiste seg fra bordet for å hjelpe moren med bortrydding og oppvask. Han smilte til henne, ganske svakt, men på den spesielle måten som bare de to kjente betydningen av. En varm bølge rislet søtt gjennom henne.

– Så, hva er planene deres for i dag, da? spurte Joachim da de reiste seg fra bordet.

– Jeg har bare halv dag på skolen, opplyste Jenny.

– Jeg skal bort og snakke med formannen i menighetsrådet, erklærte hans hustru. – Hun har alltid en masse planer. Skikkelig energisk dame, kanskje litt dominerende iblant. Dyktig organisasjonsmenneske, forresten.

Joachim så for seg den høyreiste, fullbrystede Emilie med de dragende, mørke øynene og det lange, kastanjebrune håret. Hun var på Sophies alder, nærmet seg de førti, og hun var fraskilt, med en ung datter. Hun hadde sendt mange inviterende øyekast i retning den kraftige, kanskje litt tykkfalne presten, men han hadde voktet seg vel for å la seg friste. Dessuten fikk han sine lyster godt tilfredsstilt innenfor prestegårdens fire vegger.

– Hvor gammel er datteren hennes blitt nå? spurte Joachim, enda han godt visste svaret. – Hva er det nå hun heter igjen? Han visste det også.

– Miranda er snart tolv år, svarte datteren hans.

– Javisst, stemmer det.

Miranda var – eller kom til å bli – en kopi av sin mor, tenkte presten. Hun var bare litt lysere i håret, hun hadde like vakre, mørke øyne som sin mor, men hun hadde enda ikke fått dette sugende i blikket som Emilie hadde, og som både fristet og skremte mannfolk som kom i kontakt med henne.

Men de fleste som presten kjente, visste også å holde sine lyster i tømme når det gjaldt henne. «Man-eater» var det noen som mumlet, selv om det var få som visste noe sikkert. Emilie Endresen visste å vokte sitt plettfri rykte som formann i menighetsrådet.

– Hva skal du gjøre da, pappa, spurte Jenny, enda hun visste svaret.

– Jeg har en del telefoner å ta, og så må jeg jobbe med den prekenen jeg skal holde mens biskopen er her. Men den er jeg heldigvis godt i gang med allerede.

Sophie hadde alt tatt på seg yttertøyet, og nå skyndte hun seg bort til sin ektemann for å gi ham et raskt kyss på kinnet.

– Da løper jeg. Emilie har sikkert en masse å skravle om og en mengde beskjeder å gi. Ha det bra, vennen min.

Hun klappet datteren på kinnet, og like etter hørte de at ytterdøren klikket i lås.

Presten tømte kaffekoppen og reiste seg.

– Da tar jeg en dusj før jeg går i gang med arbeidet, tenker jeg.

Han gikk rundt bordet og kysset datteren på kinnet.

– Du er jo ferdig dusjet og påkledd allerede, så du får ha en fin dag på skolen da, jenta mi.

Jenny smilte opp til ham og fuktet langsomt de fulle leppene med tungespissen.

– Vi har bare noen få timer i dag, for lærerne skal ha halv planleggingsdag.

– Ja, det er godt å ha en avslappende dag innimellom, smilte faren, som allerede var på vei mot badet. – Du jobber jo så godt og flittig ellers, så.

– Takk skal du ha, pappa, mumlet Jenny til ryggen hans, som akkurat da forsvant ut gjennom døren. I tankene gjennomgikk hun den avkortede timeplanen – KRLE og to timer gym. Hmmmm.

En søt, kriblende fornemmelse steg opp i henne. Det var over tre timer til hun skulle møte Miranda. Og det fantes jo andre spennende ting å foreta seg enn de dumme gymtimene!

Kapittel 2 – En kåt prestedatter

Presten Joachim, som mange kalte ham, sto og nynnet for seg selv under den behagelig tempererte dusjstrålen. Ikke en salme, som mange nok ville ha trodd, for det fikk han nok av i jobben, men – –

– Sov på min arm. Natten gömmer under sin vinge din blossande kind …

– hørtes hans velklingende, myke barytonstemme, mens han såpet inn det tykke, dinglende lemmet. En og førti år gammel var han ingen Adonis, men han var høy og kraftig, med et velpleid, fyldig skjegg, som var en blanding av mørkt og grått.

Han hadde drevet med vektløfting i sin ungdom, og skuldrene var tunge og muskuløse, lett skrånende, og nakken var av den typen som gjerne blir kalt «tyrenakke». I flere år hadde han vært medlem av det lokale mannskoret, men måtte ofte utebli, både fra øvingskvelder og konserter, på grunn av forskjellige oppdrag som prestegjerningen førte med seg.

Nå hendte det at han ledet jentekoret, når han hadde tid, og den vanlige, kvinnelige dirigenten var fraværende.

Han var godt likt i menigheten, han var vennlig og hjelpsom, og selv om han hadde fått mange henvendelser fra ulike politiske partier, hadde han alltid avslått tilbudene, like vennlig, men også bestemt.

Joachim hadde imidlertid en stor svakhet, som han holdt strengt for seg selv – med ett unntak: Han hadde alltid hatt en ubendig sterk kjønnsdrift! Såkalt «uanstendige tanker» meldte seg stadig – og ikke bare i hans underbevissthet, heller, selv om han prøvde å undertrykke sine lyster så godt han kunne.

Han nynnet videre, mens han prøvde å la være å tenke på de mange «kjødets fristelser» som han var utsatt for. Men pungen var full og tung akkurat nå, for hans kjære Sophie, som ellers var en både lekker og villig prestefrue, hadde unnskyldt seg med – «det månedlige, vet du». Derfor lød stemmen hans kanskje litt mere klagende denne morgenen – –

– – fångas igjen, flämtar, strider ………

– – Vill inte – vill – och blir ååå-teeer kysst ……

– kom det plutselig fra en lys og lattermild sopran bak ham.

Han visste selvsagt straks hvem det var, og snudde seg. I døråpningen sto en smilende fjortenåring, splitter naken. Lemmet hans begynte øyeblikkelig å svulme ved det nydelige synet.

Hans datter var lyshåret, med blå, lattermilde øyne, og en munn som smilte lett, og som inviterte til kyss – syntes i hvert fall hennes far.

– Jenny! utbrøt han henrykt. – Skulle ikke du på skolen?

– Jeg ombestemte meg, pappa, kniste hun. – Jeg fant ut at du – ehhhh – trenger meg mere. Og jeg – jeg trenger – noe – jeg også. Noe som bare du kan gi meg!

Hun kniste frekt og tittet megetsigende ned på pikken hans, som allerede hadde strukket seg til sin fulle lengde og tykkelse – ihvertfall nesten. Men Jenny visste hvordan hun kunne få den til å bli enda hardere, enda mere følsom. Nå kriblet det skikkelig mellom hoftene hennes.

Faren hadde nettopp trådt ut av dusjen, nå gjorde han et raskt utfall for å trekke henne med seg inn igjen, men Jenny smatt knisende unna. I stedet grep hun et stort badehåndkle og smilte kokett mot ham.

– Neiiiii – jeg har allerede dusjet i dag morges, pappa, så nå kan du skru av vannet, oppfordret hun og begynte å tørke den våte, glinsende mannskroppen.

Uten å snu på hodet strakte han den høyre armen bak seg og famlet etter dusjkranen. Den venstre smøg han om datterens slanke midje og presset leppene grådig mot hennes.

Tungespissene deres møtte hverandre, men Jenny vred seg snart løs og pustet mot kinnet hans:

– Du må – stusse skjegget ditt, pappa, det stikker – – – mmmmfff – –

Joachim kysset henne igjen.

– Du liker det jo så godt når det skraper mot innsiden av lårene dine, ikke sant? Når pappa prest slikker den lille pusekatten din?

Den slanke jentekroppen skalv og dirret i armene hans, og hun stønnet:

– Å jaaa, pappa, det er det lenge siden du har gjort!

– Fire dager, ertet han. – Og nå skal du snart få oppleve det igjen. Kom!

– Mmmmm, deilig. Men først har jeg noe å fortelle deg. Noe spennende – – vent, pappa, vent – – Åhhh, du gjør meg gaaal altså, pappa! hikstet Jenny med halvt lukkede øyne. – Neiii, gi deg, jeg har – – mmmffff – –

Presten gjorde deilige ting med den dirrende, unge kroppen hennes. Fremdeles hadde de ikke beveget seg ut av badeværelset, nå hadde de skjeggete leppene hans lukket seg om hennes ene, svulmende og sååå følsomme brystvorte, og to av fingrene hans hadde søkt seg undersøkende inn mellom de runde endeballene hennes. De glinset allerede av de piplende saftene.

– Du er kåt, kjenner jeg, humret hennes far og løftet henne opp fra badegulvet.

Jenny kniste, slo armer og ben rundt den nydusjede kroppen hans, og følte det hamrende stive lemmet under sin nakne ende.

– Like kåt som deg, tenker jeg, smilte hun og sugde seg fast til leppene hans. – Bær meg inn i stua, er du snill. Jeg har fått en idé til noe vi kan gjøre – og så har jeg altså noe å fort- – –

Kapittel 3 – Miranda

Sophie svingte inn på den hellelagte gangveien som førte til Emilies staselige bolig, en hvit, to etasjers villa med lyseblå vinduskarmer. Hun kunne ha tatt bilen, men det var bare ca. tjue minutter å gå, og hun likte å strekke litt på bena.

Akkurat idet hun skulle til å ringe på, ble døren åpnet, og en smilende, mørkhåret ungjente sto i døråpningen, fullt påkledd.

– Hei, Miranda, hilste Sophie. – Er din mor hjemme?

Den unge jenta ristet på hodet. Hun var nesten like høy som Sophie, skjønt hun ennå ikke var fylt tolv år. Tidlig utviklet var hun også, under den stramme genseren struttet de spisse brystene freidig og laget små, kjegleformede utposninger på det tynne tøyet. Hoftene hadde også begynt å runde seg, og de slitte jeansbuksene smøg seg kjælent rundt de slanke lårene.

Nydelig jente! tenkte Sophie spontant. Det slo henne at den pur unge Miranda var like tiltrekkende – hun våget ikke helt å tenke ordet «sexy» om en tolvåring – som hennes egen Jenny, til tross for at det var over to års aldersforskjell.

– Nei, tante Sophie, svarte hun nå – mamma er på et eller annet møte for å forberede denne – bispevisitasen.

– Og du vil skulke skolen, altså?

Miranda visste at den vennlige prestefruen nesten aldri kom med formaninger, så hun bare blunket lurt. Så kniste hun litt forlegent.

– Ja, jeg tenkte å ta en tur bort til Jenny, faktisk. Det er bare halv dag på skolen i dag, og hun dropper den, hun også. Egentlig avtalte vi å møtes klokka tolv, men jeg har ikke noe spesielt å gjøre, så …….

Sophie var overrasket. Både fordi hennes pliktoppfyllende datter skulket skolen, og for at hun tydeligvis var venninne med denne jenta, som var to år yngre. Men hun oppførte seg jo absolutt mere voksent enn sine knappe tolv år, fant hun ut.

– Greit, det, Miranda, da kan vi jo slå følge hjemover. Jeg hadde ikke noen andre ærender, så …

Bare fem minutter etter at Sophie og Miranda hadde begynt å traske hjemover mot presteboligen, følte de noen tunge regndråper klaske dem i nakken. Ingen av dem hadde regntøy, og da Sophie kikket opp, så hun at en tung og truende mørk sky var på vei inn over den lille byen. Det hadde blåst litt den morgenen, så hun var ikke egentlig overrasket, heller.

– Vi stikker inn her og tar en kopp kaffe så lenge, utbrøt Sophie og grep Miranda i armen. Den unge jenta fulgte villig med.

Kapittel 4 – Presten og hans datter

Forholdet deres hadde begynt for omtrent et år siden, bare en ukes tid etter trettenårsdagen hennes. Det hadde vært et riktig hyggelig selskap, syntes både Joachim og Sophie. De sju inviterte gjestene – alle jenter – hadde vært i sprudlende humør, de hadde fått nok å spise, de hadde sunget, lekt og danset, og de hadde kommet med henførte mmmmm-lyder over den eksklusive konfekten Joachim hadde kjøpt. – «Spesielle godter til en spesiell datter» hadde han hvisket Jenny i øret mens han danset med henne. Hun hadde knist og rødmet og smøget den slanke kroppen tett inntil hans.

Det hadde flere av de andre jentene gjort også, sikkert for å utprøve sin kvinnelighet på en voksen mann, tenkte presten, og reflekterte ikke noe mere over det.

Men de neste dagene syntes han at Jenny hadde virket litt nedslått og taus, selv om hun hadde vært strålende fornøyd, både med festen og med gavene sine. Han hadde spurt om noe var i veien, men hun hadde bare ristet stumt på hodet.

– Alt er i orden, pappa, ikke noe problem, hadde hun mumlet, men det hadde ikke akkurat vært noen begeistring å spore.

Så, en uke senere, hadde Sophie vært invitert til en «livlig venninnefest», hadde hun fortalt. Det var en av dem som hadde vunnet en pris av et eller annet slag, og det måtte selvsagt feires – til og med i selve hovedstaden. – Ikke vent oppe på meg, for jeg kommer antagelig til å overnatte, hadde hun sagt.

Joachim hadde rynket brynene i påtatt strenghet.

– Er det nå så sikkert at det er en vennINNEfest, dette her, hmmm? hadde han spurt og blitt belønnet med en klingende latter. Egentlig var han slett ikke mistenksom, og det visste hans kone.

Svaret hennes hadde vært et sugende kyss og et fast grep om hans edlere deler.

– Jeg får mer enn nok av – denne her – når som helst jeg trenger det, jeg, svarte hun, og Joachim hørte at det kom fra hjertet.

Den samme kvelden hadde Jenny ropt på ham fra badet. Da han kom inn der, fikk han sitt livs sjokk – hans unge datter var splitter naken! Han hadde nok fått glimt av henne i bare trusene før også, han hadde sett hvordan de spede brystene hadde utviklet seg allerede fra ti – elleveårsalderen, men aldri hadde hun blottet seg for ham så fullstendig!

– Synes du jeg er pen, pappa? hadde hun spurt og stilt seg i en utfordrende positur.

Han hadde bare nikket i stum beundring, skammet seg kanskje litt over begjæret som raste gjennom ham, men klarte ikke å la være å strekke armene ut etter henne.

Først trakk hun seg unna. Faren syntes hun hadde et litt forurettet uttrykk i ansiktet.

– Synes du virkelig? presset hun. – Er jeg like pen og – og sexy som de jentene du flørtet med på bursdagen min? – Annette og Målfrid – og hun Rita med de store puppene?

Da hadde han skjønt det. Veslejenta hans var sjalu! Han hadde ledd, høyt og lettet.

– Jenny – egentlig går det ikke an for en pappa å si slikt til datteren sin, men – jeg elsker deg minst like høyt som jeg elsker din mamma! – og du vet jo hvor gode venner Sophie og jeg er, ikke sant?

Han trakk pusten dypt, to ganger – tre ganger. Så kom det, med lavere stemme:

– Jenny, jeg skammer meg litt for å si det, men – jeg skulle ønske jeg kunne være gift med dere begge to – både deg og mamma! Helt ærlig.
Historien fortsætter under reklamen

Igjen strakte han armene lengtende mot sin nakne datter, og denne gangen kom hun ham villig i møte.

Læs næste afsnit

7 kommentarer

1. Even

   19/08/2025 kl 0:18

   Er spent på fortsettelsen

   2+

   Besvar kommentar
   • Frank

     25/08/2025 kl 16:19 - som svar på Even

     Nr 2 er ute, og skikkelig bra.

     1+

     Besvar kommentar
2. Anonym

   15/08/2025 kl 14:12

   Strålende ide, håper på mer snart!

   2+

   Besvar kommentar
3. Turid

   15/08/2025 kl 12:18

   Du skriver så bra. En leser ikke bare historiene dine, men er i dem også, og ser på fra sidelinjen. Det kan ikke bli annet enn 5 denne gangen også. 👍
   Ikke la oss vente altfor lenge på neste del da.

   4+

   Besvar kommentar
   • Frank

     15/08/2025 kl 13:46 - som svar på Turid

     Waldo holder oss på pinebenken, he he

     3+

     Besvar kommentar
4. Frank

   15/08/2025 kl 9:51

   Denne ser spennende ut, gleder meg til å lese mer.

   2+

   Besvar kommentar
5. Anonym

   15/08/2025 kl 9:21

   Mera tack.

   2+

   Besvar kommentar